Ingen vei utenom

"In 2015, the Museum of Cultural History at the University of Oslo carried out excavations in Løten and Elverum municipalities, Innlandet County. Al together, 79 cultural heritage sites, spanning in date from the Neolithic to the Middle Ages were excavated, including a site with burial cairns a Skillingstad, iron furnaces at Ånestad, trapping pits for elk, charcoal pits, cooking pit sites and the remains of several prehistoric fields. In addition, the book offers excavation results from adjacent areas, including a smithy from Hedmarken and a rich blacksmiths hoard from Østerdalen. A selection of articles give detailed presentations of the most important sites, while the results are put into a broad, cultural-historical context in the remaining articles. The excavations and subsequent work has generated new and central knowledge that illuminates the prehistory of southeastern Norway, but which also has relevance far beyond the region's borders. The project has provided a unique opportunity to shed light on how farms and outfield resources were integrated in the Iron Age. At the same time, the project work highlighted Løtens and Elverum's strategic location for the traffic between Østerdalen and Hedmarken – there was no other way between these two regions.

ENCIRCLING THE CRAFT TRADITIONS OF FRESHWATER FISHING: AN ARCHAEOLOGICAL AND EXPERIMENTAL STUDY OF WHEEL-SHAPED NET SINKERS IN THE SCANDINAVIAN INTERIOR (AD 800–1300)

This paper investigates wheel-shaped net sinkers, that is hoops made of rods and with plaited birch bark fibres, clasping a sinker stone in the centre. Recently recovered from forest and mountain lakes of central Scandinavia, and dated to AD 800–1300, these sinkers offer a glimpse into the use of birch bark during the Viking Age and the medieval period. By combining archaeological analysis and experimental replication, this paper firstly aims to explore the knowledge and skills involved in the making. Secondly, we investigate the relationship between the specific crafting process and the broader craft traditions and technologies of which the sinkers were a part, and we suggest that birch bark plaiting represents a technological and aesthetic craft tradition originating in Karelia and Estonia. The sinkers were utilised in freshwater fishing and attached to the bottom line of gill or seine nets. We propose that this specific net fishing technology was introduced to central Scandinavia as a result of agricultural expansion from east to west around AD 800

Steinalderen i Sørøst-Norge

The Stone Age in Southeastern Norway. The Academic Program for Stone Age Research at the Museum of Cultural History comprises a general overview of excavations, carried out between 2000–2017, of 430 sites, graves, depots, hunting pits and other sites, and presents a broad and updated report on the status of research relating to the Stone Age (c. 9500–1700 BC) in the region.Insufficient knowledge has been the impetus for identification of four main areas for concerted prospective effort:• Technology• Settlement and land use• Subsistence and economy• Rituals and their practiceAlso presented in this program for Stone Age research are concrete strategies and initiatives that will contribute to filling in these knowledge gaps, advancing the field, and laying foundations for further research.The Stone Age in Southeastern Norway has been written with researchers, managers of cultural heritage and students in mind, as well as all others interested in a deep dive into our earliest history. This book will be an important reference for planning and carrying out future Stone Age excavations under the museum’s aegis. It will also serve as a foundation for guidelines the museum provides regarding conservation of our oldest cultural heritage.; Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum inneholder en helhetlig oversikt over utgravinger av 430 boplasser, begravelser, depoter, fangstanlegg m.m. fra år 2000 til 2017, og presenterer en bred og oppdatert redegjørelse for forskningsstatus knyttet til steinalderen (ca. 9500–1700 f.Kr.) i regionen.I presentasjonen av forskningsstatus synliggjøres ikke bare det vi vet per i dag, men også betydelige kunnskapshull. Den manglede kunnskapen har dannet utgangspunkt for formuleringen av fire framtidige satsingsområder:- Teknologi- Bosetning og landskapsbruk- Ressursgrunnlag og økonomi- Ritualer og ritualisert praksisI dette faglige programmet for steinalderundersøkelser presenteres konkrete forslag til strategier og tiltak som vil bidra til å tette disse kunnskapshullene, skape faglig utvikling og danne grunnlag for videre forskning.Steinalderen i Sørøst-Norge er skrevet for forskere, forvaltere, studenter og andre som vil gjøre dypdykk i vår eldste forhistorie. Boken vil være et viktig verktøy for planlegging og gjennomføring av kommende steinalderutgravninger ved Kulturhistorisk museum. Den vil også danne et grunnlag for de rådene museet gir i forbindelse med forvaltningen av våre eldste kulturminner

Late Neolithic and Early Bronze Age settlements and agro-pastoral developments in the Oslo Fjord area, southeastern Norway

