Underveisvurdering i videregående skole - samme dame med ny kjole? : forståelse av og refleksjon knyttet til kravet om underveisvurdering i videregående skole

Problemområde/problemstilling (er) I arbeidet med denne oppgaven er det valgt en fenomenologisk tilnærming for å se på et område innenfor skolens utviklingsarbeid. Utviklingsområdet som er valg er underveisvurdering. Underveisvurdering er vurdering for læring, og refleksjon er viktig i forhold til å omdanne praksis til læring (Postholm, 2007). En viktig del av skoleledelse er ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid. I oppgaven er det valgt å ta utgangspunkt i pedagogisk ledelse. Refleksjon og ledelse av refleksjonsprosesser forutsetter kommunikasjon og samhandling (Wadel 1997). Derfor ble lederperspektivet, pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Hovedproblemstillingen er følgende: Hvordan forstår og reflekterer lærere og ledere rundt kravet om, og praksis knytet til underveisvurdering i videregående skole, og hvordan utfordrer dette skolens ledelsespraksis? Eng m. fl.(2006) hevder at skolens vurderingskultur bør skape en forståelse for hvordan vurdering kan være en årsak til, eller en plattform for læring (2006. s.71). Å bidra til dette ved Skogen videregående skole har vært et av hovedformålene med oppgaven. Metode I oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming til problemområde. Metodene som har blitt brukt er dokumentanalyse og intervjuer. Det har blitt gjennomført både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. De individuelle intervjuene ble gjort med skoleeier og toppledelse, mens gruppeintervjuene er med skolens samlede ledelse, og med lærerne ved en av skolens studieretninger. Dokumentanalysen består av analyse av sentrale Stortingsmeldinger og av forskriften til opplæringsloven. Dette er dokumenter som er sentrale for å forstå hvilke krav som det stilles til lærere og ledere i forbindelse med underveisvurdering. Problemstillingen har som utgangspunkt å kunne si noe om hvordan lærere og ledere forstår begrepet underveisvurdering, og hvordan de reflekterer over krav og praksis i forbindelse med dette. For å kunne si noe om refleksjonsprosessene ble intervjuene sentrale. Toppledelsen består av færre ledere og her var det realistisk og gjennomføre individuelle intervjuer. Både lærergruppen og lærergruppen er relativt store, slik at dette ikke var gjennomførbart her. Gruppeintervjuene har også flere metodiske fordeler, spesielt når det gjelder å studere refleksjons og læringsprosesser, blant annet på grunn av den naturlige dynamikken som gjerne oppstår i slike intervjuer. Data/kilder Som bakgrunnsstoff og utgangspunkt for valg av analyseverktøy, ble valgt lederteori, refleksjonsteori og teori om vurdering. Når det gjelder lederteorier står pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv sentralt. Her er det blant hentet inspirasjon fra Wadel (1997), Rognaldsen, (1997), Lillejord, (2003), Lillejord og Fuglestad (1997) og Berg (1999). Som sentrale dimensjoner ved pedagogisk ledelse beskrives profesjon, skolevurdering og skolekultur. Når det gjelder refleksjonsteori er det hentet inspirasjon spesielt fra Schön (1983, 1987), Ottesen (2006, 2007), Møller (1995) og Søndenå (2004). Spesielt sentralt har vært begrepet kraftfull (transcendent) refleksjon (Søndenå, 2004). Vurdering er beskrevet ovenfor. Resultater/hovedkonklusjoner: Oppsummert kan man si at endringene i forhold til forskriften innebærer en presisering og tydeliggjøring av elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering, og økt fokus på de læringsfremmende elementene i underveisvurderingen (Rundskriv Udir 1 - 2010, s. 3). Det var disse læringsfremmende elementene jeg var ute etter i analysen. Når det gjelder forståelsen av begrepene var denne noe ulik. På skoleeier og toppledernivå uttrykte man stor forståelse for begrepet, og