Chapter 11 The Triad of Uncertainty

"This chapter sheds light on interaction (samhandling) between scientists and politicians. What happens when the latter gives the former a role in an effort to ensure that society is not exposed to an unforeseen calamity? The chapter has two objectives – one conceptual and one pertaining to the analysis of public policy in a particular context. First, distinctions are drawn between three dimensions of uncertainty about the consequences of action. The aim is to create a clearer understanding of what is meant by assertions that policy is made under conditions of uncertainty. Secondly, the political implications of uncertainty are charted with particular reference to the choice of climate policy. The analysis targets the way the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has handled the task of publicizing the effect that anthropogenic emissions of greenhouse gases have on the atmosphere. The conclusion is that the IPCC’s communication with politicians and the public has contributed to, rather than ameliorated, the problem of uncertainty that stands in the way of resolute political action.

Hvilken betydning har den innsattes subjektive egenskaper ved vurderingen av om behandling er "umenneskelig" eller "nedverdigende etter EMK art. 3 og Grl. § 93 annet ledd?

Postponed access: the file will be accessible after 2021-12-20Oppgaven undersøker hva subjektive trekk som handikap, fysisk og psykisk sykdom har og si for om det foreligger "umenneskelig" eller "nedverdigende" behandling av innsatte etter EMK artikkel 3 og Grl. § 93. Oppgaven peker også på noen konkrete plikter som oppstår for staten i forbindelse med frihetsberøvelse av nevnte grupper.MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

What kind of housing environment does the fattening pig need? - Behaviour, welfare and sustainability in extensive outdoor fattening pig production

Samfunnets krav til dyrevelferd for produksjonsdyr er stadig økende. Likevel er ikke norske arealkrav for slaktegris oppdatert siden 1996, og det tillates fremdeles at en 110 kilos gris holdes på 0,8 m2 med betong. I 2022 vedtok Stortinget at tilgjengelig areal for slaktegris skal økes, at miljøet skal bli mer stimulirikt, og at flere griser skal få komme ut. Økte arealkrav kan imidlertid medfører betydelige investeringskostnader eller reduserte inntekter for konvensjonelle griseprodusenter. Den negative effekten av økte arealkrav vil ikke ramme utegrisprodusenter da de som regel allerede overoppfyller arealkravene, og konkurranseevnen deres vil trolig kunne styrkes, spesielt for hold av slaktegris, som både tåler et mer variert miljø og lave temperaturer. Ved en økning i utegrisproduksjon, er det viktig med kunnskap om hvordan den kan drives på en måte som både sikrer god velferd og bærekraft. Litteraturanalysen vår oppsummerer de juridiske rammene for norske arealkrav for gris, og redegjør for viktige deler av grisens atferd. Det gjennomførte studiet av atferd hos slaktegris oppstallet utendørs, gir et innblikk i dyrenes «naturlige atferd» og tidsbruk i ekstensiv produksjon. Studien er gjennomført på slaktegris under ekstensive forhold. 262 - 313 griser (Landsvin x Yorkshire x Hampshire x Duroc) i alderen 3 – 7 måneder ble filmet med dronekamera hver halvtime over to dager i januar, februar og mars. Grisenes atferd ble delt inn i 23 ulike grupper basert på et etogram, og informasjon om atferd, tid på dagen, måned, temperatur og vindforhold ble analysert med en lineær modell. Det ble også gjennomført korrelasjonsanalyser. Andelen aktive griser lå på ca. 30% i januar/februar, og drøye 40% i mars. Samtlige atferder, med unntak av negativ sosial kontakt, ble signifikant påvirket av måned, tid på dagen, og/eller temperatur. Særlig utforskningsatferdene ble signifikant påvirket av måned. I januar/februar utforsket snitt ca. 13% av grisene mens tallet var 22,3% i mars. Andelen aktive griser økte signifikant ut over dagen, fra morgen (13,9% ± 10,6%) til kveld (53,7% ± 14,7%). Det samme gjorde andelen griser som utforsket, (5,4% ± 5,7% på morgen, 27,0% ± 2,3% på kvelden), andel som lå ute og flere andre atferder. Korrelasjonen mellom tid fra soloppgang og andel griser som utøvet ulike atferder, var på over 0,5 for 12 av atferdene, og nær 0,8 for utforskning og aktivitet totalt. Selv i januar/februar var aktivitetsnivået høyt sammenliknet med flere studier av innegriser, og nivået økte ytterligere ved økte temperaturer. Sett i sammenheng med litteraturanalysen er det lite tvil om at slaktegriser bør tilbys mer plass og et mer stimulirikt miljø, slik at de får tilfredsstilt sine høyt prioriterte atferdsbehov og dermed oppnår et høyere velferdsnivå, som er mer i tråd med samfunnets krav til dyrevelferd. I prosessen er det viktig også å ta hensyn til alle bærekraftsperspektiver

