Skolens organisering - ivaretar den de behov tunghørte elever har? : en kvalitativ studie i grunnskolen

Problemområde: Bakgrunnen for at jeg i denne studien ønsker å se nærmere på organisering i grunnskolen der det er tunghørte elever, er indikasjoner jeg har fått på at tunghørte elever har vanskelige læringsforhold. Oppgavens problemstilling er identisk med oppgavens tittel: Skolens organisering – ivaretar den de behov tunghørte elever har? Hensikten med studien er å øke kunnskapen omkring tunghørte elevers opplæringssituasjon. Det er videre et håp om at studien kan bidra til økt bevissthet om behov tunghørte elever har for å få tilpasset sin opplæring. Teori: Min studie beskrives med bakgrunn i sosiokulturell teori. Jeg legger til grunn at læring formidles gjennom bruk av verktøy i et samspill mellom individer og i et fellesskap. Den tunghørte elevens mulighet for deltakelse i kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner utgjør et viktig perspektiv i denne oppgaven. Tunghørte elevers spesielle behov for tilrettelagt opplæring beskrives. Med bakgrunn i skolepolitiske intensjoner og pedagogiske utfordringer omkring ivaretakelse av tunghørte elevers behov, blir følgende underproblemstilling utledet: Hvordan organiserer skolen opplæringen for å ivareta spesielle behov hos tunghørte elever, og hvilke suksessfaktorer synes å være viktige når tunghørte elever deltar i kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner? Metode: Studien av organiseringen i grunnskolen er foretatt ved en eksplorerende framgangsmåte der forskningsstrategien er fire case-studier i ulike barneskoler og kommuner i et fylke. Metoder for datainnsamling er gjennomført ved observasjon av kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner, intervju av lærere og elever, dokumentgjennomgang og bruk av feltnotat. Data i form av tykke beskrivelser, utgjør grunnlaget for analysene som er foretatt i studiet. Analysearbeidet utvikler tre kategorier som blir utgangspunkt for resultatene i undersøkelsen. Kategoriene er; beskrivelse av informasjonen om hørselsproblemet, beskrivelse av kontekstens betydning for organiseringen og analyse av strukturelle faktorer i kommunikasjons- og samhandlingssituasjoner. Resultater: En viktig suksessfaktor for god organisering som ivaretar tunghørte elevers behov, er at lærere har kompetanse om den tunghørte elevens hørselsnedsettelse og derigjennom forstår hvorfor teknisk og pedagogisk tilrettelegging er viktig for elevens læringsutbytte. Resultat fra denne undersøkelsen viser at det ved tre av de fire skolene mangler nødvendig kunnskap om den tunghørte elevens hørselsnedsettelse. Det synes også å mangle rutiner for overføring av kunnskap om den tunghørte eleven internt i personalet ved skolene, og det er i de fleste tilfeller de tunghørte elevene selv som må forsøke å tilpasse seg omgivelsene. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen, indikerer at organiseringen i tre av de fire skolene i liten grad ivaretar relasjonelle forhold som er viktige for at tunghørte elever skal kunne delta i kommunikasjon og samhandling på lik linje med normalhørende elever. Med bakgrunn i resultatene mener jeg det er viktig å rette fokus mot informasjonsrutiner i skolene og mellom skolene og statlig spesialpedagogisk støttesystem / audiopedagogisk tjeneste. Det vil også være grunn til å vurdere kvaliteten på den hørselsfaglige veiledning som gis til skolene, slik at tunghørte elever oppnår en best mulig tilpasset opplæring

Comparing characteristics of homicides in Finland, the Netherlands and Sweden.

There are many challenges when conducting European cross-national research on homicide. In particular, European cross-national knowledge on lethal violence has been hampered for a long time because European countries tend to differ in the data sources they used and in their definitions of homicide. To stimulate cross-national research efforts in Europe, this chapter compares the characteristics of homicides in Finland, the Netherlands and Sweden. More specifically, in a three-year research project, financed by the European Union, Finland, the Netherlands and Sweden joined forces to build a first joint database on homicide in Europe, referred to as the European Homicide Monitor, EHM. This Monitor exclusively contains data from the three countries on 1,577 homicide cases, involving 1,666 victims and 1,917 offenders. On the basis of these data, first findings indicate evidence of cross-national differences between Finnish, Dutch and Swedish homicides, and especially in (a) the average homicide rate, (b) location of homicides, (c) offenders’ modus operandi, (d) the average age of homicide victims and offenders, and (e) the birth country of offenders and victims. Although this chapter shows that building a joint European Monitor is feasible, it also indicates that several methodological issues still exist when conducting cross-national research on homicide.N/

Is the higher rate of parental child homicide in stepfamilies an effect of non-genetic relatedness?

In an evolutionary perspective individuals are expected to vary the degree of parental love and care in relation to the fitness value that a child represents. Hence, stepparents are expected to show less solicitude than genetically related parents, and this lack of genetic relatedness has been used to explain the higher frequencies of child abuse and homicide found in stepfamilies. However, other factors than non-genetic relatedness may cause this over-representation in stepfamilies. Here we use a 45-year data set of parental child homicides in Sweden to test two hypotheses related to the higher incidence in stepfamilies: 1) adults in different types of family differ in their general disposition to use violence, and 2) parents are more likely to kill stepchildren than genetically related children. Of the 152 perpetrators in biparental families there was an overrepresentation of perpetrators in stepfamilies (n=27) compared with the general population. We found support for the first hypothesis in that both general and violent crime rates were higher in stepfamilies, both in the general population and among perpetrators of child homicide. However, we found no support for the second hypothesis because of the 27 perpetrators in stepfamilies the perpetrator killed a genetically related child in 13 cases, a stepchild in 13 cases and both types of children in one case. Moreover, out of the 12 families where the perpetrator lived with both stepchildren and genetic children, there was no bias towards killing stepchildren. Thus, we found no evidence for an effect of non-genetic relatedness per se [Current Zoology 57 (3): 253–259, 2011]

Is the higher rate of parental child homicide in stepfamilies an effect of non-genetic relatedness?

In an evolutionary perspective individuals are expected to vary the degree of parental love and care in relation to the fitness value that a child represents. Hence, stepparents are expected to show less solicitude than genetically related parents, and this lack of genetic relatedness has been used to explain the higher frequencies of child abuse and homicide found in stepfamilies. However, other factors than non-genetic relatedness may cause this over-representation in stepfamilies. Here we use a 45-year data set of parental child homicides in Sweden to test two hypotheses related to the higher incidence in stepfamilies: 1) adults in different types of family differ in their general disposition to use violence, and 2) parents are more likely to kill stepchildren than genetically related children. Of the 152 perpetrators in biparental families there was an overrepresentation of perpetrators in stepfamilies (n=27) compared with the general population. We found support for the first hypothesis in that both general and violent crime rates were higher in stepfamilies, both in the general population and among perpetrators of child homicide. However, we found no support for the second hypothesis because of the 27 perpetrators in stepfamilies the perpetrator killed a genetically related child in 13 cases, a stepchild in 13 cases and both types of children in one case. Moreover, out of the 12 families where the perpetrator lived with both stepchildren and genetic children, there was no bias towards killing stepchildren. Thus, we found no evidence for an effect of non-genetic relatedness per se.

Diktare idag : Jan Myrdal, Birgitta Stenberg, Folke Fridell, Ella Hillbäck, Östen Sjöstrand, Bengt Anderberg, Elsa Grave, Max Lundgren, Bo Sköld och Bernt Erikson /

Includes bibliographies.Herkomst: Ex libris John Dristi