Making the best of lousy circumstances: The impact of salmon louse Lepeophtheirus salmonis on depth preference of sea trout Salmo trutta

Sea trout are known for seeking out sources of freshwater to rid themselves of salmon lice. However, the effect of natural haloclines in fjords on parasite dynamics is not well understood. We tagged 48 naturally infested wild sea trout with acoustic depth sensors. The fish were kept inside a small net-pen (4 × 4 × 5 m), 12 at a time, in western Norway during 4 separate time periods in spring 2017. The sea trout were relatively highly infested with sea lice (prevalence: 100%, mean ± SD: 68 ± 58 lice fish-1), and a relatively large proportion of the individuals did not survive the trials (25% mortality). The results show that temperature and light were the 2 most important factors explaining the vertical behaviour of the surviving trout. Mobile lice also had a significant effect on depth distribution, where fish with higher abundances of lice were observed at shallower depths. During the 7 d periods in the net-pen, total sea louse abundance decreased from a mean of 68 to 35 fish-1. Surface salinity explained this reduction better than the experienced salinity of the individual fish, suggesting that short-time exposure to very low salinities, rather than long-term exposure to moderate salinities, is the driving force behind the effect of haloclines on reduction in sea lice numbers.publishedVersio

Vandring hos postsmolt av laks i Boknafjorden 2020 - Status for første året

For å kartlegge utvandringsperiode og vandring til smolt gjennom Boknafjorden ble laksesmolt fra Dirdalselven (N=48) i Høgsfjorden og Vikadalselven (N=23) i Vindafjord fanget og merket med akustiske merker. Fisken i Dirdalselven ble merket mellom 18. april – 1. mai, i Vikadalselven 22. april. Smoltens utvandring fra elvene og deres vandring i Boknafjorden ble undersøkt ved å sette ut lyttebøyer som registrerer lydsignalet fra de akustiske merkene. Halvparten av fisken hadde vandret ut 22. og 19. mai for henholdsvis Dirdals og Vikadalselven. Utvandringen fra Dirdalselven var spredt over en lang tidsperiode (29. april – 5. juni), men høyest antall vandret ut 4.-5. og 20.-23. mai. Utvandringen fra Vikadalselven var konsentrert til tidsrommet 12.-23. mai, med størst utvandring 21.-23. mai. I Dirdalselven startet 25 fisk vandringen, 8 av disse er registrert på en av de ytterste bøyene. De fleste av disse svømte ut Byfjorden eller Mastrasundet. I Vikadalselven startet 16 fisk vandringen, men bare 4 ble registrert i ytterst i Vindafjorden. 3 av disse svømte videre utover på nordsiden av Boknafjorden, og 1 av disse ble videre registrert på en av de ytterste bøyene. Fisken holdt seg nær overflaten under utvandringen fra begge elvene. I snitt hadde fisken fra Dirdalselven en progresjonshastighet utover Høgsfjorden med 1,03 km/time, og derfra til Byfjorden med 0,28 km/time, totalt har de brukt ca. 4-5 døgn på vandringen fra elv til Byfjorden. Progresjonshastigheten til fisken fra Vikadalselven var mye lavere i starten av vandringen, hvor de hadde en progresjonshastighet på 0,18 km/time til ute i Vindafjorden, men deretter svømte de med 0,46 km/time frem til lyttebøyene ved Nedstrand. I snitt har de brukt i underkant av 5 døgn fra elv til bøyene ved Nedstrand.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2019 - Framdriftsrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til begynnelsen av august. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjøørret fra Sørlandet til Nordmøre i 2019. Resterende og kvalitetssikrede data fra hele kysten vil bli presentert i en sluttrapport i løpet av høsten 2019. I årets NALO økes innsatsen på overvåking av laks ytterligere. Dette gjøres ved å sette inn et ekstra fartøy til tråling etter utvandrende laks og ved testing av nye passive lakseruser i to fjordsystemer. Innsatsen på rusefangst av sjøørret reduseres samtidig noe i tid og konsentreres i perioden under og like etter forventet smoltutvandring fra elvene i området. Samtidig opprettes helårig overvåking av sjøørret på enkelte stasjoner på Vestlandet og i Troms. Foreløpige data fra laks og sjøørret i 2019 indikerer et generelt lavt smittepress på Sørlandet, men med en økning i området rundt Flekkefjord. I Rogaland og Hardanger indikerer de foreløpige data et lavt til moderat smittepress på utvandrende laks og beitende sjøørret. I Nordhordland og Sogn og Fjordane indikerer de foreløpige data på høyt smittepress på både utvandrende laks og beitende sjøørret. Videre nordover er data tilgjengelig noe seinere, men indikerer et moderat til høyt smittepress på vill laksefisk i Romsdalsfjorden.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2021 - Med foreløpige data fra fokusområder

