Does seismic have an effect on zooplankton? - Field study at Ekofisk with RV Kristine Bonnevie

Toktnr: 2022611Does seismic have an effect on zooplankton? - Field study at Ekofisk with RV Kristine BonneviepublishedVersio

Strövtåg i nordisk språkvetenskap

Das vorliegende Heft „Strövtåg i nordisk språkvetenskap“ enthält neun der Beiträge von Teilnehmerinnen und Teilnehmern des sechsten studentischen Kolloquiums in skandinavistischer Sprachwissenschaft. Als ein Ergebnis der Zusammenarbeit zwischen dem Institut für Nordische Sprachen der Universität Stockholm und dem Nordeuropa-Institut der Humboldt-Universität zu Berlin findet das Kolloquium seit 1996 jährlich statt. Es hat sich als ein Rahmen für die Förderung des wissenschaftlichen Nachwuchses bewährt. Austragungsort des nunmehr sechsten Treffens war Stockholm. Teilnehmerinnen und Teilnehmer dieses Kolloquiums waren Josefin Bloch, Charlotta Brylla, Sven Lange, Yvonne Lindqvist, Rune Palm (Stockholm) sowie Irina Enders, Piret Frädrich, Anja Klein, Kristina Kotcheva, Jurij Kusmenko und Michael Rießler (Berlin). Wir bedauern, die Beiträge von Piret Frädrich und Yvonne Lindqvist nicht einschließen zu können. Traditionell erscheinen die Beiträge des Colloquiums in den „Kleinen Schriften des Nordeuropa-Instituts“. Und – inzwischen fast ebenso traditionell – lädt auch dieses Heft ein zu einem nordistischen smörgåsbord. Die Artikel spiegeln dabei die große Bandbreite der linguistischen Forschung innerhalb beider Institute wider: Die Beiträge behandeln Themen aus der Lexikologie, Semantik, Morphologie sowie Kontaktlinguistik, wobei sowohl synchrone als auch diachrone Analysen präsentiert werden. Smaklig måltid!Not Reviewe

Pharmacokinetics of Levetiracetam during Pregnancy, Delivery, in the Neonatal Period, and Lactation

Purpose: To study pharmacokinetics of levetiracetam (LEV) during pregnancy, delivery, lactation, and in the neonatal period. Methods: Fourteen women with epilepsy receiving LEV treatment during pregnancy and lactation contributed with 15 pregnancies to this prospective study in which LEV concentrations in plasma and breast milk were determined. Trough maternal plasma samples were collected each trimester, and at baseline after delivery. Blood samples were obtained at delivery from mothers, from the umbilical cord, and from newborns during 2 days after delivery. LEV concentration was also determined in breast milk and in plasma collected from 11 of the mothers and their suckling infants after birth. Results: The umbilical cord/maternal plasma concentration ratios ranged from 0.56-2.0 (mean 1.15, n = 13). LEV plasma concentrations in the neonates declined with an estimated half-life of 18 h (n = 13). The mean milk/maternal plasma concentration ratio was 1.05 (range, 0.78-1.55, n = 11). The infant dose of LEV was estimated to 2.4 mg/kg/day, equivalent to 7.9% of the weight-normalized maternal dose. Plasma concentrations in breastfed were approximately 13% of the mother's plasma levels. Maternal plasma concentrations during third trimester were only 40% of baseline concentrations outside pregnancy (p < 0.001, n = 7) Conclusions: Our observations suggest considerable transplacental transport of LEV and fairly slow elimination in the neonate. Plasma concentrations of LEV in nursed infants are low despite an extensive transfer of LEV into breast milk. Pregnancy appears to enhance the elimination of LEV resulting in marked decline in plasma concentration, which suggests that therapeutic monitoring may be of value

Pharmacokinetics of levetiracetam during pregnancy, delivery, in the neonatal period, and lactation

Purpose: To study pharmacokinetics of levetiracetam (LEV) during pregnancy, delivery, lactation, and in the neonatal period. Methods: Fourteen women with epilepsy receiving LEV treatment during pregnancy and lactation contributed with 15 pregnancies to this prospective study in which LEV concentrations in plasma and breast milk were determined. Trough maternal plasma samples were collected each trimester, and at baseline after delivery. Blood samples were obtained at delivery from mothers, from the umbilical cord, and from newborns during 2 days after delivery. LEV concentration was also determined in breast milk and in plasma collected from 11 of the mothers and their suckling infants after birth. Results: The umbilical cord/maternal plasma concentration ratios ranged from 0.56-2.0 (mean 1.15, n = 13). LEV plasma concentrations in the neonates declined with an estimated half-life of 18 h (n = 13). The mean milk/maternal plasma concentration ratio was 1.05 (range, 0.78-1.55, n = 11). The infant dose of LEV was estimated to 2.4 mg/kg/day, equivalent to 7.9% of the weight-normalized maternal dose. Plasma concentrations in breastfed were approximately 13% of the mother's plasma levels. Maternal plasma concentrations during third trimester were only 40% of baseline concentrations outside pregnancy (p < 0.001, n = 7) Conclusions: Our observations suggest considerable transplacental transport of LEV and fairly slow elimination in the neonate. Plasma concentrations of LEV in nursed infants are low despite an extensive transfer of LEV into breast milk. Pregnancy appears to enhance the elimination of LEV resulting in marked decline in plasma concentration, which suggests that therapeutic monitoring may be of value

