Investing in Human Resource Planning: An International Study

In this paper we study drivers of firms’ human resource planning practices. This is done by analyzing two central parts of personnel planning, formal HRM strategies and analyses of competence development needs. Data collected from 3,877 firms in 21 countries are applied in the analysis. Nine out of ten firms conduct analyses of needs for competence development to some extent, while every second firm in the sample has elaborated a formal HRM strategy. Results indicate that resources (size, having an HRM department and corporate affiliation) and to some degree cost-benefit considerations are the main determinants of these human resource planning arrangements. Moreover, institutional factors have an impact on firms’ use of competence needs analyses

Determinants of executive incentive pay in Europe

In this paper we study possible determinants of the use of incentive pay for managers in European companies. Data from 5,000 firms in 15 countries are used to analyze the degree to which incentive pay is associated with national embeddedness, local labour market institutions, ownership, and internationalization of markets. We find that companies in countries with high scores on power distance and individualism tend to use incentive schemes for managers more frequently than companies with lower scores on these cultural dimensions. Centralized wage bargaining and unionization at the firm level tend to reduce the prevalence of such schemes. Incentive pay is less common in state-owned companies than in privately owned firms. The findings also reveal that the more global the market in which a firm operates, the greater the probability that it will implement incentive pay elements for its managers. Our results suggest that unions, national labour market institutions and social and cultural norms serve as buffers against the introduction of US-style compensation system

Strategisk innstilling og kompetanseutvikling i norske regnskapsbyråer

Arbeidsnotatet er skrevet som del av forskningsprosjektet ”Kompetansestyring for verdiskaping”, som er finansiert av TYIN-programmet i Norges Forskningsråd og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Det belyser innstillingen til utvikling av kompetanse i norske regnskapsbyråer. Først presenteres en studie av variasjoner i regnskapsbyråenes strategiske innstilling. Dernest analyserer hva en manglende strategisk innstilling innebærer for deres innstilling til en eventuell erobring av nye virksomhetsområder. En sentral konklusjon er at et arbeid med å få utviklet en mer proaktiv rolle hos byråene vil være avhengig av at det arbeides med deres strategiske innstilling. Analysen viser at byråenes strategiske innstilling først og fremst betinges av antall ansatte, lederens alder og byråets fylkesvise lokalisering. Interessant nok er verken byråenes omsetning per ansatt eller tidligere erfaring med salg av rådgivningstjenester av betydning. Betydningen av fylkestilhørighet innebærer at et fremtidig utviklingsarbeid innenfor bransjen ikke bare bør fokusere på det enkelte byrået, men også bør ta hensyn til variasjonene i byråenes lokale omgivelser

Regnskapsføreren som verdiskapingsagent : status og muligheter

Dette arbeidsnotatet er skrevet som ledd i prosjektet ”Kompetansestyring for verdiskaping” som er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom TYIN-programmet og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Formålet med notatet er et vurdere hvorvidt og eventuelt i hvilken grad autoriserte regnskapsførere utgjør en potensiell leverandør av rådgivningstjenester over et bredt, bedriftsøkonomisk spektrum innenfor SMB-sektoren. Det finnes to grunner til å se nærmere på dette. For det første innebærer regnskapsførernes virksomhet at de, i motsetning til eksterne konsulenter, har regelmessig, løpende kontakt med små og mellomstore bedrifter noe som kan gi opphav til en naturlig form for relasjonskompetanse. For det andre har regnskapsførere i utgangspunktet selv interesse av å kunne tilføre kundene verdiskapende tjenester. I notatet utdypes begge disse kjennetegnene ved regnskapsbyråene. I tillegg studerer vi små og mellomstore bedrifters syn på regnskapsførernes potensiale som utviklingsagenter. Det tas utgangspunkt i en teoretisk klassifisering av arbeidskompetanse, som gir oss et analytisk grunnlag for å vurdere regnskapsbyråenes rolle i forhold til sine kunder. Det konkluderes med at mens regnskapsførere synes å ha anskaffet seg en betydelig relasjonskompetanse i forhold til små og mellomstore bedrifter, gjenstår mye når de skal bevege seg inn på rådgivningsmarkedet med full tyngde. Dersom byråene skal bli betydningsfulle rådgivere, må de både ha ambisjoner om å ta nye markedsandeler og et ønske om å anskaffe seg en utvidet kompetanse i rådgivningsfag og bedriftsutvikling