Can cycling with an E-bike improve fitness? : effect of access to an Electric Assisted Bicycle on cycling distance and cardiopulmonary fitness in inactive Norwegian adults.

Masteroppgave folkehelsevitenskap - Universitetet i Agder 2016Background: The aims of the present study were to assess the effect of an eight-month intervention with access to an Electric assisted bicycle (E-bike) on (1) the amount of E-biking, (2) changes in cardiopulmonary fitness and (3) to assess whether cycled distance was associated with changes in cardiopulmonary fitness, among inactive adults. Methods: Twenty-five inactive Norwegian adults (33 – 57 years of age, 72 % women), were recruited through convenience sampling. Participants were given an E-bike for eight (N = 23) or three (N = 2) months. Socio-demographic characteristics were reported with a questionnaire. Bicycle use was measured with a GPS bicycle computer and cardiopulmonary fitness were measured as maximal oxygen uptake (VO2 max), before and after the intervention, using a modified Balke protocol to exhaustion. Results: During the intervention, cycled distance was 37.6 ± 24 kilometres per week. Participants cycled significantly (P <0.001) more on weekdays (7.1 km/day) compared to weekend days (0.9 km/day). An improvement in VO2 max (7.7 %, P <0.001) from baseline to post test were associated with cycling distance (r = 0.49, P = 0.042). Stratified by cardiopulmonary fitness status at baseline, participants with lower fitness had a significant increase in VO2 max (9.6 %, P <0.001) than participants with higher fitness (1.5 %, P = 0.626). Discussion: Access to an E-bike for eight months resulted in weekly 37.6 km of cycling which was positively associated with average 7.7 % improvements in VO2 max. E-bikes may contribute to mobilize inactive individuals to initiate transport-related physical activity. Keywords Active commuting, electric assisted bicycle, cycling distance, GPS, maximal oxygen uptake

