Gytefisktelling i Daleelva, Teigdalselva, Ekso, Modalselva, Tysseelva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva høsten 2022

Høsten 2022 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i åtte elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva (Storelva i Dale). Det ble registret fra 0 -719 gytefisk av laks og fra 14 – 942 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks mens Daleelva i Vaksdal hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestanden av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 70 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene, men fem av de syv vassdragene hadde en økning i laksebestanden sammenliknet med året før. De fleste sjøaurebestandene viser en negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som også gjelder flere av de øvrige vassdragene i regionen.publishedVersio

Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2021

Høsten 2021 ble det planlagt utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Arbeidet omfattet kartlegging av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene gjennom drivtelling, og utfisking ved bruk av harpun og not. I tillegg ble det utført utfisking med stangfiske i samarbeid med lokale grunneierlag og/eller fiskerlag i åtte av elvene. Det ble fanget oppdrettsfisk i 8 av de 13 vassdragene. Totalt ble det tatt ut 138 oppdrettsfisk, hvorav 135 oppdrettslaks og 3 regnbueaure. Av disse ble 120 fisket ut av lokalt organiserte uttaksgrupper (grunneierlag/lokale fiskerlag) med stang eller utsortering i fisketrapp, 10 ble tatt ut av prosjektgruppen ved snorkling og bruk av harpun eller not, mens 8 laks tatt i kilenot driftet i regi av OURO i fjordsystemet utenfor Vossovassdraget. Det ble tatt ut rømt oppdrettsfisk med størrelse fra 0,6-8,1 kg (gjennomsnitt 2,8 kg). Det foreligger informasjon om kjønnsmodning for 37 av fiskene, hvorav 32 % var kjønnsmoden. De øvrige fiskene var umodne, og dermed ikke gyteklare høsten 2021. For mange av fiskene som er fanget ved lokalt fiske med stang mangler det informasjon om kjønnsmodning, men det er sannsynlig at mange av disse er umodne, og at andelen umodne fisk totalt sett er høyere. Lokalt uttaksfiske med stang er i de fleste tilfellene konsentrert i nedre del av elvene og i elveosen ved utløp i sjø, som også er det området hvor umodne rømt fisk erfaringsmessig ofte oppholder seg. Uttak med harpun, not og garn utføres i hovedsak på gyteplassene oppe i elven, hvor en finner den rømte oppdrettsfisken som er kjønnsmoden og gyteklar. Ved utfisking ble det avlivet til sammen 15 villaks som ble feilaktig bestemt som oppdrettslaks, eller som følge av skader oppstått under fiske. Basert på resultater fra drivtellinger ble andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene før utfisking beregnet å være lavere enn 4 % i de 6 elvene hvor det foreligger data. Uttak bidro også til å redusere innslaget ytterligere av rømt laks ytterligere i flere av elvene. I flere av elvene ble det observert og fanget færre rømt oppdrettslaks høsten 2021 sammenliknet med tidligere år.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2021

Siden 2007 har det vært gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva i Hardanger. Denne rapporten er rapport for undersøkelser foretatt i 2021, og omfatter gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser, samt registrering av vanntemperatur. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i alle elvene i undersøkelsesperioden (<50 gytefisk), og i mange av elvene kun bestående av et fåtall gytefisk (0-10). Bestandene har med noen unntak vært under gytebestandsmålene, og på et nivå som forventes å være begrensende for ungfiskproduksjonen. I 2021 ble det registrert 21 laks i Jondalselva, men det fem eller færre gytelaks i Sima, Osa og Bondhuselva. I Øyreselva og Austrepollelva ble det ikke registrert laks i 2021. Ungfiskundersøkelsene viser at tetthetene av lakseunger har vært høyest i Jondalselva. I Øyreselva, Sima og Bondhuselva er det jevnlig registrert lakseunger, men tetthetene har vært gjennomgående lave. I Austrepollelva og Osavassdraget har forekomsten av lakseunger vært mer sporadisk og med til dels svært lave tettheter. Bestandene av sjøaure er generelt større enn for laks i alle elvene. Med unntak av Sima (77-534 gytefisk) og Osavassdraget (56-213 gytefisk), har gytebestanden av sjøaure vært noen titalls individer i alle elvene i undersøkelsesperioden. Gytebestanden har sannsynligvis vært begrensende for rekruttering i flere av elvene i perioden. Det har likevel vært registrert ungfisk av aure på alle stasjoner ved elektrisk fiske i samtlige seks elver i hele undersøkelsesperioden. I Sima, og til dels i Osa, har sjøaurebestanden økt og vært høyere i siste halvdel av undersøkelsesperioden, mens bestandene i de øvrige elvene har vært forholdsvis stabilt lave.publishedVersio

Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2022

Høsten 2022 utførte LFI NORCE, i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Forekomst av oppdrettsfisk ble kartlagt ved snorkling/drivtelling. Utfisking ble utført med harpun, garn, not, samt lokal utfisking ved stangfiske av lokale grunneierlag/fiskerlag etter ordinær fiskesesong. Totalt ble det høsten 2022 fisket ut 273 oppdrettsfisk fra de aktuelle vassdragene, fordelt på 266 oppdrettslaks og 7 regnbueaure.publishedVersio

SENBYGG

Rapporten dokumenterer resultater fra prosjektet SENBYGG der Statens kartverk er oppdragsgiver. Prosjektet har som formål å detektere bygningsendringer (nybygg, tilbygg eller revet bygg) ved hjelp av radarsatellittene Sentinel-1 A og B. I prosjektet har vi studert flere mulige metoder for endringsdeteksjon. Radarsatellitter (SAR) har relativt god oppløsning (10m) men betydelig med støy. For å redusere støyen midler vi bilder over samme område for hvert kalenderår. Endringer detekteres ved å sammenligne tilbakespredning fra to etterfølgende år. I prosjektet har vi påvist at det er fult mulig å detektere bygningsendringer i SAR bilder basert på årlige middelbilder. Man kan også redusere tidsintervallene noe, men antall feil vil øke siden støyene i bildene da blir mer merkbar.SENBYGGpublishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.publishedVersio

Spatial Distribution of Seatrout Spawning and the Effects on Juvenile Abundance in River Teigdalselva, Western-Norway

The spatial distribution of seatrout spawning-grounds, microhabitat features and the resulting juvenile distribution were observed in a typical Western-Norwegian river. A total of 1870 squares within 187 cross-transects at 50 m distances were used to assess trout distribution in the 10 km long river. In October a total of 524 seatrout spawners were observed while snorkelling the length of the river. Spawners were found to be aggregated at 76 (40.6%) of the 187 transects in the river, and 50% of the spawners were found on 15 transects. One factor contributing to the observed skewed distribution was the non-uniform appearance of spawning areas which correlated significantly (r = 0.32, p < 0.001) with the distribution of spawners. Spawning area constituted 0.7 of the total area of 183 000 m2. The autocorrelation coefficient for spawning area showed continuous significance for only 1 lag (75 m), indicating patchiness in spawning area distribution. Young of the year (YOY) were more continuously distributed with significance for 5 lags in the autocorrelation. Spatial cross correlation between spawning area and YOY showed significant correlation in 6 transects downstream and 3 transects upstream. The number of YOY was higher at transects in the proximity of spawning area than transects remote from spawning area. The analyses of the generalized additive models showed that the spatial distribution of YOY was significantly affected by the spatial distribution of both spawning areas (28.2% deviation explained, p < 0.001) and spawners (23.4% deviation explained, p < 0.001). Adding the habitat parameters, depth, velocity, substrate and shelter, to the model with spawning area showed that the interaction between substrate and shelter had the best fit with YOY distribution, followed by water velocity and depth. The full model explained a total of 59.3% of the deviance (p < 0.001, AIC = 1306). YOY length was negatively correlated with YOY abundance (r = 0.30, p < 0.001) indicating a strong density-dependent growth. The present study gives a clear indication that the availability of spawning area and suitable nursery area set the limits for the number of seatrout potentially produced in the River Teigdalselva. The patchy distribution of spawning areas are also likely to apply for other Western-Norwegian rivers sustaining seatrout and the present findings are therefore likely to be of general interest. Moreover, the results found in the present study give some relevant information about expected usefulness and effective design of mitigation efforts to increase populations. Increasing spawning habitat is currently of particular interest in rivers where the original spawning areas have been destroyed by human activities