de fleste læringsfremmende elementene kom tydelig frem. Når det gjaldt mellomlederne ser det ut som om det er forskjeller mellom de ulike avdelingene. I denne gruppen kom ikke de læringsfremmende elementene så tydelig frem som de gjorde i intervjuene med skoleeiere og toppledelsen. På dette området ble det konkludert med at det kan se ut som det er behov for kompetanseheving på området. Imidlertid besitter de ulike grupperingene så mye kompetanse at dette kan foregå internt. Skolens resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og den lokale kvalitetsundersøkelsen, tyder på at det kan være en forskjell i deler av organisasjonen, mellom det som man sier at man gjør (uttalt teori), og det man faktisk gjør (bruksteori), jamfør Schön (1983). Resultatene herfra tyder på at skolen har utviklingspotensial i forhold til underveisvurdering, spesielt i forhold til elevmedvirkning og tilpasset opplæring. Det eksisterer en forskjellighet mellom avdelingene ved Skogen videregående skole. Ut fra hva Ottesen (2006) skriver om dannelse av praksisidentiteter, peker dette på ulike meningsunivers ved skolen. Ut fra hvordan diskusjonen forløp, ser det ikke ut som deltagernes ulike posisjoner var et hinder i refleksjonen, verken i lærergruppen eller i ledergruppen. Funn i undersøkelsen tyder på at man ved Skogen videregående skole har mulighet for å utvikle (eller forfatte) sin praksisidentitet. Kunnskap fremheves som viktig i forhold til refleksjon. Uten tilstrekkelig kunnskap, er det i følge Schön (1987), vanskelig å nå målet om metarefleksjon. Metarefleksjonen innebærer felles gjensidig utfyllende refleksjon over handlingskunnskap og handlingsrefleksjon. Angående handlingsrefleksjon, kan det være ulik praksis på området. Ut fra spesielt gruppeintervjuene ble det konkludert med at det finnes klare eksempler på felles gjensidig utfyllende refleksjon over handlingskunnskap og handlingsrefleksjon, altså metarefleksjon. I oppgaven argumenteres det for den kraftfulle refleksjonen (Søndenå, 2004). Den kraftfulle refleksjonen (transcendent) har sin motsats i det som defineres som den kraftløse refleksjonen (immanent). Det stilles videre spørsmål om hvordan ledere og lærere reflekterer rundt kravet om og praksis knyttet til underveisvurdering. Med bakgrunn i Søndenå sin beskrivelse av den kraftfulle refleksjonen og Møller (1995) sin kategorisering av refleksjon i teknisk, praktisk og kritisk refleksjon, hvor teknisk ble sammenlignet med den immanente og kritisk ble sammenlignet med den transcendente, ble det konkludert med at refleksjonen ved Skogen videregående i hovedsak dreier seg om praktisk refleksjon, med innslag av de andre typene. Når det gjelder ledelsens arbeid, beskrives den verken som en reproduktiv eller produktiv pedagogisk ledelse. Snarere blir det hevdet at det er mer snakk om en innovativ administrativ ledelse fordi det man har jobbet mest med, er å få på plass for eksempel dokumentering av underveisvurdering, midtveis og halvårsendringer. Wadel (1997) skriver at det som kreves for å lykkes med pedagogisk ledelse er et relasjonelt perspektiv. Videre ser Lillejord, Fuglestad (1997) denne type ledelse som nødvendig når man skal initiere og lede refleksjons og læringsprosesser. Det argumenteres for at det er viktig å skape arenaer for refleksjon over eget utviklingsarbeid. Det konkluderes med at Skogen videregående skole har uutnyttet potensial på dette området. Som viktige dimensjoner ved pedagogisk ledelse defineres, profesjon, skolevurdering og skolekultur. I oppgaven er dette satt i sammenheng med Berg (1999) sin friromsmodell. Skolens handlingsrom ligger mellom de indre og ytre grensene. I fremstillingen konkluderes det med at Skogen videregående skole har mulighet til å utvide både de indre og ytre grensene, blant annet i forbindelse med tolkningen av forskriften og utvikling og utnyttelse av kompetanse

