88 research outputs found

    Fritidsaktiviteter 1997-2014: Barn og voksnes idrettsaktiviteter, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra Levekårsundersøkelsene

    Get PDF
    Formålet med denne rapporten er å gi en beskrivelse av nordmenns fritid slik den framstår i levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2014. Hovedvekt er lagt på undersøkelsene fra 2007, 2011, 2013 og 2014. De tre siste undersøkelsene er lite kommentert fra før. De dominerende temaene er trening og mosjon, også kalt fysisk aktivitet, friluftslivsaktiviteter og kulturbruk. Dataene omfatter både voksne i aldersgruppen 16-79 år og barn i alderen 6-15 år. Noen tabeller viser også aktiviteter for personer i alderen 80-89 år og for innvandrere. Den fysiske aktiviteten i fritiden for å trene eller mosjonere har økt de seinere åra for de voksne (16-79 år). Trening har økt i alle aldersgrupper. Kvinner og menn trener nesten like mye. Blant dem med høy utdanning er andelen som trener størst. Blant barn (6-15 år) trener gutter oftere daglig enn jenter. En stor del av befolkningen deltar på fotturer, skigåing og sykling i løpet av et år. Mange er også aktive med jogging, svømming og sykling. Skiidrett, jogging, styrketrening og sykling er mest vanlig blant dem med høy utdanning. Blant barna er det flest som trener med sykling, svømming og skiløping. Barn som i størst grad deltar i langrenn og alpint er de som har foreldre med høy inntekt. De voksne som trener minst en gang i måneden hadde i 2013 en utgift til utstyr, medlemsavgifter eller lignende i forbindelse med trening eller mosjon på omtrent 3776 kr i året. Mens de som går skiturer og sykler i svært liten grad er knyttet til noe idrettslag, er fem av ti blant dem som spiller håndball knyttet til idrettslag. Undersøkelsene viser at det er økende bruk av treningsstudio/helsesenter. Det er økende antall fotturer og spaserturer blant befolkningen. Blant barn er det flest som deltar på fotturer og utendørs bading i løpet av et år. Gutter er mest på fisketurer, mens jentene er mest på rideturer. Kinoene er det kulturtilbudet som flest bruker i løpet av et år, men idrettsarrangement og bibliotek blir gjennomsnittlig besøkt flest ganger. I de seinere åra har det vært en økning i andelen som har brukt kinotilbudene. I gjennomsnitt går hver voksen nordmann 21 ganger på kulturtilbud i løpet av et år. Det er flest unge som går på kino. Kvinner er de mest aktive brukere av kulturtilbud. Barn er aktive kulturbrukere. De går i gjennomsnitt på 31 kulturtilbud i løpet av et år. Barn leste i gjennomsnitt 31 bøker i året i 2013. I 2007 var antallet 26 bøker. Barn bruker i gjennomsnitt 21 timer til TV og PC i uka. 95 prosent av barna bruker PC i løpet av en uke. Det er tre ganger mer PC-bruk blant de eldste barna enn blant de yngste. Gutter bruker mer tid til spill enn jenter det gjør. Barn av foreldre med høy utdanning bruker minst tid på PC og TV. Ivrige boklesere er også ivrige kulturbrukere. Barn bruker kulturtilbud like mye uansett tid til TV-seing. Kulturbruksandelen er lavest blant de barna som ikke leser bøker. Totalt sett er det mest kulturbruk blant de fysisk aktive barna.Arbeidet er finansiert av Kulturdepartementet

    Oslo-befolkningens bruk av kulturtilbud : Resultater fra kultur- og mediebruksundersøkelsene fra 1991 til 2008 og levekårsundersøkelsen 2007

