61 research outputs found

    Self-Harm and Suicide Attempts among High-Risk, Urban Youth in the U.S.: Shared and Unique Risk and Protective Factors

    Get PDF
    The extent to which self-harm and suicidal behavior overlap in community samples of vulnerable youth is not well known. Secondary analyses were conducted of the “linkages study” (N = 4,131), a cross-sectional survey of students enrolled in grades 7, 9, 11/12 in a high-risk community in the U.S. in 2004. Analyses were conducted to determine the risk and protective factors (i.e., academic grades, binge drinking, illicit drug use, weapon carrying, child maltreatment, social support, depression, impulsivity, self-efficacy, parental support, and parental monitoring) associated with both self-harm and suicide attempt. Findings show that 7.5% of participants reported both self-harm and suicide attempt, 2.2% of participants reported suicide attempt only, and 12.4% of participants reported self-harm only. Shared risk factors for co-occurring self-harm and suicide attempt include depression, binge drinking, weapon carrying, child maltreatment, and impulsivity. There were also important differences by sex, grade level, and race/ethnicity that should be considered for future research. The findings show that there is significant overlap in the modifiable risk factors associated with self-harm and suicide attempt that can be targeted for future research and prevention strategies

    Etniske minoriteter og selvmord: rater og risikofaktorer

    No full text

    Sati - suicide by widows sanctioned by Hindu scriptures and society?

    No full text
    The word sati is commonly understood as suicide by self-immolating widows widely practiced in India today and sanctioned by ancient Hindu scriptures, although it is also claimed that Hindu scriptures condemn suicide. Without delving into details, the scriptural understanding of sati and the history of sati alongwith its practice today will be described and discussed. Is sati suicide or is it something else, for example, murder? Sati – suicide by widows sanctioned by Hindu scriptures and society? Ordet sati blir gjerne forstått som et utbredt hindurituale av enker som tenner på seg selv til døden sammen med sine ektemenn, som foreskrevet i gamle hinduskrifter, selv om det også hevdes at hinduskriftene fordømmer selvmord. Forståelsen av sati og satis historie, samt dagens praksis i India, blir i denne artikkelen beskrevet og diskutert. Er sati selvmord eller noe annet – for eksempel mord

    Associates and predictors of attemptedsuicide among depressed adolescents : A 6-year prospective study

