Er det en IT-klynge i Stavanger-regionen? : en analyse av IT-sektoren i Stavanger-regionen i et næringsklyngeperspektiv

I denne oppgaven undersøkes det hvorvidt IT-sektoren i Stavanger-regionen kan betegnes som en næringsklynge. Med utgangspunkt i Paul R. Krugmans perspektiv på næringsklynger gjennomgås relevant teori knyttet til dannelsen av næringsklynger. Videre kobles den generelle teorien opp mot IT-sektoren og Stavanger-regionen. Med utgangspunkt i foretaksinformasjon hentet fra RavnInfo.no, fastslås en geografisk konsentrasjon av IT-aktivitet kategorisert under næringen ”62 Tjenester knyttet til informasjonsteknologi” i Stavanger-regionen. Videre i analysen kommer det frem at IT-bedrifter i Stavanger-regionen har en høyere lønnsomhet, målt ved verdiskaping per ansatt, enn IT-bedrifter som er lokalisert i mindre og like store arbeidsmarkeder. Det konkluderes derfor med at IT-sektoren i Stavanger-regionen kan betegnes som en næringsklynge

Meitemarkens rolle i omdanning av planterester

Ulike arter meitemark har forskjellig adferd og ulik betydning for omdanning av planterester. Stor meitemark, skogsmeitemark og kompostmeitemark spiser store mengder planterester og heller lite jord. Grå, rosa og delvis lang meitemark spiser mer omdannede planterester og større andel jord. Grå, stor, lang og rosa meitemark graver ganger av ulike typer i jorda. Meitemarkens fordøyelsessystem har krås til å "knuse" og blande jord og planterester. Omdanningen av planterester er også et tett samspill mellom mark og mikroorgansimer. God smakelighet og passe størrelse på planterestene er positivt for marken. Meitemarken utnytter ikke selv all næringen som er i planterestene. Ekskrementene er derfor fulle av næring for planterøtter og jordlivet ellers. God smakelighet og middels med strukturstoffer i plantematerialet og husdyrgjødsla som tilføres jorda medfører flere og mer næringsrike bidrag fra meitemarken i neste omgang. Hvis man fôrer disse "husdyra" godt, vil de gi en mer fruktbar og porøs jord enn om de går på sparebluss

Effects of ploughing depth on decomposition of barley straw in organically managed soil

Litterbag were used to study the effects of different ploughing depths on decomposition rate of barley straw with different ploughing depths. The burying depth of the litter (13 vs 25 cm) affected the decomposition rate of barely straw more than the different ploughing depths (13 vs 25 cm). From our results we suggest that slowly decomposable organic matter, such as leached barley straw, may be incorporated deeply by ploughing in organic cereal production systems, in order to regulate perennial weeds. In soils with good structure and porosity, the decomposition rate of straw can even be larger with deep ploughing. In dense, clayey soils it is important to be very accurate in ploughing time in order to secure that the ploughing is in fact loosening the soil. Otherwise, lack of oxygen and low decomposition of straw is likely to be the results

Easily Achievable Methods for Making Superamphiphobic Surfaces

Superamphiphobic materials have surfaces that display a contact angle above 150° for both low and high-tension liquids [1]. Superamphiphobic surfaces present exciting and innovative properties for commercial and industrial applications. Fabrication of superamphiphobic surfaces often require advanced techniques and chemicals. Easier and cheaper methods for making these surfaces are desirable to produce them sustainably, durably and on a big-scale. In this thesis, we explore whether surfaces of different materials can be rendered superamphiphobic in an environmentally sound way and with easily accessible chemicals and instruments found in most labs. Three different techniques described in the literature were taken as starting points for the pursuit of easily accommodable methods. For the first technique, glass and stainless steel substrates were dip-coated in a waterborne coating system consisting of a fluorinated compound and silica particles, to give the proper structured surfaces for superamphiphobicity [2]. In the second technique, thermal treatment was used on silicon oil to produce a layer of soot which deposited directly on to glass and steel substrates to give the proper surface structure and composition for superamphiphobicity [3]. Thirdly, aluminum was etched in hydrochloric acid in order to give a micro structured surface. The aluminum was then immersed in a solution of HNO_3 and CuSO_4 in order to provide a hierarchical structure by the addition of copper particles, and dip-coated in a fluorinated solution to minimize the surface energy [4]. The unmodified and modified substrates were characterized by electron microscopy imaging and elemental analysis to elucidate the structure and composition of the surfaces. The wetting properties and apparent surface energy of the substrates were determined from optical contact angle measurements. Superhydrophobic surfaces were readily achieved for all the tested materials. Oleophobicity was not achieved without the addition of fluorinated compounds, and none of the methods chosen yielded superamphiphobic surfaces. The easily achievable methods have not provided surface structures of the necessary quality to uphold superamphiphobicity.Masteroppgave i nanovitenskapMAMN-NANONANO39