Dementia and coercion – for the patient’s best?

Bacheloroppgaver sykepleie, 2017Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bruke miljøbehandling for å redusere bruk av tvang hos pasienter med demens med utfordrende atferd i sykehjem? Bakgrunn: Grunnet befolkningsvekst og økt levealder vil tallene på personer med demenssykdom øke de neste årene. Vi har opplevd bruk av tvang i ulike sykehjemsavdelinger, både der det foreligger tvangsvedtak og ikke. Vi har erfart at miljøbehandling kan være et godt tiltak for å skape relasjoner til personene med demens. Vi ønsker derfor å se på demens, miljøbehandling og bruk av tvang. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne svar på problemstillingen, basert på fag- og forskningslitteratur og erfaringer fra praksis. Dette vil bidra til økt kunnskap om demens, miljøbehandling og bruk av tvang. Metode: Dette er en litteraturstudie, som baserer seg på fag- og forskningslitteratur og erfaringer fra praksis, som vi sammenligner med forskning for å finne svar på problemstillingen. Resultat: Teori og forskning viser til at bruk av tvang i norske sykehjem er utbredt og gir konsekvenser for livskvaliteten for pasienten. Forskning viser at mangel på kompetanse og kunnskap er en av hovedgrunnene til forekomsten av bruk av tvang. Å ha kjennskap til pasienten og skape en relasjon vil legge til rette for miljøbehandling, som vil gi økt livskvalitet hos pasienten med demens. Sykepleieren må ha gode holdninger og møte mennesket bak sykdommen. Konklusjon: Funn gjort i denne oppgaven viser at miljøbehandling fremmer livskvaliteten og en følelse av tilhørigheten for pasienten. Dette bidrar til mindre forekomst av utfordrende atferd hos pasienten og reduserer bruk av tvan

Vegetasjon og beite i Vestre Slidre statsallmenning og Grunke Sameie

Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2021 og 2022 vegetasjonskartlegging i Vestre Slidre kommune. Samla areal er 210 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.Vegetasjon og beite i Vestre Slidre statsallmenning og Grunke SameiepublishedVersio

Ground beetles in city forests: does urbanization predict a personality trait?

Background. Urbanization leads to substantial changes in natural habitats with profound effects on wildlife. Understanding behavioural responses to such environmental change is essential for identifying which organisms may adapt, as behaviour is often the first response to altered conditions. Individuals in more urbanized habitats may be expected to be more exploratory and bolder than their conspecifics in less urbanized habitats as they may be better able to cope with novel challenges. Methods. In a two-year field study we tested ground beetles from differently urbanized forests for their exploratory behaviour (in a novel environment) and their risk-taking (death-feigning). In total, we tested ca. 3,000 individuals of four forest-dwelling ground beetle species from eight within-city forest patches. In the second year, we also transferred ca. 800 tested individuals of two species to the laboratory to test for consistent behavioural differences (i.e. personality differences) under standardised conditions. Results. Individuals were generally more exploratory in more urbanized than in less urbanized areas but only in one year of the study. Exploratory behaviour was not predicted by population density but increased with temperature or showed a temperature optimum. Exploration was consistent over time and individuals that were more exploratory also took higher risks. Discussion. We demonstrated that species which are generally less directly exposed to human activities (e.g., most invertebrates) show behavioural responses to urbanization. Effects of urbanization were year-dependent, suggesting that other environmental conditions interacted with effects of urbanization on beetle behaviour. Furthermore, our results indicate that different personality compositions might cause behavioural differences among populations living in differently urbanized habitats

