Foreldresamarbeid med minoritetsspråklege foreldre i barnehagen

Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at andelen av minoritetsspråklege barn i barnehagen stig. I 2019 var det 52300 minoritetsspråklege barn i norske barnehagar. Det er ein auke på 2,7 prosent frå 2018. Totalt er det 19 prosent av barn i norske barnehagar som er minoritetsspråklege. Dei siste 10 åra er andelen minoritetsspråklege barn i barnehagar nesten dobla (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det vil også seie at det vert fleire minoritetsspråklege foreldre i barnehagen som dei tilsette må kunne forholde seg til. "Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling" (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 7). For at det skal bli eit godt samarbeid mellom tilsette og foreldre er det viktig med god kommunikasjon. Dette kan bli ein utfordring dersom språket står i vegen. I temahefte om språkleg og kulturelt mangfald står det at det er viktig at personalet utviklar gode arbeidsmåtar for kommunikasjon mellom barn og vaksne som ikkje delar det same språket (Gjervan, 2006, s. 37). Sand informerer at det er om lag 150-200 minoritetsspråk som er representert i Noreg i dag. Det som er felles med alle dei minoritetsspråklege er at dei har eit anna språk enn norsk som sitt første språk (Sand, 2008, s. 109). Temaet foreldresamarbeid med minoritetsspråklege foreldre blir derfor meir aktuelt i dagens samfunn, då minoritetsspråklege barn aukar i norske barnehagar. Eg valde dette tema fordi eg meiner foreldresamarbeid er spanande og interessant. Eg har også gjennom min erfaring synest at foreldresamarbeid kan vere litt vanskeleg. Eg vil derfor lære meir om dette slik at eg kan bli tryggare på tema. Det er i tillegg eit tema som blir meir aktuelt, då det blir fleire minoritetsspråklege foreldre i dei norske barnehagane. I rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver frå 2011 I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse (Utdanningsdirektoratet, 2011, s. 15). Eg vil i denne oppgåva sette fokus på kommunikasjonen mellom tilsette og minoritetsspråklege foreldre. Kva er det som gjer kommunikasjonen god? Kva er det som skal liggje til rette for god kommunikasjon? Eg vil undersøke kva tilsette og minoritetsspråklege foreldre kan gjere for å skape god kommunikasjon med kvarandre. Mitt val av tema vil hjelpe meg å få meir kunnskap om korleis tilsette arbeider med å skape den gode kommunikasjonen med minoritetsspråklege foreldre. Min problemstilling er: Kva skapar ein god kommunikasjon mellom tilsette og minoritetsspråklege foreldre?publishedVersionBHBAC392

Foreldresamarbeid med minoritetsspråklege foreldre i barnehagen

Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at andelen av minoritetsspråklege barn i barnehagen stig. I 2019 var det 52300 minoritetsspråklege barn i norske barnehagar. Det er ein auke på 2,7 prosent frå 2018. Totalt er det 19 prosent av barn i norske barnehagar som er minoritetsspråklege. Dei siste 10 åra er andelen minoritetsspråklege barn i barnehagar nesten dobla (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det vil også seie at det vert fleire minoritetsspråklege foreldre i barnehagen som dei tilsette må kunne forholde seg til. "Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling" (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 7). For at det skal bli eit godt samarbeid mellom tilsette og foreldre er det viktig med god kommunikasjon. Dette kan bli ein utfordring dersom språket står i vegen. I temahefte om språkleg og kulturelt mangfald står det at det er viktig at personalet utviklar gode arbeidsmåtar for kommunikasjon mellom barn og vaksne som ikkje delar det same språket (Gjervan, 2006, s. 37). Sand informerer at det er om lag 150-200 minoritetsspråk som er representert i Noreg i dag. Det som er felles med alle dei minoritetsspråklege er at dei har eit anna språk enn norsk som sitt første språk (Sand, 2008, s. 109). Temaet foreldresamarbeid med minoritetsspråklege foreldre blir derfor meir aktuelt i dagens samfunn, då minoritetsspråklege barn aukar i norske barnehagar. Eg valde dette tema fordi eg meiner foreldresamarbeid er spanande og interessant. Eg har også gjennom min erfaring synest at foreldresamarbeid kan vere litt vanskeleg. Eg vil derfor lære meir om dette slik at eg kan bli tryggare på tema. Det er i tillegg eit tema som blir meir aktuelt, då det blir fleire minoritetsspråklege foreldre i dei norske barnehagane. I rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver frå 2011 I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse (Utdanningsdirektoratet, 2011, s. 15). Eg vil i denne oppgåva sette fokus på kommunikasjonen mellom tilsette og minoritetsspråklege foreldre. Kva er det som gjer kommunikasjonen god? Kva er det som skal liggje til rette for god kommunikasjon? Eg vil undersøke kva tilsette og minoritetsspråklege foreldre kan gjere for å skape god kommunikasjon med kvarandre. Mitt val av tema vil hjelpe meg å få meir kunnskap om korleis tilsette arbeider med å skape den gode kommunikasjonen med minoritetsspråklege foreldre. Min problemstilling er: Kva skapar ein god kommunikasjon mellom tilsette og minoritetsspråklege foreldre

