Keramisk alt

Skriftlig del av bacheloroppgave, avdeling Kunst og håndverk 202

Endringsledelse : fra klasser og klassestyrer, til basisgrupper og kontaktlærer

1. Problemområde/problemstilling(er): Som overordnet tema for dette prosjektet har jeg valgt ”endringsledelse” knyttet til ledelse av barneskoler i Norge. I denne undersøkelsen tar jeg utgangspunkt i en konkret lovendring i Opplæringslova, og ser hvordan denne blir praktisert av et utvalg rektorer på barnetrinnet i en kommune i Norge. Denne lovendring dreier seg i hovedsak om endring og organisering av det pedagogiske arbeidet i skolen, i motsetning til andre lovendringer som er av mer juridisk karakter. Ved skolestart i august 2003 ble begrepene klasser og klassestyrer erstattet med nye begreper: undervisningsgrupper,( basisgrupper) og kontaktlærer. Fram til august 2003 ble organiseringen av opplæringen på den enkelte skole styrt av klassedelingsreglene slik de framkom i Opplæringslovas kapittel 8. Loven regulerte hvor mange elever det maksimalt kunne være i en klasse, og regulerte dermed en vesentlig del av ressursdisponeringen. Etter endring av Opplæringslova i 2003, ble klassedelingsreglene endret. Det er innført en ny regel der maksimal klassestørrelse er erstattet av en regel om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige undervisningsgrupper. Formålet med arbeidet var å undersøke hvordan skoleledere forholdt seg til denne lovendringen som direkte berører skolehverdagen, og hvordan de praktiserte dette lovpålegget. Videre ønsket jeg å undersøke hvordan skolelederne forholdt seg til styringsdokumenter som vedrører lovendringen. Jeg ville også undersøke hvilke utfordringer som eventuelt oppstår ved innføring av nye ordninger i skolen (økonomiske ressurser, personaldisponering, rammefaktorer, lojalitet). Ut fra dette kom jeg fram til følgende problemstillinger: På hvilken måte har ny lovtekst i Opplæringslova’s § 8.2 ført til endringer på skolen? Hvordan begrunner skolelederne disse endringene, eventuelt hvorfor endringer ikke har skjedd? Å lede et endringsarbeid inneholder mange aspekter som kan gjøre arbeidet komplisert. Dette kan dreie seg om gjeldende lover, regler og forskrifter, økonomiske og fysiske rammer som setter reelle grenser for endringsarbeidet. Et strukturelt perspektiv på ledelse kan bidra til å forstå hvordan ledere handler i endringsprosessen, og i dette arbeidet har jeg benyttet meg av elementer fra Gunnar Bergs teori og forskning om skoleutvikling. Skoleledelse dreier seg også om kommunikasjon, samspill og samhandling mellom mennesker, det vil si menneskelige relasjoner. Samspill mellom leder og ledet forutsetter også, ved siden av samhandling, god kommunikasjon, og spesielt er dette viktig i et endringsarbeid og/eller i en endringsprosess. Det ble derfor naturlig for meg også å se på endringsarbeidet til skolelederne ut fra et relasjonelt perspektiv. Blant flere er Jorunn Møller en sentral bidragsyter når det gjelder å ha et relasjonelt perspektiv på ledelse. I hovedsak har jeg benyttet meg av noe av hennes forskning i mitt arbeid, men andre forskere er også trukket inn. 2. Metode: Jeg ville undersøke hvordan skoleledere forholdt seg til, og praktiserte en lovendring som griper inn i organisering av skolehverdagen, og valgte å benytte meg av et kvalitativt forskningsdesign. I denne forbindelse så jeg det som mest nærliggende å benytte det kvalitative forskningsintervju som metode for å innhente nødvendig informasjon. Bakgrunnen for dette var at jeg ville ha begrunnelser fra skoleledere på hvilke endringer som fant sted på den respektive skole, og jeg ville undersøke hvilke strategier skolelederne brukte ved eventuelle iverksatte endringer. 3. Data/kilder: I min undersøkelse har jeg gjennomført et kvalitativt, halvstrukturert, forskningsintervju med personer som representerer ulike funksjoner i skolen: skoleleder og tillitsvalgt. Disse er mine kilder i dette arbeidet. De data som framkommer i undersøkelsen er ene og alene basert på mine informanters uttalelser slik de framkommer etter transkripsjon av forskningsintervjuene. 4. Resultater/hovedkonklusjoner: Når det gjelder skoleledernes forståelse og håndtering av lov- og forskriftsendringer, sier den ene at hun følger med på nettet jevnlig for å se om det skjer noen endringer. Eventuelle endringer blir i så fall tatt opp til drøfting i fellesskap i rektorgruppa i kommunen. Den andre skolelederen sier at rektorene får beskjed om hvordan det blir forventet av dem hvordan de skal håndtere nye lover og forskrifter, og dette blir så drøftet med de andre skolelederne i kommunen. Begge rektorene informerte sitt personale om lovendringen, men la få eller ingen føringer på hvordan dette arbeidet skulle foregå på den enkelte skole. I svarene både fra skolelederne, men også fra de tillitsvalgte, går det fram at det er få, eller ingen krav som er stilt fra personalets side, som kan knyttes opp mot den eventuelle endringen som har skjedd. Det er også få utsagn som berører hvilke direkte utfordringer skoleledelsen har erfart i prosessen. Felles for de to rektorenes svar på hva som er gjort, er at de på begge skolene stort sett bare innførte de nye begrepene som lovendringen skisserer, uten å foreta større organisatoriske endringer. Intensjonen bak lovendringen, ”om en bedre tilpassing og samordning av skolens ressurser og organiseringen av opplæringen ut fra elevenes behov og forutsetninger”, synes å ha lite grobunn på begge skoler. Det lite i dette materiale som peker i retning av at skolelederne har dette perspektivet i forhold til å organisere undervisningen på sin skole på en annen måte. Riktignok skisserer de at de ser noen muligheter, men setter ikke ord på hva disse muligheter eventuelt innebærer. De sier også at de ser noen utfordringer, men konkretiserer ikke disse, eller tar disse opp til diskusjon. Spørsmålet man da kan stille seg er: Vil disse skoleledere i det hele tatt noe som kan innebære en endring og dermed utvikling av skolenes organisering av undervisningen, utover det de tradisjonelt har gjort fram til i dag? Det er også viktig å peke på at det kan se ut som om det har vært lite systematikk i skoleledernes måte å implementere endringsarbeidet på. Det har vært lite informasjon om hensikten bak lovendringen. I mine informanters uttalelser er det heller ikke satt ord på hvilke mål og forventede resultater endringsprosessen eventuelt skulle føre til. Det har tilsynelatende også vært få diskusjoner med tema som dreier seg om skolenes mulighet for utvikling, som følge av lovendringen, og rektorenes rolle i denne sammenheng kan ikke sees som engasjert og utviklingsorientert. I hovedsak dreier prosessen seg om å bare endre navn fra klassestyrer til kontaktlærer, og fra klasser til basisgrupper. Det som videre framkommer i dette arbeidet er at skolelederne begrunner manglende endringer med faktorer som kan knyttes til de strukturelle og fysiske rammer skolene har å forholde seg til. Skolenes kultur(er) og tradisjon synes også å være et bærende element i forhold til de minimale endringer som er iverksatt. Det mest forunderlige er likevel at ingen av de to rektorene har (gode) pedagogiske begrunnelser for den prosessen skolene har vært igjennom i forbindelse med lovendringen. De har heller ingen klart uttrykte mål med det arbeidet som gjøres, og dermed mangler også gode begrunnelser for å lede et endringsarbeid

