Facilitating Participation for Youths in Child Welfare Services in Transition to Adulthood: Practice between Formalities and Empowerment

This article examines social workers’ perceptions of youths’ participation and how their perceptions influence their practice towards youths in aftercare. The article is based on qualitative interviews with 38 social workers in child welfare services (CWS) and collaborative welfare services. The interviews were analysed using a hermeneutic approach. We identified two practices with different objectives: practice that accommodates formal requirements for participation and practice that supports empowerment. When social workers prepared and established aftercare, they focused on fulfilling legal and system-oriented requirements. This practice challenged youths’ ability to participate because the social workers focused on the formal conditions for aftercare and youths’ consent to aftercare. While youths received aftercare, the practice, which included self-determination, contributed to empowerment. In this practice, the social workers were available and flexible, mobilising their knowledge and resources to establish trust and relationships with youths, thus helping them to experience support and mastery. We conclude that the accommodation of formalities was a foundation for involving youths in aftercare. However, the formalities were barriers to youths’ participation and empowerment in aftercare if youths’ consent appeared as a threshold to help from CWS

"Det hadde vært fint å få være med å velge". Brukerundersøkelse blant flyktninger i bofellesskap

-Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kartlegger flyktningers erfaringer med å bo i bofellesskap som førstegangs botilbud etter bosetting med offentlig hjelp. Vår undersøkelse viser at det ofte er store utfordringer med denne boformen og at mange etter hvert ønsker å flytte for seg selv. Utfordringene er blant annet knyttet til overgangen mellom mottak og kommune, behovet for privatliv, konflikter mellom beboerne i forhold til praktiske forhold og manglende oppfølging i bofellesskapet. Mulige tiltak for å få bofellesskap til å fungere kan blant annet være å se bofellesskap som en midlertidig løsning, sikre god informasjon, utarbeide husregler og gjennomføre månedlig oppfølging i bofellesskapene

Lesbian and gay individuals' path into foster parenting in Norway—Barriers and facilitators at the person and system levels

Growing numbers of lesbian, gay, bisexual, transgender, questioning (LGBTQ) people are becoming foster parents in several western countries. The LGBTQ perspective on the child welfare system has received little attention in practice, research and policy. Despite their increased rights, LGBTQ foster parents continue to face challenges related to fostering. Knowledge is needed on LGBTQ individual perceptions of the process of becoming foster parents, including barriers and facilitating factors. This paper reports on the experiences of 13 gay or lesbian foster parents in Norway. The study shows a lack of knowledge about the possibility of becoming foster parents due to lack of information directed at them as a minority group. Participants felt vulnerable and experienced “minority stress” before encountering the child welfare system, while mainly experienced the encounter with the staff as good and respectful. Although several valued being treated “like everyone else” by the system, others questioned why LGBTQ-specific parenting issues were not raised and discussed. Apart from lack of information, the process towards foster parenting seemed mostly hampered by participants' own assumptions that sexual identity would be a barrier and to some extent biological parents' refusal. The study suggests that foster care and child welfare services would benefit from information in recruitment of foster parents, aiming at being more inclusive. Furthermore, we address gender and sexuality diversity related to foster care work and highlight the strengths and challenges it may offer.acceptedVersio

Nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak. Delrapport 3 i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet»

Denne rapporten handler om nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak og er en delrapport i prosjektet «Virkninger av hjelpetiltak i barnevernet». Ulike begreper brukes om nettverksmobiliserende tiltak i barnevernet og i litteraturen. I dette prosjektet har vi brukt nettverksmobiliserende tiltak, nettverksarbeid og nettverkstiltak om hverandre. Vi forstår det som tiltak der familie og/eller øvrig nettverk involveres i barnevernets arbeid med hjelpetiltak. Nettverksmobiliserende tiltak bygger på en systemteoretisk og utviklingsøkologisk forståelse.publishedVersio

Journalstudie av ordinære akuttvedtak og akutt familieråd i barnevernet. En kartlegging av 329 akuttsaker i barnevernet. Delrapport III fra prosjektet ‘Familieråd når det haster med å finne en løsning’

