Talking about the test. Boundary work in primary school teachers’ interactions around national testing of student performance

There is currently a strong belief in accountability as a policy of action and standardized testing has been implemented in several countries. This article examines tensions that occur in meetings when primary school teachers in Norway discuss national testing, and how these are handled. In particular, tensions revolve around what is seen as internal (teachers’ everyday work) and external (policies and practices outside the main frame of teaching). Even though national testing is mainly seen as external to teachers’ work, teachers involve in boundary work and reshape professional discourse in order to create relevance and maintain legitimacy following new expectation

Det relasjonelle aspektet ved lærerrollen

Læreryrket beskrives både som en relasjonsprofesjon og en omsorgsprofesjon, og gode relasjoner mellom lærer og elev blir i mange studier vurdert som en sentral faktor når det gjelder elevenes læring. Dette aktualiserer nærmere utforskning av det relasjonelle aspektet ved lærerrollen. I denne artikkelen fokuserer vi på hvordan læreren beskriver sin lærerrolle og relasjonen til elevene. Lærerne i studien trekker alle på det vi kan beskrive som en fremtredende omsorgsdiskurs, men variasjonene i de konstruksjonene av lærer-elev relasjonen som lærerne i studien gjør synes viktige å belyse og diskutere. Lærerne plasserer seg spesielt ulikt med hensyn til det vi kan beskrive som omsorgsdimensjonen og læringsdimensjonen ved relasjonen til elevene, og i tillegg synliggjøres hvordan lærerne på ulik måte vektlegger og vurderer relasjonen som en pedagogisk strategi

"Mennesket leser for å spørre" : En diskursanalyse av 'de grunnleggende ferdighetene' som et sentralt element i norsk utdanningspolitikk, og refleksjoner over utfordringer og snublesteiner i Kunnskapsløftet.

