One size doesn't fit all : A thematic analysis of interviews with people who have stopped participating in Narcotics Anonymous in Norway

publishedVersio

Revisiting the “The Breakfast Club”: Testing Different Theoretical Models of Belongingness and Acceptance (and Social Self-Representation)

The current work tests different theoretical models of belongingness and acceptance as fundamental needs for human motivation. In the current study, 372 participants were presented with 52 different items measuring five different theoretical models of belongingness (with a total of 32 items) and three different theoretical models of acceptance (with a total of 20 items). In a first step, Confirmatory Factor Analysis (CFA) failed to provide support for these eight theoretical models. In a second step, we therefore applied Exploratory Factor Analysis yielding three factors, which we interpreted as communicating: (1) Belongingness, (2) Emotion-Acceptance, and (3) Social Self-Representation. In a third step, these three factors were corroborated by a CFA. We discuss how these two factors of “belongingness,” “emotion-acceptance” respond to the literature on the need to belong and be accepted, and we reflect on how ‘social self-representation’ seems to be an alternative motivation for how we present ourselves to our social relations to fulfill our needs.publishedVersio

“It’s like being stuck on an unsafe and unpredictable rollercoaster” : experiencing substance use problems in a partner

publishedVersio

Gravides røykevaner i Aust-Agder : rapport fra et prosjekt i regi av Høgskolen i Agder, på oppdrag av Fylkesmannen i Aust-Agder

"Prosjektets varighet: 1/1-2004 - 31/12-2004"Målgruppe for surveyundersøkelsen var samtlige kvinner hjemmehørende i Aust-Agder som fødte fra 1/1-04 tom 31/12-2004. Det ble det utlevert 851 spørreskjemaer. 734 svar innkom, dvs. en svarprosent på 86,3 %. 241 kvinner (32,8 %) bekreftet at de røkte ved svangerskapets start. Undersøkelsen viste at hvorvidt kvinnene definerte seg som røykere i stor grad var avhengig av hvordan spørsmål om røykevaner ble stilt. Alle grader av røyking inkludert angav 200 (27,2 %) av kvinnene at de røkte etter fødsel. Røykenedgang i løpet av svangerskapet i forhold til totalutvalget var altså på 5,6 %. Det vil si at 17 % av de som røkte ved svangerskapets start sluttet i løpet av svangerskapet. Størst prosentvis nedgang var det i aldersgruppen 16-20 år med over 30 %. Omkring halvparten av de som røkte ved svangerskapets start begynte å røkte da de var mellom 13 og 15 år, over 85 % i alderen 13-18 år. Av ”enslige” kvinner røkte nesten halvparten etter fødsel. Lavest røykeprosent hadde gifte kvinner (20 %), høyest hadde separerte kvinner med 80 %. Sett i forhold til yrkesgrupper var det ved svangerskapets start flest røykere blant ”hjemmeværende” med 45 %, tett fulgt av ”servicenæringen”. Innen helse- og sosiale yrke var røykeprosenten godt over 30 %. Lavest røykeforekomst ved svangerskapets start ble rapport innen akademiske yrker. Det var prosentvis flest kvinner innenfor helse- og sosialfaglige yrker som sluttet å røyke i løpet av svangerskapet, fulgt av sykepleiere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere, studenter/ elever og ”servicenæringen”. De yrkeskategoriene som prosentvis i minst grad stumpet røyken var kvinner i læreryrker, innen offentlig forvaltning og ”hjemmeværende”. Innen kategorien ”handverk” hadde ingen av kvinnene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet. Ved røyking relatert til utdanning fremgikk at tre kvinner med barneskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, ingen sluttet i løpet av svangerskapet. Over halvparten av kvinnene som hadde ungdomsskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, heller ikke i den gruppen var det noen som sluttet. Over 40 % av de på videregående nivå røkte ved svangerskapets start, mot litt over 20 % for de med høgskole eller tilsvarende som høyeste utdanning. Kvinner med utdanning på universitetsnivå hadde laveste røykerate ved svangerskaps start, og var også den gruppen som hadde prosentvis størst røykeslutt i løpet av svangerskapet. Kvinner med grunnskole/ ungdomskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert blant de som røkte ved svangerskapets start, og blant de som ikke hadde sluttet eller hadde gjort forsøk på å slutte i løpet av svangerskapet. Det var signifikant sammenheng mellom respondentenes - og deres foreldres røykevaner, både tidligere og nåværende. 35 % av de som røkte etter fødsel hadde ektefelle eller samboer som var røker, mot vel 10 % i gruppen som aldri hadde røkt. 70 % av de som røkte etter fødsel hadde venner/ naboer som røkte, mot 32 % av de som aldri hadde røkt. Nesten 66 % av de som røkte ved svangerskapets start hadde mottatt skriftelig informasjon om røykens skadevirkninger, tre av fire hadde lest den. Over 70 % av de som røkte ved svangerskapets start rapporterte at de hadde fått informasjon om røykens skadevirkninger ved første svangerskapskontroll, 85 % av de som sluttet i løpet av svangerskapet fikk slik informasjon. Av de som fremdeles røkte etter svangerskapets slutt hadde vel 60 % fått slik informasjon. Bare en av de som har sluttet i løpet av svangerskapet opplyste at hun ikke hadde fått informasjon i løpet av svangerskapet. 40 (25,8 %) av de som fremdeles røkte rapporterte at de ikke hadde fått slik informasjon. I gruppen der både allmennlege, gynekolog og jordmor ble anført å ha utført svangerskapskontroll, ble det registrert prosentvis færrest ”ikke-informerte”. Nesten 70 % av de som fremdeles røkte bekreftet at de hadde planlagt å slutte ved graviditet. De hadde også forsøkt å slutte i løpet av svangerskapet uten å klare det. Litt over 11 % fikk tilbud om røykeavvenning under svangerskapet. 49 av 51 kvinner som røkte etter fødsel, og som svarte på spørsmålet om planer for røykeslutt, regnet med å slutte å røyke innen fem år. Lav svarprosent gjør tallene usikre. De aller fleste som røkte etter fødsel var i større eller mindre grad opptatte av røykeslutt. Under 10 % angav at de ikke hadde tenkt å gjøre noe med det. Dette utfordrer vårt helsevesen i det å iverksette tiltak som trigger deres ”opptatthet” slik at det kan bevirke en atferdsendring. Helserisiko ble vurdert som den desidert viktigste faktor for å slutte å røyke både hos røykere og ikke-røykere, fulgt av helsegevinst. Det er verdt å merke seg at over halvparten av de som røkte etter fødsel var engstelige for å gå opp i vekt hvis de sluttet å røyke. Mer enn halvparten unnlot å svare på dette spørsmålet