Tetthetsavhengig beiteøkologi og tilvekst hos sau på fjellbeite

Populations of large herbivores are strongly influenced by density dependent and independent processes such as climatic variability, which have common effects on individual performance and demographic rates. However, little is known about proximate mechanisms involved in these processes, such as how foraging behavior vary as a function of population density. Whether density-climate interactions during summer may affect ungulate performance is also little explored. Domestic sheep is the most abundant large herbivore in alpine pastures during the Norwegian summer grazing season. Increasing numbers of sheep foraging in many alpine areas have been heavily debated. Despite this, knowledge about their foraging ecology and thus their impact on alpine ecosystems is scarce. In a landscape scale experiment, I collected long term data from sheep kept at two densities and tested whether density dependent foraging patterns, alone or in interaction with climate, could explain annual variation in autumn body mass by lambs. I predicted an inclusion of habitats and plant species with lower quality at high density. Sheep generally selected high productive meadow vegetation. The most selected plants were the grass Avenella flexuosa, herbs, and Salix spp. Both habitat selection and diet choice was density dependent. Ewes at high density selected less meadow vegetation than ewes at low density and consumed a diet of average lower quality. Further, activity patterns differed depending on density, and ewes at high density spent more time grazing. I documented a negative effect of high sheep density on individual performance. Contrasting foraging patterns at the two density levels signify that reduced abundance of high quality forage plants due to food competition is the main mechanism promoting density dependence in this system. Temporal variation also affected selection and performance patterns, and especially diet choice was strongly influenced by seasonal and annual variation in plant phenology. I found limited evidence of interactions between density and temporal variation, except that density dependent performance patterns varied between years, likely reflecting annual variation in diet composition. A long term temporal trend (nine years) in body mass development indicated that processes related to grazing effects, rather than annual climatic variation, was most important for sheep’s performance pattern. Sheep at both densities likely altered their foraging habitat with long term opposite consequences for performance. This was most evident at high density, and the performance pattern suggests that lamb growth were restricted by delayed vegetation responses to high grazing pressure. At low density, lamb body mass tended to increase over years. This could be indicative of a grazing facilitation within the most selected meadow vegetation types. In conclusion, density dependent foraging patterns affecting performance as documented in this study may provide one behavioural mechanism explaining density dependent variation in vital rates.Populasjoner av store beitedyr påvirkes av både tetthetsavhengige- og uavhengige prosesser, slik som klimavariasjon. Disse prosessene har ofte sammenfallende effekter på individuell tilvekst og demografiske parametre i populasjonen. Vi vet imidlertid lite om proksimate mekanismer bak tetthetsavhengig tilvekst, slik som hvordan beiteatferden endrer seg med populasjonsstørrelsen. Hvordan interaksjoner mellom tetthet og klimavariasjon kan påvirke tilveksten gjennom sommersesongen er også lite kjent. Sau dominerer norske fjellbeiter målt i antall beitedyr. En økende sauetetthet i mange fjellområder har vært omstridt. På tross av dette har vi lite kunnskap om sauens beiteatferd, og med dette også hvordan sauebeiting kan påvirke fjelløkosystemet. Jeg brukte et storskala innhegnings-eksperiment i det sørnorske lavfjellet for å samle data fra sau som beitet ved to bestandstettheter, og undersøkte om tetthetsavhengig beitevalg, mellom- og innenårsvariasjon, og interaksjoner mellom disse prosessene kunne forklare årlig variasjon i lammenes tilvekst. Jeg forventet at sau ved høy tetthet ville beite mer i vegetasjonstyper med dårligere beiteverdi, og inkludere arter med lavere næringsverdi i dietten. Sauene beitet generelt mest i lågurt- og høystaudeeng. De mest selekterte beiteplantene var smyle (Avenella flexuosa), urter og vierarter (Salix spp.) Både valg av vegetasjonstyper og plantearter var tetthetsavhengig. Søyer ved høy tetthet beitet mer i mindre produktive vegetasjonstyper og valgte beiteplanter som til sammen ga en diett med lavere næringsverdi enn søyer ved lav tetthet. Også aktivitetsmønsteret endret seg med tetthet, og søyer ved høy tetthet brukte mer tid på beiting. Lammenes tilvekst var redusert ved høy tetthet. Det ulike beitemønsteret ved høy og lav tetthet sannsynliggjør at konkurranse om de beste beiteplantene er den viktigste mekanismen bak den tetthetsavhengige tilveksten. Sauenes beitemønster varierte både mellom år og gjennom beitesesongen. Mellom- og innenårsvariasjon var spesielt viktig for diettsammensetningen, noe som antakeligvis skyldes variasjon i klimatiske forhold som påvirker planteveksten. De tetthetsavhengige effektene på tilvekst varierte også mellom år, og på kort tidsskala kan dette ha sammenheng med den observerte mellomårsvariasjon i dietten. Over en lengre tidsskala (ni år) var imidlertid andre prosesser, som langtidseffekter av beiting, viktigere for lammenes tilvekst. Slike langtidseffekter skyldes antakelig at sauene endrer sine beiteområder, og utviklingen ser ut til å gå i ulik retning for de to tetthetene. Ved høy tetthet var lammenes tilvekst sannsynligvis begrenset av forsinkete tetthetsavhengige responser i vegetasjonen. Ved lav tetthet økte lammevektene svakt over år, noe som kan indikere en fasilitering av vegetasjonen i de mest brukte engsamfunnene. Dette studiet viser at tetthetsavhengig beiteatferd påvirker individuell tilvekst, noe som kan være en potensiell atferdsmessig forklaring på tetthetsavhengig variasjon i vitale rater hos store beitedyr

På hvilke måter bruker og forstår ungdom homo som skjellsord?

Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «På hvilke måter bruker og forstår ungdom homo som skjellsord?». Ideen til problemstillingen kom gjennom Dembra-undersøkelsen som ble gjennomført på min arbeidsplass høsten 2019. Den viste i likhet med tidligere forskning at homo er et av de mest vanlige skjellsordene blant ungdom i Norge. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å finne ut mer om hva som ligger bak bruken av akkurat dette ordet og hvordan ungdommer forstår homo som skjellsord. For å få svar på problemstillingen har jeg valgt å bruke individuelle intervjuer med fem ungdommer som går på skolen hvor Dembra-undersøkelsen ble gjennomført. Datamaterialet har blitt analysert og drøftet ved hjelp av ulike teorier, som gir ulike perspektiver på homo som skjellsord. Dette gjelder teorier knyttet til det språklige aspektet ved skjellsord, identitet, seksualitet og kjønn, homotoleranse og likestilling, og teorier knyttet til hatefulle ytringer i klasserommet. Gjennom analyseprosessen har jeg kommet fram til at skjellsordet homo brukes på ulike måter og i ulike sammenhenger. Dette kan være knyttet til uttrykk for følelser og et ønske om å såre noen. Ordet har gjerne en sterkere verdiladning enn å for eksempel kalle noen en dust. Ordet kan også brukes som en hersketeknikk i samtaler og diskusjoner. I tillegg brukes homo mellom særlig gutter når de tuller med hverandre. De bagatelliserer ordbruken fordi det ikke angår dem selv fordi de tilsynelatende er heterofile. Videre forståelse av ordet henger sammen med kjønn og seksualitet. Ungdommene har en forståelse av kjønn som heteroseksuelt, og når en gutt bryter med normene og forventningene til hvordan en gutt skal være, blir han kalt homofil. Til slutt gjør jeg en teoretisk drøfting av hvordan skolen kan forholde seg til elevenes bruk av homo som skjellsord

Density dependent foraging ecology and performance of domestic sheep on alpine ranges

Populations of large herbivores are strongly influenced by density dependent and independent processes such as climatic variability, which have common effects on individual performance and demographic rates. However, little is known about proximate mechanisms involved in these processes, such as how foraging behavior vary as a function of population density. Whether density-climate interactions during summer may affect ungulate performance is also little explored. Domestic sheep is the most abundant large herbivore in alpine pastures during the Norwegian summer grazing season. Increasing numbers of sheep foraging in many alpine areas have been heavily debated. Despite this, knowledge about their foraging ecology and thus their impact on alpine ecosystems is scarce. In a landscape scale experiment, I collected long term data from sheep kept at two densities and tested whether density dependent foraging patterns, alone or in interaction with climate, could explain annual variation in autumn body mass by lambs. I predicted an inclusion of habitats and plant species with lower quality at high density. Sheep generally selected high productive meadow vegetation. The most selected plants were the grass Avenella flexuosa, herbs, and Salix spp. Both habitat selection and diet choice was density dependent. Ewes at high density selected less meadow vegetation than ewes at low density and consumed a diet of average lower quality. Further, activity patterns differed depending on density, and ewes at high density spent more time grazing. I documented a negative effect of high sheep density on individual performance. Contrasting foraging patterns at the two density levels signify that reduced abundance of high quality forage plants due to food competition is the main mechanism promoting density dependence in this system. Temporal variation also affected selection and performance patterns, and especially diet choice was strongly influenced by seasonal and annual variation in plant phenology. I found limited evidence of interactions between density and temporal variation, except that density dependent performance patterns varied between years, likely reflecting annual variation in diet composition. A long term temporal trend (nine years) in body mass development indicated that processes related to grazing effects, rather than annual climatic variation, was most important for sheep’s performance pattern. Sheep at both densities likely altered their foraging habitat with long term opposite consequences for performance. This was most evident at high density, and the performance pattern suggests that lamb growth were restricted by delayed vegetation responses to high grazing pressure. At low density, lamb body mass tended to increase over years. This could be indicative of a grazing facilitation within the most selected meadow vegetation types. In conclusion, density dependent foraging patterns affecting performance as documented in this study may provide one behavioural mechanism explaining density dependent variation in vital rates

