New Limits on the Polarized Anisotropy of the Cosmic Microwave Background at Subdegree Angular Scales

We update the limit from the 90 GHz PIQUE ground-based polarimeter on the magnitude of any polarized anisotropy of the cosmic microwave radiation. With a second year of data, we have now limited both Q and U on a ring of 1 degree radius. The window functions are broad: for E-mode polarization, the effective l is = 191 +143 -132. We find that the E-mode signal can be no greater than 8.4 microK (95% CL), assuming no B-mode polarization. Limits on a possible B-mode signal are also presented.Comment: 4 pages, 3 figures, submitted to Astrophysical Journal Letter

Small Business Transformation: The MEDS Approach

In today\u27s rapidly changing business environment, small businesses must gain a deeper understanding of the future to develop strategies that will provide them with sustainable competitive advantage. The traditional approaches to strategy formulation are inadequate in an environment that is complex and dynamic. This paper investigates a new approach that helps small businesses see the future. It discusses an application of the multi­ equilibrium dissipative structures (MEDS) approach to strategy formulation within the context of a small business involved in medical management software development. The dissipative systems approach can be used to evaluate the critical discontinuities that a small business faces in dealing with its changing environment. The approach also provides an opportunity for researchers to further develop theory in strategy formulation in small businesses, especially those directly involved in the rapidly changing areas of global operations and technology innovations

The Price Responsiveness of Shale Producers: Evidence from Micro Data

We show that shale oil producers respond positively to favourable oil price signals, and that this response is mainly associated with the timing of production decisions through well completion and refracturing, consistent with the Hotelling theory of optimal extraction. This finding is established using a novel proprietary data set consisting of more than 200,000 shale wells across ten U.S. states spanning almost two decades. We document large heterogeneity in the estimated responses across the various shale wells, suggesting that aggregation bias is an important issue for this kind of analysis. Our empirical results call for new models that can account for a growing share of shale oil in the U.S., the inherent flexibility of shale extraction technology in production and the role of shale oil in transmitting oil price shocks to the global economy.publishedVersio

Cerebrospinal fluid markers in Creutzfeldt-Jakob disease

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The objective was to assess the utility of total tau protein (tTau), the ratio of (tTau)/181 phosphorylated tau protein (P-Tau) and 14-3-3 protein, as diagnostic markers in cerebrospinal fluid (CSF) for Creutzfeldt-Jakob disease (CJD).</p> <p>Methods</p> <p>CSF samples received from Norwegian hospitals between August 2005 and August 2007 were retrospectively selected from consecutive patients with tTau values > 1200 ng/L (n = 38). The samples from patients clinically diagnosed with CJD (n = 12) were compared to those from patients with other degenerative neurological diseases: Alzheimer's/vascular dementia (AD/VaD, n = 21), other neurological diseases (OND, n = 5). Total Tau, P-Tau, and β-Amyloid (Aβ₄₂) were measured with commercial kits. Additionally, 14-3-3 protein was measured semi-quantitatively by immunoblot.</p> <p>Results</p> <p>The minimum cut-off limits for diagnosis of CJD were chosen from the test results. For tTau the lower limit was fixed at 3000 ng/L, for the tTau/P-Tau ratio it was 60, and for 14-3-3 protein it was 0.75 arbitrary units. For tTau and tTau/P-Tau ratio, all but three CJD patients had levels above the minimum, whereas almost all of the other patients were below. For the 14-3-3 protein, two CJD patients were below the minimum and five were above. Only one of the other patients was higher than the limit. The sensitivities, specificities and diagnostic efficiencies were: tTau 75%, 92%, and 87%; tTau/P-Tau 75%, 96%, and 89%; and 14-3-3 protein 80%, 96%, and 91%.</p> <p>Conclusion</p> <p>The results suggest that 14-3-3 protein may be the better marker for CJD, tTau/P-Tau ratio and tTau are also efficient markers, but showed slightly inferior diagnostic properties in this study, with tTau/P-Tau marginally better than tTau.</p

COMPASS: a 2.6m telescope for CMBR polarization studies

COMPASS (COsmic Microwave Polarization at Small Scale) is an experiment devoted to measuring the polarization of the CMBR. Its design and characteristics are presented

A Limit on the Polarized Anisotropy of the Cosmic Microwave Background at Subdegree Angular Scales

A ground-based polarimeter, PIQUE, operating at 90 GHz has set a new limit on the magnitude of any polarized anisotropy in the cosmic microwave background. The combination of the scan strategy and full width half maximum beam of 0.235 degrees gives broad window functions with average multipoles, l = 211+294-146 and l = 212+229-135 for the E- and B-mode window functions, respectively. A joint likelihood analysis yields simultaneous 95% confidence level flat band power limits of 14 and 13 microkelvin on the amplitudes of the E- and B-mode angular power spectra, respectively. Assuming no B-modes, a 95% confidence limit of 10 microkelvin is placed on the amplitude of the E-mode angular power spectrum alone.Comment: 4 pages, 3 figures, submitted to Astrophysical Journal Letter

