En kvalitativ undersøkelse av problemløsning i matematikk på 5.trinn ved gruppearbeid

I den nye læreplanen (LK20), er det et kjerneelement som heter “utforsking og problemløsning”. Elevene skal ved dette kjerneelementet blant annet få innsikt i hvordan de kan utvikle metoder for å løse et problem de ikke har kjennskap til fra tidligere. Elevene skal utvikle strategier og fremgangsmåter, og algoritmisk tenkning blir da viktig (Utdanningsdirektoratet, 2020). Formålet med denne studien er å undersøke hvordan elever på 5. trinn arbeider med problemløsningsoppgaver: hvordan elevene arbeider i grupper når de møtes problemløsningsoppgaver og hvordan elevene bruker det matematiske språket sitt når de løser tre ulike problemer. For å gjennomføre denne studien, slik at vi kunne svare på formålet, har vi utarbeidet to forskningsspørsmål. Det første er “Hva karakteriserer elevenes arbeid med tre problemløsningsoppgaver i matematikk i grupper på 5.trinn?”. Det andre forskningsspørsmålet er “Hvilke faktorer bidrar til å skape mening for elevene i arbeid med problemløsningsoppgaver?”. For å oppnå et resultat som kunne svare disse to forskningsspørsmålene, brukte vi lydopptak og feltnotater under gjennomføringen. Teorien vi legger som grunnlag er sosiokulturell læringsteori. Her er det blant annet viktig hvordan elevene arbeider sammen for å utvikle kunnskap. Annen relevant teori som bygger på samme tanker som sosiokulturell læringsteori er også en del av teorigrunnlaget i denne masteroppgaven. Studien er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i et utvalg på 9 elever totalt. Det er en casestudie som omhandler både observasjon og intervju. De 9 elevene ble delt inn i tre grupper. Hver gruppe fikk utdelt 3 like problemer som de skulle løse ved å samarbeide. Resultatene vi fikk var at det er flere faktorer som kan karakterisere elevenes arbeid med problemløsningsoppgaver. Det er ulikt hva som skal til for å skape mening for den enkelte elev, men det er noen fellestrekk som ofte går igjen, her har vi utarbeidet en tabell for å strukturere resultatene

En kvalitativ undersøkelse av problemløsning i matematikk på 5.trinn ved gruppearbeid

I den nye læreplanen (LK20), er det et kjerneelement som heter “utforsking og problemløsning”. Elevene skal ved dette kjerneelementet blant annet få innsikt i hvordan de kan utvikle metoder for å løse et problem de ikke har kjennskap til fra tidligere. Elevene skal utvikle strategier og fremgangsmåter, og algoritmisk tenkning blir da viktig (Utdanningsdirektoratet, 2020). Formålet med denne studien er å undersøke hvordan elever på 5. trinn arbeider med problemløsningsoppgaver: hvordan elevene arbeider i grupper når de møtes problemløsningsoppgaver og hvordan elevene bruker det matematiske språket sitt når de løser tre ulike problemer. For å gjennomføre denne studien, slik at vi kunne svare på formålet, har vi utarbeidet to forskningsspørsmål. Det første er “Hva karakteriserer elevenes arbeid med tre problemløsningsoppgaver i matematikk i grupper på 5.trinn?”. Det andre forskningsspørsmålet er “Hvilke faktorer bidrar til å skape mening for elevene i arbeid med problemløsningsoppgaver?”. For å oppnå et resultat som kunne svare disse to forskningsspørsmålene, brukte vi lydopptak og feltnotater under gjennomføringen. Teorien vi legger som grunnlag er sosiokulturell læringsteori. Her er det blant annet viktig hvordan elevene arbeider sammen for å utvikle kunnskap. Annen relevant teori som bygger på samme tanker som sosiokulturell læringsteori er også en del av teorigrunnlaget i denne masteroppgaven. Studien er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i et utvalg på 9 elever totalt. Det er en casestudie som omhandler både observasjon og intervju. De 9 elevene ble delt inn i tre grupper. Hver gruppe fikk utdelt 3 like problemer som de skulle løse ved å samarbeide. Resultatene vi fikk var at det er flere faktorer som kan karakterisere elevenes arbeid med problemløsningsoppgaver. Det er ulikt hva som skal til for å skape mening for den enkelte elev, men det er noen fellestrekk som ofte går igjen, her har vi utarbeidet en tabell for å strukturere resultatene