    Get PDF
    Statistisk sentralbyrå har fra 1991 til 2008 gjennomført seks sammenlignbare undersøkelser om befolkningens bruk av kulturtilbud. Aldersgruppen som har deltatt i undersøkelsene har hele tiden vært 9-79 år. Denne serien av undersøkelser viser både endringen i bruk av ulike tilbud, tilgang til tilbud og interessen for dem. I disse undersøkelsene kan vi se på kulturbruken i ulike befolkningsgrupper og endring over tid. Vi kan også splitte befolkningen opp i noen ulike geografiske grupper. I denne rapporten har vi etter ønske fra Oslo kommune sett på kulturbruken blant befolkningen i Oslo fra 1991 til 2008. Målet har vært å se på endringer, og hvordan Oslo-befolkningens kulturbruk er i forhold til dem som bor i andre store byer (Bergen, Trondheim og Stavanger) og befolkningen generelt. Disse tallene er supplert med kulturbrukstall fra Levekårsundersøkelsen 2007. Av resultatene i undersøkelsen kan det nevnes at flere går på teater/musikal/revy, opera/operette, kunstutstilling og museum i løpet av en 12-måneders periode i Oslo enn i andre store byer og i landet totalt. Oslos befolkning går også flest ganger på slike kulturtilbud. I tillegg går de flest ganger på kino. Det er også de som i størst grad har vært på ballett- og danseforestillinger. Andelen som leser bøker på fritiden i løpet av et døgn er også større i Oslo enn andre steder. Bruken av folkebibliotek er derimot noe lavere i Oslo enn i landet ellers. Det er også færre som går på kulturfestival i Oslo enn ellers i landet. Dessuten er det færre konsertbesøk per år blant befolkningen i Oslo enn i andre store byer

    Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter : Resultater fra Levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007

    Get PDF
    Statistisk sentralbyrå (SSB) har i 1997, 2001, 2004 og 2007 gjennomført representative landsomfattende undersøkelser om nordmenns levekår der trening, mosjon og friluftsliv har vært et sentralt tema. I 2007 ble det også stilt noen spørsmål om kulturaktiviteter, bruk av kulturtilbud og bruk av noen sentrale medietilbud. I alle undersøkelsene var hovedutvalget personer i alderen 16 år og eldre. I 1997, 2001 og 2007 ble det også stilt spørsmål til et utvalg barn i alderen 6-15 år. I denne rapporten er det brukt mest resultater fra de to siste undersøkelsene, som det i liten grad er blitt publisert tall fra før. Det gjelder altså 2004- og i særlig grad 2007-undersøkelsen. Det er også gjort en del sammenligninger med tall fra 1997- og 2004-undersøkelsene. Formålet med rapporten er å gi et overblikk over hva de siste års levekårsundersøkelser inneholder av informasjon om nordmenns fritidsaktiviteter, i første rekke når det gjelder trening og mosjon. Rapporten gir også et innblikk i befolkningens friluftslivsaktiviteter og aktiviteter innenfor kultur- og mediebruk. I kapittel 1 blir datagrunnlaget for rapporten beskrevet. Der blir det også lagt fram noen av rapportens hovedresultater. I kapittel 2, som er det mest omfattende, blir fysiske aktiviteter på fritiden beskrevet både generelt og i detalj. Aktivitet i treningsstudio, avstand og bruk av nærmeste treningstilbud og utgifter til trening og mosjon blir også omtalt. I kapittel 3 blir medlemskap og aktiviteter i idrettslag, blant annet gratisarbeid beskrevet. Om idrettsdeltakelse skjer i idrettslag eller på annen måte blir også omtalt. Kapittel 4 er viet til friluftsliv, både hvilke aktiviteter folk deltar i og medlemskap i friluftslivsorganisasjoner. Kapittel 5 dreier seg om bruk og tilgang til kulturtilbud og kulturaktiviteter. Kapittelet omhandler også bruk av TV, PC og spill, inkludert spill på Internett. I kapittel 6 blir kulturbruk, mediebruk og idrettsaktiviteter sett i sammenheng: Er det de samme som er ivrige brukere av alle disse tilbudene, eller er det ulike grupper som er aktive på hvert sitt felt

    Yrkesliv eller pensjonisttilværelse : Levekår og tidsbruk i aldersgruppen 62-66 år

    Get PDF
    Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2000/2001 en omfattende undersøkelse om nordmenns tidsbruk. Dette var den fjerde undersøkelsen i sitt slag. De tidligere undersøkelsene er blitt gjennomført i 1971, 1980 og 1990. På denne måten kan man se på endringer i tidsbruken og relaterte faktorer over de siste 30 åra. I denne rapporten settes det fokus på det vi kaller for de unge eldre, dvs. aldersgruppen fra 62 til 66 år. Denne gruppen er særpreget ved at den befinner seg i overgangsfasen mellom yrkesliv og pensjonisttilværelse. En stor andel av gruppen kan velge mellom avtalefestet pensjonsordning, eller å fortsette i arbeidet til alderspensjonen er oppnådd. Rapporten gir særlig innblikk i forskjellene mellom de som forsetter i arbeidet og de som er utenfor arbeidslivet, når det gjelder bl.a. helse, økonomisk situasjon og daglige aktiviteter

