Study of Blacklisted Malicious Domains from a Microsoft Windows End-user Perspective: Is It Safe Behind the Wall?

The Internet is a dangerous place, filled with dierent cyber threats, including malware. To withstand this, blacklists have been utilized for a long time to block known infection and delivery sources. However, through blacklisting the domain names we are leaving a landscape of threats to be unknown and forgotten. In this paper, first, we investigate the current state-of-the-art in cyber threats available on such blacklists. Then, we study the corresponding malicious actors and reveal that those persistently appear since 2006. By shedding light on this part of the cyber threat landscape we target increased information security perception of the landscape from the perspective of the average end-user. Moreover, it is clear that the blacklisting the domains should not be one-way function and need to be regularly re-evaluated. Moreover, blacklisting might not be enforced by client applications in addition to outdated system software leaving real danger. For practical evaluation, we created a multi-focused experimental setup employing different MS Windows OS and browser versions. This allowed us to perform a thorough analysis of blacklisted domains from the perspective of the published information, content retrieved and possible malware distribution campaigns. We believe that this paper serves as a stepping stone in a re-evaluation of the once found and then blacklisted domains from the perspective of minimal security protection of a general user, who might not be equipped with a blacklisting mechanism

PSYKOTERAPEUTENS AUTENTICITET - TERAPIENS AFGØRENDE LED: Om at tage 'at tage klienten alvorligt' alvorligt nok

The article argues the point that the primary professional skill in psychotherapy is a personal one. The practical therapeutic value of the therapist's theoretical and technical competence is dependent on the therapist having sufficient ability to be present in the contact with the client in the therapeutically relevant way. That it is considered personal, does not mean that this ability is a more or less undefinable trait that cannot be leamed, but that it is learned through a process of personal development, where the primary teaching method is the therapist's own therapeutic process.Therapeutically relevant presence is seen as an absolute orientation towards the client's true interests, with two critical dimensions - one, awareness-related, and the other, ethical - in the service of this orientation. The awareness-related dimension deals with total personal presence; the ethical dimension with human authenticity. It is argued that authenticity is of critical therapeutic significance because the core problem behind the issues that psychotherapy can deal with, is negative identity development during childhood socialisation, caused by inauthentic identity-mirroring bythe child's key adults. The lack of authenticity in the adults' mirroring undermines the child's confidence in his or her ability to differentiale between false and genuine human contact. The reintegration of the client's confidence in this ability, which is seen as the central objective of therapy, can only occur within a relationship based on authentic mirroring.Der argumenteres for det synspunkt, at den primære faglige kompetence i psykoterapi er en personlig kompetence. Den praktiske terapeutiske værdi af en psykoterapeuts teoretiske og tekniske kompetence forudsætter tilstrækkelige personlige færdigheder i at være tilstede i klientkontakten på den terapeutisk relevante måde. At denne kompetence kaldes personlig, betyder ikke, at den ses som en mere eller mindre udefinerbar personlighedsegenskab, der ikke kan læres, men at læreprocessen med henblik på kompetencen er en personlig udviklingsproces. Den primære undervisningsmetode for udviklingen af dette kompetenceaspekt er dermed egen terapi. Den terapeutisk relevante tilstedeværelse ses overordnet som en absolut orientering mod klientens sande interesser, med to afgørende dimensioner ved det personlige nærvær, en opmærksomhedsmæssig og en etisk, stillet til rådighed for denne orientering. Den opmærksomhedsmæssige dimension handler om nærvær med hele sig selv, den etiske dimension om menneskelig ægthed. Autenticitetens afgørende terapeutiske betydning begrundes med det synspunkt, at den centrale problemkerne bag samtlige de problematikker, som psykoterapi har relevans overfor, er en negativ identitetsdanne/se i barndommens socialiseringsproces, forårsaget af voksne nøglepersoners uautentiske identitetsspejling. Autenticitetssvigtet i de voksnes spejling af barnet undergraver barnets tillid til sine egne evner til at kunne skelne falsk fra ægte. Den genintegration af tilliden til disse evner, som ses som terapiens centrale mål, kan kun finde sted i en relation, der repræsenterer en autentisk spejling

EVIDENS OG RELEVANS Videnskabelighed i psykoterapi: ‘Evidensbaseret praksis’ eller saglig menneskelighed?