Instagram versus virkelighet: forestillingen om et selv

I dagens samfunn er sosiale medier er en del av nesten alles hverdag. Bildedelingstjenesten Instagram er en av de største plattformene vi har, og hva vi legger ut der kan ha innvirkning på hva slags inntrykk folk får av oss. Denne oppgavens hensikt er å se hvordan privatpersoner ønsker å fremstå på Instagram og sette det opp mot hvordan norske influencere fremstår. Jeg har tatt utgangspunkt i Erving Goffmans interaksjonsteori om dramaturgisk fremstilling og fagtekster om identitet og sosiale medier. Problemstillingen er: Hvordan kan ideer om identitet og Erving Goffmans teori om dramaturgisk selvpresentasjon overføres til bruken av bildedelingstjenesten Instagram? For å svar på problemstillingen har jeg benyttet de kvalitative metodene intervju og enkel tekstanalyse. Intervjuene ble gjennomført med tre unge folk som er daglige brukere av Instagram, og analysen er av tre norske influencere. Gjennom intervjuene får en innblikk i holdninger rundt informantenes egen og andres fremstilling på Instagram, og i hvor stor grad dette kan overføres til en ikke-virtuell virkelighet. Funnene peker på at informantene er opptatt av at de skal fremstå som de selv ønsker. At de virker som folk som har alt på plass, at de er morsomme, at de tar fine bilder og så videre. Alt dette kan gi et inntrykk av hva slags personer de er. Både "privatpersoner" og influencere legger inn et arbeid i bildene sine slik at de oppnår dette.In today’s society, social media is part of nearly everyone’s daily life. The photo-sharing service Instagram is one of the biggest platforms that we have, and what we choose to post on there might affect the impression we give the people that we meet. The purpose of this study is to see how individuals wish to come across on Instagram and set it up against how Norwegian influencers present themselves. The project bases itself on Erving Goffman’s interaction theory about dramaturgical presentation of self and writings about identity and social media. The research question is: How can we transfer ideas about identity and Erving Goffman’s theory of dramaturgical self-presentation to the use of the photo-sharing service Instagram? To answer the research question, I have utilized qualitative methods such as interviews and basic text analysis. I conducted three interviews with young people who use Instagram on a daily basis, and I analysed the Instagram profiles of three Norwegian influencers. Through the interviews, we get an idea about what attitudes the informants have on their own and other people’s self-presentation on Instagram and to what degree this applies to the non-virtual reality. The findings indicate that the informants are concerned with them coming across the way they themselves wish. That they seem like people who got it all figured out, that they are funny and that they take pictures that look good, and so on. These are all things that can give an impression of what kind of person they are. Both "private individuals" and influencers alike put in work in their Instagram profiles so that they might achieve thi

ADHD på ungdomsskolen - hvordan gjør vi det?

