Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet

Målet med revisjonen har vært å vurdere om Helsedirektoratet forvalter sine oppgaver effektivt, om ledelsen har etablert hensiktsmessige systemer for styring og oppfølging av virksomheten, og om Helse- og omsorgsdepartementet har en tilstrekkelig god etatsstyring av direktoratet. Undersøkelsen omfatter perioden 2009 til 2012. Riksrevisjonens årlige regnskapsrevisjon har de siste årene gitt Helsedirektoratet flere merknader, blant annet når det gjelder regnskapsføring og budsjettering. Helsedirektoratets egne omdømmeundersøkelser har vist at direktoratet har utfordringer knyttet til for eksempel saksbehandlingstider og samordning med andre etater. Helsedirektoratet har et betydelig antall ansatte og forvalter store økonomiske ressurser, både knyttet til drift av egen virksomhet og i form av tilskudd og refusjoner til kommuner, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Direktoratets virksomhet legger premisser for tjenesteutforming innen helsesektoren, både i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, og har derfor stor betydning for befolkningens liv og helse. De samfunnsmessige konsekvensene av mangler ved Helsedirektoratets virksomhet kan bli betydelige. Rapporten ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet ved brev 24. juni 2013. Departementet har i brev 9. august 2013 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i dette dokumentet

Guidelines; from foe to friend? Comparative interviews with GPs in Norway and Denmark

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>GPs follow clinical guidelines to varying degrees across practices, regions and countries, but a review study of GPs' attitudes to guidelines found no systematic variation in attitudes between studies from different countries. However, earlier qualitative studies on this topic are not necessarily comparable. Hence, there is a lack of empirical comparative studies of GP's attitudes to following clinical guidelines. In this study we reproduce a Norwegian focus group study of GPs' general attitudes to national clinical guidelines in Denmark and conduct a comparative analysis of the findings.</p> <p>Methods</p> <p>A strategic sample of GP's in Norway (27 GPs) and Denmark (18 GPs) was interviewed about their attitudes to guidelines, and the interviews coded and compared for common themes and differences.</p> <p>Results</p> <p>Similarities dominated the comparative material, but the analysis also revealed notable differences in attitudes between Norwegian and the Danish GPs. The most important difference was related to GP's attitudes to clinical guidelines that incorporated economic evaluations. While the Norwegian GPs were sceptical to guidelines that incorporated economic evaluation, the Danish GPs regarded these guidelines as important and legitimate. We suggest that the differences could be explained by the history of guideline development in Norway and Denmark respectively. Whereas government guidelines for rationing services were only newly introduced in Norway, they have been used in Denmark for many years.</p> <p>Conclusion</p> <p>Comparative qualitative studies of GPs attitudes to clinical guidelines may reveal cross-national differences relating to the varying histories of guideline development. Further studies are needed to explore this hypothesis.</p

Auditors' understanding of evidence: A performance audit of an urban development programme

This article uses a case study to analyse two main dilemmas that performance auditors face when auditing complex interventions in governance. The first dilemma, concerning the performance auditors’ roles as improvement agents and independent controllers, is that the improvement agenda often implies interacting closely with the auditees whereas controlling requires independence. The second dilemma pertains to the auditors’ choice of pre-planned audit criteria which limit what evidence the auditors can document. This choice affects the auditors’ role of holding a government to account. It also affects the type of information divulged to stakeholders concerning the social intervention that is evaluated