Which patient’s keeper? Partiality and justice in nursing care

This thesis studies the conflicting normative claims of partiality and impartiality in nursing care. The principal focus and aim of the study is to establish an argument for permissible partiality in nursing care. Partiality here is understood as giving preference to one patient’s nursing-care needs over those of other patients based on relational proximity to the actual patient. The study assumes that prioritisations in health care give rise to moral dilemmas in clinical nursing care. One such dilemma is how to reconcile qualified concerns for the particular patient with equally important concerns for the maximisation of health-related welfare for all with relevant nursing-care needs. The trend in clinical nursing care is that qualified attention to the nursing-care needs of the individual patient increasingly is constrained because nurses’ ability to accomplish the mandate of the nursing profession is progressively becoming compromised by the demands of cost-efficient health care. This situation amplifies a significant normative imbalance between concerns for relational and individual care and concerns for distributive justice. It also highlights the growing importance of debates about reasonable and legitimate forms of partiality in nursing care. The discussion in this thesis is based on different positions and theories in moral philosophy, and the challenge is how discussions of partiality and impartiality in moral philosophy can have relevance to the professional context of clinical nursing care as well as in nursing ethics in general. This challenge is met through an exploration of how to conceptualise professional roles and ethical responsibility in nursing. It is argued that the role of a nurse should be comprehended as a professional role distinct from other contractual role occupations, thereby influencing the way role morality is understood. Nursing involves role-relative ethical concerns and obligations that combine impartial and the partial views. Nurses are committed to individualised nursing care as one of the most important responsibilities of their profession. Nursing care takes place in nursing projects, in relational proximity to the individual patient. Any aspect of nursing care requires various degrees of time and attention in order to be adequate and tailored to the individual. Therefore, it is argued that nurses, in some situations, are permitted to be partial in order to uphold their professional commitment. Though partiality sometimes might trump impartial concerns of distributive justice, it is also constrained by both principled and context-sensitive assessments of patients’ needs, as well as of the role-relative deontological restriction of minimising harm. Some of the conflicts discussed in this research can be framed as moral dilemmas of a tragic nature, which cannot be solved without some kind of negative consequence. It is proposed that some of these difficult situations could and should be mitigated by institutional and organisational adaptations and decisions at a macro level. Finally, I suggest how a framework for normative nursing ethics could incorporate a notion of permissible partiality, and specify which concerns an ethics of nursing care should entail when balancing partialist and impartialist concerns.Avhandlingen studerer partiskhet og upartiskhet som divergerende normative hensyn i sykepleie. Hovedfokus og hensikt med studien er å etablere et argument for legitim partiskhet i sykepleie. Partiskhet forstås her som å gi forrang til en pasients behov for sykepleie fremfor andre pasienters behov for sykepleie, med utgangspunkt i relasjonell nærhet til den aktuelle pasient. En sentral antakelse for studien er at prioriteringer i helsetjenestene medfører moralske dilemmaer i klinisk sykepleie. Ett slikt dilemma er hvordan hensyn til den enkelte pasient skal kunne forenes med hensyn til likebehandling og maksimering av helserelatert velferd for alle som har relevante behov for sykepleie. I klinisk sykepleie er det en økende tendens at adekvat oppmerksomhet til enkeltpasienters sykepleiebehov begrenses fordi sykepleiernes mulighet til å realisere sykepleiens faglige og etiske mandat stadig kommer i konflikt med kravene om kostnads-effektivitet i helsevesenet generelt, og i pleie og behandling spesielt. Dette indikerer en betydelig normativ ubalanse mellom hensyn til relasjonell og individuell omsorg og hensyn til distributiv rettferdighet. Dette viser også den økende betydningen av diskusjoner om akseptable former for partiskhet i sykepleie. Diskusjonen i denne avhandlingen baserer seg på ulike moralfilosofiske teorier og posisjoner. En utfordring er hvordan slike diskusjoner om partiskhet og upartiskhet kan ha relevans i en profesjonell rollekontekst som klinisk sykepleie, så vel som i sykepleieetikken generelt. Denne utfordringen imøtekommes ved å undersøke hvordan profesjonelle roller og etisk ansvar i sykepleie kan konseptualiseres. Det argumenteres at sykepleierollen bør forstås som en profesjonsrolle ulik andre kontraktuelle rolle på en måte som har betydning for måten rollemoral og rollebaserte forpliktelser forstås. Sykepleie innebærer rolle-relative etiske hensyn som forbinder upartiske og partiske perspektiver. Sykepleieres forpliktelse til å utøve individtilpasset og adekvat sykepleie utgjør en av de viktigste plikter og ansvar i sykepleieprofesjonen. Sykepleie finner sted innenfor rammen av sykepleieprosjekter, i relasjonell nærhet til den enkelte pasienten. Aspektene i sykepleie fordrer ulik grad av tid og oppmerksomhet for å imøtekommes adekvat og individtilpasset. Derfor argumenteres det for at sykepleiere i enkelte situasjoner tillates å være partiske for å opprettholde deres profesjonelle forpliktelse. Likevel, selv om partiskhet enkelte ganger kan trumfe upartiske hensyn til distributive rettferdighet, er partisket begrenset både av prinsipielle og kontekstuelle vurderinger av pasienters behov, så vel som rolle-relative deontologiske restriksjoner for minimalisering av skade. Noen av de dilemmaene som diskuteres kan betegnes som moralske dilemmaer av en tragisk natur, og disse kan ikke løses uten uheldige konsekvenser. Det foreslås at noen slike vanskelige situasjoner kan og bør reduseres ved institusjonelle og organisatorisk tilrettelegging og beslutninger fra helsetjenestens makronivå. Til slutt foreslås hvordan et rammeverk for normativ sykepleieetikk kan inkorporere tillatt partiskhet og hvilke hensyn sykepleieetikken bør inkorporere for å balansere partiske og upartiske hensyn