Forberedende mentoring: I overgangsfasen mellom studier og jobb. En kvalitativ intervjustudie av et mentoringprogram ved NTNU

Tema og problemstilling: Individuell utvikling og støtte er i dag høyt verdsatt. Spesielt i arbeidslivet har dette betydning og får anerkjennelse. Mentoring er en måte å legge opp til slik individuell utvikling. Denne formen for å utvikle og støtte individet har de senere årene blitt mer og mer brukt. Mentoring er en håndsrekning fra en som kan og vil, til en som har behov for en håndsrekning. En definisjon jeg støtter meg til, er da; "...off-line help from one person to another in making significant transitions in knowledge, work or thinking." (Clutterbuck og Megginson 1995 i Clutterbuck 2004 s. 12). Fokuset i oppgaven retter seg mot hvilket utbytte mentee har, og hvordan mentoringen oppleves av mentee. Problemstillingene lyder slik; Hvordan oppleves arbeidsforberedende mentoring av mentee, og hvordan står arbeidsforberedende mentoring i forhold til mer tradisjonell mentoring? Metode og kilder: For å belyse disse problemstillingene har jeg gjort en kvalitativ intervjustudie av et mentoringprogram for kvinnelige sivilingeniørstudenter ved NTNU. Det er gjort fem intervjuer. Menteene er i ferd med å avslutte studiet og skal bevege seg ut i arbeidslivet. I denne sammenheng får de muligheten til å søke om en mentor, som er tidligere student ved studiet og har operert i arbeidslivet i mange år. Det teoretiske rammeverket omfatter teorier rundt mentoring. Teorien forsøker i all hovedsak å skape en kontekst for det aktuelle programmet. Slik håper jeg å kunne sette mentoringprogrammet inn i en eksisterende teoretisk ramme og vise eventuelle fordeler og ulemper. Teoretikere som blir aktivt brukt er Clutterbuck, Mathisen og Kvalsund. Clutterbuck gir meg en helhetlig tilnærming til mentoring som passer mentoringprogrammet. På samme tid hjelper Mathisen og Kvalsund meg å utdype og komplimentere enkeltområder. Teorien er utelukkende knyttet til mentorprogrammet og resultatene. De er altså valgt for å belyse programmet fremfor å utfordre det. Forberedende mentoring: Jeg har altså endt opp med å kalle dette for forberedende mentoring. Resultatene viser at forskningsdeltakeren snakker om et vesentlig utbytte av programmet. De har selv lagt stor vekt på den støtten de har fått. Mye av utbyttet de tar med seg kommer da i form av mindre usikkerhet i møtet med arbeidslivet. På samme tid snakker de positivt om det nettverket dette gir de muligheten til å være en del av, allerede før de trer inn i jobb. Et spennende funn er også hvor lite menteene vet om mentors utbytte av dette samarbeidet. Vil mer åpenhet på dette området ha noen innvirkning? Jeg føler også at jeg får frem viktigheten av å ha en helhet når det kommer til mentoring. Jeg mener altså et sterkt fokus bør være rettet mot å være oppmerksom på alle sidene med mentoring. Dette betyr blant annet at det må være individuelt tilpassede opplegg for å dekke de ulike menteenes behov. Til slutt konkluderer jeg med at det innenfor dette programmet eksisterer et stor usikkerhetsmoment. Menteene har ingen mulighet til daglig å erfare hva de snakker om under mentoringen. Hvordan påvirker dette menteenes faktiske utbyttet

Årsrapport for 2015

På oppdrag fra Sognekraft AS skal Uni Research Miljø LFI gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Årøyelva i årene 2014-2018. Undersøkelsene gjennomføres etter pålegg fra Miljødirektoratet. Denne rapporten er andre årsrapport og omhandler ungfiskundersøkelser, gytefisktelling og habitatkartlegging foretatt i prosjektet fra høsten 2014 og frem til våren 2016.Sognekraft A