Rapport for prosjektet From the Coolest Corner i Norge

Rapporten gjelder for prosjektet "From the Coolest Corner" i Norge i perioden januar - april 2013: hovedutstilling, symposium med workshop, utstillinger og konferanse samt Art Jewellery Events i Oslo, bokpublikasjon og presseprogram for utenlandske eksperter. Prosjektets styringsgruppe: Martina Kaufmann (prosjektkoordinator), Knut Astrup Bull og Widar Halén (Nasjonalmuseet), Ingjerd Hanevold (Kunsthøyskolen i Oslo), Elisabeth Sørheim (Norske Kunsthåndverkere)Intensjonen for prosjektet "From the Coolest Corner" var å ta pulsen på smykkekunsten i Norden og se den i et internasjonalt perspektiv. I tillegg har fokus vært å stimulere til teoriutvikling på feltet og bidra til å bygge et internasjonalt nettverk blant teoretikere, kunstnere og kritikere innen smykkekunsten. Sist, men ikke minst, å presentere nordiske samtidssmykker for et bredt publikum i utstillinger og andre arrangementer. Gjennom workshops, konferanse, diskusjoner, publikasjoner, markeringer i byrommet, utstillinger, besøksprogram etc ønsket prosjektet å sammenfatte og offentliggjøre de siste decenniers utvikling på smykkefeltet i Norden

Cooking chicken at home: Common or recommended approaches to judge doneness may not assure sufficient inactivation of pathogens

publishedVersio

Cooking chicken at home: Common or recommended approaches to judge doneness may not assure sufficient inactivation of pathogens.

About one third of foodborne illness outbreaks in Europe are acquired in the home and eating undercooked poultry is among consumption practices associated with illness. The aim of this study was to investigate whether actual and recommended practices for monitoring chicken doneness are safe. Seventy-five European households from five European countries were interviewed and videoed while cooking chicken in their private kitchens, including young single men, families with infants/in pregnancy and elderly over seventy years. A cross-national web-survey collected cooking practices for chicken from 3969 households. In a laboratory kitchen, chicken breast fillets were injected with cocktails of Salmonella and Campylobacter and cooked to core temperatures between 55 and 70°C. Microbial survival in the core and surface of the meat were determined. In a parallel experiment, core colour, colour of juice and texture were recorded. Finally, a range of cooking thermometers from the consumer market were evaluated. The field study identified nine practical approaches for deciding if the chicken was properly cooked. Among these, checking the colour of the meat was commonly used and perceived as a way of mitigating risks among the consumers. Meanwhile, chicken was perceived as hedonically vulnerable to long cooking time. The quantitative survey revealed that households prevalently check cooking status from the inside colour (49.6%) and/or inside texture (39.2%) of the meat. Young men rely more often on the outside colour of the meat (34.7%) and less often on the juices (16.5%) than the elderly (>65 years old; 25.8% and 24.6%, respectively). The lab study showed that colour change of chicken meat happened below 60°C, corresponding to less than 3 log reduction of Salmonella and Campylobacter. At a core temperature of 70°C, pathogens survived on the fillet surface not in contact with the frying pan. No correlation between meat texture and microbial inactivation was found. A minority of respondents used a food thermometer, and a challenge with cooking thermometers for home use was long response time. In conclusion, the recommendations from the authorities on monitoring doneness of chicken and current consumer practices do not ensure reduction of pathogens to safe levels. For the domestic cook, determining doneness is both a question of avoiding potential harm and achieving a pleasurable meal. It is discussed how lack of an easy "rule-of-thumb" or tools to check safe cooking at consumer level, as well as national differences in contamination levels, food culture and economy make it difficult to develop international recommendations that are both safe and easily implemented

Cooking chicken at home: Common or recommended approaches to judge doneness may not assure sufficient inactivation of pathogens

About one third of foodborne illness outbreaks in Europe are acquired in the home and eating undercooked poultry is among consumption practices associated with illness. The aim of this study was to investigate whether actual and recommended practices for monitoring chicken doneness are safe. Seventy-five European households from five European countries were interviewed and videoed while cooking chicken in their private kitchens, including young single men, families with infants/in pregnancy and elderly over seventy years. A cross-national web-survey collected cooking practices for chicken from 3969 households. In a laboratory kitchen, chicken breast fillets were injected with cocktails of Salmonella and Campylobacter and cooked to core temperatures between 55 and 70˚C. Microbial survival in the core and surface of the meat were determined. In a parallel experiment, core colour, colour of juice and texture were recorded. Finally, a range of cooking thermometers from the consumer market were evaluated. The field study identified nine practical approaches for deciding if the chicken was properly cooked. Among these, checking the colour of the meat was commonly used and perceived as a way of mitigating risks among the consumers. Meanwhile, chicken was perceived as hedonically vulnerable to long cooking time. The quantitative survey revealed that households prevalently check cooking status from the inside colour (49.6%) and/or inside texture (39.2%) of the meat. Young men rely more often on the outside colour of the meat (34.7%) and less often on the juices (16.5%) than the elderly (>65 years old; 25.8% and 24.6%, respectively). The lab study showed that colour change of chicken meat happened below 60˚C, corresponding to less than 3 log reduction of Salmonella and Campylobacter. At a core temperature of 70˚C, pathogens survived on the fillet surface not in contact with the frying pan. No correlation between meat texture and microbial inactivation was found. A minority of respondents used a food thermometer, and a challenge with cooking thermometers for home use was long response time. In conclusion, the recommendations from the authorities on monitoring doneness of chicken and current consumer practices do not ensure reduction of pathogens to safe levels. For the domestic cook, determining doneness is both a question of avoiding potential harm and achieving a pleasurable meal. It is discussed how lack of an easy “rule-of-thumb” or tools to check safe cooking at consumer level, as well as national differences in contamination levels, food culture and economy make it difficult to develop international recommendations that are both safe and easily implemented

Back 2 School - Våger vi å la være?

Source at https://www.dagsavisen.no/.Pilotprosjektet «Back2chool» er ikke svaret på alt. et finnes ingen quick-fix på uønsket skolefravær