Structure and stress in the phonology of Russian

Thesis (Ph. D.)--Massachusetts Institute of Technology, Dept. of Linguistics and Philosophy, 1990.Includes bibliographical references (leaves 318-322).by Janis Leanne Melvold.Ph.D

Nursing Care for Postoperative Delirium

Bacheloroppgave sykepleie, 2014Bakgrunn: Delirium er en alvorlig og hyppig forekommende tilstand. Der det kirurgiske behandlingsforløpet er den somatiske behandlingen som gir størst risiko for utvikling av delirium. Sykepleieren spiller en sentral rolle i all forebygging og behandling av delirium. Hensikt: Å se nærmere på sykepleierens rolle i behandlingen av delirium, med sykepleie ved postoperativ delirium som hovedtematikk. For derigjennom å belyse og om mulig besvare den valgte problemstillingen: Hvordan kan sykepleiere best ivareta pasienter med postoperativ delirium, og er dagens sykepleie i tråd med kunnskapsbasert praksis? Metode: Dette er en litterær oppgave. Der en litteraturstudie basert på pensumlitteratur og selvvalgt litteratur, fagbøker, offentlige publikasjoner, seks vitenskapelige artikler og tretten fagartikler, ligger til grunn. Konklusjon: Økt kunnskap og forståelse blant dagens sykepleiere, er nøkkelen til å kunne ivareta pasienter med postoperativ delirium på en best mulig måte. Her må betydningen av miljøterapi, og bruken av vurderingsverktøy i diagnostikken vektlegges. Basert på den fag-litteraturen og forskningen vi har lagt til grunn, er det mye som tyder på at dagens sykepleie ikke er i tråd med kunnskapsbasert praksis. Nøkkelord: Milieu Therapy (miljøterapi), Nursing Care (sykepleie), Postoperative Delirium (postoperativ delirium)

