Estimating ungulate carrion biomass and possible ecological effects on red fox (Vulpes vulpes) in central Norway

Ungulates constitute the bulk of carrion in many terrestrial ecosystems. Knowledge of carrion availability is paramount to understand its ecological effects and I aimed to estimate carrion availability in Nord-Trøndelag county in central Norway. I also discuss possible ecological effects of carrion availability on a key stone predator in Scandinavia, the red fox (Vulpes vulpes). I used literature to estimate average monthly carrion availability from wild ungulates (moose Alces alces and roe deer Capreolus capreolus) and livestock (domestic sheep Ovis aries and semi-domestic reindeer Rangifer tarandus tarandus). I estimated monthly carrion supply from four carrion sources; i) predation remains, ii) harvest remains, iii) traffic collisions and iv) other causes of death (OCD). Spatio-temporal carrion availability was divided in forest/agricultural areas and mountain areas during the cold and the warm season, respectively. I found that domestic sheep contributed to maintain the annual stability of carrion supply in both areas by providing carrion only in the warm season. Estimated average annual carrion supply was by far most prominent in forest/agricultural areas (70 kg/km2). The supply peaked in the end of the warm season due to remains from the autumn harvest (25 kg/km2) from which discarded internal organs from moose constituted 20 kg/km2. Estimated carrion supply from harvest and OCD was of same magnitude and both resources are available over large areas. I suggest that harvest remains appear as more clumped distribution in lower altitudes near farmland due to moose and roe deer habitat preferences. I also suggest a similar distribution of OCD carcasses during the cold season due to migratory effects. Furthermore, winter severity most likely skews this availability towards late winter and spring. Based on the findings, I expect increased red fox survival when the availability of voles is low. This is mainly due to the combined effect of estimated amounts of harvest remains in the face of winter and the amount of carrion supply during the cold season. Future research should focus on the importance of carrion availability on red fox distribution, density and reproduction

Elg i Steinkjer: beiteressurser og bestandsutvikling. Forprosjekt

Forprosjektet ble satt i gang i 2006 for å legge et faglig grunnlag for et tre-årig elgprosjekt. På bakgrunn av skriftlige uttalelser fra fire (av seks mulige) tildelingsområder (lokale forvaltningsområder)i Steinkjer, er det tre tema som peker seg ut for et litteraturstudium: 1. Beitesituasjon og vektutvikling. 2. Vandrings- og forflytningsmønster (lokal arealbruk). 3. Elg og rundball.Steinkjer kommun

Rasjonell solidaritet

Rational Solidarity The notion of rational solidarity may ap¬pear as a contradiction of terms at first glance to a sociologist, in that actors are either rational or solidary. This dichoto¬my, however, leads to problems, for in¬stance in explaining public allocations in the welfare state. This is because much sociological theory is based on the di¬stinction between homo economicus and homo sociologicus and therefore cannot have a concept of collective rationality. This is a self-imposed limitation created at the level of general theory in the so-called problem of order or collective action. This limitation is illustrated in an analysis of the works of Talcott Parsons, Jon Elster and Jürgen Habermas. In order to develop a concept of collec¬tive rationa¬lity, sociology must change some of its basic assumptions. Following the thoughts of Niklas Luhmann it must re¬place action and individuals with com¬munication as the basic unit of society. By doing so, it will be possible to appreci¬ate the fact that solidarity is not some¬thing typical of archaic societies or small groups, but rather a medium for the allocation of collective goods by the welfare state. The idea of rational solidarity sym¬bolizes the difference between individual and collective rationality as a unity: one should sacrifice individual opportuni¬ties to achieve collective goods and solve social problems. Taken as a medium for the allocation of collective goods, there is more to solidarity than Luhmann will admit: solidarity is the nexus of functio¬nal differentiation

Possible impact of winter conditions and summer temperature on bank vole (Myodes glareolus) population fluctuations in Central Norway

publishedVersio

Kameraovervåkning av hønsefuglreir: noen hovedresultat og -erfaringer fra studieområdet i Nord-Trøndelag etter feltsesongen i 2010