Utenlandsadopterte barns sosiale kompetanse : En kvantitativ studie av utenlandsadopterte barns sosiale kompetanse ved 3 og 4 års alder.

Tittel Utenlandsadopterte barns sosiale kompetanse - En kvantitativ studie av utenlandsadopterte barns sosiale kompetanse ved 3 og 4 års alder Bakgrunn og formål Sosial kompetanse har de siste årene fått økt oppmerksomhet, og er ilagt større betydning i samfunnet. Det dreier seg om å lære sosial atferd. Dette gjør det mulig å samhandle med andre på en god mate. Sosial kompetanse har hele utadnningssløpet vært et området som har fanget min interesse. Da muligheten til å skrive masteroppgaven med utgangspunkt i forskningsprosjektet ”Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling” ble introdusert, bestemte jeg meg raskt for at dette var det jeg ville. Utenlandsadopterte barn har en spesiell bakgrunn og dermed et annet utgangspunkt enn norskfødte barn for utvikling av sosial kompetanse. Mange av barna har levd under dårlige forhold den første tiden. De lite fordelaktive preadosjonelle forholdene vil kunne være med på å hemme utviklingen på en rekke områder, også utviklingen av sosial kompetanse (Dalen & Sætersdal, 1999). Formålet med oppgaven er å kartlegge og få bedre kunnskap om de utenlandsadopterte barnas sosiale utvikling og sosial kompetanse. Resultatene til adoptivbarna vil sammenholdes med norskfødte barns resultater. Dette gir en unik mulighet til å se hvordan de adopterte barna faktisk klarer seg i forhold til norskfødte jevnaldrene. Metode Denne oppgaven er knyttet opp imot det longitudinelle forskningsprosjektet, “Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling”. Det er ved undersøkelser gjennomført ved 3 og 4 års alder valgt en kvantitativ metode. En kvantitativ metode forutsetter en systematisk innhenting av data. I dette tilfellet er det benyttet survey som datainnsamlingsmetode. Analyse Dataene fra undersøkelsen er bearbeidet i dataprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Dette gjorde det mulig å få god oversikt over materialet. Resultatene presenteres ved hjelp av tabeller. Resultat og Konklusjon Dataene viser at de adopterte barna klarer seg godt på området sosial kompetanse. En sammenligning av resultatene for de adopterte og norskfødte barnas sosiale kompetanse, viser at det ikke er så store forskjeller mellom gruppene. De adopterte barna viser seg på tross av sin vanskelige start på livet som motstandsdyktige og utvikler seg adekvat. Dette til tross for noen mangler knyttet til områdene prosial atferd og lek. Når sosial kompetanse sees i forhold til områdene temperament og utfordrende atferd finner man også en rekke signifikante sammenhenger

Agricultural grasslands buffer density effects in red deer populations

Population densities of several cervid species have increased in recent decades in North America and Europe, and cervids frequently eat and damage agricultural crops. Competition and depletion of natural food resources are the main mechanisms for the density-dependent decline in vital rates of large herbivores. The extent to which access to agricultural crops can buffer density effects in cervid populations, however, is unknown. Agricultural grasslands cover more than a third of the European agricultural area, and red deer (Cervus elaphus) use these grasslands in many European countries. Over the past few decades, such grasslands have been subject to management intensification (with renewal and fertilization) in some areas and abandonment (no longer being harvested) in other areas. We used generalized linear mixed-effects models to examine the development of body masses of red deer in Norway during a period of population density increase in 16 local management units with different availability of cultivated grasslands (0.87–6.44%) in a region with active management of grasslands (Tingvoll, n = 5,780, 2000–2019) and a region with ongoing abandonment (Hitra, n = 10,598, 2007–2020). There was a consistent decline in the body mass of red deer linked to increased population density in both regions. A higher proportion of agricultural grassland was linked to higher body mass and lower density effects in both sexes and across all age classes. There is a link between body mass, survival, and reproduction. Therefore, the buffering of density effects of access to agricultural crops will fuel cervid population growth and lead to less natural regulation of abundance, making it more difficult to control dense cervid populations by harvesting.publishedVersio

