PENGARUH PENGGUNAAN MEDIA AUDIO UNTUK MENINGKATKAN KEMAMPUAN MENGHAFAL AYAT AL-QUR’AN

Penelitian ini tentang pengaruh penggunaan media audio untuk meningkatkan kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an terhadap siswa kelas VIII MTs Muhammadiyah 6 Al-Furqon. Melalui adanya penggunaan media audio untuk meningkatkan kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an diharapkan dapat mempermudah serta memotivasi siswa untuk mempelajari Al-Qur’an khususnya dalam menghafalkannya. Penelitian dilakukan untuk menjawab beberapa masalah penelitian, yaitu “(1) Apakah terdapat pengaruh signifikan antara kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an sebelum dan sesudah penggunaan media audio dalam ketepatan melafalkan ayat? ; (2) Apakah terdapat pengaruh signifikan antara kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an sebelum dan sesudah penggunaan media audio dalam kelancaran menghafalkan ayat?; (3) Apakah terdapat pengaruh signifikan antara kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an sebelum dan sesudah penggunaan media audio dalam kecepatan waktu menghafalkan ayat?; Penelitian ini menggunakan pendekatan kuantitatif dengan metode kuasi eksperimen dan menggunakan desain one group time series design. Pada penelitian ini hanya melibatkan satu kelompok saja, yaitu kelompok eksperimen. Populasi pada penelitian ini adalah siswa kelas VIII MTs Muhammadiyah 6 Al-Furqon. Teknik pengambilan sampel dilakukan dengan cluster sampling. Instrumen yang digunakan adalah tes lisan. Kesimpulan umum pada penelitian ini menunjukan bahwa adanya pengaruh signifikan penggunaan media audio untuk meningkatkan kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an. Kesimpulan khusus pada penelitian ini adalah terdapat pengaruh signifikan penggunaan media audio untuk meningkatkan kemampuan menghafal ayat Al-Qur’an terhadap ketepatan melafalkan ayat, kelancaran menghafalkan ayat, dan kecepatan waktu menghafalkan ayat. ---------- This research was done to identify influence of using audio media to enhance the ability of memorizing Al-Qur’an. Using audio media enhance the ability of memorizing Al-Qur’an is expected to ease and motivate students in learning Al-Qur’an especially on memorizing. Furthermore, this research was conducted to answer several research problems, which are “(1) Is there any significant influence between the ability of memorizing Al-Qur’an before and after using audio media on the precision of pronouncing verse? (2) Is there any significant influence between the ability of memorizing Al-Qur’an before and after using audio media on the fluency of memorizing verse? (3) Is there any significant influence between the ability of memorizing Al-Qur’an before and after using audio media on the celerity of memorizing verse? This research used quantitative approach with quasi experimental method and used one group time series design. It involved only one group as experimental group where 8 grade student of MTs Muhammadiyah 6 Al-Furqon was chosen as the population of research. Cluster sampling was defined as the sample technique of research and oral test was defined as the instrument of research. The conclusion of this research showed that there was the significant influence of audio media in enhacing the ability of memorizing Al-Qur’an towards the precision of pronouncing verse, the fluency of memorizing verse and also celerity of memorizing verse