FoU-prosjektet ”Kameraovervåkning av hønsefuglreir” startet i 2009 i regi av Høgskolen i Hedmark (HiHm), med et studieområde i Hedmark. I 2010 ble prosjektet utvidet med et studieområde også i Nord-Trøndelag, hvor Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) hadde det praktiske ansvaret for gjennomføringen i nært samarbeid med HiHm. HiHm, ved dosent Torstein Storaas og masterstudent Torfinn Jahren, har vært hovedansvarlig for prosjektet, herunder utvikling av metodikk.Prosjektet vil i første omgang samle inn data i perioden 2009-2011 for å belyse følgende fire hovedproblemstillinger: 1. Undersøke fordeling mellom klekking, røving og ev. forlating av reir av hønsefugl (storfugl, orrfugl og lirype), i ulike geografiske områder i ulike år. 2. Undersøke ulike forhold knyttet til predasjon av hønsefuglreir. Herunder i områder hvor det eventuelt foregår planmessige uttak av hønsefuglpredatorer; undersøke eventuelle effekter av disse tiltakene på eggpredasjonen. 3. Undersøke hunnfuglenes valg av reirhabitat. 4. Undersøke hunnfuglens rugeatferd.Fellstyrene i Lierne, Snåsa fjellstyre, Steinkjer kommuneskoger, Steinkjer fjellstyre, AS Værdalsbruket, Verdal fjellstyre og Sverre Bakken (Snåsa) og Hans O. Ingulfsvann (Steinkjer/Lierne

Declining reproductive output in capercaillie and black grouse – 16 countries and 80 years

Paid Open Acces

Taksering av hønsefugl – hvorfor og hvordan: erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag

Vi ser at det er en økende interesse blant både forvaltere, grunneiere og jegere, i forhold til å forvalte også småviltressursene mer planmessig. Ikke minst gjelder dette i forhold til å kunne vite noe mer om hva man har å høste av. Som regional høgskole, med samfunnsansvar knyttet til utdanning og FoU innenfor bl.a. utmarksforvaltning, er tematikken knyttet til en ”optimal forvaltning av en fluktuerende hønsefuglressurs”, særdeles interessant..

Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre

Småviltet i Åfjord statsallmenning er en ressurs vi både skal ta vare på for fremtiden og nyttiggjøre oss når forholdene tilsier det. Fokuset på småviltet kan deles i to hovedmomenter: Småviltets plass i økosystemet, og betydningen småviltet har for oss i form av jaktutbytte, økonomisk ressurs og verdi i naturopplevelser. For å kunne nyttiggjøre oss av ressursen kreves det at vår bruk er bærekraftig.VRI Trøndelags program forskningsassistent-student, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Åfjord fjellstyre og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT

Populasjonene av smågnagere (Rodentia) og spissmus (Soridae) i Lierne og Steinkjer kommuner 1988 – 2019, og en rekonstruksjon av smågnagerdynamikken i tidligere Nord-Trøndelag 1871-2020