Change and stability : Within-person life satisfaction over a 20-year period using data from the HUNT survey

publishedVersionPaid Open AccessUNIT agreemen

Age groups changes in self-rated health: A prospective longitudinal study over a 20-year periodising Health Suirvey of North Trøndelag data.

Background: The aim of the study was to investigate changes in self-rated health (SRH) between different age groups and sexes over a 20-year period. Methods: Data were retrieved from the large longitudinal Health Survey of North Trøndelag, Norway, which includes data collected from more than 190,000 participants aged 20–70+ years between the years 1984 and 2008. Data were analysed using logistic regression and adjusted for sex. Results: From 1984 to 2008, the odds of scoring higher on SRH decreased by 46% in the youngest age group (20–29 years) and increased by approximately 35% in the middle-aged and older age groups (40–70+ years). When considering sex differences, women in most age groups scored lower than the men on their SRH. Conclusions: Our finding suggest a trending shift in SRH, with a reduction in the youngest age group (20–29 years) and an increase in the middle-aged and older age groups (40–70+ years). Despite the sex differences being small, our data indicate that in most age groups, women tend to score lower than men on their SRH. Future studies should focus on these trends to understand better the mechanisms underlying these changes in SRH and to follow future trends to see if the trend is reinforced or diminished.publishedVersio

Experiences of a non-clinical set of adolescents and young adults living with persistent pain : a qualitative metasynthesis

publishedVersio

Experiences of a non-clinical set ofadolescents and young adults living with persistent pain: a qualitative metasynthesis

publishedVersio

Finding ways to carry on : stories of vulnerability in chronic illness

Purpose: In this study, we explore the lived experiences of chronic illness in four groups of patients; children with asthma, adolescents with diabetes, young adults with depression, and adult patients with chronic, obstructive pulmonary disease (COPD). Persons living with chronic illness are often designated as vulnerable. This study builds on the assumption that being vulnerable belongs to being human, and that vulnerability also might entail strength and possibilities for growth. Methods: A narrative analysis was undertaken to illuminate how experiences of vulnerability were narrated across the four patient groups, presenting four individual stories, one from each of the patient groups. Results/conclusion: The stories illuminate how living with a chronic illness implies differing capabilities and capacities dependent on the specific condition. At the same time the stories point to how various abilities and challenges in living with chronic illness can be alleviated or seen as resources. Considered together, the stories underscore how ´finding ways to carry on´ in chronic illness requires interpretational work. By calling upon resources among significant others, in the surroundings and in oneself, the narrator can find ways of interpreting living with chronic illness that might open towards a hopeful future