Nordisk språkhistoria

In diesem Band werden die Vorträge des 1. studentischen Kolloquiums zur nordischen Sprachwissenschaft (Thema: Nordische Sprachgeschichte) vorgelegt, das vom 7. bis zum 9. Juni 1996 in Berlin stattgefunden hat. Mit dem Kolloquium wird der Grundstein für die Zusammenarbeit auch der skandinavistischen Institute, dem Nordeuropa-Institut der Humboldt-Universität zu Berlin und dem Institut für nordische Sprachen der Universität Stockholm, welche dank des Partnerschaftsvertrages zwischen unseren Universitäten zustandegekommen ist. Es ist geplant, jährlich eine gemeinsamme Veranstaltung zu einem sprachwissenschaftlichen Thema durchzuführen. Das Kolloquium hat zum Ziel, die besten Arbeiten der Studierenden und Doktoranden zum Gegenstand gemeinsamer wissenschaftlicher Diskussion zu machen, das Interesse der Studierenden an sprachwissenschaftlicher Fragestellungen weiter zu fördern und gemeinsame sprachwissenschaftliche Projekte zu erarbeiten. In diesem Jahr wurde für unser Kolloquium das Rahmenthema "Nordische Sprachgeschichte" gewählt, da dieses Thema im Studienjahr 1995/96 in den Lehrveranstaltungen beider Institute schwerpunktmäßig repräsentiert war. Im vorliegenden Band sind zehn Beiträge zur nordischen Sprachgeschichte versammelt, die von den Studierenden Albena Beltschewa (Berlin), Magnus Källström (Stockholm), Kristina Kotcheva (Berlin), Torstein Stein (Berlin), den Doktoranden Charlotta Brylla (Berlin), Yvonne Lindqvist (Stockholm), Niklas Matsson (Stockholm), und den Dozenten Jurij Kusmenko (Berlin), Sven Lange (Stockholm) und Rune Palm (Stockholm) vorgelegt wurden. Der Band dokumentiert damit erste Ergebnisse unserer Zusammenarbeit, die zu unserem gegenseitigen Nutzen sowohl in Lehre als auch in Forschung weitergeführt werden soll. Die Beiträge erscheinen in derselben Reihenfolge, in der die Vorträge gehalten wurden.Not Reviewe

Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking, 2004-2010

Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking, 2004-2010 - NINA Rapport 891. 51 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA) med samarbeidspartnere har siden 1992 samlet inn et omfattende datamateriale over lakseluspåslag hos vill laksefisk. Rapporteringen fra denne nasjonale lakselusovervåkinga har så langt vært av en deskriptiv karakter, der hovedmålet har vært å presentere nye registreringer i forhold til tidligere års nivåer av lakselus. På grunn av manglende midler til bearbeiding og publisering har det imidlertid ikke vært muligheter til å undersøke hvordan lakseluspåslaget henger sammen med omgivelsene og variasjoner i miljøforhold. I dette prosjektet har vi ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), samt noe tilleggsfinansiering fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), for første gang foretatt en omfattende statistisk analyse av data fra luseovervåkinga, hvor vi har satt variasjoner i lusepåslag i sammenheng med miljøvariabler som smittetrykk fra oppdrettsanlegg, salinitet og temperatur. Den statistiske modelleringen har vært ledet og utført av forskere ved NINA, med innspill fra forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI). Våre analyser av vill sjøørret fra perioden 2004-2010 viser at både smittetrykk fra oppdrett, temperatur og ferskvannsavrenning har signifikant påvirkning på lakseluspåslaget på villfisk. Sannsynligheten for at en fisk har lus øker med økt smittetrykk fra oppdrettsanlegg og økt temperatur og synker med større mengde ferskvannsavrenning. Den avhenger også av inter-aksjonen mellom temperatur og smittetrykk. Når det er høyt smittetrykk fra oppdrettsanlegg i området er dette sterkt bestemmende for om villfisk har lus, og denne effekten slår ut effekten av temperatur. Ved lavere intensitet av smitte fra oppdrett øker derimot sannsynlighet for lusepåslag på villfisk med økende temperatur. Videre er sannsynligheten for å være infisert med lus større for store fisk enn for små. Fordi resultatene av analysene påvirkes av en rekke valg, slik som utvalg av data og type statistisk tilnærming, består rapporten i stor grad av drøftinger av ulike potensielle tilnærmings-måter. Vi har brukt tre ulike mål på lakseluspåslag i våre analyser: hvorvidt en fisk har lus eller ikke (binær responsvariabel), andel fisk med et visst nivå av lus (proporsjonal responsvariabel) og totalt antall lus på hver fisk (responsvariabel med nullinflasjon). Gjennom å sammenlikne disse ulike tilnærmingene har vi forsøkt å belyse både statistiske og biologiske utfordringer knyttet til å forstå hva som avgjør lusepåslag hos villfisk. Gjennom dette arbeidet har vi sett at tidligere innsamlete data har visse svakheter knyttet til mulighetene for å forstå den observerte variasjonen i lakseluspåslaget. Dette skyldes først og fremst at den store naturlige variasjonen i lusepåslag mellom individer gjør at det kreves store mengder data for å kunne finne statistiske sammenhenger mellom lusepåslaget på villfisk og de omgivelsene fisken har vært i. Videre er det ikke avklart hvilket mål på lusepåslag som er mest velegnet når effekter av lus skal vurderes. Rapporten avsluttes derfor med anbefalinger for framtidig overvåking av lakselus på villfisk. lakselus, oppdrett, Norskekysten, overvåking, langtidsserier, statistisk bearbeiding, laks, sjøørret, sjørøye, nasjonale laksefjorder, salmon lice, sea lice, aquaculture, Norwegian coast; monitoring, long time-series, statistical analyses; Atlantic salmon; Sea trout; Arctic char; National salmon fjord