Drittsekken og troféfruen i det maskuline finansmiljøet

I denne masteroppgaven undersøker jeg medierepresentasjonen av den norske serien Exit slik den fremstilles i fire store aviser, med fokus på temaene kjønn, makt og seksualisering. I tillegg til, og for å underbygge, denne undersøkelsen av mediatekster, analyserer jeg nøkkelscener fra et feministisk perspektiv. Dette tosidige fokuset bidrar til å belyse gapet mellom en feministisk tolkning av seriens produksjon av kjønn, makt og seksualisering og medias antagelser rundt disse aspektene ved finansverdenen som er fremstilt i serien. Det empiriske grunnlaget i oppgaven er 21 avisartikler hentet fra fire norske aviser, og fire nøkkelscener hentet fra Exit. Datamaterialet presenteres gjennom tre analysekapitler. Der bruker jeg to forskjellige analysegrep; medierammeanalyse med inspirasjon fra en fem-stegs-analytisk tilnærming for å analysere medierepresentasjonene av avisartiklene, og en feministisk kritisk tilnærming i de feministiske kritikker av nøkkelscenene. Det første analysekapittelet tar for seg hvordan avisartiklene og nøkkelscenene fremstiller psykisk helse blant menn. Her blir to nøkkelscener som aktualiserte en Exit-finansmanns psykiske helse presentert, før det videre blir gjort en feministisk kritikk av scenene. I den feministiske kritikken stiller jeg følgende spørsmål: Til hvilken grad er det et patriarkalsk forhold mellom menn og kvinner i serien, og på hvilken måte blir mannlige roller definert? Videre i analysekapittelet undersøkes hvordan mediedekningen av Exit fremstiller den samme mannlige Exit-karakteren og skuespilleren som spilte han i serien. Forskningsspørsmålet jeg stilte i dette analysekapittelet var: Hvordan blir det mannlige kjønn fremstilt i medieinnrammingen av Exit? Det viste seg at det var et betydelig gap mellom nøkkelscenenes fremstillinger av den mannlige karakterens psykiske helse, og avisartiklenes fremstilling av karakteren og skuespilleren. Det andre analysekapittelet handler også om psykisk helse, men her er fokuset flyttet til hvordan avisartiklene og nøkkelscenene fremstiller psykisk helse blant kvinner. Her blir en nøkkelscene som aktualiserer en kvinnelig Exit-karakters psykiske helse presentert, før det videre blir gjort en feministisk kritikk av scenen. Jeg stiller følgende spørsmål i den feministiske kritikken: Til hvilken grad er det et patriarkalsk forhold mellom menn og kvinner i serien, og på hvilken måte blir kvinnelige roller definert? I likhet med første analysekapittel vil det videre i analysekapittelet undersøkes hvordan mediedekningen av Exit fremstiller den kvinnelige karakteren og skuespilleren som spilte henne i serien. Forskningsspørsmålet til dette analysekapittelet er: Hvordan blir det kvinnelige kjønn fremstilt i medieinnrammingen av Exit? Det viste seg at det ikke var bemerkelsesverdige gap mellom nøkkelscenens fremstilling av den kvinnelige karakterens psykiske helse, og avisartiklenes fremstilling av karakteren og skuespilleren. Det tredje analysekapittelet handler om mediedekningen av bekreftelser og avkreftelser på om det finansmiljøet som portretteres i Exit, stemmer overens med det virkelige norske finansmiljø. En nøkkelscene som aktualiserer finansmennenes oppførsel og verdisyn presenteres, før jeg videre gjør en feministisk kritikk der jeg stiller følgende spørsmål: Hvordan er maktforholdet mellom menn og kvinner fremstilt? Og hvordan blir kvinner seksualisert? Videre i kapittelet undersøkes hvordan mediedekningen av Exit omtaler bekreftelser og avkreftelser av finansmiljøet. I dette analysekapittelet vil jeg undersøke følgende forskningsspørsmål: Hva blir vektlagt i avisartiklene om bekreftelser og avkreftelser av det maskuline finansmiljøet i Exit? Analysen viser at det er forskjeller i hvordan kvinner og menn blir fremstilt i avisene, der menn bekrefter virkelighetens Exit-miljø, og en kvinne avkrefter

Vegetasjon og utmarksbeite i området rundt Skaget. Rapport frå vegetasjonskartlegging i Øystre Slidre kommune.

Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2020 vegetasjonskartlegging i Øystre Slidre kommune. Samla areal var 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite