Longitudinal analysis of the faecal microbiome in pigs fed Cyberlindnera jadinii yeast as a protein source during the weanling period followed by a rapeseed‑ and faba bean‑based grower‑finisher diet

publishedVersio

Health-related quality of life issues, including symptoms, in patients with active COVID-19 or post COVID-19; a systematic literature review

Purpose This systematic review was performed to identify all relevant health-related quality of life (HRQoL) issues associated with COVID-19. Methods A systematic literature search was undertaken in April 2020. In four teams of three reviewers each, all abstracts were independently reviewed for inclusion by two reviewers. Using a pre-defined checklist of 93 criteria for each publication, data extraction was performed independently by two reviewers and subsequently compared and discussed. If necessary, a third reviewer resolved any discrepancies. The search was updated in February 2021 to retrieve new publications on HRQoL issues including issues related to the long-term consequences of COVID-19. Results The search in April 2020 identified 3342 potentially relevant publications, and 339 publications were selected for full-text review and data extraction. We identified 75 distinct symptoms and other HRQoL issues categorized into 12 thematic areas; from general symptoms such as fever, myalgia, and fatigue, to neurological and psychological issues. The updated search revealed three extra issues experienced during active disease and long-term problems with fatigue, psychological issues and impaired cognitive function. Conclusion This first comprehensive systematic review provides a detailed overview of the wide range of HRQoL issues experienced by patients with COVID-19 throughout the course of the disease. It demonstrates the devastating impact of the disease and provides critically important information for clinicians, to enable them to better recognize the disease and to provide knowledge important for treatment and follow-up. The results provided the foundation for the international development of a COVID-19 specific patient-reported HRQoL questionnaire

Health-related quality of life in patients with COVID-19; international development of a patient-reported outcome measure

Background We aimed to create a questionnaire to assess the health-related quality of life including functioning, symptoms, and general health status of adult patients with current or previous COVID-19. Here, we report on Phase I and II of the development. Methods Internationally recognized methodology for questionnaire development was followed. In Phase I, a comprehensive literature review was performed to identify relevant COVID-19 issues. Decisions for inclusion, exclusion, and data extraction were completed independently in teams of two and then compared. The resulting issues were discussed with health care professionals (HCPs) and current and former COVID-19 patients. The input of HCPs and patients was carefully considered, and the list of issues updated. In Phase II, this updated list was operationalized into items/questions. Results The literature review yielded 3342 publications, 339 of which were selected for full-text review, and 75 issues were identified. Discussions with 44 HCPs from seven countries and 52 patients from six countries showed that psychological symptoms, worries, and reduced functioning lasted the longest for patients, and there were considerable discrepancies between HCPs and patients concerning the importance of some of the symptoms. The final list included 73 issues, which were operationalized into an 80-item questionnaire. Conclusion The resulting COVID-19 questionnaire covers health–related quality of life issues relevant to COVID-19 patients and is available in several languages. The next steps include testing of the applicability and patients’ acceptability of the questionnaire (Phase IIIA) and preliminary psychometric testing (Phase IIIB)

Tackling antibiotic resistance: the environmental framework

Antibiotic resistance is a threat to human and animal health worldwide, and key measures are required to reduce the risks posed by antibiotic resistance genes that occur in the environment. These measures include the identification of critical points of control, the development of reliable surveillance and risk assessment procedures, and the implementation of technological solutions that can prevent environmental contamination with antibiotic resistant bacteria and genes. In this Opinion article, we discuss the main knowledge gaps, the future research needs and the policy and management options that should be prioritized to tackle antibiotic resistance in the environment

Environmental assessment of products and services from biogas production : effect of selection of allocation methodology

Norge skal kutte utslippene i transportsektoren med 35-40 %, sammenliknet med 2005-nivå. Økt bruk av biogass er et av flere klimavennlige drivstoff som skal bidra til denne reduksjonen. I konkurranse med andre klimavennlige drivstoff er det viktig å kunne dokumentere god netto klimanytte slik at innkjøpere og andre interessenter for biogass ser nytten av å velge biogass. Miljøpåvirkning fra hele livsløpet til avfallsbehandling, biogass og biorest kan allokeres ulikt til funksjonene, som vil resultere i ulik effekt på interessentene. Metodiske valg knyttet til multifunksjonalitet må bestemmes for å optimalisere fordelingen av miljøpåvirkning. Dette gir problemstillingen: Hvilke metodiske valg er aktuelle og mulige for å legge til rette for en best mulig bærekraftig bruk av biogass og biorest. Analysene av studieobjektene er gjennomført som tradisjonelle livsløpsanalyser, med metodikk angitt i internasjonale standarder. Allokeringsformene som er analysert for fordeling av miljøpåvirkning er; oppsplitting av systemet, masseallokering, energiallokering og økonomisk allokering. I tillegg er metodikk fra produktforskriften sammenliknet med livsløpsanalyser for biogass. Resultatene viser at endring av allokeringsform har stor effekt på netto klimanytte allokert til biogass og biorest, og mindre effekt for avfallshåndtering. Oppsplitting av systemet allokerer mest netto klimanytte til biogass, noe innkjøpere av biogass, myndigheter og andre interessenter for biogass ønsker. Bønder og interessenter for biorest ønsker bruk av masseallokering som allokeringsform, da denne formen allokerer mest netto klimanytte til biorest. Mest optimal form for interessentene samlet er masseallokering, som allokerer god netto klimanytte til biogass og flytende biorest. En sammenlikning mellom livsløpsanalyser og produktforskriften viser at livsløpsanalysene av biogass gir bedre samlet miljøpåvirkning. Hele livsløpet til biogass- og biorestsystemet bidrar til miljøpåvirkning. Deler av livsløpet som bidrar til mye miljøpåvirkning er forbehandling, transport, avvanning av biorest og oppgradering av biogass. Oppdatert data for transport viser at nyere datamateriale gir noe redusert utslipp av NOx og PM2,5.Norway will reduce emissions in the transport sector by 35-40%, compared to 2005 levels. Increased use of biogas is one of several climate-friendly fuels that will contribute to this reduction. In competition with other climate-friendly fuels it is important to be able to document good net climate benefit, so that buyers and other biogas stakeholders see the benefits of choosing biogas. Environmental impact from the entire life cycle of waste treatment, biogas and digestate can be allocated differently to the features, which will result in different effects on stakeholders. Methodological choices related to multifunctionality must be determined to optimize the distribution of environmental impact. This gives the problem: Which methodological choices are appropriate and possible to facilitate the best possible use of biogas and digestate.submittedVersionM-FORN

Hvilke erfaringer har fastleger med frisklivssentral og veiledning om fysisk aktivitet?

Kommunene og folkehelseloven skaper grunnlaget for at fastlegene skal veilede pasienter til å forbedre eller bevare god helse. Frisklivssentraler (FLS) er kommunale helsetjenester som skal gi strukturert hjelp til økt fysisk aktivitet (FA). Tidligere studier viser at samarbeidet mellom fastlegene og FLS har forbedringspotensial og ny kunnskap er etterlyst. Hensikten med denne studien var å studere fastlegers erfaringer med FLS og veiledning om FA til pasientene. Studien har et kvalitativt design og data ble samlet gjennom intervju med 10 informanter. Analysen var inspirert av systematisk tekstkondensering og førte til identifisering av fem kategorier; vanskelig å nå inn til pasienten, inngangsport og verktøykasse for samtale, individuell tilpasning, ansvar for egen helse og erfaringer med FLS. Konklusjonen er at legenes oppfatning av FLS var todelt. Halvparten av informantene var positive til FLS, benyttet tilbudet og så ingen tydelige svakheter. Andre halvparten var generelt skeptiske til tilbudet, og opplevde at FLS bidrar til stigmatisering og selektering av deltagere med lav sosioøkonomisk status. Informantene var enige om at det er viktig med gode verktøy, en inngangsport for samtale og individuell tilpasning om FA. Studien kan bidra til bevisstgjøring rundt egen praksis for legene og inspirere til utvikling av samarbeidet mellom FLS og leger

Opprettelsen av Reitgjerdet asyl i 1923

Denne masteroppgaven har fokus på den politiske prosessen og den faglige debatten rundt omgjørelsen av Reitgjerdet, som gikk fra å være et pleiehjem for spedalske til å bli et sinnssykeasyl for vanskelige og kriminelle sinnssyke menn fra hele landet

Fastlegers erfaringer med frisklivssentral som tiltak for livsstilsendring – en kvalitativ studie

Fysisk inaktivitet er en veldokumentert risikofaktor for en rekke kroniske sykdommer. Likevel er to av tre voksne og eldre i Norge fysisk inaktive. Fastleger og kommunal helsetjeneste skal fremme helse og forebygge sykdom blant risikogrupper og veilede om fysisk aktivitet for pasienter med behov for det. Om lag 60 % av norske kommuner har etablert frisklivssentraler som en del av helsetilbudet for å gi strukturert hjelp til fysisk aktivitet for risikogrupper. Denne kvalitative studien har undersøkt ti fastlegers erfaringer med frisklivssentral som tiltak for livsstilsendring. Analysen var inspirert av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at flere informanter hadde positive erfaringer med henvisning til frisklivssentral. Disse informantene beskrev frisklivssentralen som et tilbud med god kompetanse og et supplement til veiledning de ikke hadde tid til. Andre informanter var skeptiske til tilbudet grunnet manglende dokumentert helseeffekt og at frisklivssentralen kun passet for mennesker som kunne trene på dagtid. Det var delte meninger om tilbudet passet best for umotiverte eller motiverte pasienter. Studien bidrar med ny kunnskap om fastlegers erfaringer med frisklivssentral. Funnene kan bidra til bevisstgjøring rundt egen praksis både hos leger og frisklivssentraler samt inspirere til utvikling av samarbeidet

Can breast cancer be stopped? Modifiable risk factors of breast cancer among women with a prior benign or premalignant lesion

Physical inactivity, high postmenopausal body mass index, alcohol consumption and use of menopausal hormone therapy are established risk factors for breast cancer. Less is known about whether these factors influence the risk of progression of benign and premalignant breast lesions to invasive breast cancer. This registry-based cohort study was based on women with a precancerous lesion who were followed for breast cancer. The cohort consisted of 11 270 women with a benign lesion, 972 women with hyperplasia with atypia and 2379 women with carcinoma in situ diagnosed and treated after participation in BreastScreen Norway, 2006-2016. Information on breast cancer risk factors was collected by a questionnaire administered with the invitation letter. Cox regression analysis was used to estimate the association between breast cancer and physical activity, body mass index, alcohol consumption, tobacco smoking and menopausal hormone therapy, adjusted for age. During follow-up, 274 women with a benign lesion, 34 women with hyperplasia with atypia and 118 women with carcinoma in situ were diagnosed with invasive breast cancer. We observed an increased risk of breast cancer associated with use of menopausal hormone therapy for women with a benign or premalignant lesion. Alcohol consumption and tobacco smoking showed suggestive increased risk of breast cancer among women with a benign lesion. We were only to a limited degree able to identify associations between modifiable risk factors of breast cancer and the disease among women with a precancerous lesion, and a larger study is needed to confirm or refute associations