Ice thickness measurements and volume estimates for glaciers in Norway

Glacier volume and ice thickness distribution are important variables for water resource management in Norway and the assessment of future glacier changes. We present a detailed assessment of thickness distribution and total glacier volume for mainland Norway based on data and modelling. Glacier outlines from a Landsat-derived inventory from 1999 to 2006 covering an area of 2692 ± 81 km² were used as input. We compiled a rich set of ice thickness observations collected over the past 30 years. Altogether, interpolated ice thickness measurements were available for 870 km² (32%) of the current glacier area of Norway, with a total ice volume of 134 ± 23 km³. Results indicate that mean ice thickness is similar for all larger ice caps, and weakly correlates with their total area. Ice thickness data were used to calibrate a physically based distributed model for estimating the ice thickness of unmeasured glaciers. The results were also used to calibrate volume–area scaling relations. The calibrated total volume estimates for all Norwegian glaciers ranged from 257 to 300 km³

Miscibilidade em abordagens combinadas à prática de formação de professores(as) de Educação Física

In this paper, we discuss findings from a collaborative self-study we conducted on enacting a blended approach (i.e. consisting of online and in-person components) to a Physical Education Teacher Education (PETE) course. Data consisted of reflective journals and recorded conversations. We examine assumptions about the structure, content, and pedagogies of “blended” approaches using the metaphor of miscibility, where liquids mix to form a homogeneous solution. The blended PETE course was not conceptualized or enacted in a way that made it miscible (i.e. it was immiscible), in that the in-person and online components were viewed as separate entities. This meant there were missed opportunities to offer formative experiences from one format to shape experiences in the other. Following the pandemic it will be important to consider the strengths of both in-person and online formats so that students experience the ways one can benefit the other.En este artículo, discutimos los hallazgos de un self-study colaborativo que hemos realizado sobre la adopción de enfoque combinado (es decir, compuesto por componentes online y presenciales) para un curso de formación de profesores/as de Educación Física. Los datos consistieron en diarios reflexivos y conversaciones grabadas. Examinamos asunciones sobre estructura, contenido y pedagogías de enfoques “combinados” utilizando la metáfora de la miscibilidad, donde los líquidos se mezclan para formar una solución homogénea. El curso de formación de profesores/as no fue conceptualizado ni fomentado de manera a volverlo miscible (es decir, era inmiscible), ya que los componentes presencial y online eran vistos como modalidades separadas. Esto significó que se perdieron oportunidades de ofrecer experiencias formativas en una modalidad para estructurar experiencias en la otra. Después de la pandemia, será importante considerar los puntos fuertes de los formatos presencial y online para que los alumnos/as puedan experimentar formas de que uno pueda beneficiar al otro.Neste artigo, discutimos descobertas de um autoestudo colaborativo que realizamos sobre a adoção de uma abordagem combinada (ou seja, composta por componentes online e presenciais) para um curso de formação de professores(as) de Educação Física. Os dados consistiram em diários reflexivos e conversas gravadas. Examinamos assunções sobre estrutura, conteúdo e pedagogias de abordagens “combinadas” usando a metáfora da miscibilidade, na qual os líquidos se misturam para formar uma solução homogênea. O curso de formação de professores(as) não foi conceituado ou fomentado de uma forma que o tornasse miscível (ou seja, era imiscível), na medida em que os componentes presencial e online eram vistos como modalidades separadas. Isso significava que havia oportunidades perdidas de oferecer experiências formativas em uma modalidade para estruturar as experiências na outra. Após a pandemia, será importante considerar os pontos fortes dos formatos presencial e online para que alunos(as) experimentem as maneiras como um pode beneficiar o outro