Årlig økonomisk verdiskapning av laksefiske i Reisaelva

Laksefiske er en relativt beskjeden aktivitet i Norge, til gjengjeld er de som driver med det særdeles ivrige. Laksefiskere legger igjen penger i lokalsamfunn omkring elver over store deler av landet. Det knyttes økonomiske verdier til laksefisket, i tillegg til historiske, kulturelle og sosiale verdier. Oppgaven har hatt som problemstilling å undersøke årlig økonomisk verdiskapning av laksefiske i Reisaelva. Med tanke på at elva ble stengt for laksefiske fra og med sesongen 2022, er det et interessant og dagsaktuelt tema. Et delformål med oppgaven har vært å undersøke konsekvensene av at elva er stengt for laksefiske. Forbruksmønsteret til laksefiskere bidrar med økonomiske aktiviteter som får videre effekter innenfor en regional økonomi. For å få et helhetlig bilde av hvordan laksefiske i Reisaelva bidrar til årlig økonomisk verdiskapning, har vi benyttet ringvirkningsanalyse som metode. Vi har benyttet oss av analyseverktøyet Pandamodellen. Det gjør oss i stand til å analysere og studere hvordan direkte virkninger og ringvirkninger forplanter seg i en regional økonomi. Direkte virkninger oppstår som en umiddelbar følge av laksefiskernes økonomiske aktiviteter. Ringvirkninger oppstår som en sekundær virkning, og består av både indirekte- og induserte virkninger. Den totale verdiskapningen vil dermed være summen av direkte-, indirekte- og indusert virkninger. Vi har valgt å undersøke hvordan dette bidrar med økonomiske effekter innenfor regionen Nord-Troms. Ved bruk av Pandamodellen er det mulig å tilpasse analysene etter regionen vi ønsker å undersøke. Basert på dette har vi kommet fram til en multiplikator på 1,27 for laksefiske i Nord-Troms. I våre beregninger har vi funnet at det fiskes til sammen 6 368 døgn i løpet av en normalsesong i Reisaelva. Lokale fiskere står for 4 068 av døgnene, tilreisende fiskere står for 2 300. Vi har anslått at forbruket for de lokale fiskerne ligger på 714 kr og for de tilreisende på 2 149 kr. Samlet bidrar laksefiskerne i Reisaelva med en årlig økonomisk verdiskapning på 9,9 millioner kroner, hvor 7,8 millioner kroner er direkte virkninger og 2,1 millioner kroner er ringvirkninger. Videre gir dette effekter i form av 14 sysselsatte innenfor regionen. Konsekvensene av et nedstengt laksefiske i Reisaelva vil ikke være sammenfallene med størrelsen av den økonomiske verdiskapningen. Ifølge våre analyser vil de negative økonomiske konsekvensene ligge i intervallet 8,1-7,2 millioner kroner, for hvert år elva holdes stengt. Oppgaven har hatt som formål å undersøke verdiskapningen av laksefiske i Reisaelva fra et økonomisk perspektiv. Det er viktig å tenke på at laksefiske handler om å høste av en naturressurs. For å illustrere verdien av naturresursen, har vi gjort et anslag som viser hvor mye det utgjør per kilo laks. Vi har kommet fram til at for hver kilo laks i Reisaelva, bidrar dette med ytterligere 2500-3000 kr i økonomisk verdiskapning for regionen. Det er viktig å hensynta at dette er en naturresurs, som krever en bærekraftig forvaltning, hvor alle perspektiver vurderes. Nøkkelord: Ringvirkningsanalyse, økonomiske virkninger, økonomisk verdiskapning, laksefiske, Reisaelva

En samisk tankemåte, kapital og identitet: En kvalitativ sosiologisk studie av unge samers tanker om utdanning, hjemsted og identitet.