En undersøkelse om relasjonsdannelse i et utvidet læringsrom. Læreres erfaringer og tanker rundt uterommets påvirkning av klasseledelse og relasjoner.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015.Norsk: Denne masteroppgaven omhandler hvordan lærere opplever at deres klasseledelse og relasjonsbygging blir påvirket av å bruke et utvidet læringsrom i opplæringen. Bakgrunnen for oppgaven er at forskning forteller oss om hvor viktig det er for elevenes faglige og sosiale læring å ha gode relasjoner til elevene, og lærerens kompetanse på dette. Målet er å kartlegge hvilke erfaringer og meninger informantene i min studie har om klasseledelse med særlig vekt på relasjoner i uterommet. I oppgaven rettes oppmerksomheten mot klasseledelse med vekt på relasjonsbygging i uterommet, og det empiriske materialet er samlet inn ved deltagende observasjon og intervju. Studien viser at lærerne mener at klasseledelse og relasjoner blir påvirket i en positiv retning, når uterommet blir tatt i bruk som læringsarena. Det kommer frem hvor stort behovet er for en arena der lærerne kan få tid til å snakke med hver enkelt elev om emner ut over det faglige, og uteskole kan dekke dette behovet hos både lærere og elever. Uterommet blir en arena der lærere kan få muligheten til å være medmenneske ovenfor elevene, til å vise omsorg og varme på en annen måte enn i klasserommet. Lærerne føler de får en mulighet til å vise elevene at de virkelig bryr seg om de, og på denne måten få muligheter til å skape og ikke minst opprettholde de gode og positive relasjonene. Studien viser at lærerne fortsatt har klare forventinger til elevenes faglige innsats, oppførsel og atferd, men at dette ikke går på bekostning av det å vise varme og omsorg. Ved å benytte seg av et utvidet læringsrom føler lærerne at de kommer tettere på elevene og blir mer tilgjengelige hele tiden. I studien kommer det frem hvordan elevene i uterommet kommer bort til lærerne for å snakke på eget initiativ, og hvordan lærerne opplever denne arenaen som mye mer naturlig og autentisk for samtaler der man deler av hverandres liv. Undersøkelsen peker i retning av at bruk av uteskole kan føre til en mer likeverdig relasjon mellom lærere og elever, der forventinger og omsorg går hånd i hånd! Der lærer i tillegg til å opptre som en tydelig leder, også kan vise varme og omsorg.English: This master’s thesis concerns how teachers experience that their class management and relationship management is affected by using outdoor education. The background for this thesis are based on what science tells us about how to create good relations to the students, and which competences the teachers needs when it comes to relationship leading. However, what is the teachers experience when it comes to how using an extended classroom can affect their class management and relationship management? The goal for this thesis is to describe the teachers experience with outdoor education as a working method, associated with class management and relationship management, and how this is experienced in relations to normal classroom teaching. In the thesis, the attention is directed towards class management, with emphasis on the relationship management in an outdoor environment, and the empirical material is gathered by combining observation and interviews. The participated observation allowed me to ask the teachers and the student questions during the observations, to examine relevant statements or actions. A hermeneutic view on reality is the basis for my analysis, and the results are classified in categories regarding the teacher’s class management and relationship management. Current research is the theoretical grounding for my study. The study shows how the class management and relationship management is influenced in a positive direction, by using the outdoor education is used as an alternative learning area. The need for an environment that gives the teachers time to talk with students about more than academic topics is big, and the extended classroom can open up and give time for this kind of conversations. The outdoor education can allow the teachers to act as humans, provide them with a possibility to give the student both warmth and care, to show them that they really care about each and one of them. In this way, the teachers can create and maintain good and positive relations to the student. The teachers are expressing that they have high expectations to student’s behaviour and efforts although they are using an outdoor education, and how this doesn’t have to go at the expense of the possibility to give warmth and care. By using outdoor education, the teachers feel that they are more available to the students, and that the students take more initiative for personal conversations and interaction with them. The teachers experience with outdoor education is also that it is more authentic area for these personal conversations. A result of using outdoor education as a working method is that the relation between teacher and students can be more equitable, and expectations and care are complementary to each other

Analyse av Sentinel-1 data til deteksjon og varsling av kvikkleireskredet på Gjerdrum

Denne rapporten gir en oversikt over arbeidet gjort i prosjektet «Analyse av Sentinel-1 data i forkant av kvikkleireskredet på Gjerdrum». Prosjektets formål var å undersøke om backscatter data fra Sentinel-1 satellittene kan gi nyttig informasjon fra området rundt kvikkleireskredet i Gjerdrum i Desember 2020. En ønsker spesielt å finne ut om slike data i framtiden kan brukes til å detektere endringer i terrenget som har betydning for stabilitet og eventuelt kan brukes til varslingsformål.Analyse av Sentinel-1 data til deteksjon og varsling av kvikkleireskredet på GjerdrumpublishedVersio

Avalanche debris detection using satellite-borne radar and optical remote sensing

The mountainous fjord landscape around Tromsø in Northern Norway is prone to high avalanche activity during the snow season. Large avalanches pose a hazard to infrastructure, such as buildings and roads, located between the steep mountainsides and the fjords. To forecast the spatial and temporal extent of avalanche events, knowledge of past activity is critical. For this, a complete avalanche record is needed, however, difficult to achieve. We hypothesize, that the use of satellite data can assist in mapping avalanches over large areas. During and shortly after an intense avalanche cycle in the county of Troms in March 2014, we obtained 11 high-resolution Radarsat-2 Ultrafine scenes centered over large observed avalanches, together with one Landsat-8 scene and four Radarsat-2 SCN/SCW scenes with coarser resolution, covering the entire county. We detected avalanche debris-like features visually, by applying two detection algorithms that make use of the increased backscatter in avalanche debris. This backscatter increase is due to increased snow water equivalent and surface roughness. In addition to the multi-sensor approach using high- to mediumresolution satellite data, we also used a multi-temporal approach. Repeated acquisitions of satellite data from the same area enabled redetection of avalanche debris-like features by change detection methods and, thus, confirmation of their existence. In this study, we show the usability of satellite radar data in detecting avalanches over a large area with medium resolution. Since ultra-high resolution is not available in an operational context today, our hypothesis based on our results using Radarsat-2 is that the ESA Sentinel-1 satellite could provide sufficient coverage and resolution to detect medium and large sized avalanches