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2021 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). En hydrodynamisk spredningsmodell som beregner tetthet av infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ble som tidligere år kjørt ukentlig for hele Norskekysten. Innsatsen på overvåking av utvandrende postsmolt laks er holdt på omtrent samme nivå som i 2020, men med mer innsats på kysten av Trøndelag på bekostning av Altafjorden. På sjøørret er innsatsen i overvåkingen i 2021 fremdeles differensiert mellom tradisjonell tilstandsbekreftelse og utvidet overvåking i fem fokusområder. Det er undersøkt færre stasjoner i 2021 enn tidligere år, mens overvåkingen i fokusområdene er intensivert og kombinert med tilstøtende aktivitet, både intern og ekstern, på anadrom laksefisk. Vaktbur ble i 2021 benyttet i Boknafjorden og Hardangerfjorden. Tekniske problemer på båter resulterte i færre vaktbur i Hardangerfjorden enn planlagt. De spesialbygde rusene for fangst av utvandrende laks ble driftet ved to lokaliteter. Det ble gjort undersøkelser med en eller flere av ovennevnte metoder i samtlige 13 produksjonsområder langs kysten. I det sørligste og de nordligste produksjonsområdene var innsatsen lavere enn tidligere år. Feltarbeidet i NALO startet 3. mai i Sør-Norge og ble avsluttet 1. august i Øst-Finnmark.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2021 - Framdriftsrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings og Fiskeridepartementet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til begynnelsen av august. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjørret fra Sørlandet til Trøndelag. Resterende og kvalitetssikrede data fra hele kysten vil bli presentert i en sluttrapport i løpet av desember 2021. Innsatsen på overvåking av utvandrende laks opprettholdes på omtrent samme nivå som i perioden 2017-2020, men innsatsen på Trøndelagskysten er utvidet på bekostning av tråling i Altafjorden i Finnmark. Overvåkingen på sjøørret i NALO differensieres som i 2020 mellom utvidede undersøkleser i 5 fokusområder og ordinær tilstandsbekreftelse på en rekke andre stasjoner langs kysten. Vaktbur benyttes i to fjordsystemer, men blir ikke innkludert i denne rapporten.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2020 Sluttrapport til Mattilsynet