Simen : - tilrettelegging av en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning -

Å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskolen for en elev med utviklingshemning er en utfordring. Å tilrettelegge for en god overgang er en enda større utfordring; en viktig utfordring. En utfordring som forutsetter et godt samarbeid mellom flere parter. Et samarbeid med en felles målsetting om at en elev med utviklingshemning skal få en god, trygg og naturlig overgang til en ny skole. Problemstilling: Formålet og hensikten med oppgavens problemstilling var å se på tilretteleggingen av en kasusovergang og hvorfor denne ble betegnet som en god overgang. Oppgavens problemstilling er derfor: “Hvordan tilrettelegge for en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning?”. Jeg ønsket å se på samarbeidet mellom foreldrene, skole og PPT ved kasusovergangen for en elev med Williams syndrom, og undersøke hva det var ved dette samarbeidet som gjorde kasusovergangen vellykket. Samarbeidet mellom hjem, skole og PPT er sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskole. Det var derfor interessant å se på samarbeidet om kasusovergangen for å se hva de ulike rollene gjorde og bidro med, samt hva som var viktig for at det ble en god overgang. Derav også problemstillingens noe generelle formulering. Det var et ønske å holde, med utgangspunkt i kasusovergangen, et mer generelt fokus på hva som er forutsetningene for tilretteleggingen av en god overgang for en elev med utviklingshemning. Metode og materiale: Jeg ønsket å få gode og utdypende beskrivelser fra de som deltok i tilretteleggingen av denne overgangen. Jeg valgte derfor å benytte det semistrukturerte intervjuet som metode for å samle inn data, ettersom det er en mer dialoglignende intervjuform. Den åpner for å blande spørsmål som har blitt formulert på forhånd med oppfølgingsspørsmål fra intervjuer underveis i intervjuet. Det semistrukturerte intervjuet ville derfor kunne gi meg de beskrivelsene jeg ønsket for å besvare problemstillingen. Jeg hadde et utvalg bestående av fem informanter: foreldrene til kasuseleven, kontaktlæreren i Steinerskolen, assisterende rektor i barneskolen og PP- rådgiveren som deltok i tilretteleggingen av overgangen. Dette resulterte i fire intervjuer som jeg selv transkriberte. I analysen av de fire intervjuene var det et ønske å få både en forståelse av informantenes egne opplevelser av tilretteleggingen, samtidig som jeg tolket de transkriberte intervjuene ut i fra min førforståelse. Intervjuene ble derfor kodet etter forhåndsdefinerte kategorier som både var knyttet opp til intervjuguidene og teori. Funnene ble deretter tolket i et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Resultater og konklusjon: Resultatene fra intervjuene med de fem informantene viste at det viktigste var å ha en felles målsetting om å finne det beste tilbudet for Simen, samt samarbeide og tilrettelegge for en god overgang. God kommunikasjon mellom de involverte, gode rutiner og kompetanse var gjengående faktorer som ble ansett som viktige. I tillegg ble foreldrenes valg av Steinerskolen og Steinerpedagogikken omtalt; det var en pedagogisk filosofi som samtlige informanter mente gav Simen et bra tilbud i forhold til hans behov. I tillegg var selve overgangen fra en normal barneskole til Steinerskolen et tema. Det var ikke bare en overgang mellom to skoler, men også en overgang til et nytt skolemiljø, ny pedagogikk og nye mennesker. En overgang som medførte både utvikling og utfordringer fra Simens side. Resultatene viste derfor, fra et reelt kasus, mye av den teorien oppgaven gjorde rede for om tilrettelegging, samarbeid og kommunikasjon. Diskusjonen av resultater og teori viser også dette. Å tilrettelegge for en god overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning, forutsetter først og fremst en felles uttalt målsetting. En målsetting hvor alle parter jobber mot det samme, utfører sine roller og oppgaver, er lyttende og åpne ovenfor de andre. Kort sagt; er seg sin rolle, sitt ansvar og målsettingen med tilretteleggingen bevisst. Diskusjonen viser også betydningen av at en skole har utarbeidet gode rutiner og planer for tilrettelegging av overgangen, og at det er den enkelte skole eller kommunes ansvar å utarbeide en slik plan. Den felles målsettingen bør være at tilretteleggingen av en overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning skal ha eleven og elevens behov i fokus. Det betyr for eksempel å finne det tilbudet som er best for eleven. Det betyr også å finne ut hva og hvordan man skal gjøre det som er nødvendig for å tilrettelegge for en god og naturlig overgang hvor elevens behov står i sentrum