Mot en naturpositiv landskapsarkitektur - En gjennomgang av mål, verktøy og sertifiseringssystemer

Denne oppgaven utforsker konseptet naturpositivitet og hvilke verktøy landskapsarkitekturen kan benytte i utviklingen fra risikoreduserende til naturpositive urbane utbyggingsprosjekter. Oppgaven tar utgangspunkt i tre norske sertifiseringssystemer for urbane utbyggingsprosjekter; BREEAM-NOR, Blågrønn faktor og FutureBuilt. Sertifiseringssystemene undersøkes ut ifra hvilken grad de kartlegger, bevarer, restaurerer og styrker naturverdier, samt om det oppfordres til bruk av naturbaserte løsninger. Utforskningen og undersøkelsene gjennomført tilsier at ingen av sertifiseringssystemene kan per i dag sikre naturpositive, urbane utbyggingsprosjekter. Andre verktøy som utforskes er blant annet globale mål for naturmangfold, nasjonale lover, veiledninger og strategier. Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlag og undersøkelser presenterer oppgaven anbefalinger for en naturpositiv landskapsarkitektur. Fem forutsetninger for muliggjøring av en naturpositiv utvikling beskrives. Der teorien peker på økosystemtjeneste tilnærming, utforskes verktøy utviklet med bakgrunn i økosystemtjenester. Tilslutt presenteres konkrete anbefalinger for videreutvikling av sertifiseringssystemene. Oppgaven er en kunnskapsbank for en naturpositiv utvikling i utbyggingsbransjen, med formål om å fungere som et diskusjonsgrunnlag til videre utvikling av naturpositive verktøy på prosjektnivå, samt kommune og nasjonalt nivå.The master thesis explores the concept of nature positivity and tools landscape architecture that can be used to transform urban development projects from risk-reducing to nature positive. The thesis is based on three Norwegian certification systems for urban development projects; BREEAM-NOR, Blue-Green Factor, and FutureBuilt. The certification systems are examined in terms of the extent to which they identify, preserve, restore, and enhance natural values, as well as whether they encourage the use of nature-based solutions. The exploration and investigations carried out indicate that none of the certification systems can currently ensure nature positive urban development projects. Other tools are also explored, including global biodiversity targets, national laws, guidelines, and strategies. Based on the knowledge base and investigations, the assignment presents recommendations for a nature positive landscape architecture. Five prerequisites for enabling nature-positive development are described. While the theory focuses on the ecosystem service approach, tools developed based on ecosystem services are explored. Before specific recommendations for further developing the certification systems are presented. The master thesis is a knowledge repository for nature positive development in the construction industry, with the purpose of serving as a discussion basis for further development of nature-positive tools at the project level, as well as at the municipal and national levels

Impact of competitive flow on wall shear stress in coronary surgery: computational fluid dynamics of a LIMA-LAD model

Competitive flow from native coronary vessels is considered a major factor in the failure of coronary bypass grafts. However, the pathophysiological effects are not fully understood. Low and oscillatory wall shear stress (WSS) is known to induce endothelial dysfunction and vascular disease, like atherosclerosis and intimal hyperplasia. The aim was to investigate the impact of competitive flow on WSS in mammary artery bypass grafts. Using computational fluid dynamics, WSS was calculated in a left internal mammary artery (LIMA) graft to the left anterior descending artery in a three-dimensional in vivo porcine coronary artery bypass graft model. The following conditions were investigated: high competitive flow (non-significant coronary lesion), partial competitive flow (significant coronary lesion), and no competitive flow (totally occluded coronary vessel). Time-averaged WSS of LIMA at high, partial, and no competitive flow were 0.3-0.6, 0.6-3.0, and 0.9-3.0 Pa, respectively. Further, oscillatory WSS quantified as the oscillatory shear index (OSI) ranged from (maximum OSI = 0.5 equals zero net WSS) 0.15 to 0.35, < 0.05, and < 0.05, respectively. Thus, high competitive flow resulted in substantial oscillatory and low WSS. Moderate competitive flow resulted in WSS and OSI similar to the no competitive flow condition. Graft flow is highly dependent on the degree of competitive flow. High competitive flow was found to produce unfavourable WSS consistent with endothelial dysfunction and subsequent graft narrowing and failure. Partial competitive flow, however, may be better tolerated as it was found to be similar to the ideal condition of no competitive flow