Manual for villgjøring av urbane sjøområder

Prosjektleder: Eli RindeManualen gir praktiske verktøy og fremgangsmåter for å fremme marint liv i urbane sjøområder. Villgjøring handler om å bygge opp, gjenskape og reetablere natur ved å ta hensyn til artenes behov. Det dreier seg om å slippe naturen til ved å inkludere naturens sirkulære og dynamiske prosesser i et langsiktig perspektiv. Manualen beskriver prinsipper og retningslinjer som gir grunnlag for å ta kunnskapsbaserte valg i utvikling av mangfoldige og levedyktige marine nabolag. Målet er å skape bevissthet om behovet for og potensialet til villgjøring i utvikling av klimasmarte byer, hos alle fag- grupper som er involvert i byutvikling. Forfatternes ambisjoner er at livet i havet gis like mye plass og omsorg som de blågrønne lungene på land.MiljødirektoratetpublishedVersio

Mapping Marine Macroalgae along the Norwegian Coast Using Hyperspectral UAV Imaging and Convolutional Nets for Semantic Segmentation

Marine macroalgae form underwater "blue forests" with several important functions. Hyperspectral imaging from unmanned aerial vehicles provides a rich set of spectral and spatial data that can be used to map the distribution of such macroalgae. Results from a study using 81 annotated hyper-spectral images from the Norwegian coast are presented. A U-net convolutional network was used for classification, and accuracies for all macroalgae classes were above 90%, indicating the potential of the method as an accurate tool for blue forest monitoring

Restaurering av ålegrasenger: En praktisk veileder utviklet for Oslo kommune

Prosjektleder Kristina Øie KvileÅlegrasenger er marine undervannsenger som finnes på grunne bløtbunnsområder langs Norskekysten, inkludert i Oslofjorden. De utgjør en viktig naturtype som huser et rikt biologisk mangfold og produserer en rekke økosystemtjenester. Klimaetaten i Oslo kommune ønsket en utredning av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger, og hvordan det vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i Oslofjorden. I tillegg ønsket de en praktisk veileder om reintroduksjon og restaurering av ålegras. Denne veilederen inneholder en detaljert steg-for-steg beskrivelse av hvordan restaurering kan gjennomføres i praksis, og dekker i) valg av område for restaurering, ii) planting og iii) overvåking. Kunnskap om ålegrasenger og deres rolle for karbonopptak og klimatilpasning er presentert i en egen rapport (Kvile et al. 2022).publishedVersio

Litangen Lagune – marin landskapsarkitektur og naturbaserte villgjøringsløsninger. En tverrfaglig rapport laget av NIVA og Urbant HAV

Prosjektleder Eli RindeTilknyttet Litangen-Utvikling AS i Kragerø sine planer om å transformere Litangen kvartsbrudd til et område for fritidsboliger og rekreasjon for lokalbefolkningen og andre tilreisende, med en saltvannslagune som sentrum, har NIVA og Urbant HAV bidratt med kunnskap om framgangsmåter, viktige prinsipper, og en verktøykasse for å komme fram til løsninger som gir de beste muligheter for marint liv og mangfold inne i lagunen og i planområdet utenfor lagunen. Vi har basert våre løsninger på lokal kunnskap om de stedegne marine artene og det marine landskapet, blant annet innhentet gjennom befaringer, samt gjennom tverrfaglige diskusjoner med prosjektleder Asplan Viak, landskapsarkitekt ATSITE, arkitekt Lund Hagem og utbygger Fredensborg Fritidsboliger.Asplan Viak ASpublishedVersio

Carbon export is facilitated by sea urchins transforming kelp detritus

With the increasing imperative for societies to act to curb climate change by increasing carbon stores and sinks, it has become critical to understand how organic carbon is produced, released, transformed, transported, and sequestered within and across ecosystems. In freshwater and open-ocean systems, shredders play a significant and well-known role in transforming and mobilizing carbon, but their role in the carbon cycle of coastal ecosystems is largely unknown. Marine plants such as kelps produce vast amounts of detritus, which can be captured and consumed by shedders as it traverses the seafloor. We measured capture and consumption rates of kelp detritus by sea urchins across four sampling periods and over a range of kelp detritus production rates and sea urchin densities, in northern Norway. When sea urchin densities exceeded 4 m−2, the sea urchins captured and consumed a high percentage (ca. 80%) of kelp detritus on shallow reefs. We calculated that between 1.3 and 10.8 kg of kelp m−2 are shredded annually from these reefs. We used a hydrodynamic dispersal model to show that transformation of kelp blades to sea urchin feces increased its export distance fourfold. Our findings show that sea urchins can accelerate and extend the export of carbon to neighboring areas. This collector–shredder pathway could represent a significant flow of small particulate carbon from kelp forests to deep-sea areas, where it can subsidize benthic communities or contribute to the global carbon sink

Potensial for restaurering og reintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden, og mulighetene dette kan gi for klimatilpasning, karbonopptak og lagring

