Flexinol as Actuator for a Humanoid Finger - Possibilities and Challenges

Robots become more and more common in our every day lives as technology develops. Robots are normally actuated by pneumatics, hydraulics or servo motors. These technologies are mature and widely used, but other less commonly used actuators are also available. Among these we find the artificial muscle fiber Flexinol which belongs to a class of materials known as Shape Memory Alloys. This thesis aims to implement the artificial muscle fiber Flexinol as actuator for a humanoid finger. The first part of the thesis focuses on testing of single Flexinol wires to determine in what degree these are suitable for long term use as actuators. A test frame is built to investigate contraction speed, force and displacement for wires in different setups. Among these are tests with a small dead weight, a large dead weight, an antagonistic setup and a setup with a spring working as a passive antagonistic force. The second part of the thesis makes use of Flexinol as actuator when designing and prototyping a humanoid finger. The human finger is used as inspiration in this part, applying tendons and muscles in a human-like way. The finger is designed with CAD-software and then printed in plastic. It is then assembled with tendons and actuated with three Flexinol wires. Finally, an attempt to control the humanoid finger is done. Specially designed software and hardware is developed through the thesis to implement working experiments. Software for both a laboratory computer and a microcontroller is written to control the system and to collect sensory data respectively

“Mission impossible”? How a successful female cross-country skier managed a dual career as a professional athlete and medical student : A case study

The aim of the present case study is to illuminate the factors contributing to the initiation, maintenance and discontinuation of the dual career of a Norwegian world-class athlete and medicine student. We additionally aimed to highlight contextual factors facilitating and impeding the dual career development. The participant Astrid Uhrenholdt Jacobsen was a Norwegian student-athlete in the 2005–2020 period when she concurrently achieved 10 FIS World Championship medals, one Olympic medal, and 43 World Cup podiums in cross-country ski- ing. Day-to-day training diary data, study load and progress, performance, and interviews were analysed. In most years, the participant’s annual training vol- ume was c. 800–900 hrs/year. No significant differences in athletic performance were seen between the years with full-time studies, part-time studies, and study breaks. The participant Jacobsen experienced conflicting schedules and a lack of dual career support from stakeholders as the major challenges. Hence, the present single-case study provides unique data on the process and management of a dual career.publishedVersio

Norwegian ship-owners' adoption of alternative fuels

The shipping sector's rising greenhouse gas emissions are often considered “hard-to-abate”. Some ship-owners have recently adopted or started to consider the adoption of alternative fuels, but systematic studies of this are still lacking. We address this gap by studying how ship-owners differ in both actual and intended adoption of alternative fuels. We analyze data from a unique survey with 281 ship-owners in Norway, a major ship-owning country and center for maritime technology development, with descriptive statistics and analysis of variance. We find early adopters among large and established ship-owners in offshore, international cargo and domestic passenger shipping segments, which are often subjected to specific contractual demands for alternative fuel adoption. Laggards were typically small and young ship-owners operating in shipping segments where demands for alternative fuel adoption are weak. Our findings also suggest that firms' business strategy and financial and knowledge resources may have relevance for ship-owner's adoption of alternative fuels. Our study has implications for national and international policymaking, highlighting for example how contracting mechanisms can be an effective tool in incentivizing the adoption of alternative fuels.publishedVersio

Evaluering av forsøk med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger. Statusrapport V

Source at https://osloeconomics.no/publikasjoner/.Primærhelseteam (PHT) er tverrfaglige team som inkluderer fastlege, sykepleier og helsesekretær. Sentrale målgrupper for PHT er brukere med kronisk sykdom, brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet, brukere som omtales som «skrøpelige eldre» og brukere med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser, samt «svake etterspørrere». For å finne ut om PHT, med mer systematisk oppfølging av målgruppen, gir et bedre tilbud til listeinnbyggerne enn den vanlige fastlegeordningen, ble forsøk med PHT startet 1. april 2018 på 13 legekontor, mens fire nye legekontor kom til fra 2020. Forsøket prøver ut to ulike finansieringsmodeller; 12 av legekontorene har valgt honorarmodellen og fem har valgt driftstilskuddsmodellen. Evalueringen bygger på analyser av data fra helseregistre og administrative registre, pasientjournaler, spørreundersøkelser, intervjuundersøkelser og dokumenter. I denne rapporten undersøker vi særlig: Pasienters erfaring med PHT Likheter og ulikheter mellom PHT-legekontor med ulike finansieringsmodeller Variasjon i teamarbeid og teameffektivitet ved et utvalg PHT-legekontor Samspill mellom PHT og øvrig helsetjeneste </uli

En mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett

Source at http://hdl.handle.net/11250/2482490SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med Bioforsk Nord og Nofuna Marked gjennomført en vurdering av mulighetene for økt vekst innen innlandsoppdrett i Norge. Følgende arter er vurdert: Røye, ørret, sik, regnbueørret, gjørs, abbor og lake. Studien gir en oversikt over innlandsoppdrett i Norge og i andre nordiske land. Mulighetene for utvikling av en innlandsoppdrettsnæring i Norge er ellers vurdert ut fra status og potensial innen produkt og marked, biologiske forhold, ressursbruk og miljøeffekter, teknologi samt forretningsmessige forhold. FoU-behovet er beskrevet og prioritert på grunnlag av vurderingene av status og potensia

En mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett

SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med Bioforsk Nord og Nofuna Marked gjennomført en vurdering av mulighetene for økt vekst innen innlandsoppdrett i Norge. Følgende arter er vurdert: Røye, ørret, sik, regnbueørret, gjørs, abbor og lake. Studien gir en oversikt over innlandsoppdrett i Norge og i andre nordiske land. Mulighetene for utvikling av en innlandsoppdrettsnæring i Norge er ellers vurdert ut fra status og potensial innen produkt og marked, biologiske forhold, ressursbruk og miljøeffekter, teknologi samt forretningsmessige forhold. FoU-behovet er beskrevet og prioritert på grunnlag av vurderingene av status og potensialpublishedVersio

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del C. Bruk av operative velferdsindikatorer i forbindelse med ulike håndteringsprosedyrer

publishedVersio

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del A. fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn

publishedVersio

Prestasjonskultur i kunnskapsadhokratier: motivasjon, koordinering og effektivitet i moderne kunnskapsvirksomheter

Kunnskapsintensive virksomheter er ofte kjennetegnet av høy utviklings- og endringstakt i forhold til operative oppgaver og mål. I slike virksomheter vil bruk av tradisjonelle mekanismer for integrasjon, hierarkisk styring og kontroll som regel være kostbare og ineffektive. Mye av litteraturen av moderne kunnskapsvirksomheter går i retning av å oppløse organisasjonen i komplekse prosesser, der kunnskapsmedarbeidernes kompetanse framheves som vesentlig kilde til suksess. Det sies forholdsvis lite om hvordan koordinering og effektivitet sikres i slike organisasjoner, og hvordan ledelse kan utøves. Hensikten med denne artikkelen er å utvikle en begrepsmodell om hva som kan være ’lim og drivstoff’ i slike organisasjoner. Hovedvekten legges på det vi har valgt å kalle prestasjonskultur, og vi vil drøfte hvilken rolle en slik kultur spiller i innoverende kunnskapsorganisasjoner – her introdusert og omtalt som kunnskapsadhokratier. Disse begrepene drøftes i forhold til en studie av en større databedrift. Et hovedpoeng er at noen sentrale kjennetegn ved moderne