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan unge samiske personer fra Finnmark orienterer seg i forhold til utdanning og hjemsted. Utdanningssosiologi er et svært populært forskningstema, men samisk som bakgrunnsfaktor er lite brukt innenfor dette emnet. Gjennom denne studien ønsker jeg å belyse noen av de faktorene som ikke har blitt forsket på i like stor grad. Problemstillingen for oppgaven er: hvilken rolle spiller samisk identitet for hvordan unge samer i Finnmark orienterer seg i forhold til utdanning og hjemsted. Gjennom denne problemstillingen vil det bli undersøkt hvordan samisk identitet kommer til uttrykk, hva som kan beskrives som samisk identitet og hvordan hjemsted kan ha en betydning for identitet, utdanning og hvor man velger å bosette seg. Oppgaven blir besvart i sammenheng med teorier og begreper fra Pierre Bourdieu, Michael Corbett og Richard Jenkins, hvor spesielt Bourdieu sine kapitalbegreper står sentralt i oppgaven. Datamaterialet i oppgaven er basert på eget innsamlet data. Ved bruk av semistrukturerte intervju, intervjuet jeg fire unge samiske informanter fra Finnmark om deres forhold, tanker og orientering til utdanning, hjemsted og hva det betyr å være samisk. Intervjuene viste viktigheten av reindrift i det samiske samfunnet og hvordan informantene forholdt seg til sin egen og andre sin tankemåte og identitet. Analysen viser at unge samer uttrykker sin identitet gjennom det som kan beskrives som en samisk tankemåte, som skiller seg fra den norske. Samisk identitet kan beskrives som evnen til å mestre de lokale kulturelle skikkene og evnen til å forstå den samiske tankemåten og oppdragelsen. Reindrift står også sentralt i det samiske samfunnet, men i større grad som en kulturell markør enn en jobbmulighet og som økonomisk gevinst. Den samiske identiteten har langt større verdi på den samiske hjemplassen enn andre steder hvor samisk ikke står like sterkt, noe som kan ha betydning for unge samers utdanning og hjemsted. Gjennom analysen kommer det fram at egenskaper som vilje, ansvar og samarbeid er sentrale egenskaper, ikke bare i reindrifta, men også i den samiske identiteten

Motstand mot ny ordning for militært tilsatte. Årsaker som stopper ansattes overbevisning i 1. Fregattskvadron

Den nye ordningen for militært tilsatte, ble behandlet i stortinget i 2015 og er planlagt ferdig implementert ved utgangen av 2020. Bakgrunnen for en ny personellordning er at Forsvaret ønsker å holde bedre på nøkkelpersonell med fagkompetanse. Hensikten med denne kvalitative studien var å undersøke hva graden av motstand er og hvordan denne kan forklares hos en spesifikk ansattgruppe i 1. Fregattskvadron. Oppgaven så også på hvilke erfaringer som kunne trekkes ut av omstillingen. Det er valgt ulik teori innenfor temaet endring og omstilling for å gi begrensninger og mulighet til å forankre analysen av intervjuene i eksisterende teori. I et organisasjonsperspektiv ble det institusjonelle og instrumentelle perspektivet benyttet. Metoden som ble valgt for oppgaven er en casestudie for å kunne kartlegge motstanden innenfor en avgrenset del av Forsvarets organisasjon. Empirien som ble brukt var i hovedsak fra intervjuer, med støtte fra offentlige dokumenter i den hensikt å fortolke dette opp mot valgt teori. Funnene fra studien viser at det har vært en del misnøye ved innføringen av den nye ordningen. Samtidig er det tegn som antyder at denne motstanden er minkende over tid og at endringsagentene har skapt en større overbevisning om at dette vil tjene organisasjonens operative evne på lengre sikt. Empirien er likevel ikke helt samstemt, og det finnes indikasjoner på at det er variasjoner mellom besetningene på om motstandsgraden er minkende eller ikke. Forklaringen til motstanden vises til å ha en rekke sannsynlige faktorer. I de ulike fasene av implementeringen identifiseres blant annet personlig tap, uklar informasjonsstrøm og at endringsagentene ikke har klart å skape en overbevisning av prosessens nødvendighet. Blant annet spekuleres det i om prosessen ble startet for tidlig og i for stor grad belaget seg på å løse oppdukkende utfordringer underveis. Erfaringene fra ordning for militært tilsatte basert på empirien viser derfor at det i større grad burde vært klar en god strategi og plan som er gjennomførbar i 1. Fregattskvadron

Diagnostisering av dyp venetrombose ved kombinasjon av klinikk, D-dimer og ultralyd vener underekstremitet

