Barn med emosjonelle vansker i barnehagen : førskolelæreres tanker om egen betydning for barn med emosjonelle vansker

Dette mastergradsprosjektet er en casestudie om førskolelæreres tanker om egen betydning for barn med emosjonelle vansker i barnehagen. Ny forskning gjort ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (2007) viser at allerede i attenmånedersalderen kan barn ha symptomer som kan utvikle seg til psykiske plager senere i livet. Når stadig flere og yngre barn går i barnehagen (Statistisk Sentral Byrå, 2008), peker dette mot barnehagens betydning for å oppdage og tilrettelegge tilbudet til barn med psykiske vansker. Det er en av grunnene til at førskolelæreres tanker om egen betydning for å fremme barns psykiske helse er fokus i denne studien. Problemstillingen for prosjektet er: Hvilke tanker har førskolelærere om egen betydning for å fremme psykisk helse hos barn med emosjonelle vansker? I tillegg har prosjektet to forskningsspørsmål: Hvilke spesielle behov har barn med emosjonelle vansker slik førskolelærere erfarer det i barnehagen? Hvilke relasjonskompetanser bruker førskolelærere når de opplever å lykkes i arbeidet med barn med emosjonelle vansker? For å finne svar på disse spørsmålene var det naturlig å bruke en kvalitativ casedesign. Undersøkelsen har tre førskolelærere som informanter. Metoden har vært naturalistiske observasjoner, semistrukturert intervju og oppsummeringssamtale. På denne måten er datakildene triangulert. I intervjuet ble blant annet episoder fra observasjonene brukt som utgangspunkt for informantenes refleksjon. Tolkningen av dataene har forgått som en hermeneutisk prosess, med en veksling mellom de transkriberte observasjonene, intervjuene og forståelsen av teoretisk utgangspunkt. Analysen i studien er en kombinasjon av meningstolkning og meningskategorisering. I denne undersøkelsen har de tre informantene bred erfaring med barn med ulike emosjonelle vansker, og de mener at de har betydning for å fremme psykisk helse for disse barna. De har betydning ved å oppdage barnas behov tidlig, ved å etablere vedvarende, gode relasjoner til barna og ved å gi barna selekterte tiltak i form av 3 ekstra oppfølging og omsorg tilpasset deres muligheter og vansker. Forutsetningen for at barnehagen kan være en viktig arena for selekterte tiltak for barn med emosjonelle vansker, er at førskolelærerne er bevisste sin betydning, har evne til å se barnas behov og at barnehagen har rammebetingelser som gjør det mulig å gi barna den ekstra oppfølgingen de har behov for. Rammebetingelser som kan være avgjørende slik informantene ser det, er personalressursene og barnegruppas størrelse. Informantene fremmer barns psykiske helse ved å arbeide for barnas grunnleggende tillit, positiv selvopplevelse, tilhørighet i fellesskapet og struktur og forutsigbarhet. Dette oppgir de som forutsetninger for god psykisk helse. Både i observasjonene og i intervjuene er det funn som viser at dette er felt de vektlegger i arbeidet for de barn de er bekymret for. De formidler tanker om hvordan de arbeider med disse store temaene, uten at de konkret knytter det til barns emosjonelle utvikling. Informantene vektlegger det relasjonelle arbeidet, og denne studien viser at anerkjennende kommunikasjon, særlig i form av positiv bekreftelse av barnet, er en kompetanse som brukes i stor grad i barnehagene. I tillegg er sensitivitet, formidlet læring og selvrefleksivitet kompetanser som anses som viktige. Studien viser at ulike relasjonskompetanser fungerer i et samspill og i en form for mønster der både barnet og den voksne er deltakere og gjensidig involverer hverandre. Selv om funnene, i forhold til manglende kunnskap om barns emosjonelle utvikling og manglende bevissthet hos førskolelærerne om nytten av egne emosjoner, er usikre, kan det være nyttig å vie disse feltene en økt oppmerksomhet framover. For øvrig kan det konkluderes med at undersøkelsen gir positive funn i forhold til problemstillingen. Førskolelærerne mener de har en stor betydning for barn med emosjonelle vansker. Dette kan anses som en grunnleggende forutsetning for at disse barna skal få hjelp og mulighet til å bedre sin psykiske helse

Grønne strategier i det grønne skiftet : En studie av grønne bedrifters organisasjonskultur

This master thesis in Environmental Psychology deals with green culture and climate in green organizations. The eight companies or smaller workplaces, which we have asked to participate, all do their business in a pro-environmental and sustainable manner - and communicate this approach to among others, their customers. This study presents eight focus group of employees in these companies in the form of group interviews, topics related to environmental values and actions is discussed and explained. The interviews were transcribed and analysed using a qualitative methodology, based on Grounded theory methods. The results are presented and discussed to convey a better understanding how to maintain pro-environmental values in organizations and enhance proenvironmental behaviour

Selenium-Catalyzed Halolactonization: Nucleophilic Activation of Electrophilic Halogenating Reagents

Diphenyl diselenide catalyzes the halolactonization of unsaturated acids with N-halosuccinimides under mild conditions. The diselenide not only accelerates the reactions, but in some cases affords regiocontrol in favor of γ-lactone products. Experiments show that the regioselectivity in favor of γ-lactones is a result of kinetic rather than thermodynamic control