Siden 1988 har det blitt gjennomført fangst av mus, lemen og spissmus i Rapp musefeller i høyereliggende barskog i Lierne og siden 1996 i lavereliggende barskog i Steinkjer kommuner i tidligere Nord-Trøndelag – nå Trøndelag fylke. Hovedformålet har vært å kartlegge populasjonssyklus har smågnagere i områdene og gi grunnlagsdata for en mulig adaptiv forvaltning av småviltet. De respektive instanser har blitt løpende orientert om fangstresultatene. Fangstinnsatsen gjennom årene har vært 12774 fellenetter i Lierne og 10206 fellenetter i Steinkjer, (sum 22980 fellenetter). Det er fanget 1758 mus og 177 spissmus i Lierne og 1453 mus og 157 spissmus i Steinkjer, (sum 3201 mus og 334 spissmus). I Lierne har samme fellerekker med 50 feller blitt satt ut i eldre naturbarskog med blåbærmark, og 50 feller i yngre barskog på rikere og urte-/grasdominert vegetasjon. Fellene har stått ute i 2 netter. Fellene er satt ut med 5 m. mellomrom og de samme fangstpunktene er brukt gjennom alle år. Potet er brukt som åte. I Steinkjer er fangsten også utført i eldre, grandominert barskog på blåbærmark, og på grasdominerte hogstfelt av nyere dato. Grunnet hogster og suksesjonsutviklingen har fangstfeltene variert noe. I Steinkjer er fangstene utført som del av undervisningsopplegg og av studenter. Fangstmetoden har dels vært fellerekke som i Lierne, dels som et fangstpunktopplegg med 5 feller satt ut med 25 m. mellomrom og med potet og matolje som åte. I Røyrvik kommune/Børgefjell har NINA i sitt program for naturovervåking satt ut feller siden 1990 etter samme metode som i Steinkjer med 25 m. mellom fellepunktene. I rapporten presenterer vi en samlet oversikt over fangstdata med informasjon om fangstinnsats og fangstene fordelt på de forskjellige gnagerartene og spissmus. Figur 8 viser en sammenstilling av fangstresultatene for alle 3 områdene. Gnagersyklusen er sterkt sammenfallende (statistisk signifikant) for de tre områdene, men Steinkjer kan enkelte år ligge noe foran de to andre områdene. Gnagersyklus følger i stor grad en 3-4 årlig periode mellom toppene, men fangstfrekvensene og populasjonene kan variere mellom områdene og år. I enkelte perioder har et «normalt» forløp uteblitt, men da med en årlig oppbygging av gnagerbestanden på høstene. Klatremus er den dominerende arten i fangstene i alle områdene og biotoper, men markmus har tydelig preferanse for den yngre, grasdominerte skogen. Gråsidemus forekommer år om annet i betydelige mengder i de høyereliggende skogenen i Lierne og Røyrvik, men mangler i fangstene i lavlandet i Steinkjer. Lemen følger i hovedsak den øvrige smågnagersyklusen, men har betydelige toppår med lengre mellomrom enn de andre artene. Fangstene av spissmus følger til en viss grad syklus i gnagerbestandene, men spissmus kan ha topp og bunn i fangstfrekvens i andre år enn gnagerne, og det er en ikke statistisk signifikant korrelasjon mellom fangstfrekvensene. Krattspissmus er den dominerende spissmusarten, mens dvergspissmus og vannspissmus er påvist mer sporadisk. Klatremus og markmus er arter med forskjellig habitatpreferanser der klatremusa er karakterisert som en habitatgeneralist med en preferanser for ¨holde til i eldre, blåbærdominert skog, mens markmusa er en art tilknyttet yngre suksesjonstrinn og gras- og urtedominert markvegetasjon. Fangstfrekvensene av disse artene i de to habitatene vi fanger følger dette mønsteret. Men klatremusa dominerer uansett i begge habitattypene. Det var statistisk signifikant forskjell for klatremus i Lierne (eldre skog) og markmus i Steinkjer (yngre skog), men forskjellen var ikke signifikant for klatremus i Steinkjer og markmus i Lierne. Årsakene diskuteres og kan forklares med at den yngre skogen er meget bra habitat for markmus i Steinkjers fangst-områder og klart dårligere i Lierne, mens generalisten klatremus også kan ta i bruk og konkurrere med markmusa i dens primærhabitat. KONKLUSJON: Smågnagerbestandene i nordre del av Trøndelag følger i hovedsak det kjente 3-4-årige sykliske mønsteret, men med variasjon i mengden av mus målt som fangstfrekvenser og i sammensetning av de forskjellige, aktuelle gnagerartene. Klatremusa er dominerende i syklusene i alle habitattyper, mens markmusa er knyttet til de yngre skogs-suksesjonene og gras-/urtedominerte marker. Gråsidemus kan enkelte år bli tallrike i høyereliggende skogområder, men opptrer litt mer sporadisk enn de to førstnevnte artene. Lemen følger også i hovedsak en normal syklusperiode på ca 4 år, mens markerte toppår med vandringer er mer sjeldne. Siden det store lemenåret i 2011 er lemen ikke fanget i Lierne, men de ble påvist i Børgefjell. Skoglemen er påvist i 1989 og 2001og synes å være svært sjelden. Datagrunnlaget er ikke brukt til å diskutere faktorer som måtte styre gnagersyklusene, men kan danne et slikt grunnlag i seinere analyser

Dugnad gir bedre rypeforvaltning

Småviltjegerne bruker stadig mer penger på jakt etter våre ville hønsefugler; rype og skogsfugl. En forutsetning for at jegere og grunneiere skal kunne ha glede og inntekter av småviltjakt også i fremtida, er at man tilstreber et bærekraftig jaktuttak. Vi har i dag for lite kunnskap om hvordan ulikt jaktpress virker på forskjellige tettheter av hønsefugl i landskap av ulik kvalitet, samt om effekten av jaktregulerende tiltak. Med bakgrunn i dette ble det i 2006 igangsatt et omfattende rypeforvaltningsprosjekt som blant annet innebærer en årlig nasjonal taksering av rype- og skogsfuglterreng. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolene i Hedmark (HiHm) og Nord-Trøndelag (HiNT), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), grunneiere og småviltjeger