    Trening, mosjon og friluftsliv : Resultater fra Levekårsundersøkelsen 2001 og Tidsbruksundersøkelsen 2000

    Get PDF
    Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2001 en undersøkelse om nordmenns levekår der trening, mosjon og friluftsliv var et sentralt tema. Dette var en oppfølger av undersøkelsen som ble gjennomført i 1997. I denne rapporten blir en del av resultatene fra denne undersøkelsen lagt fram. I tillegg gir den en presentasjon av hva SSBs tidsbruksundersøkelser kan fortelle om denne typen tidsbruk. Det hentes særlig data fra Tidsbruksundersøkelsen 2000, men data fra undersøkelsene i 1971, 1980 og 1990 blir også brukt for å belyse utviklingen over tid. Av resultatene i disse undersøkelsene kan det nevnes at kvinner og menn gjennomgående er nesten like ivrige til å trene og mosjonere. Tre av fire er aktive minst en gang per måned. Alder er den faktoren som i størst grad har sammenheng med mosjon. En av tre 67-79-åringer mosjonerer aldri, men det gjelder en av ti blant 16-24-åringene. Selv om det totalt sett er liten forskjell i mosjonsaktiviteten mellom menn og kvinner, er eldre kvinner er de mest passive. Utdanning har positiv betydning for mosjonsaktiviteten. I alle aldersgrupper er de med høy utdanning mer aktive enn de med lav utdanning

    Stadig mer tid foran skjermen

    Get PDF
    Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Nordmenn sitter stadig mer foran skjermen på fritida. Fra 1994 til 2006 har tida som brukes til fjernsyn, hjemme-PC, video og TV-spill økt fra to timer og et kvarter til tre og en halv time. Det er særlig bruk av hjemme-PC som har økt, men også fjernsynsseingen. Blant voksne i alle aldersgrupper har det vært betydelig økning. Økningen gjelder likevel særlig blant ungdom, både gutter og jenter. 17 prosent i alderen 16–24 år satt foran en skjerm i minst åtte timer på fritida i løpet av en dag i 2006

    Studenters levekår 2005

    Get PDF
    Denne rapporten har som formål å beskrive studiesituasjon og levekår blant studenter i Norge 2005. Rapporten er en oppfølger av undersøkelsen som ble gjennomført i 1998. Formålet med rapporten er å belyse viktige områder i studentenes hverdagsliv. Rapporten er organisert etter åtte temaer, inndelt i kapitler, som hver for seg belyser studenters levekår. Innledningsvis i kapittel 2 gis en kort innføring i kvalitetsreformen. Videre gis en beskrivelse av studieforhold som arbeidsmiljø, oppfølging og tilbakemeldinger fra forelesere. Vi beskriver også studievaner hvor vi ser nærmere på tilstedeværelse ved studiestedet, timer brukt på studiet og studieprogresjon. Kapittel 3 gir en oversikt over studentenes familiesituasjon og husholdningstype. Her ser vi nærmere på hvorvidt studentene bor sammen med foreldrene, ektefelle eller samboer, alene eller sammen med andre i kollektiv. Vi ser også på generell familiesituasjon som om studentene deler mat- og boutgifter med andre, og typer tilsynsordninger for husholdninger med barn. En beskrivelse av studentenes sosiale nettverk, fritidsvaner og organisasjonstilknytning kommer i kapittel 4. Her ser vi på alt fra kinobesøk til politisk aktivitet og om studentene følte seg ensomme. I kapittel 5 ser vi nærmere på studentenes helse. Vi belyser egenvurdert helse, langvarig sykdom eller lidelse og benyttelse av ulike typer helsetjenester. Vi estimerer også psykisk helse ved hjelp av kortversjonen av Hopkins Symptom Checklist, SCL-5. Temaene i de fire siste kapitlene utdypes i rapport 2. I hovedsak inneholder disse kapitlene en oversikt over boforhold, yrkesdeltagelse, økonomi og finansiering og til sist materielle goder og forbruk og utgifter