In this report we present the main findings from a study comparing emergency cases in which ordinary emergency decision-making was used, with cases in which an emergency family group conferences (FGCE) were held. The empirical data is based on client records, altogether 329 records of emergency cases in child protection. 270 of these were ordinary emergency cases and 59 were FGCEs. The findings are to be viewed in the context of the summary of findings from the qualitative study presented at the beginning of this report. It must be stressed that this does not provide a basis for generalisation. Nevertheless, we believe that the survey identifies some important trends. The lack of studies on the use of FGCs makes it difficult to compare the findings with other research. Overall, findings from the study of client records support the findings from the qualitative interviews and demonstrate that the use of FGC in acute situations leads to greater mobilisation of relatives and networks, which better facilitates less-intrusive solutions for children in emergency situations. The findings from our study show that the use of FGC in acute situations creates impetus to find solutions among relatives and networks, leading to a decrease in the use of government measures in both the short and long term. The use of FGCE also appears to contribute to making the acute situation less dramatic and traumatic, and thereby reduces levels of insecurity in children and parents. This is related to the fact that children can be with someone they know, while providing them and their parents with more information and greater understanding of what is about to happen. This creates a greater sense of control and predictability for both children and parents, which reduces the levels of stress in the acute situation while preparing them for a possible relocation. Finally, we would like to mention that the qualitative study also identified challenges in the use of FGCEs, particularly when suspected violence and/or abuse is involved. In such cases, ordinary FGC should be considered, as well as 'shuttle councils' adapted to CWS cases involving violence and high levels of conflict. We are also critical of the use of FGC when children lack trust in the adults in the family and thus do not want to partake in a FGC.Prosjektet er finansiert av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).publishedVersio

Familieråd når det haster: En studie av akutt familieråd i den kommunale barneverntjenestens arbeid med hastesaker

Denne rapporten er hovedrapporten fra forskningsprosjektet «Familieråd når det haster med å finne en løsning» som er gjennomført ved VID vitenskapelige høgskole og NTNU Samfunnsforskning. Rapporten sammenfatter funn knyttet til ulike aktørers erfaringer med akutt familieråd.publishedVersio

Familieråd i barneverntjenestens arbeid med akuttsaker. Delrapport fra prosjektet 'Familieråd når det haster med å finne en løsning'

I mange tilfeller opplever barn, ungdom og foreldre akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Likevel har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Dette skjer ofte gjennom midlertidige akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet, men også som frivillige tiltak. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak og omfatter bestemmelser om at barn og ungdom kan akuttplasseres dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende, enten på grunn av forhold ved foreldrene og hjemmet, eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet. Bruk av familieråd i akuttsaker er i de senere årene implementert i det ordinære tiltaksarbeidet med mål om å bidra til mer skånsomme akuttplasseringer. Det finnes i liten grad systematisert forskning på bruk av familieråd i akuttarbeidet, og om akuttplasseringer generelt. Denne rapporten er den første delrapporten fra prosjektet ‘Familieråd når det haster med å finne en løsning’, og som gjennomføres av VID Vitenskapelige Høgskole og NTNU Samfunnsforskning.publishedVersio

COS-P som hjelpetiltak i barnevernet. Delrapport 5 prosjekt «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet»

Denne rapporten handler om bruken av foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security (COS-P) i barnevernet og er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Studien bygger på flere metodiske tilnærminger. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med ansatte i barneverntjenesten, og foreldre som har gjennomført COS-P som et tiltak i barnevernet. Studien bygger også på et feltarbeid i flere barneverntjenester der vi har vært til stede på drøftingsmøter i barneverntjenesten. I tillegg har vi gjennomført en studie av barnevernmapper, og gjort observasjoner i et gruppetilbud med COS-P.publishedVersio

Besøkshjem og støttekontakt. Delrapport 2 i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet»

Denne rapporten handler om hjelpetiltakene besøkshjem og støttekontakt og er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Studien bygger på flere metodiske tilnærminger. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med ansatte i barneverntjenester og personer som er engasjert som besøkshjem og støttekontakter, samt foreldre til barn som mottar besøkshjem og støttekontakt som barnevernstiltak. Studien bygger også på et feltarbeid i flere barneverntjenester der vi har vært til stede på drøftingsmøter i barneverntjenesten. I tillegg har vi gjennomført en studie av barnevernsmapper. Intervjuene, feltarbeidet og mappegjennomgangen omfatter alle tiltakene som inngår i prosjektet om virkninger av hjelpetiltak; også tiltakene besøkshjem, støttekontakt og COS-P.publishedVersio

Conclusion : going over the edge

A solid foundation of knowledge about care-leaving processes and outcomes has been laid, albeit largely in a few Global North countries. This knowledge foundation has edges that have been neglected, even overlooked. Young people leaving care are, in many ways, ‘on the edge’, as they transition between childhood and adulthood, care and independence, school and work. That's whay this book regards specific groups of care leavers, methods, and theories, rather than keeping to the mainstream research topics. Further, it describes the backgrounds of the authors who themselves are ‘on the edge’ as well – emerging from their post graduate studies around the globe. This book aims to conduct research about edgy facets of leaving care – understudied groups of care leavers, and fresh methodological approaches and innovative theories. The research has been conducted and chapters written by authors from all over the world who are, mostly, on the edge, transitioning between postgraduate student and scholar. Spring-boarding from their new insights, the chapter attempts to imagine what leaving-care research will look like in the future and where the new edges might be. It will draw attention to the many gaps and edges that remain and suggest possibilities for ongoing research that pushes the boundaries yet further forward