Effect of legal regulation of supplemental feeding on space use of red deer in an area with chronic wasting disease

Supplemental feeding of cervids during winter is a widespread management practice, but feeding may increase the risk of disease transmission. Therefore, legal regulations to limit supplemental feeding are often implemented when dealing with severe infectious diseases, such as chronic wasting disease (CWD) in cervids. However, it is currently unclear whether these regulations result in decreased spatial clustering and aggregation as intended. Supplemental feeding is expected to restrict the movement of cervids. Therefore, a ban on feeding may also result in wider space use and a risk of geographic spread of disease. The space use of 63 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) was investigated before (n = 34) and after (n = 29) the implementation of a legal regulation aimed at limiting the supplemental feeding of cervids during winter in a CWD-affected region of Nordfjella, Norway. Snow depth was the main determinant of the space use for red deer. A moderate reduction in the number of GPS positions in spatial clusters was evident during periods of deep snow once the ban was in place. Sizes of core areas (Kernel 50%), home ranges (Kernel 95%), and dispersion (MCP 100%, number of 1 km2 pixels visited per deer) declined from January to March and with increasing snow depth. Dispersion (number of 1 km2 pixels visited per deer) did not depend on snow depth after the ban, and red deer used larger areas when snow depth was high after the ban compared to before. The ban on supplementary feeding had no effect on size of core areas or home ranges. Several potential factors can explain the overall weak effect of the ban on space use, including the use of agricultural fields by red deer, other anthropogenic feeding, and landscape topography. This study highlights that snow depth is the main factor determining space use during winter, and it remains to be determined whether the moderate reduction in spatial clustering during deep snow after the ban was sufficient to lower the risk of disease transmission.publishedVersio

Effects of Climatic Stress on Red Deer Browse. Development of bilberry after an extreme weather event during the winter of 2014

De tørre og varme værforholdene med mye vind langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag vinteren 2014 førte til en kraftig uttørking av en del plantearter, og det ble observert store områder med inntørka og død vegetasjon. Uttørkingen omfattet spesielt arter med vintergrønne blader (tyttebær), samt løvfellende planter der den overjordiske stengelen er levende (blåbær, og røsslyng). Slike fenomen omtales gjerne som klimastress og viser at planter i nordlige områder kan være sårbare for ekstreme værhendelser, spesielt høye temperaturer vinterstid. Blåbær er ei viktig plante for mange arter, fra store beitedyr til små insekter, og er en basisplante i mange næringskjeder. Endringer i blåbærlyngens biomassse kan derfor ha konsekvenser for mange andre arter..

Woman and domestic violence. What is the impact of your anger problems to your daily life?

Mål: Målet med studien er å beskrive kvinners erfaringer med å delta i et 15 ukers, sykepleierledet sinnemestringsprogram, Brøsetmodellen, tre-fem måneder etter kurset. Kvinnene hadde utøvet vold i nære relasjoner. Metode: Vi intervjuet seks kvinner som hadde utøvd vold i nære relasjoner med narrative intervjuer. Informantene ble bedt om å fortelle sine opplevelser med å være den som utøvde vold i hjemmet. Intervjuene ble tatt opp på diktafoner og deretter transkribert. Analyse: De transkriberte intervjuene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Analysen var en fortolkende prosess hvor vi kodet og kategoriserte data, vi lette etter mønstre og tema og tok hele sammenhengen i betraktning. Funn: Funnene beskriver informantenes erfaringer med å ha deltatt i den sykepleier ledete gruppebehandlingen i tre domener: ”tiden før Brøset - modellen”, ”erfaringer med Brøset –modellen” og ”effekten av Brøset – modellen”. Konklusjoner: Basert på funnene i denne studien, er det et omfattende behov om kunnskap om kvinners erfaringer av å utøve vold i nære relasjoner. Funnene viser at kvinner som rapporterer om en god arbeidsallianse gjennom deltakelse i gruppeterapi har liten sannsynlighet for å fortsette sin voldelige atferd. Denne kunnskapen bidrar til å belyse psykiatrisk sykepleieres omsorg – og helsefremmende strategier som kan bidra til atferdsendringer til kvinnen