    Levekår blant studenter 2010

    Get PDF
    Denne rapporten har som formål å beskrive studiesituasjon og levekår blant studenter i 2010. Statistisk sentralbyrå har tidligere gjennomført undersøkelser om studenters levekår i 1998 og 2005. I 2010 undersøkelsen har det vært fokus på studenters psykiske helse og boligsituasjon, i tillegg til en bred kartlegging av studieforhold, økonomi og levekår generelt. De fleste studenter følger et fast studieprogram i 2010, og flere studenter følger en utdanningsplan i 2010 enn i 2005. Det er også noe flere studenter som har gjennomført studier tilsvarende minst 30 studiepoeng siste semester i 2010. Andelen blant studentene som har hatt opphold i studiene, har gått ned. Flere studenter planlegger å fullføre en utdanning på mer enn fire år i 2010 enn i 2005. På studiestedet er flere av studentene fornøyd med tilgang til grupperom og pc-er i 2010 enn i 2005. Opplevelsen av sider av arbeidsmiljøet som støyforhold og luftkvalitet er uendret fra 2005 til 2010. Studentene i 2010 er noe mer til stede ved studiestedet enn studentene i 2005. 95 prosent av studentene trives svært bra eller bra ved studiestedet sitt, omtrent samme andel som i 2005. Ni av ti studenter vurderer egen helse som god. 13 prosent av studentene har betydelige psykiske plager, omtrent samme andel som blant ungdom generelt. Andelen med psykiske helseproblemer blant studentene i 2010 er litt høyere enn i 2005, men det har vært en tilsvarende økning blant ungdom generelt i samme periode

    Girls, young women and sport in Norway: A case study of sporting convergence amid favourable socio-economic conditions

    Get PDF
    This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in International Journal of Sport Policy and Politics on 14/04/2016, available online: doi: 10.1080/19406940.2015.1031812Based primarily on quantitative data from the Norwegian Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway) study of Mosjon, Friluftsliv og Kulturaktiviteter, this paper explores sports participation among females – and girls and young women, in particular – in Norway in the early years of the twenty-first century. In line with the observation that sport can be considered epiphenomenal, the paper argues that the comparatively high levels and marked increases in sports participation among young women are likely to have a great deal to do with their socio-economic status and, in particular, the diminishing gender gap over the past two decades. In short, the paper argues that trends in sports participation between 1997 and 2007 suggest that while young women in Norway may not be self-described feminists, they are heirs to the culture fostered by second-wave feminism: they have taken advantage of growing up in a country where standards of living are particularly high and at a time of greater equality between the sexes in order, among other things, to exploit the sporting opportunities increasingly available to them. In terms of the policy implications, the most salient lesson to be learned from the Norwegian situation – by countries keen to promote sports participation among girls and young women – is that instead of individually oriented approaches, sports policies need first and foremost to adopt society-level perspectives that address socio-economic gender disparities

    “[We’re on the right track, baby], we were born that way!” Exploring sports participation in Norway

    Get PDF
    This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Sport, Education and Society on 25/02/2013, available online: doi: 10.1080/13573322.2013.769947Based on quantitative data from the Norwegian Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway) study of Mosjon, Friluftsliv og Kulturaktiviteter, this paper explores trends in Norwegians' participation in sports, with a focus on young people. Norway boasts particularly high levels of sports participation as well as sports club membership and young Norwegians are the quintessential sporting omnivores. Among other things, the Statistics Norway study reveals substantial increases in participation (among young people and females especially) during the period 1997–2007, a shift in the peak of participation to the late teenage years, a relatively high level of lifelong participants, a re-bound effect in the post-child rearing years and a growth in lifestyle sports. Young Norwegians grow up in a socio-economic context of relative equality between the sexes and high standards of living. An abundance of natural and artificial outdoor and indoor sporting facilities alongside a well-established voluntary sports club sector and an elementary school system that emphasizes physical exercise and recreation, as well as high levels of parental involvement, add to the favourable socio-economic conditions to create seemingly optimal circumstances for sports participation. All these reinforce the sporting and physical recreation cultures deeply embedded in Norwegian society and embodied by the very many middle-class parents in a country which, for the time being at least, remains relatively young in demographic terms. In terms of lessons to be learned for policy towards sports and physical education beyond Norway, there may be grounds for some optimism around parental involvement in children's sport as well as the potential appeal of lifestyle sports. That said, it is likely to be the greater socio-economic equalities in Scandinavian countries such as Norway that make them unrealistic benchmarks for sports participation elsewhere
    corecore