The importance of exercise : Increased water velocity improves growth of Atlantic salmon in closed cages

There is increasing concern about Norwegian salmon farming and the possible environmental impacts from sea lice, escaped fish and release of toxic chemicals and organic emissions to the coastal waters. Closed containment systems (CCS) have the potential to eliminate the problems with sea lice and to reduce escapes and emissions. When closing the cages, water volumes and velocity are regulated and the identification of optimal current velocities for growth and fish welfare from sea transfer to harvest size becomes necessary. This study describes two trials with LOW (0.10–0.27 BL/s) and MODERATE (0.36–0.63 BL/s) water velocity on performance of post-smolt Atlantic salmon in CCS. In trial 1 (168 days, 10.9 °C, fish size: 884–3007 g and 41.5–59.0 cm), round weight increased with 219 g (p = .012) and condition factor with 0.11 (p = .016) in the MODERATE group compared with LOW group. The MODERATE group obtained specific growth rate (SGR) of 0.76 and thermal growth coefficient (TGC) of 2.75, compared to 0.72 and 2.56 in the LOW group. MODERATE water velocity was also associated with higher relative heart size (RHS) (p = .016), higher liver index (HSI) (p = .005), increased fillet yield (p ≤ .001) and lower levels of cathepsin activity in muscle tissue. In trial 2 (46 days, 7.1 °C, fish size: 327–482 g and 29.9–33.7 cm), round weight increased with 52 g (p = .019) and condition factor with 0.05 (p = .009) in the MODERATE group compared with LOW group. The MODERATE group obtained SGR of 0.77 and TGC of 2.68, compared to SGR of 0.60 and TGC of 2.02 in the LOW group. No significant difference was observed in white muscle cell hyperplasia, measured as the proportion of small (< 20 μm diameter) muscle fibres (p = .145). Both trials showed only minor differences in slaughter yield, fillet quality (protein, fat, water) and mortality. The present study shows that moderate water velocity (0.36–0.63 BL/s) is favourable for growth rates for Atlantic salmon during the entire on-growing period in CCS. Effects on a broader range of metabolic variables and welfare indicators were also documented.publishedVersionPaid Open Acces

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del B. Bruk av operative velferdsindikatorer for ulike oppdretts- og produksjonssystem

publishedVersio

Laksvel - Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken og SWIM , men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fis

Laksvel - Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken1 og SWIM2, men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fisk.publishedVersio

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del C. Bruk av operative velferdsindikatorer i forbindelse med ulike håndteringsprosedyrer

publishedVersio

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del A. fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn

publishedVersio

Nyresvulst hos atlantisk laks

Publisert versjon tilgjengelig her: https://nvt.vetnett.no/journal/2020/6/p-21/Aktuelle_sykdomsutbrudd_og_diagnoserVeterinærinstituttet mottok prøver tatt ut høsten 2019 fra et matfiskanlegg med laks (Salmo salar) i Nord-Norge i forbindelse med rutinemessig prøveuttak for histologisk vurdering av gjellestatus. Under obduksjon av en dødfisk på anlegget observerte innsender fisk, 1 kg, med tydelig avgrenset utvekst lokalisert i kaudale del av nyre, og tok ut (kun) nyreprøver for histologi fra denne fisken

Nyresvulst hos atlantisk laks

Veterinærinstituttet mottok prøver tatt ut høsten 2019 fra et matfiskanlegg med laks (Salmo salar) i Nord-Norge i forbindelse med rutinemessig prøveuttak for histologisk vurdering av gjellestatus. Under obduksjon av en dødfisk på anlegget observerte innsender fisk, 1 kg, med tydelig avgrenset utvekst lokalisert i kaudale del av nyre, og tok ut (kun) nyreprøver for histologi fra denne fisken