    No full text
    In this study, the relationship of depression with attempted suicide among adolescents was examined in eight sub-studies. A representative sample of Norwegian school students (T1, N = 2464, mean age 13.7 years, participation rate = 88.3%, females = 50.8%) in grades 8 and 9 was reassessed after one year (T2) with the same questionnaire as at T1. All high scorers (≥ 25) on the Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) at T2 were matched for age-and-gender with one control from the low or middle scorers, randomly assigned on a 2:1 basis. This subset (n = 345, participation rate = 94.1%, females = 72.5%) was diagnostically assessed by face-to-face K-SADS-PL interviews (mean age = 14.9 years, SD = 0.5) within 3 weeks of the T2 questionnaires being completed. The subset was again assessed after 5 years (T3) by using the same questionnaire (n = 252) and by the same interviews on telephone (n = 242). The participation rate at T3 was 76.9% (n = 265, mean age = 20.0 years, SD = 0.6, females =77%). Irrespective of age and length of time, a history of attempted suicide predicted a future suicidal act. A diagnosis of any depressive disorder predicted attempted suicide among older adolescents. Not living with both biological parents predicted attempted suicide among younger adolescents. Cognitive symptoms dominated the depression profile of suicidal adolescents irrespective of age. Dysthymia by age 15 remained a predictor of suicidal acts between age 15 to 20 while major depression and a depressive episode, not otherwise specified, continued to be significant associates among younger adolescents, even when depressive symptoms were controlled for. Violent life events among older adolescents were significant associates of suicide attempts while other traumatic events were not. Among those who had experienced violent life events, only those who had been victims of such events were likely to attempt suicide and not those who solely had been witnesses. Higher resilience protected against suicide attempts even in the context of victimization by violence and depression. Resilience, as measured in this study, is considered to be a stable, yet modifiable trait. Risk factors of attempted suicide during adolescence were both stable and changing. Age should be an important consideration in clinical suicide risk assessments. Perhaps, it is not in the depression per se, but rather in the specific nature of the depression together with distinct stressors during adolescence that some of the keys to understand attempted suicide among adolescents lie.Et representativt utvalg (T1, N = 2464, svarprosent = 88.3%, jenter = 50.8% ) av norsk skoleungdom fra 8. og 9. skoleår med gjennomsnittsalder på 13.7 år ble fulgt opp ett år senere (T2) med samme spørreskjema som ved T1. Alle med høye depresjonsskårer (≥ 25) malt med spørreskjemaet Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) ved T2 ble sammenlignet med en kontrollgruppe som besto av dem som hadde lave eller middels depresjonsskårer. De i kontrollgruppen ble tilfeldig trukket ut, og hver av dem ble sammenliknet med to personer i høyskåre-gruppen med samme kjønn og alder. Delutvalget besto av 364 ungdom; totredjedeler av disse hadde altså høye depresjonsskårer. De (n = 345, svarprosent = 94.1%, gjennomsnittsalder = 14.9 år, jenter = 72.5%) ble vurdert klinisk med tanke på mulige psykiatriske diagnoser. Det ble gjennomført ansikt-til-ansikt intervjuer på skolen. K-SADSPL var hoved instrumentet. Delutvalget ble igjen undersøkt 5 år senere (T3) med det samme spørreskjemaet (n = 252). I tillegg, ble de intervjuet over telefon (n = 242) med samme intervju. Svarprosenten ved T3 var 76.9 % (n = 265, gjennomsnittsalder = 20.0 år, standard avvik = 0.6, jenter = 77%). Det å ha selvmordsforsøk i sin livshistorie predikerte fremtidige selvmordshandlinger uavhengig av alder. Funnet viste seg gyldig både på kortere og lengre sikt. Det å ha en diagnostisert depressiv lidelse predikerte også selvmordsforsøk blant eldre ungdom. Blant de yngre derimot, var det ikke å bo sammen med begge biologiske foreldre utslagsgivende for selvmordsforsøk. Depressive symptomer av kognitiv art dominerte depresjonsprofilen blant de suicidale ungdommene uavhengig av alder, mens forholdet mellom depressiv lidelse (diagnose) og suicidale handlinger varierte med alder. En alvorlig depresjonslidelse og en depresjonslidelse uten nærmere angivelse hang sammen med selvmordsforsøk blant yngre ungdom. Dystymi predikerte selvmordsforsøk blant eldre ungdom. Voldelige livshendelser viste seg å utgjøre en risikofaktor for selvmordsforsøk opptil tidlig voksen alder. Ingen slik sammenheng ble funnet for andre traumatiske opplevelser. Bare de som hadde erfart å være direkte utsatt for vold, viste økt sannsynlighet for å gjennomføre selvmordsforsøk. Tilsvarende ble ikke observert blant de som kun var vitne til voldelige hendelser. Høyere motstandskraft (resiliens) viste seg å beskytte mot selvmordsforsøk selv blant de som hadde vært ofre for vold og depresjon. Høy motstandskraft (resiliens) er her betraktet som en stabil, men modifiserbar egenskap. I denne studien har risikofaktorne ved selvmordsforsøk i ungdomstiden vist seg å være både stabile (for eks. selvmordsforsøk, kognitive depressive symptomer, opplevelse av voldelige livshendelser) og varierende (for eks. diagnose av depressive lidelse og boforhold). Ved klinisk vurdering av selvmordsrisiko er det derfor viktig å ta i betraktning personens alder. Noe av forklaringen på at ungdom forsøker å ta livet av seg ligger antagelig i kombinasjonen mellom spesifikke depresjon og de stressorer som ungdommene hadde vært utsatt for, mer enn i selve depresjonen alene

    IASP Beijing-kongress 2011

    No full text

    Redaktøren har ordet/Nytt fra nett

    No full text

    Redaktøren har ordet/Nytt fra nett

    No full text

    Attempted suicide and repeated attempts from adolescence to early adulthood: depression and stressful events