Gevinster av et mobilt pasientjournalsystem i kommunal sektor : En case-studie fra hjemmesykepleien

Masteroppgave informasjonssystemer IS501 - Universitetet i Agder 2017Bakgrunn: Prognoser tyder på at en eldrebølge er på vei til å ramme verden. Med stadig flere eldre øker også behovet for helsepersonell til et nivå som i dag ikke er bærekraftig. Skal man opprettholde den samme levestandarden vi har i dag, må man tenke nyvinning og se på problemer med nye øyne. Elektronisk pasientjournalsystem (EPJ-system) utvikles med stormskritt, og kan være med på å øke kvaliteten og effektiviteten på de omsorgstilbudene som eksisterer i dag. Likevel er det en rekke gevinster som fremdeles er ukjente ved slik teknologi, og veien videre for å møte eldrebølgen er foreløpig ikke lagt. Mål: Denne studien skal kartlegge hvilke gevinster og tap innføringen av Mobil Omsorg (MO), et mobilt EPJ-system, har medført i en utvalgt sone i hjemmesykepleien i Kristiansand kommune (KK). I tillegg vil studien forsøke å forklare årsakene bak gevinstene og tapene, samt komme med forslag til hvordan man kan gå frem for å redusere tapene og realisere gevinstene. Metode: Dette er en forklarende case-studie hvor en sone i hjemmesykepleien i KK undersøkes nærmere. Case-studie ble valgt som metode fordi innføringen av et nytt informasjonssystem er en komplisert situasjon hvor det er vanskelig å forklare effekter, som f.eks. gevinster, isolert uten å ta omgivelsene i betraktning. Helsepersonelletsarbeidsprosesser ble kartlagt tidlig i prosjektet sammen med gruppeleder fra sonen for å få grunnleggende innsikt i hvordan helsepersonellets arbeidshverdag var strukturert. Deretter ble det utført åtte semi-strukturerte intervjuer med helsepersonellet i sonen for å avdekke hvordan MO hadde påvirket deres arbeidshverdag, og hvilke gevinster og tap informasjonssystemet hadde medført. Intervjuspørsmålene ble utformet med bakgrunn i tidligere forskning knyttet til effekter av et EPJ-system i tillegg til at noen spørsmål knyttet til helsepersonellets arbeidsoppgaver ble inkludert. Da intervjuene var utført ble det utformet en spørreundersøkelse for å verifisere de viktigste temaene som kom frem i studien. Etter en pretest og en pilot ble spørreskjemaet overlevert til helsepersonellets sonekontor. Etter en uke ble spørreskjemaene samlet inn med ca. 40 % svarprosent. Funn: Implementasjonen av MO i hjemmesykepleien har gitt følgende gevinster for sone 1; (1) Dokumentasjonskvaliteten har økt ved at informasjon i større grad blir skrevet mellom besøk når informasjonen er ferskt i minnet fremfor på slutten av arbeidsdagen. (2) Tilgjengelighet av informasjon har økt ettersom helsepersonell har tilgang til pasientjournaler når de er ute i feltet. (3) Informasjonssikkerheten har økt ved at informasjon er digitalt lagret, og risikoen for at papirdokumenter med sensitiv informasjon kommer på avveie er eliminert. (4) Tidsbesparelser har blitt gjennomført ved blant annet å utføre stille overlapping fremfor felles høytlesing av rapporter på morgenmøter. (5) Til slutt har summen av funksjonene i MO bidratt til å redusere stress i arbeidshverdagen ettersom systemet gjør helsepersonell bedre utrustet til å takle utfordringer og arbeidsoppgaver enn tidligere. I tillegg til dette er det flere gevinster som delvis har blitt realisert. Dette er gevinster som; (1) spart tid ved dokumentering mellom besøk, (2) økt face-time, (3) økt sikkerhet ved pleie, (4) økt oversikt over arbeidsoppgaver, (5) bedre beslutningsgrunnlag og (6) gevinster knyttet iii til tiltaksplaner i MO. Grunnen til at disse gevinstene ikke har blitt realisert i ønsket grad kan forklares med at gevinsten ikke har vært et mål i seg selv, manglende brukskvalitet, at gevinsten ikke gjelder alle helsepersonell og at nødvendige funksjoner ikke har blitt tatt i bruk