Venøs tromboembolisme (dyp venetrombose eller lungeemboli) rammer 1 av 1000 nordmenn hvert år. Dyp venetrombose omfatter dermed mange pasienter, og tilstanden er alvorlig med høy morbiditet og mortalitet hvis den ikke diagnostiseres og behandles. Dette medfører høye kostnader for samfunnet og den enkelte pasient, og det er derfor viktig at diagnostiseringen er så presis og pålitelig som mulig. Det blir henvist et stort antall pasienter til ultralyd med spørsmål om DVT. Dette krever betydelige ressurser, både i et tidsmessig og økonomisk perspektiv. Mange av disse henvisningene er unødvendige, og kunne vært unngått dersom det hadde vært klarere retningslinjer for rutinene for diagnostisering av pasienter med symptomer på DVT. Det er i løpet av de siste årene gjort en rekke studier som har evaluert nytten av å bruke det diagnostiske skåringssystemet Wells score og bestemmelse av plasmakonsentrasjonen av D-dimer i utredningen. Uten at dette har resultert i endret praksis, eller nedgang i antall henvisninger eller negative ultralydundersøkelser. Målet var å lage en systematisk oversikt over det store antallet artikler som omhandler diagnostisering av DVT, og til dette brukte vi studier fra 20-årsperioden 1988-2007. Vi gjorde et elektronisk søk etter artikler i primærdatabasene Medline og Embase og sammenlignet disse. I tillegg gjorde vi en retrospektiv journalgjennomgang av røntgenbeskrivelsene til alle ultralydundersøkelser med spørsmål om DVT i perioden januar 2005 til og med juni 2006. Til dette brukte vi DIPS og TRIS 2000 og IMPAX. Vi identifiserte 214 artikler hvor i alt 15 studier oppfylte våre kriterier. Vi fant at D-dimer har høy sensitivitet og negativ prediktiv verdi og er i kombinasjon med en grundig klinisk vurdering velegnet til å utelukke DVT. I vårt journalstudium fant vi 767 beskrevne ultralydundersøkelser og 72 venografiundersøkelser. Av disse pasientene fikk henholdsvis 20 % og 22 % diagnosen DVT. Hos 34 % av pasientene ble det ikke målt D-dimer før henvisning til ultralyd/venografi, og hos hele 59 % av disse kunne vi ikke finne noen åpenbar grunn til at D-dimer ble sløyfet. Konklusjonen ut fra vårt litteratur- og journalstudium blir at optimal strategi for utredning av pasienter med symptomer på DVT vil være å gjøre en systematisk klinisk vurdering av alle pasienter, etterfulgt av en D-dimer test. Resultatene av disse to undersøkelsene bør være grunnlag for om pasienten skal henvises til radiologisk undersøkelse, først og fremst ultralyd

Stillelesing på ungdomstrinnet

Stillelesing er en arbeidsmetode med lang tradisjon i skolen. Samtidig er det gjort relativt lite forskning på dette feltet i norsk sammenheng. Hensikten med denne studien er å undersøke hva et utvalg på ni elever og tre lærere på ungdomstrinnet gjør under stille leseøkter, og hvilke forventninger de har til utbyttet av stillelesing. Med utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming søker vi svar på følgende problemstilling: Hvilke forestillinger om læringsutbytte ligger til grunn for arbeidet med stille leseøkter hos et utvalg ungdomsskoleklasser, og hvordan organiseres leseøktene for å skape størst mulig utbytte for elevene? I dette prosjektet ser vi på samhandling i klasserommet under stille leseøkter. Det innebærer at vi har tatt hensyn til både elev- og lærerperspektivet i våre observasjoner og intervju. De tilfellene av samhandling som vi fant spesielt interessante, innebar veiledning fra lærer i valg av lesestoff og samtaler mellom elevene om lesestoffet. Flere av elevene trekker frem at deres forventninger til læreren dreier seg om å skulle holde ro i klasserommet. Dette svarer også til våre observasjoner knyttet til aktiviteten i klasserommet. Vi har gjennomført datainnsamlingen innenfor rammene av lærernes allerede planlagte undervisning, og vi har forsøkt å utnytte de mulighetene dette ga. De tre lærerne hadde ulike måter å organisere og gjennomføre leseøktene på, noe som viser seg i avsatt tid til stillelesing, valg av lesestoff og bruken av for- og etterarbeid. Samtidig rapporterte lærerne om ulike formål med lesingen. Deres valg av fremgangsmåte under lesingen gjenspeiles av hva som var deres ønskede læringsutbytte med undervisningsopplegget. To av lærerne vektla henholdsvis en estetisk og en efferent lesemåte, mens den tredje læreren benyttet seg av både estetisk og efferent lesemåte. Mange av elevene forteller at de ikke vet hvorfor de har stillelesing på skolen. Samtidig som det er store variasjoner i om elevene pleier å lese hjemme, fremkommer det av vårt datamateriale at elevene liker å lese på skolen. Stillelesing er en arbeidsmetode som er kjent for elevene, og våre observasjoner tilsier at de fleste benyttet den avsatte tiden til å lese stille. Samlet tyder observasjonene og resultatene våre på at stillelesing som skoleaktivitet kan bidra til å gi elevene økt teksterfaring, gode leseopplevelser og dermed også muligheter for å øke deres leseferdigheter

"Tror du alt du leser?" : en kvalitativ studie av ungdommer tilknyttet barnevernsinstitusjoner og deres opplevelse av egen identitet i møte med media

Masteroppgave i pedagogikk – Universitetet i Agder 2013Samfunnets syn på ungdommer som har en tilknytning til barnevernsinstitusjoner har de siste årene fått en negativ vinkling. Samtidig har medieomtalene om den samme gruppen ungdommer fått begreper som barnevernsbarn og barnevernsbanden til å sirkulere blant mennesker i samfunnet. Denne studien tar sikte på å avdekke hva dette gjør med de ungdommene som tilhører denne sårbare gruppen, men som ikke blir omtalte i mediene. Valgt metode for denne studien er kvalitative intervjuer. Vi har intervjuet både ungdommer og ansatte ved fire av Bufetats institusjoner. Selv om vi har to grupper informanter, er det intervjuene med ungdommene som er de mest sentrale for vår studie. Intervjuene med de ansatte blir ikke like sentrale fordi det er ungdommenes opplevelse av identitet vi retter fokus mot. Likevel ser vi at de ansatte på mange måter bekrefter ungdommens svar i våre intervjuer. På denne måten får vi datamateriale både fra de ungdommene denne studien gjelder, samt fra de ansatte som jobber så tett opp mot disse ungdommene. Datamaterialet har så blitt bearbeidet i en fenomenologisk analyse, der koding, kategorisering og meningsfortetting har vært sentrale elementer. Datamaterialet fra intervjuene har vi så drøftet opp mot vår problemstilling i lys av relevant teori. Her har vi lagt stor vekt på teoretikere som Mead, Giddens, Goffman og Waldahl, samt flere teoretikere innenfor temaene vi har tatt opp i denne studien. Symbolsk interaksjonisme og andre sosiologiske tilnærminger til identitetsbegreper, sosial identitetsteori, teorier om stigmatisering og teorier om mediepåvirkning har alle vært svært relevante for vår studie. Gjennom kvalitative intervjuer med både ungdommer og ansatte, ser vi at både medieomtalene og mennesker i samfunnet påvirker ungdommene. Denne påvirkningen fører til endringer i deres atferd, samt at deres identitet blir usikker. I tillegg ser vi at enkelte mister sin identitet, når koblingen til barnevernet blir for sterkt vektlagt. Man kan på mange måter si at det skjer en depersonalisering der ungdommenes ”Jeg” blir til ”Vi”. Vårt håp er at denne studien kan være et bidrag til at både barnevernet som system, de ansatte i de ulike institusjonene, mennesker generelt og ikke minst Norsk Presseforbund blir oppmerksomme på hvilken effekt denne påvirkningen har, samt at vi alle blir mer bevisste på hva våre ord og handlinger gjør med en slik sårbar gruppe som disse ungdommene er. Videre har vi et ønske om at elementer i denne studien kan være til inspirasjon for andre, og at det i denne studien kan ligge grunnlag for videre forskning

Bruk av lærings- og utviklingsperspektivet i balansert målstyring

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 201

The effect of emergency department delays on 30-day mortality in Central Norway

publishedVersionPaid Open Acces