TEMA OG PROBLEMSTILLING Temaet i denne masteroppgaven er ’de grunnleggende ferdighetene’ i Kunnskapsløftet. ’De grunnleggende ferdighetene’; å kunne lese, å kunne skrive, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy, skal være gjennomgående i alle fag i den nye læreplanen. Prosjektet omhandler hvordan ’de grunnleggende ferdighetene’ oppstod som et sentralt fenomen i norsk utdanningspolitikk, og med utgangspunkt i dette analyseres hvilke forståelser som er fremtredende og videre hvordan vi som sosiale aktører gir mening til ’de grunnleggende ferdighetene’ på ulike måter. Begrepet literacy er videre sentralt i analysen, både som et uttrykk for ’de grunnleggende ferdighetene’ og som en analytisk kategori. Ved å gjøre en nærlesing av ’å kunne lese’ rettes det fokus mot å vise hvordan det kan konstrueres ulike forestillinger og forståelser knyttet til ’de grunnleggende ferdighetene’. Analysen gir således også grunnlag for problematisering av et sentralt fenomen og påfølgende refleksjoner over utfordringer i Kunnskapsløftet. Oppgavens todelte problemstilling er: Hvordan oppstod ’de grunnleggende ferdigheter’ som et sentralt element i norsk utdanningspolitikk? Hvordan konstrueres forståelser av ’de grunnleggende ferdighetene’, spesielt med hensyn til ’å kunne lese’? METODISK TILNÆRMING Problemstillingen belyses gjennom en diskursanalytisk tilnærming. En diskursanalyse har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt, og er godt egnet til å vise hvordan vi gir ulik mening til fenomener i den sosiale verden. Det er et sentralt mål for oppgaven å belyse hvordan det kan knyttes ulike forståelser til ’de grunnleggende ferdighetene’, og en diskursanalyse kan belyse både hvordan meninger blir konstruert og fenomener blir representert. Den diskursteoretiske tilnærmingen legger et bredt tekstbegrep til grunn, noe som impliserer at både skriftlige tekster og sosiale fenomener er en del av analysen. Det legges vekt på å vise både fremtredende og alternative virkelighetsoppfatninger i den utdanningspolitiske diskursen. Oppgaven kan derfor sies å befinne seg både på en politisk og en vitenskapelig arena. LITTERATUR OG KILDER Både utdanningpolitiske dokumenter, avisartikler og teoretiske bidrag er sentrale i analysen. De sentrale utdanningspolitiske dokumentene i oppgaven er St.meld. 30, Kultur for læring, og Kunnskapsløftet. I tillegg analyseres andre formelle dokumenter og kilder som gir grunnlag for å belyse ’de grunnleggende ferdighetene’. Laclau og Mouffes diskursteori inngår i litteraturutvalget. Med hensyn til litteratur benyttes det en bred vitenskapelig tilnærming for å synliggjøre meningskonstruksjon og tolkningsrom knyttet til ’de grunnleggende ferdighetene’ og ’å kunne lese’. Til slutt har det blitt lagt vekt på å belyse problemstillingen både gjennom nasjonal og internasjonal litteratur. HOVEDKONKLUSJONER I analysen av hvordan ’de grunnleggende ferdighetene’ oppstod som et sentralt element på den utdanningspolitiske dagsordenen, knyttes det fremtredende forståelser til det funksjonelle, individuelle og dekontekstualiserte. Den internasjonale påvirkningen er tydelig både i form av konkrete resultater i de internasjonale undersøkelsene og gjennom en utstrakt bruk av imaginære og delvis tomme uttrykk som kunnskapssamfunnet, økte krav, livslang læring etc. Begge disse faktorene virker legitimerende for innføringen av ’de grunnleggende ferdighetene’. Behovet for en økt satsning på ’grunnleggende ferdigheter’ relateres spesielt til kunnskapssamfunnet og forholdet mellom kunnskap og økonomi. Vektleggingen av noe selvfølgelig tolkes her som et uttrykk for sentrale forståelser og for hva som anses som viktig i den utdanningspolitiske diskursen. Analysen viser videre hvordan både kompetanse, ferdigheter og literacy søker å være uttrykk for elevenes læring. Begrepene er imidlertid alle åpne for ulik betydningsfastlegging og får i stor grad sin mening konstruert ut fra hvordan de relateres til andre sentrale elementer i norsk utdanningspolitikk. Kompetanse kan for eksempel forstås både som et uttrykk for funksjonelle ferdigheter og som en form for allmenndannelse. Utfordringer knyttet til begrepsfesting og begrepsforvirring fremstår som gjennomgående i den utdanningspolitiske diskursen. Når sentrale begreper i tillegg fremstår som åpne og tomme, blir de også politisk betydningsfulle gjennom hvordan vektleggingen av relasjoner til andre elementer i den utdanningspolitiske diskursen påvirker vår meningskonstruksjon. Som sosiale aktører forstår vi fenomener ulikt. Literacybegrepet blir brukt analytisk for å synliggjøre ulike forestillinger knyttet til ’de grunnleggende ferdighetene’, og bidrar dermed også til å dekonstruere forståelsen av ’de grunnleggende ferdighetene’ som funksjonelle, individuelle og dekontekstualiserte. Spesielt synliggjør nærlesingen av ’å kunne lese’, som en av ’de grunnleggende ferdighetene’, hvordan det er en vid forståelse av lesing som formidles i Kunnskapsløftet. Dette blir også synlig gjennom hvordan kompetansemålene knyttet til ’å kunne lese’ må forstås som komplekse og som mål å strekke seg mot. Følgelig krever arbeidet med disse målene komplekse og varierte skriftspråklige tilnærminger. Den samme vide forståelsen er synlig i beskrivelsen av ’å kunne lese’ i samfunnsfag. Hvor godt egnet er da begrepet ’grunnleggende ferdighet’ for å beskrive komplekse læringsmål? Det er behov for et uttrykk som funksjonell literacy eller grunnleggende lese- og skriveferdighet, men ’de grunnleggende ferdigheter’ som begrep er lite egnet til å formidle forståelser av lesing slik de blir konstruert og formidlet i kompetansemålene knyttet til ’å kunne lese’. Samtidig viser alternative forståelser av ’de grunnleggende ferdighetene’ hvordan de kan og kanskje også må oppfattes som sosiale, mangesidige og også relatert til allmenndannelse? Analysen viser hvordan vurdering kan være en snublestein med hensyn til hvordan vi oppfatter ’de grunnleggende ferdighetene’, kompetansemålene og ’å kunne lese’ i Kunnskapsløftet. Dersom vurderingsfeltet i stor grad relateres til New Public Management og behovet for resultatvurdering, kan dette forsterke den funksjonelle, individuelle og dekontekstualiserte forståelsen av ’de grunnleggende ferdighetene’, og dermed virke innsnevrende på de komplekse læringsmålene. En forståelse av at ’de grunnleggende ferdighetene’ skal kunne måles og at kompetansemål skal kunne nås, vil kunne peke henimot en innsnevring av selve læringsbegrepet. Til slutt har analysen vist hvordan det er lett å legitimere en satsning på ’grunnleggende ferdigheter’. Det er langt enklere å legitimere ferdigheter enn innhold, samtidig som det er høyst problematisk å være mot et større fokus på at flere elever tilegner seg grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Samtidig er det viktig å diskutere nettopp sentrale elementer i en læreplan. Innføringen av ’de grunnleggende ferdighetene’ gjør det nødvendig å være kritisk til hvilke forståelser som er fremtredende på den utdanningspolitiske arenaen

Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap : kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer

Denne artikkelen presenterer og diskuterer kontekstuelle forhold i klasserom med henholdsvis store og små kjennetegn på atferdsproblemer. Ut fra en stor undersøkelse ble tre skoler med lite atferdsproblemer og tre skoler med større adferdsproblemer valgt ut for nærmere kvalitative studier. Gjennom klasseromsobservasjon og intervju utforsker vi forskjeller og likheter i undervisningspraksis mellom disse gruppene av skoler. Artikkelen presenterer funn fra analyser og drøfter videre hva som kan betegnes som kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserommene på de seks skolene. Som tidligere forskning også har vist, er klasseledelse og gode relasjoner til elevene viktig for å begrense omfanget av atferdsproblemer. Studien viser imidlertid også at måten undervisningen blir organisert på og hvilke arbeidsmåter som blir valgt påvirker både elevens atferd, motivasjon og arbeidsinnsats. Dette er mindre vektlagt i tidligere forskning

Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap - kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer

Denne artikkelen presenterer og diskuterer kontekstuelle forhold i klasserom med henholdsvis store og små kjennetegn på atferdsproblemer. Ut fra en stor undersøkelse ble tre skoler med lite atferdsproblemer og tre skoler med større adferdsproblemer valgt ut for nærmere kvalitative studier. Gjennom klasseromsobservasjon og intervju utforsker vi forskjeller og likheter i undervisningspraksis mellom disse gruppene av skoler. Artikkelen presenterer funn fra analyser og drøfter videre hva som kan betegnes som kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserommene på de seks skolene. Som tidligere forskning også har vist, er klasseledelse og gode relasjoner til elevene viktig for å begrense omfanget av atferdsproblemer. Studien viser imidlertid også at måten undervisningen blir organisert på, og hvilke arbeidsmåter som blir valgt, påvirker både elevens atferd og arbeidsinnsats. Dette er mindre  vektlagt i tidligere forskning