Source at https://www.hi.no/Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2020 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). En hydrodynamisk spredningsmodell som beregner tetthet av infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ble som tidligere år kjørt ukentlig for hele Norskekysten. Innsatsen på overvåking av utvandrende postsmolt laks er holdt på samme nivå som i 2019. På sjøørret er innsatsen i overvåkingen i 2020 differensiert mellom tradisjonell tilstandsbekreftelse og utvidet overvåking i seks fokusområder langs kysten. Som en konsekvens av dette er det undersøkt færre stasjoner i 2020 enn tidligere år, mens overvåkingen i fokusområdene er intensivert. Vaktbur ble i 2020 kun benyttet i Hardangerfjordsystemet. I tillegg ble det forsøkt å benytte spesialbyggede ruser til fangst av utvandrende laks ved to lokaliteter. Det ble gjort undersøkelser med en eller flere av ovennevnte metoder i samtlige 13 produksjonsområder langs kysten. Feltarbeidet i NALO startet 27. april i Sør-Norge og ble avsluttet 26 juli i Øst-Finnmark. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer for hvert av de 13 produksjonsområdene fra sør til nord. I tillegg er mer detaljerte resultater oppgitt i tabeller i et eget appendiks til rapporten. Den etablerte grensen for begynnende negativ fysiologisk effekt fra lakselus er på 0,1 lus per gram kroppsvekt, og er illustrert i de fleste figurene. I oppsummeringen er det gjort en helhetlig vurdering av lusesituasjonene på vill laksefisk langs hele kysten både i 2020 og i et litt lengre perspektiv. Vurdering av risiko for vill laksefisk er ikke gjort i denne rapporten. Begrepene lite, moderat og mye benyttes for å illustrere forskjeller i tid og rom og er derfor ikke definert kvantitativt. Resultatene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene, mens oppsummeringen er mer generell. I tillegg blir det gitt en kort presentasjon om utvikling av effektindikator for lakselus på sjøørret og en statusoppdatering på datainnsamling i forbindelse med evaluering av nasjonale laksefjorder.The surveillance program for salmon lice on wild salmonids (NALO) was carried out in 2020 on behalf of the Norwegian Food Safety Authority (MT) and the Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries (NFD). As in previous years, a hydrodynamic dispersal model that calculates the density of infectious salmon lice in the water was run weekly for the entire Norwegian coast. Efforts to monitor migrating post-smolt salmon have been kept at the same level as in 2019. For sea trout, surveillance efforts have been differentiated between traditional situation confirmation and an extended surveillance in six focus areas along the coast in 2020. As a result, fewer stations were sampled in 2020 than in previous years, while monitoring in the focus areas has been intensified. In 2020, sentinel cages were only used in the Hardangerfjord system. In addition, attempts were made to use specially built fyke nets to catch migrating salmon at two localities. Investigations were carried out using one or more of the above methods in all 13 production areas along the coast. The fieldwork in NALO started on 27 April in southern Norway and ended on 26 July in eastern Finnmark. Results are presented with maps, tables and figures for each of the 13 production areas from south to north. In addition, more detailed results are given in tables in a separate appendix. The established threshold for the set off for negative physiological effect from salmon lice is 0.1 lice per gram of body weight and this is illustrated in most figures. In the summary, a comprehensive assessment has been made of the lice situations on wild salmonids along the entire coast both in 2020 and in a slightly longer perspective. An assessment of the risk of wild salmonids has not been made in this report. The terms small, moderate and high are used to illustrate differences in time and space and are therefore not defined quantitatively. The results are shown for each of the 13 production areas, while the summary is more general. In addition, a short presentation is given on the development of an effect indicator for salmon lice on sea trout and a status update on data collection in connection with the evaluation of national salmon fjords

Optimal response to lousy circumstances: The impact of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) on depth preference of sea trout (Salmo trutta)

Sea trout are known for seeking out sources of freshwater to rid themselves of salmon lice. Still, the effect of natural haloclines in fjords on parasite dynamics is not well understood. We tagged 48 wild caught sea trout, naturally infested by varying number of lice, with individual depth sensors. The fish were kept inside a small net-pen (4x4x5m) in Western Norway during four periods in spring 2017. The aim was to investigate how trout respond to salmon lice by changing their depth according to a natural halocline, and further elaborate on how this behaviour ultimately impacts their parasite abundance. The results show that temperature and light were the two most important factors explaining the vertical behaviour of trout. Mobile lice also had a significant effect on depth preference, where fish with higher abundances choose to swim shallower. However, individual variation in depth preference was larger than the impact of infestation levels, with some individuals choosing to stay deeper (and more saline) even though they had a high number of lice. There was a substantial reduction in salmon lice abundance during the seven days in the pen (68 ± 58 to 35 ± 18). The number of attached lice declined more rapidly when the temperature was high, most likely because of higher recruitment to mobile stages. Furthermore, the number of mobile lice showed a more substantial reduction when surface salinity was low. Surface salinity explained this reduction better than the experienced salinity of the individual. In summary, the results indicate that short-time exposure to very low salinities, rather than long-term exposure to moderate salinities, is the driving force behind the use of haloclines for delousing purposes

Making the best of lousy circumstances: The impact of salmon louse Lepeophtheirus salmonis on depth preference of sea trout Salmo trutta