Prosjektleder Kristina Øie KvileÅlegrasenger er en viktig naturtype som huser et rikt biologisk mangfold og bidrar med en rekke økosystemtjenester, inkludert opptak og lagring av CO2. Klimaetaten i Oslo kommune ønsket en utredning av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger i sine sjøområder, og hvordan dette vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i Oslofjorden. I denne rapporten presenteres gjeldende kunnskap om ålegrasenger og deres økosystemtjenester og rolle for karbonopptak og klimatilpasning. Trusler mot ålegrasenger og hvordan restaurering av ålegrasenger kan motvirke de negative trendene, er også vurdert, med fokus på kystområdene innenfor Oslo kommunes grenser. Relevante lover og regler i forbindelse med restaurering blir også diskutert. I oktober 2021 gjennomførte NIVA en befaring for å undersøke relevante områder for restaurering, som er presentert i denne rapporten. En detaljert beskrivelse av hvordan restaurering kan gjennomføres presenteres i en egen rapport.publishedVersio

Undersøkelser i kystvann i Østfold 2016 - Hunnebotn og Vauerkilen

Formålet med undersøkelsen er å beskrive den økologiske tilstanden i vannforekomstene Hunnebotn og Vauerkilen basert på de biologiske kvalitetselementene ålegras og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen ble gjennomført 5. og 6. september 2016. I Hunnebotn ble det observert lite ålegras og mye begroing i selve pollen, og i Talbergsundet vokste det tett ålegras, men i et smalt belte. I Vauerkilen vurderes ålegrasforekomsten til å være i god tilstand, med høyt og tett ålegras. Nedre voksedyp ble målt til 4,5 m. Den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna var «svært dårlig» på begge stasjonene i Hunnebotn og på den innerste stasjonen i Vauerkilen. Faunaen var artsfattig og det ble kun registrert noen få individer. De to øvrige stasjonene i Vauerkilen hadde en noe mer artsrik fauna med 10-14 registrerte arter, hvorav en del var typiske brakkvannsarter som tåler lav salinitet. Tilstanden ble klassifisert til «moderat» og «dårlig». Innholdet av organisk karbon i sedimentet var svært høyt både i Hunnebotn og Vauerkilen, og tilstanden ble klassifisert til «dårlig» og «svært dårlig» for organisk innhold. Sedimentet luktet av H2S og var på noen stasjoner nesten helt svart.Fylkesmannen i ØstfoldpublishedVersio

Shifts Between Sugar Kelp and Turf Algae in Norway: Regime Shifts or Fluctuations Between Different Opportunistic Seaweed Species?

Around year 2000, sugar kelp (Saccharina latissima) forests were observed to disappear in southern parts of Norway, being replaced by mats of turf algae (i.e., filamentous ephemeral algae) loaded with sediments. Among more than 600 stations covering 35 000 km of coastline, about 80% on the Skagerrak coast and about 40% on the North Sea coast were dominated by turf. Various types of turf algae replaced S. latissima in a discontinuous pattern. This large spatial scale event was reported as a possible irrevocable regime shift, not caused by a single factor but related to multiple stressors, where eutrophication and ocean warming were proposed to be the most important. Recent observations have however, revealed that the seabed state has flipped back and forth between sugar kelp and turf algae in several areas and on temporal scales spanning from seasons to years. The relative abundance of S. latissima at monitoring sites at the Norwegian southern coast has fluctuated dramatically during the last 12 years, varying from sparse to common at several of these sites. In 2016, sugar kelp abundance had increased in more than half of the sites, compared to earlier years. Our monitoring data as well as other field observations and field experiments question the regime shift paradigm. Although traditionally considered as a perennial macrophyte, several of our studies indicate that sugar kelp possesses many of the characteristic traits of an opportunistic species, such as high dispersal potential and colonization rate, which enables the species to rapidly colonize available substrate. However, where turf algae persist, space for recolonization of sugar kelp will most likely be minor. In this paper we explore the spatial and temporal shift dynamic between sugar kelp and turf algae based on monitoring data and other studies. Based on a synthesis of mapped fluctuations between the two states, and studies on sugar kelps recolonization abilities, we discuss prerequisites and drivers for an irrevocable regime shift or a continuation of natural fluctuations, as well as possible mitigation actions

Distribution, structure and function of Nordic eelgrass (Zostera marina) ecosystems: implications for coastal management and conservation

This paper focuses on the marine foundation eelgrass species, Zostera marina, along a gradient from the northern Baltic Sea to the north-east Atlantic. This vast region supports a minimum of 1480 km2 eelgrass (maximum >2100 km2), which corresponds to more than four times the previously quantified area of eelgrass in Western Europe. Eelgrass meadows in the low salinity Baltic Sea support the highest diversity (4–6 spp.) of angiosperms overall, but eelgrass productivity is low (<2 g dw m-2 d-1) and meadows are isolated and genetically impoverished. Higher salinity areas support monospecific meadows, with higher productivity (3–10 g dw m-2 d-1) and greater genetic connectivity. The salinity gradient further imposes functional differences in biodiversity and food webs, in particular a decline in number, but increase in biomass of mesograzers in the Baltic. Significant declines in eelgrass depth limits and areal cover are documented, particularly in regions experiencing high human pressure. The failure of eelgrass to re-establish itself in affected areas, despite nutrient reductions and improved water quality, signals complex recovery trajectories and calls for much greater conservation effort to protect existing meadows. The knowledge base for Nordic eelgrass meadows is broad and sufficient to establish monitoring objectives across nine national borders. Nevertheless, ensuring awareness of their vulnerability remains challenging. Given the areal extent of Nordic eelgrass systems and the ecosystem services they provide, it is crucial to further develop incentives for protecting them