Redefining public values: Data use and value dilemmas in education

In this article, we explore how values in education are negotiated and partly redefined by teachers, school leaders and local administrators with data use and accountability. Two dilemmas are prominent for the teachers: 1) Testing and data use are perceived as important to meet the needs of the students and to create transparency and initiating innovation in schools, yet they lead to performance pressure on the students and narrow the societal mandate in education, and 2) Although it is important to identify students at the lowest proficiency levels, the established accountability chains acknowledge the progress of these students and the teachers’ efforts only to a limited extent. However, values such as meeting the needs of individual students, transparency and innovation/renewal are partly redefined and narrowed on other institutional levels. The dilemmas represent real normative conflicts in public services that are ultimately unsolvable yet not necessarily at odds with professional values.publishedVersio

Mellom administrasjon og faglig-pedagogisk arbeid - rektorrollen i reformtid i Norge

I denne artikkelen tematiserer vi en velkjent problemstilling som mange rektorer opplever i arbeidet sitt: hvordan finne balansen mellom det administrative og faglig-pedagogiske arbeidet? Vi ser nærmere på utviklingen av balansen mellom rektorers administrative og faglig-pedagogiske arbeid i det som kan beskrives som en intens reformtid i Norge. Ved hjelp av begrepene strukturell og kunnskapsmessig avgrensning av profesjonelt skjønn analyseres denne balansen gjennom eksempler fra tidligere forskning og dokumentstudier av forskningspublikasjoner. Studien viser hvordan administrativt og faglig-pedagogisk arbeid forstås ulikt over de siste 20 år. Vi diskuterer hvordan slike variasjoner over tid handler om kjennetegn ved reformene i samme tidsrom, og hvordan rektorers administrative og faglig-pedagogiske arbeid best kan forstås som et samspill. En implikasjon av studien for skoleledere og for forskere er at forståelser av hva som er henholdsvis administrativt og faglig-pedagogisk arbeid endres med skolelederes oppgaver og ansvar over tid og må ses i relasjon til reformers fokus og innhold

The Double Meaning Making of the Term Cultural Diversity in Teacher Educator Discourses

Cultural diversity is assumed to be a central component of Western education and even though it has been extensively investigated in international research on teacher education, little knowledge exists about its usage and meaning making in teacher educator discourses. This article provides insights into the usage and meaning making of the term cultural diversity based on semi-structured individual interviews with a total of twelve teacher educators from two Norwegian teacher education institutions. Drawing on the theoretical perspectives of discourse theory and critical Whiteness studies, we find that the term cultural diversity is used in a double meaning making pattern: Cultural diversity is presented as desirable and positive by teacher educators, yet it is also aligned with the notion of otherness. We discuss some possible methodological tools with which teacher educators can detect meaning making patterns and thus counter the production and reproduction of socially unjust discursive patterns

Governance through concepts: The OECD and the construction of “competence” in Norwegian education policy

This article investigates how Norwegian policy documents construct the term competence in relation to policy initiatives exerted by the Organization of Economic Cooperation and Development (OECD). Recent Norwegian policy documents partially redefined student and teacher competence so that the concepts became more individual and performance-oriented. This departed from previous policy documents. Thus, the author argues, the OECD not only governs through numbers and comparison, but also through what can be described as “governance through concepts.” Whereas evidence indicates that greater policy attention to outcomes and accountability, through policies directed at student and teacher competence, leads to increased student performance, researchers know less about whether such policies enhance opportunities for all studentsWeCD in the Field of Educations of education.ities for all students and whether there are reverse implications in terms of socia or whether there are reverse implications for social equality or the broader aims of education

Talking about the test. Boundary work in primary school teachers’ interactions around national testing of student performance

There is currently a strong belief in accountability as a policy of action and standardized testing has been implemented in several countries. This article examines tensions that occur in meetings when primary school teachers in Norway discuss national testing, and how these are handled. In particular, tensions revolve around what is seen as internal (teachers’ everyday work) and external (policies and practices outside the main frame of teaching). Even though national testing is mainly seen as external to teachers’ work, teachers involve in boundary work and reshape professional discourse in order to create relevance and maintain legitimacy following new expectation