Sea trout are known for seeking out sources of freshwater to rid themselves of salmon lice. However, the effect of natural haloclines in fjords on parasite dynamics is not well understood. We tagged 48 naturally infested wild sea trout with acoustic depth sensors. The fish were kept inside a small net-pen (4 × 4 × 5 m), 12 at a time, in western Norway during 4 separate time periods in spring 2017. The sea trout were relatively highly infested with sea lice (prevalence: 100%, mean ± SD: 68 ± 58 lice fish-1), and a relatively large proportion of the individuals did not survive the trials (25% mortality). The results show that temperature and light were the 2 most important factors explaining the vertical behaviour of the surviving trout. Mobile lice also had a significant effect on depth distribution, where fish with higher abundances of lice were observed at shallower depths. During the 7 d periods in the net-pen, total sea louse abundance decreased from a mean of 68 to 35 fish-1. Surface salinity explained this reduction better than the experienced salinity of the individual fish, suggesting that short-time exposure to very low salinities, rather than long-term exposure to moderate salinities, is the driving force behind the effect of haloclines on reduction in sea lice numbers

Making the best of lousy circumstances: The impact of salmon louse Lepeophtheirus salmonis on depth preference of sea trout Salmo trutta

ABSTRACT: Sea trout are known for seeking out sources of freshwater to rid themselves of salmon lice. However, the effect of natural haloclines in fjords on parasite dynamics is not well understood. We tagged 48 naturally infested wild sea trout with acoustic depth sensors. The fish were kept inside a small net-pen (4 × 4 × 5 m), 12 at a time, in western Norway during 4 separate time periods in spring 2017. The sea trout were relatively highly infested with sea lice (prevalence: 100%, mean ± SD: 68 ± 58 lice fish-1), and a relatively large proportion of the individuals did not survive the trials (25% mortality). The results show that temperature and light were the 2 most important factors explaining the vertical behaviour of the surviving trout. Mobile lice also had a significant effect on depth distribution, where fish with higher abundances of lice were observed at shallower depths. During the 7 d periods in the net-pen, total sea louse abundance decreased from a mean of 68 to 35 fish-1. Surface salinity explained this reduction better than the experienced salinity of the individual fish, suggesting that short-time exposure to very low salinities, rather than long-term exposure to moderate salinities, is the driving force behind the effect of haloclines on reduction in sea lice numbers

Vandring hos postsmolt av laks i Boknafjorden 2020 - Status for første året

For å kartlegge utvandringsperiode og vandring til smolt gjennom Boknafjorden ble laksesmolt fra Dirdalselven (N=48) i Høgsfjorden og Vikadalselven (N=23) i Vindafjord fanget og merket med akustiske merker. Fisken i Dirdalselven ble merket mellom 18. april – 1. mai, i Vikadalselven 22. april. Smoltens utvandring fra elvene og deres vandring i Boknafjorden ble undersøkt ved å sette ut lyttebøyer som registrerer lydsignalet fra de akustiske merkene. Halvparten av fisken hadde vandret ut 22. og 19. mai for henholdsvis Dirdals og Vikadalselven. Utvandringen fra Dirdalselven var spredt over en lang tidsperiode (29. april – 5. juni), men høyest antall vandret ut 4.-5. og 20.-23. mai. Utvandringen fra Vikadalselven var konsentrert til tidsrommet 12.-23. mai, med størst utvandring 21.-23. mai. I Dirdalselven startet 25 fisk vandringen, 8 av disse er registrert på en av de ytterste bøyene. De fleste av disse svømte ut Byfjorden eller Mastrasundet. I Vikadalselven startet 16 fisk vandringen, men bare 4 ble registrert i ytterst i Vindafjorden. 3 av disse svømte videre utover på nordsiden av Boknafjorden, og 1 av disse ble videre registrert på en av de ytterste bøyene. Fisken holdt seg nær overflaten under utvandringen fra begge elvene. I snitt hadde fisken fra Dirdalselven en progresjonshastighet utover Høgsfjorden med 1,03 km/time, og derfra til Byfjorden med 0,28 km/time, totalt har de brukt ca. 4-5 døgn på vandringen fra elv til Byfjorden. Progresjonshastigheten til fisken fra Vikadalselven var mye lavere i starten av vandringen, hvor de hadde en progresjonshastighet på 0,18 km/time til ute i Vindafjorden, men deretter svømte de med 0,46 km/time frem til lyttebøyene ved Nedstrand. I snitt har de brukt i underkant av 5 døgn fra elv til bøyene ved Nedstrand