Indledningsvis påpeges den dobbelthed i kravet til viden, der kan danne baggrund for psykoterapiens videnskabelighed, som ligger i dimensionerne videnssikkerhed og vidensrelevans. Det påpeges herpå at den ‘evidens’, der lægges til grund for en ‘evidensbaseret praksis’ (EBP) som kognitiv adfærdsterapi (KAT) i forhold til f.eks. angstlidelser, synes at have relevansproblemer i en sådan grad, at terapiformens formidling i psykiatrisk/psykologisk folkeoplysning m.v. som en ‘særligt effektiv’ terapiform må ses som alvorligt misvisende. Polariseringen mellem scientistiske og humanistiske videnskabelighedsparadigmer i psykoterapien udfoldes med begreberne ‘udliciteret’ over for ‘integreret’ videnskabelighed. Det påvises – og demonstreres ved en case-vignet – at evidens er et fænomenologisk begreb, og at det i begrebets ægte betydning er inden for det humanistiske paradigme, der kan findes praksis, som fortjener betegnelsen evidensbaseret. Det kropsorienterede sensetik-perspektiv introduceres som et metodisk bidrag til den humanistiske videnskabelighed, der kan operationalisere dimensioner i terapeut-klient-mødet, der optimerer adgangen til at gøre evidente erfaringer – for begge parter. Endelig illustreres gennem eksemplificering fra en DR Dokumentar om kognitiv adfærdsterapi med OCD-patienter, hvor uforenelige de polariserede tilgange er. En lang række forhold i den dokumenterede praksis ses fra det humanistiske perspektiv som direkte antiterapeutiske. Den udfoldede terapi ses som symptomfikseret på en måde, som ikke blot indebærer en uvidenskabelig lukkethed over for tilgængelige erfaringer, der peger mod terapeutiske muligheder for opgør med selve kilden til angsten bag OCD-adfærden, men som faktisk kan ses som bidragende til denne angstkildes konsolidering

HISTORIENS HÅRDE DOM? eller HVEM ER HALSSTARRIG? Kommentar til Benny Karpatschof: Fra fænomenologidebat til studenteroprør - Psyke & Logos nr. 1, 2000

I kommentaren påpeges, at den i Karpatschofs historiske artikel genfremsatte påstand om at E. Tranekjær Rasmussens emnelære filosofisk repræsenterer en fænomenalistisk ontologisk position, hverken dokumenteres af forfatterens egen argumentation eller af de argumentationer fra fænomenologidebatten i 1967-68, der lancerede påstanden. Det vises, at artiklens karakteristik af emnelæren som en »antirealistisk fænomenologi« er i direkte modstrid med realiteterne. Afslutningsvis bringes nogle eksempler på påstandens sejlivethed samt et par historiske oplysninger, der belyser kvaliteten af grundlaget for nogle af de centrale fænomenologikritikeres position i den oprindelige debat.The commentary points out that the claim, reintroduced in Karpatschof's historical article, that the phenomenology of E.Tranekjær Rasmussen philosofically represents a phenomenalistic ontologic position, is neither documented by the author's own arguments nor by the arguments from the phenomenology debate of 1967-68, that introduced it. It is shown that the article's characterization of Tranekjær's phenomenology as an »antirealistic phenomenology« is in direct conflict with the facts. The final section of the commentary gives some examples of the historical persistency of the claim, and presents a few pieces of historical information, that throw some light on the quality of the basis for the position of some of the central critics from the original debate

Penger og kvalitet i barnehagen. En kvantitativ undersøkelse av ressursbruk, kvalitetsindikatorer og innbyggertilfredshet i norske barnehager.

I denne oppgaven undersøker jeg om høy ressursbruk og gode kvalitetsindikatorer gir mer tilfredse innbyggere. Undersøkelsen gjennomføres for barnehagesektoren i norske kommuner. Dette er en sektor som har gjennomgått betydelige endringer over de siste årene med hensyn til dekningsgrad, blitt mer lovregulert og rammefinansiert av staten. Det teoretiske rammeverk redegjør for hva som kjennetegner tilfredshet og kvalitet, samt hva som legges i forståelsen av ressursbegrepet. Rammeverket inkluderer også betydningen disse begrepene har for lokaldemokratiet og styringen av dette. Datagrunnlaget er hentet fra DIFIs innbyggerundersøkelse og KOSTRA (kommune-stat rapportering). Jeg benyttet kvantitativ metode, nærmere bestemt flernivåanalyse for å gi svar på mine hypoteser. Funnene i oppgaven viser at kommunens ressursbruk pr. barn ikke påvirker innbyggernes tilfredshet. Kommunenes inntektsnivå påvirker, med en viss grad av usikkerhet, tilfredsheten. Dette gjelder også hvordan kommunen samlet sett gjør det økonomisk. Befolkningsstørrelse har en signifikant innvirkning på innbyggertilfredshet. Med unntak av åpningstid, er det ikke noen signifikant sammenheng mellom kvalitetsindikator og innbyggertilfredshet. På individnivå har erfaring med tjenestene signifikant positiv innvirkning på tilfredshet. Videre er høyt utdannede mennesker generelt sett mindre tilfredse med barnehagesektoren. Innbyggerens vurdering av egen tilværelse påvirker også tilfredsheten. Mer tilfreds med egen situasjon gjør også at man er mer tilfreds med tjenesten. Kjønn har signifikant, men marginal effekt på tilfredshet, hvor kvinner er mer tilfredse enn menn. Samme gjelder for alder, hvor eldre mennesker er mer tilfredse enn yngre. Oppgaven konkluderer med at ressursbruk og kvalitetsindikatorer i utgangspunktet påvirker tilfredshet i liten grad. Dette ut i fra dette måler ulike ting. Videre argumenteres det for at tilfredshet blant innbyggerne er viktig for å sikre legitimitet for myndighetsutøvelse. Fremtidig styringssystem bør derfor ta hensyn til dette

Effects of habitat enrichment and food availability on the foraging behaviour of juvenile Atlantic Cod (Gadus morhua L)

The environment can play an important role in shaping how an animal behaves, and how well the animal performs in a particular environment can be influenced by early experiences. The tradition of releasing captive-reared juveniles into the wild in an effort to strengthen wild fish populations has often had little success owing to high post-release mortality. Fish reared under standard hatchery conditions are provided with fewer stimuli and they receive excess quantities of pellet food that are easy to handle and consume. Captive reared fish therefore appear to be under-stimulated and overfed. Several studies have demonstrated that simple structural enrichment in the rearing facilities promotes flexible behaviour compared to fish reared in plain, standard hatchery tanks. Less attention has been given to the effects of the diet. Here we use a cross-factored design to test the relative role of food ration and spatial enrichment on foraging behaviour. Our results show that fish from enriched environments, regardless of previous food-ration size, were more reluctant to start feeding on the first day in a novel arena. On day two and three, however, fish with prior experience of a low food ration showed greater foraging activity and efficiency than fish fed on full rations. On the second and third day, prior experience with enrichment was less important. We discuss how early feeding experience in combination with structural enrichment may contribute in producing fish that are better suited for release into the wild.publishedVersio

Demonstrating low Raman background in UV-written SiO2 waveguides

Raman spectroscopy can give a chemical ’fingerprint’ from both inorganic and organic samples, and has become a viable method of measuring the chemical composition of single biological particles. In parallel, integration of waveguides and microfluidics allows for the creation of miniaturized optical sensors in lab-on-a-chip devices. The prospect of combining integrated optics and Raman spectroscopy for Raman-on-chip offers new opportunities for optical sensing. A major limitation for this is the Raman background of the waveguide. This background is very low for optical fibers but remains a challenge for planar waveguides. In this work, we demonstrate that UV-written SiO2 waveguides, designed to mimic the performance of optical fibers, offer a significantly lower background than competing waveguide materials such as Si3N4. The Raman scattering in the waveguides is measured in absolute units and compared to that of optical fibers and Si3N4 waveguides. A limited study of the sensitivity of the Raman scattering to changes in pump wavelength and in waveguide design is also conducted. It is revealed that UV-written SiO2 waveguides offer a Raman background lower than −107.4 dB relative to a 785 nm pump and −106.5 dB relative to a 660 nm pump. Furthermore, the UV-written SiO2 waveguide demonstrates a 15 dB lower Raman background than a Si3N4 waveguide and is only 8.7 − 10.3 dB higher than optical fibers. Comparison with a polystyrene bead (in free space, diameter 7 µm) reveal an achievable peak SNR of 10.4 dB, showing the potential of UV-SiO2 as a platform for a Raman-on-chip device capable of measuring single particles