Unpredictable Consequences of Sámi Self-determination: Rethinking the legal protection of Sámi cultural heritage in Norway

Sámi cultural heritage is protected in Norway by the Cultural Heritage Act. A 1978 amendment to this Act provides automatic protection to all Sámi cultural heritage sites and buildings older than 100 years. Strong legal protection has in a very positive and constructive way contributed to Sámi identity and cultural self-determination for more than 30 years. This article discusses the current level of protection and different scenarios for future management of Sámi cultural heritage sites and buildings. Background material includes The Norwegian National Sites and Monuments Record, relevant policy documents, and interviews with Sámi cultural heritage management and three Sámi municipalities. Our results demonstrate that strong legislation for protection of Sámi cultural heritage, and thus in favour of Sámi cultural rights, can contribute to severe restrictions on future planning and development in local communities. The intent to protect Sámi cultural heritage sites, paradoxically, may in future threaten traditional Sámi land use. Keywords: Sámi, cultural heritage, cultural heritage management, Norwegian Cultural Heritage Act (1978), protected sites, Nordland, Troms, Finnmark.Citation: Arctic Review on Law and Politics, vol. 3, 1/2012 p. 30–50. ISSN 1891-625

O poder normativo da justiça do trabalho e seus reflexos no direito coletivo após a emenda constitucional 45/2004

Orientador: Wilson Ramos FilhoMonografia (graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Jurídicas, Curso de Graduação em DireitoAbordagem do Poder Normativo da Justiça do Trabalho, com o propósito de realizar pesquisa teórica e histórica sobre a experiência brasileira, apontando as controvérsias sobre o tema. Descreve as alterações sofridas pelo Estado e pelo Direito ao longo das últimas décadas, com o intuito de contextualizar a ambiência histórica em que surge e evolui o Poder Normativo. Analisa as posições doutrinárias do modelo anterior à Emenda Constitucional 45 de 2004, e apresenta as primeiras considerações a respeito das controvérsias inauguradas pela chamada primeira etapa da "reforma do Judiciário", no que se refere ao Poder Normativo da Justiça do Trabalho e aos seus reflexos no Direito Coletivo

I vårt bilde? Landskap og kulturminner, verdi og forvaltning

I denne avhandlinga undersøkes ulike faktorer eller formasjonsprosesser som gjør seg gjeldende når et kulturminne identifiseres og registreres. Valg av klassifikasjonssystemer, arkiv- og databasesystemer, tilskriving av verdi, lovverk og forvaltningsstruktur er alle faktorer som står i et dynamisk forhold til hverandre og som påvirker kulturminnene og kunnskapsproduksjonen om dem. Med dette utgangspunktet undersøkes gjennom avhandlingas fire artikler: kulturminne-registrering som praksis, relasjonen mellom de fysiske kulturminnene og opplysningene om dem som tilflyter arkiv og databaser, møtet mellom arkeologi og lokal tradisjonell kunnskap samt lovverkets konsekvenser for forvaltningen av kulturminner. Kulturminneregistrering som praksis, kan karakteriseres som en dynamikk mellom arkeologens erfaring med landskapet og landskapet som tilbyder av muligheter (affordances) både for næringsutøvelse og rituelle praksiser. Klassifikasjonssystemer og kategorier er en forutsetning for kulturminneregistrering samtidig som det kan være til hinder for å erkjenne anomalier. Inspirert av Bruno Latours begrep "sirkulerende referanse" blir det i avhandlinga påvist brudd og misrepresentasjoner mellom opplysninger som ble nedtegnet da kulturminnene ble registrert og det som framgår av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Videre viser avhandlinga at lokal kunnskap både kan være en ressurs i kulturminneregistrering samtidig som arkeologenes særlige etterspørsel etter opplysninger om bestemte kulturminnetyper, kan komme til å virke styrende på lokale oppfatninger om kulturminneverdi. Kulturminneloven i Norge gir et sterkt vern til automatisk fredete kulturminner og den flytende 100-årsgrensa for automatisk fredning av samiske kulturminner vil på sikt kunne by på forvaltningsmessige utfordringer etter hvert som antallet samiske kulturminner forventes å øke. Disse utfordringene kan sees som en følge av at kulturminnenes verdi vanligvis vurderes ut fra et nytteperspektiv. Kulturminnene forventes å skulle bidra til styrking av identitet samt være en kilde til kunnskap om vår fortid. Alternativt foreslås det at kulturminner også kan tillegges en egenverdi som begrunnes i omsorg og respekt for våre materielle omgivelser. Et slikt perspektiv vil også ha relevans for og innflytelse på kulturminneregistrering og på hvordan kulturminneopplysninger behandles og forvaltes i dagens arkiv og databasesystemer

Når arkeologi møter lokal kunnskap – etiske implikasjoner

Archaeologists produce and communicate authorized stories concerning cultural heritage and the past. Their legitimacy is based on education, scientific methods and their connection with a research community. Their position as authorized producers of history is also emphasized by TV programmes presenting archaeologists as riddle-solving detectives. The main aim of this article is to focus on the dynamics between stories communicated by archaeologists and the stories pass- ed on and communicated by members of a local community, and to discuss these. What happens when stories based on tradition and lore meet authorized stories? The latter sometimes overwrite or erase local lore and knowledge connected to features in the landscape. Some archaeological projects have, however, involved local participants and locally based knowledge. In addition, one should be aware that local and traditional knowledge are sometimes kept and transmitted within a family, local community or ethnic group. Local knowledge is therefore not always a resource that is accessible for archaeologists

Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, Finnmark, 2000

Utført på oppdrag fra Riksantikvare