Antall diagnostiserte med ADHD har skutt i været i løpet av de siste tiårene – også blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskolens mål og struktur har også endret seg over tid. I denne masteroppgaven i sosiologi har vi utforsket hvordan ungdomsskolen forholder seg til det økende antallet elever med ADHD-diagnose. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever med ADHD-diagnosen ivaretas på ungdomsskolen. Problemstillingen vi har tatt utgangspunkt i lyder som følger: «Hvordan forholder ungdomsskolen seg til elever med en ADHD-diagnose?» For å utdype problemstillingen formulerte vi forskningsspørsmål som omhandler hvordan skole, PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og foreldre opplever samarbeidet mellom hverandre – samt hvordan ressurser i skolen, kunnskap om- og holdninger til ADHD-diagnosen kan få betydning for eleven. For å utforske problemstillingen har vi benyttet kvalitativ metode. Vi har intervjuet tre lærere som jobber på ungdomsskolen, tre foreldre til elever med ADHD-diagnose, samt to fagpersoner fra PPT. Vi vektlegger tidligere forskning om ADHD-diagnosens symptomer og utfoldelse, samt litteratur innenfor skolens struktur og oppbygning. Vi belyser videre funnene våre i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og belyser funnene våre ved hjelp av begrepene medikalisering og normalitet, samt Foucaults teoretiske begreper om makt og diskurs. Funnene viser at både lærere, foreldre og medelever kan ha lite kunnskap om hva ADHD- diagnosen er og innebærer. I tillegg ble negative holdninger til diagnosen løftet opp, og knyttet til kunnskap mennesker rundt eleven hadde – det være lærere, medelever, foreldre, etc. Funnene peker også på at skolen mangler ressurser for å tilrettelegge best mulig for elever med ADHD- diagnosen, i tillegg til at skolens struktur kan oppleves som en hindring. Funnene viser også til at enkeltlæreren er av stor betydning i møtet med ADHD-eleven, og hvordan hen får det på skolen. Det siste funnet peker på at samarbeidet mellom skole, hjem og PPT er vanskelig å etablere og opprettholde. Vår avsluttende konklusjon er at ungdomsskolen forholder seg til elever med ADHD-diagnosen gjennom to ulike diskurser: en ADHD-diskurs og en skolediskurs – og at disse formes gjennom kommunikasjon mellom samfunnsaktører

Citing case law : a comparative study of legal textbooks on European human rights law

Special issue published online 31st January 2019 in cooperation with the Network of Empirical Legal ScholarsRecent years have seen increased interest in data-driven methods in legal research. Technologies provide new automated alternatives to traditional doctrinal approaches, which rely on manual information retrieval. In this article, we address one aspect of this development. On the basis of a citation network containing judgments on Article 14 of the European Convention of Human Rights, we identify which cases are most frequently cited and explicitly used in the legal argumentation of the European Court of Human Rights. We subsequently compare our findings with presentations of Article 14 in German, French and British textbooks. We aim to demonstrate that 1) network analysis can provide relevant input to legal analysis by relying on objective measures of case importance and 2) scholarship relying on traditional doctrinal methods is more dependent on the authors’ subjective outlook than necessary

De eldste barnas valg av lek og lekens verdi for barna «

Formålet med prosjektet er å gjennomføre en forskning på hvilken type lek de eldste barna holder på med i barnehagens uteområde, og hvilken verdi den aktuelle leken har for barna i et her og nå perspektiv. Valg av lek varierer mellom de ulike aldersgruppene. For å avgrense oppgaven har jeg derfor valgt å se på de eldste barnas lek, og hvilken verdi dette har for dem. I tillegg har jeg valgt å sette en tidsbegrensning på 90 minutter på grunnlag av at forskningsprosjektet har en sluttdato jeg må forholde meg til. Jeg har også valgt å ta for meg fire barn, i stedet for en hel barnegruppe. Problemstillingen min har derfor endt opp slik: «Hvilken type lek velger de eldste barna i barnehagens uteområde i en 90 minutters periode, og hvilken verdi har det for barna?

Internprispraksis i Norge: hvordan påvirker skriftlige retningslinjer, konflikter, ekstern handel og bonusordninger praksisen for internprising?

Masterutredningen har til hensikt å gi et overordnet bilde av hvordan internprispraksisen fungerer i Norge i dag. Datagrunnlaget for denne utredningen er basert på en spørreundersøkelse, besvart av 153 bedrifter fra DN500-listen. Vi har ved hjelp av regresjonsanalyser sett at skriftlige retningslinjer, konflikter, ekstern handel og resultatavhengig bonus i varierende grad kan påvirker internprispraksisen. Skriftlige retningslinjer gjør det lettere for prissetterne å handle i tråd med bedriftens overordnede mål. Dette vil videre føre til at internprispraksisen fungerer bedre. Analysen vår viser også at kjente og forståelige retningslinjer bidrar til å redusere avvikene mellom disse og praksis. Når ekstern handel tillates, til tross for et internt markedet, settes handelen under markedslignende betingelser. Interne enheter vil da ha færre muligheter til å påvirke internprisen. Ut i fra analysen er det noe uklart hvorvidt dette påvirker internprispraksis. Konflikter kan både ha positiv og negativ effekt på internprispraksisen. Analysen vår gir indikasjoner på at konflikter har negativ påvirkning på internprispraksisen og at de kan være en kilde til at ekstern handel forekommer. I tilfeller hvor bedriftene deler ut resultatavhengig bonus basert på enhetenes resultat, kan det oppstå insentiver til å påvirke internprisen. Resultatene våre gir imidlertid indikasjoner på at resultatavhengig bonus har positiv innvirkning på hvordan internprispraksisen fungerer. Bedriftene uttrykker generelt at internprispraksisen fungerer bra. Vi mener dette er et interessant funn. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at vi har henvendt oss til konsernledelsen, og at den reelle praksisen kan avvike noe fra våre funn

Hvilken type lek velger de eldste barna i barnehagens uteområde i en 90 minutters periode, og hvilken verdi har det for barna?

Formålet med prosjektet er å gjennomføre en forskning på hvilken type lek de eldste barna holder på med i barnehagens uteområde, og hvilken verdi den aktuelle leken har for barna i et her og nå perspektiv. Valg av lek varierer mellom de ulike aldersgruppene. For å avgrense oppgaven har jeg derfor valgt å se på de eldste barnas lek, og hvilken verdi dette har for dem. I tillegg har jeg valgt å sette en tidsbegrensning på 90 minutter på grunnlag av at forskningsprosjektet har en sluttdato jeg må forholde meg til. Jeg har også valgt å ta for meg fire barn, i stedet for en hel barnegruppe. Problemstillingen min har derfor endt opp slik: «Hvilken type lek velger de eldste barna i barnehagens uteområde i en 90 minutters periode, og hvilken verdi har det for barna?»publishedVersio

Instagram versus virkelighet: forestillingen om et selv

I dagens samfunn er sosiale medier er en del av nesten alles hverdag. Bildedelingstjenesten Instagram er en av de største plattformene vi har, og hva vi legger ut der kan ha innvirkning på hva slags inntrykk folk får av oss. Denne oppgavens hensikt er å se hvordan privatpersoner ønsker å fremstå på Instagram og sette det opp mot hvordan norske influencere fremstår. Jeg har tatt utgangspunkt i Erving Goffmans interaksjonsteori om dramaturgisk fremstilling og fagtekster om identitet og sosiale medier. Problemstillingen er: Hvordan kan ideer om identitet og Erving Goffmans teori om dramaturgisk selvpresentasjon overføres til bruken av bildedelingstjenesten Instagram? For å svar på problemstillingen har jeg benyttet de kvalitative metodene intervju og enkel tekstanalyse. Intervjuene ble gjennomført med tre unge folk som er daglige brukere av Instagram, og analysen er av tre norske influencere. Gjennom intervjuene får en innblikk i holdninger rundt informantenes egen og andres fremstilling på Instagram, og i hvor stor grad dette kan overføres til en ikke-virtuell virkelighet. Funnene peker på at informantene er opptatt av at de skal fremstå som de selv ønsker. At de virker som folk som har alt på plass, at de er morsomme, at de tar fine bilder og så videre. Alt dette kan gi et inntrykk av hva slags personer de er. Både "privatpersoner" og influencere legger inn et arbeid i bildene sine slik at de oppnår dette