    No full text
    ABSTRACTBackground & Aim: The current study examined non-attempters,attempters and repeaters of suicide attempts in relation to stressfullife events and their levels of depression symptoms in an extractedsubset that was followed up from adolescence into early adulthood.Did repeaters consistently report more stressful events and depressionthan single attempters and non-attempters? If yes, was thisincrease of events located in the family or at school or in the domainof self and friends? Method: A representative sample of high schoolstudents (T1, n = 2464, mean age = 13.7 years, 50.8% female,88.3% participation) was re-assessed with the same questionnaireafter a year (T2Q). High scorers of depression on the Mood andFeelings Questionnaire (MFQ) were matched for gender and age withlow-and-middle scorers and assessed diagnostically by face-to-faceinterviews at T2I (n = 345, 94% participation). The interviewed subsetwas reassessed again 5 years later (T3) with the same questionnaire(n = 252, mean age = 20.0 years, 73% participation) and bytelephone interviews. Stressful events were detected from a list ofthree domains. Results: Repeaters of suicide attempts reported morestressful events and were consistently more depressed. Differencesin domains of stressful life events were also observed.Conclusion: Interventions including healthy coping in relation tostressful events and depression among adolescents may preventsuicide. Key words: longitudinal, K-SADS, adolescents, young adults.Bakgrunn og målsetning: I denne studien ble tre grupper ungdommermed høye depresjonsskårer undersøkt: noen som aldri haddeforsøkt å ta livet sitt, en gruppe bestående av personer som haddeforsøkt en enkelt gang og en gruppe som hadde forsøkt flere ganger.Dette ble sett i forhold til antall og type belastende livshendelserog depresjonsgrad. Ungdommene ble fulgt fra tidlige tenår frem tilstarten av deres voksenliv. Spørsmålene som studien ville belyse,var om ungdommer med gjentatte selvmordsforsøk rapporterteflere belastende livshendelser og/eller var mer deprimerte enn desom hadde forsøkt bare en gang eller ikke i det hele tatt. Hvis detskulle være vise seg å være tilfellet, ville man se nærmere på hvilkelivsområder hvor det kunne finnes økt forekomst av belastendelivshendelser – innen familien, skolen eller selv og venner. Metode:I utgangspunktet undersøkte man et større antall skoleelever (T1;n=2464; gj.snittsalder = 13.7 år; 50.8% kvinner; 88.3% deltakelse).De ble igjen undersøkt ett år senere med samme spørreskjema (T2).Elever som da hadde høye depresjonsskårer på Mood and FeelingsQuestionnaire (MFQ) ble matchet (2:1) for kjønn og alder med andreelever som hadde lave eller middels depresjonsskårer; de ble viderevurdert med et diagnostisk intervju ansikt til ansikt (T2; n=345; 94%deltakelse). Dette selekterte utvalget ble på nytt vurdert 5 år senere(T3) med samme spørreskjema (n =252; gj.snittsalder = 20.0; 73%deltakelse) og med telefonintervju hvor dessuten belastende livshendelserpå tre livsområder ble kartlagt.Funn: Både de som haddebegått selvmordsforsøk en gang og de med gjentatte selvmordsforsøkrapporterte på alle tidspunkter langt flere belastende livshendelserenn andre ungdommer, de var dessuten gjennomgåendedypere deprimerte enn øvrige. Det ble også funnet forskjeller i hvilkelivsområder hvor de var mest belastet. Konklusjoner: Hjelpetiltaksom stimulerer unge mennesker til bedre mestring av belastendelivshendelser og som er deprimerte, kan trolig virke forebygge motselvmord innen disse aldersgruppene.ABSTRACTBackground & Aim: The current study examined non-attempters,attempters and repeaters of suicide attempts in relation to stressfullife events and their levels of depression symptoms in an extractedsubset that was followed up from adolescence into early adulthood.Did repeaters consistently report more stressful events and depression than single attempters and non-attempters? If yes, was this increase of events located in the family or at school or in the domain of self and friends? Method: A representative sample of high school students (T1, n = 2464, mean age = 13.7 years, 50.8% female, 88.3% participation) was re-assessed with the same questionnaire after a year (T2Q). High scorers of depression on the Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) were matched for gender and age with low-and-middle scorers and assessed diagnostically by face-to-face interviews at T2I (n = 345, 94% participation). The interviewed subset was reassessed again 5 years later (T3) with the same questionnaire (n = 252, mean age = 20.0 years, 73% participation) and by telephone interviews. Stressful events were detected from a list of three domains. Results: Repeaters of suicide attempts reported more stressful events and were consistently more depressed. Differences in domains of stressful life events were also observed.Conclusion: Interventions including healthy coping in relation tostressful events and depression among adolescents may preventsuicide. Key words: longitudinal, K-SADS, adolescents, young adults
    corecore