The transition to the Late Neolithic (c. 2350 BCE) is characterised by large-scale cultural and economic changes across southern Norway, connected to the spread of a cultural package with an unprecedented homogeneity, consisting of the introduction of the two-aisled houses, farming and several new technologies. Although material components belonging to this cultural package spread fast in southern Norway, the Oslo Fjord area included, there has been a lack of (two-aisled) houses and clear evidence of the breakthrough of farming in this area. In this article, we aim to create a proxy for better understanding the agricultural developments and the trajectories of the early farm-based settlements in the aftermath of the LN revolution. This is done through studying the settlement material from three selected case areas around the Oslo Fjord, alongside a larger body of radiocarbon-dated buildings, cereals and cultivation layers. Our results show a delay in the onset of crop farming compared to the establishment houses in the region, which also contrasts the more abrupt changes in the material culture around 2350 BCE. This demonstrate the likelihood of a more gradual and adaptive farming development in this particular area of southern Norway

Bosetningsspor, steinalder. karlsborgveien, Jomfubraaten med Munkehagen Søndre, 235/48 (tidl 152/9), Oslo.

I forbindelse med anlegging av ny vannledning under Karlsborgveien i Oslo ble det utgravd deler av en steinalderlokalitet. Det ble her funnet et ildsted (S5) med noe kull og 21,6 gram brente bein. I tilknytning til ildstedet ble det også funnet 2 tverrpiler, 2 kniver og enkelte andre redskaper. Totalt fremkom det i overkant av 200 steinartefakter ved utgravningen. I tillegg ble det funnet et ildsted/kokegrop (S4) samt tre andre strukturer (S1-S3) i forbindelse med undersøkelsen. Strandlinjedateringer og artefaktmaterialet indikerer at den utgravde lokaliteten trolig kan plasseres i mesolittisk fase 4. Tre kullprøver har blitt vedartsbestemt til å være av furu og ulike løvtrær av Helge I Høeg (jf. Vedlegg, analyser 1). De delene av prøvene som ble bestemt til å være av løvtrær med relativt kort levealder ble videresendt til C14-analyse (jf. vedlegg, analyser 2). De tre dateringene som foreligger faller innenfor tidsrommet 5820±55- 5505±45 BP (4770-4335 f.Kr.). C14-dateringene strekker seg med dette fra tidlig til midtre deler av fase 4. Dette sammenfaller med den typologiske dateringen av artefaktmaterialet og strandlinjedateringen. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen

Kullgroper, jernvinneanlegg. Grehammer (4/1), Hermundstad (5/3 og 5/4), Grøv med Bø (7/1, 2, 3, 8, 9 og 13), Vang, Oppland.

I forbindelse med reguleringsplanen av Andstorfeltet, Vang, Oppland ble det undersøkt 18 kullgroper, ti ved hjelp av gravemaskin og åtte ved prøvestikking. De som ble undersølst med maskin kan deles inn i to ulike typer. Fire kullgroper var rektangulære med avrunda hjømer og fire hadde en sirkulær bunnfom. I tillegg hadde to groper en usikker bunnfom. Kullgropene i området var for øvrig små og mange hadde voll bare i nedkant av gropa. I en av gropene lyktes det å påvise to bruksfaser. Det ble også gjort en begrenset undersøkelse av et jernvinneanlegg (S77). Anlegget viste seg å bestå av en liten slagghaug, et ovnsområde, og en malmkonsentrasjon. I nærheten av anlegget lå også en kullgrop (S48). To kullprøver fra slagghaugen og 14 prøver fra kullgropene er vedartsbestemt. Trevirket ble i all hovedsak bestemt til Betula (bjørk). I en av kullgropene og i slagghaugen har en liten andel blitt bestemt til furu. 16 kullprøver har blitt vedartsbestemt av Helge I Høeg (jf. Vedlegg, analyser 1). Disse prøvene ble i all hovedsak bestemt til å være av bjørk (Betula). Prøvene ble videresendt til C14-analyse (jf. Vedlegg, analyser 2). 2 prøver fra slagghaug (S77/2) har blitt datert til 1250±70 BP og 1000±35BP (AD680-1035). 14 prøver fra kullgropene ble sendt til C14-analyse (DF 3834). 13 av prøvene ga dateringer til tidsrommet 1240±70-925±75 BP (685-1220 e. Kr.). Den siste prøven ga en datering til nyere tid. Arne Espelund ved NTNU har foretatt metallugiske analyser av malm-og slaggprøve fra S77 (jf. Vedlegg, analyser 3). Prosjektleder: Jan Henning Larsen

Bosetningsspor og dyrkningsspor. Bønsnes, 212/1 m.fl., Hole kommune, Buskerud.

