Article Taxonomy and distribution of the Pygmy Eagle Aquila (Hieraaetus) weiskei (Accipitriformes: Accipitridae)

Abstract We re-evaluated the taxonomic status of the New Guinean subspecies weiskei of the Little Eagle Aquila morphnoides and confirmed that it differs considerably from the Australian A. morphnoides in multiple morphological and plumage characters. Genetic differentiation in published mitochondrial cyt-b and ND2 sequences between the nominate subspecies and weiskei is equivalent to that found between other accipitrid taxa at the species level, as are pairwise divergences between each Little Eagle taxon and their sister species, the Booted Eagle A. pennata. The available morphological and genetic evidence thus strongly and unambiguously supports the specific distinctness of A. weiskei. We propose the English name Pygmy Eagle, as this is the world's smallest known eagle. We show that the distribution of A. weiskei includes the western part of New Guinea (Vogelkop) and the Moluccas (Halmahera, Ternate and Seram), based on our new observations

Theoretical biology - Comparing models of species abundance

Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/62867/1/nature04826.pd

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2021 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020 - Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.publishedVersio

Proposal for design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites

The present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals. The total number of sites proposed is approximately 400 lakes, 250 river sites and 250 coastal water sites distributed in different ecoregions and types. A tentative budget suggests annual costs for the initial 6-years’ period of 140 mill. NOK, with 30, 20 and 90 mill. NOK for lakes, rivers and coastal waters respectively. For the consequtive monitoring periods, the annual costs decrease to ca. 28 mill. NOK, in which lakes, rivers and coastal waters require respectively 7.5, 5 and 15 mill. NOK. The costs can be further reduced by combining the reference network with ongoing and planned monitoring in Norway and in other Nordic countries

Undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva

Aronsen, T., Karlsson, S., Ugedal, O., Diserud, O.H., Ulvan, E.M., Saksgård, L. & Næsje, T. 2017. Undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva. NINA Rapport 1385 32 s. Til tross for tiltak for å bedre forholdene for villaks i øvre deler av lakseførende strekning av Altaelva (Sautso) etter kraftutbyggingen i 1987, har Sautso fortsatt redusert smoltproduksjon og fangster av voksen laks. I tillegg har det i enkelte år i Sautso vært høye andeler oppdrettslaks om høsten rett før villaksens gyteperiode. Andelen rømt oppdrettslaks i fangstene om høsten har i Sautso variert fra 0 % i 2015 til 36 % i 2013, mens tilsvarende andeler i resten av Altaelva har variert fra 2 % i 2015 til 17 % i 2011. En teori er at genetisk innkrysning av oppdrettslaks (genetisk påvirkning som følge av at rømt oppdrettslaks gyter i naturen) sammen med effekter av kraftutbyggingen kan bidra til den reduserte villaksproduksjonen i Sautso, ved at avkom av krysninger mellom oppdrettslaks og villaks har lavere overlevelse enn ren villaks. Utfra at det i enkelte år er observert høyere andeler rømt oppdrettslaks i Sautso sammenliknet resten av Altaelva, forventes det større grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sautso enn lengre ned i elva. For å undersøke dette har vi undersøkt genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i 1+ laksunger fra Sautso og nedre deler av Altaelva (Jøra/Vina/Raipas) fra gyteårene 2010, 2011, 2013 og 2014. Videre har vi undersøkt om grad av innkrysning endrer seg med alderen til laksungene for avkom fra gyteårene 2011, 2013 og 2014. Vi undersøkte innkrysning blant 0+, 1+ og 2+ laksunger som var avkom fra 2011 og 2013 og 0+ og 1+ laksunger fra 2014. Til sist har vi undersøkt om det er høyere grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sautso enn i nedre deler av Altaelva blant voksen villaks som returnerer til Altaelva for å gyte. Dette ble undersøkt for voksen villaks fanget under høstfisket i 2014. Vi fant at 1+ laksungene i Sautso hadde signifikant innkrysning av rømt oppdrettslaks i to av de fire årene, 4,5 % innkrysning i 2011 og 6,9 % i 2013. Det var derimot ingen signifikant innkrysning av rømt oppdrettslaks hos 1+ laksunger i noen av årsklassene i nedre deler av Altaelva. Dette tyder på at laksunger i Sautso i større grad enn laksunger i nedre deler av Alta er påvirket av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks. I laksungene fra gyteårene 2011 og 2013 fant vi avtagende genetisk innkrysning fra 0+ til 1+ og fra 1+ til 2+. I avkom fra 2011 var det 5,0 % innkrysning i 0+ laksunger, 4,5 % i 1+ og 1,8 % i 2+. I 2013 fant vi 9,6 % innkrysning i 0+ laksunger, 6,9 % i 1+ og 6,0 % i 2+. I disse to årsklassene var den genetiske innkrysningen signifikant i både 0+ og 1+ laksunger og i 2013 var det fremdeles signifikant innkrysning i 2+ laksunger. For gyteåret 2014 var det ikke signifikant innkrysning i 0+ laksungene (0,5 %) eller 1+ (1,6 %), og det var heller ingen nedgang fra 0+ til 1+. Selv om det ikke var statistisk signifikante endringer mellom aldersklassene for 2011 og 2013 indikerer resultatene våre at avkom med oppdrettslaksgener har høyere dødelighet enn rene villaksunger. For å undersøke i hvilken grad voksenfisken som kommer tilbake til Altaelva for å gyte er påvirket av genetisk innkrysning, og hvorvidt voksen laks også viser en større grad av inn-krysning i Sautso sammenliknet med laks fanget i de nedre delene, undersøkte vi innkrysningen i voksen villaks fanget under høstfisket i Altaelva i 2014. I motsetning til ungfisken, som hadde signifikant innkrysning av rømt oppdrettslaks i to av fire år i Sautso, men ikke i nedre deler av Altaelva, fant vi signifikant genetisk innkrysning både i Sautso (2,3 %) og i nedre deler av Altaelva (4,6 %) blant voksen villaks