I tidsrommet 6. - 17. oktober 2008 gjennomførte KHM arkeologisk utgravninger på åtte lokaliteter (id 116367, id 116369, id 116371, id 116375, id 116378, id 116379, id 116381 og id 116386) i forbindelse med legging av nytt høyspentkabelnett på Røysehalvøya i Hole i Buskerud. Samtlige av undersøkelsene foregikk i dyrket mark innenfor et område på knappe 2x2 km, og kun områder innenfor den 1,8-4 m brede kabeltraséen ble gravd ut. På en av boplassene (id 116375) var det bevart deler av et treskipet langhus, kokegroper, ildsteder og dyrkningsspor. På de øvrige funnplassene fremkom kokegroper, stolpehull og nedgravninger med ukjente funksjoner. Ved undersøkelsen ble det også funnet 3 skår med keramikk, 2 flintavslag, 72,7 g med brente og ubrente bein og brent leire. Enkelte av beinfunnene er artsbestemt til storfe og sau/geit. Videre har 15 av kullprøver fra ulike strukturer blitt vedartsbestemt. Hoveddelen av trevirket er artsbestemt til bjørk, men det foreligger også eik, ask, furu, hassel og selje/vier/osp fra prøvene. Det er utført tolv 14C-dateringer fra lokaliteten. Åtte av prøvene er utført på trekull av løvtrær med antatt lav egenalder, tre dateringer har blitt foretatt på brente og ubrente bein og en datering er gjort på brent korn. Alle de radiologiske aldersbestemmelsene faller innenfor tidsrommet 770 f.Kr.-575 e.Kr., dvs. fra yngre bronsealder - folkevandringstid/merovingertid. Ti av dateringene peker videre mot aktivitet innenfor tidsrommet 195 f.Kr.-140 e.Kr. Prosjektleder: Bernt Rundberget/Håkon Glørsta

Jordbruk i grenseland –Utviklingen av jordbruket på Hedmarken og i Østerdalen frem til ca. 570 e.Kr.

Agricultural history in pre-modern societies is commonly characterized by relatively long periods of stability, interspersed by a small number of large- scale transformations. The main aim of this article is to identify major shifts and general features of the early agricultural history in two regions in the inland area of eastern Norway consisting of today’s Hedmarken and Østerdalen regions. This paper is based on a statistical modelling of 594 radiocarbon dates, survey data, excavations results, and pollen analysis from these two regions and from eastern Norway in general. A period of extensive farming has been identified in Hedmarken between c. 2350–800 BC, followed by a transitional period (c. 800–400 BC) and a period during which livestock breeding and arable cultivation were more closely integrated (from c. 400 BC). The author concludes that this latter tradition was closely associated with the clearance-cairn fields. However, other parts of the landscape were also in use for the production of crops and animal feed. Because of the limited data available, the developments of early farming in Østerdalen are less clear. However, it is indisputable that a mixed farming economy emerged in the southern parts of this valley in the Roman Iron Age (AD 1–400) with the cultivation of both clearance-cairn fields and of sandy terraces

Jernvinneanlegg med kullgroper. Beito søndre, 3/456, Øystre slidre, Oppland.

I perioden 20. september til 1. oktober 2004 ble det undersøkt et jernvinneanlegg i Beitostølen sentrum. Anlegget lå inneklemt mellom to veier, en skiløype, rør- og kabelgrøfter og et massedeponi. Anleggselementer som ovner, røsteplasser, kullgroper og slagghauger kan ha gått tapt på grunn av disse moderne inngrepene i kulturminnet. Det ble imidlertid undersøkt fire kullgroper, alle med kvadratisk bunnfom. De skiller seg med dette fra gropene som tidligere har vært undersøkt i Valdres, som har hatt en sirkulær bunnfom. I tillegg ble det undersøkt en relativt liten slagghaug med en beregnet totalvekt på 1,9 tonn. Kullprøver fra lokaliteten har blitt vedartsbestemt (jf. vedlagte analyser 1). Hoveddelen av prøvematerialet er bestemt til bjørk, men flere prøver har et innslag av furu. Seks prøver med trekull av bjørk fra kullgroper og slagghaug har senere blitt datert til tidsrommet AD975-1270, det vil si siste del av vikingtid og tidlig-/høymiddelalder (se vedlagte analyser 2, dateringsrapport fra NTNU, DF-2835). Arne Espelund ved NTNU har foretatt metallurgiske analyser av slaggprøver fra anlegget (C54109/1 og 7, jf.vedlagte analyser 3). Prosjektleder: Jan Henning Larsen

Kokegroper og steingjerde. Østby, 1036/6, Larvik, Vestfold.

I forbindelse med sikringstiltak på Vestfoldbanen ved Viksfjord stasjon registrerte Vestfold fylkeskommune fire kokegroper og åtte mulige stolpehull innenfor et avgrenset område i åker. Bosetningssporene ble gravd ut i juni 2004. Det ble undersøkt én kokegrop (AD0-140) og tre kokegroper hvor kun bunnen var bevart (AD65-200 og AD120-330). De øvrige registrerte strukturene ble i all hovedsak avskrevet som steinopptrekk. I tillegg ble deler av et steingjerde undersøkt. Det ble ikke funnet eldre grenseskiller under gjerdet som lå over et dyrkningslag. Pollenanalyser viser at både gjerdet og det eldre dyrkningslaget er yngre enn graninnvandringen, dvs. yngre enn 1200 BP eller AD800. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas