Fictional contemporary literature in the Norwegian subject: a study of teachers' choice and justification of contemporary literature

Denne masteroppgaven tar for seg læreres valg av samtidslitteratur i norskfaget på Vg3, og undersøker deres begrunnelse bak valgene. For å få svar på dette, tar oppgaven for seg fire forskningsspørsmål: «Hvilken samtidslitteratur bruker lærere i sin litteraturundervisning?», «Hvilke holdninger har lærere til samtidslitteratur i litteraturundervisningen?», «Hvilke faktorer er med på å styre lærernes valg i utvalg av samtidslitteratur?» og «I hvilken grad etableres en litterær kanon av samtidslitteratur gjennom norskfagets litteraturundervisning?». For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene tar oppgaven i bruk metodetriangulering gjennom bruk av to forskningsmetoder. Oppgaven består av både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode og bygger på data fra tre kvalitative forsknings-intervju med norsklærere på videregående skole, og en kvantitativ spørreundersøkelse besvart av 240 respondenter. Ut ifra en deskriptiv analyse av datamaterialet fra begge forskningsaktivitetene har studien tre hovedfunn. Det første hovedfunnet er at samtidslitteraturen har lite prioritert plass i litteratur-undervisningen på Vg3. Dette er en konsekvens av utfordringer knyttet til tid og tilgjengelighet. Det andre hovedfunnet er at lærerne har et todelt syn på samtidslitteraturens funksjon. Overordnet ønsker de at all litteratur, inkludert samtidslitteraturen, skal føre til danning og tekstkompetanse. Faktorene deres for valg av samtidslitteratur gjenspeiler derimot nytte-aspektet i større grad enn danningsaspektet. Dette kan grunne i at innføringene fra «literacy-reformen» LK06 fortsatt står sterkt i lærernes praksis, eller at lærerne føler seg usikre i sin evne til å vurdere samtidslitteraturen tilstrekkelig. Lærerne viser også at engasjerende faktorer er sentrale i deres valg av samtidslitteratur, noe som kan kritiseres for å ikke være læreplanbasert, om dette i seg selv behandles som målet for undervisningen. Det siste hovedfunnet er at det er en form for kanonisering av samtidslitteraturen i skolen. Utvalget av samtidslitteratur fra spørreskjemaet viser at det er enkelte forfattere og verk som går igjen, i tillegg til trender rundt form og tematikk. Lærerne skaper sammen en skjult, ikke-institusjonalisert kanon, som i stor grad er basert på andre skjulte kanoner.This MA thesis deals with teachers' choice of contemporary literature in the Norwegian subject at the third year of upper secondary school and examines their reasoning behind their choices. In order to answer this, the thesis addresses four research questions: "Which contemporary literature do teachers use in their literature teaching?", "What attitudes do teachers have towards contemporary literature in literature teaching?", "Which factors help to control the teachers' choice in the selection of contemporary literature?” and "To what extent is a literary canon of contemporary literature established through Norwegian subjects' literature teaching?". To answer the research questions, the thesis uses mixed methods using two research methods. The assignment consists of both qualitative and quantitative research methods and is based on data from three qualitative research interviews with Norwegian teachers at upper secondary school, and a quantitative survey answered by 240 respondents. Based on a descriptive analysis of the data from both research activities, the study has three main findings. The first main finding is that contemporary literature has a low priority in literature teaching at the third year. This is a consequence of challenges related to time and availability. The second main finding is that the teachers have a twofold view of the function of contemporary literature. Overall, they want all literature, including contemporary literature, to lead to cultural formation and text competence. Their factors for choosing contemporary literature, on the other hand, reflect the utility aspect to a greater extent than the formative aspect. This may be because the introductions from the "literacy reform" LK06 are still strong in the teachers' practice, or because the teachers feel insecure in their ability to adequately assess contemporary literature. The teachers also show that engaging factors are central to their choice of contemporary literature, which can be criticized for not being curriculum based, if used as an aim of the teaching itself. The last main finding is that there is a form of canonization of contemporary literature in school. The selection of contemporary literature from the survey shows that there are certain authors and works that are repeated, in addition to trends around form and subject matter. The teachers together create a hidden, non-institutionalized canon, which is largely based on other hidden canons.Mastergradsoppgåve i nordisk språk og litteraturNOLISP350MAHF-NORDMAHF-LÆN

Drømmen om Damanhur : En religionssosiologisk studie av Damanhur i Nord-Italia

Sammendrag Oppgaven er en religionssosiologisk studie av Damanhur, et New Age samfunn i de italienske Alper. Studien er basert på kvalitativt materiale innsamlet i Damanhur våren 2004. Damanhur er et voksende trossamfunn bestående av om lag ni hundre fastboende medlemmer. Gitt trossamfunnets røtter i det som av Colin Campbell definerer som et kultiske miljø preget av kortlivete kulter, synes det overraskende at Damanhur fortsatt eksisterer. Gjennom en analyse av trossamfunnets særtrekk belyser jeg hvorfor Damanhur fortsatt eksisterer og antyder deres videre eksistens. Jeg viser at den holistiske troslæren bidrar til skapelsen av en sterk, meningsbærende baldakin som omfatter alle aspekter ved medlemmenes liv. Videre presenterer jeg Damanhurs utvikling fra oppstarten i 1975 frem til i dag, og peker på strukturelle faktorer som jeg mener har fungert og vil fungere opprettholdende på trossamfunnet. Samfunnsstrukturens utvikling analyseres ved hjelp av Turners communitas-begrep og Webers klassiske teorier om prest, profet og karismatisk autoritet. I lys av Webers teorier presenterer jeg hvordan Damanhurs grunnlegger, Oberto Airaudi, sin makt er legitimert i hans karisma. Samtidig belyser jeg hvordan han tilsynelatende har gitt avkall på makt ved å i tillegg etablere et rasjonelt-legalt herredømme. Med dette viser jeg hvordan Airaudi har lykkes i å institusjonalisere endring, som er et viktig element i trossamfunnets lære. I tillegg til troslæren og samfunnsstrukturen ser jeg på initieringsprosessen og forestillingen om det åndelige folk som viktige, samfunnsopprettholdende faktorer. Den lange og krevende initieringsprosessen, troen på egen guddommelighet og forståelsen av seg selv som bærere av en esoterisk skjult kunnskap gir medlemmene en følelse av å være utvalgte som igjen medfører en sterk inngruppe mentalitet: Individene definerer seg selv i forhold til gruppens tros- og verdisystem. I tillegg vektlegger jeg det at de ikke har brutt totalt med det italienske samfunn som en ytterlig opprettholdende faktor

Comparing prenatal screening experiences of Icelandic women who received false-positive and true-negative first-trimester combined screening results in Iceland in 2012-2016.

To access publisher's full text version of this article click on the hyperlink belowFirst-trimester combined screening (FTS) has been offered to all pregnant women in Iceland since 2003. Individuals with high-risk FTS results are offered an invasive test option with a ≤1% risk of fetal loss. This study gives insight into the prenatal screening and diagnosis experiences and preferences of 101 women who underwent FTS in Iceland in the years 2012-2016, comparing the experience of those who received false-positive FTS results to those who received true-negative results. Retrospective patient-reported anxiety levels at the time of receiving FTS results were significantly higher in those who received false-positive results compared to those who received true-negative results. For a subset of these participants, the anxiety lasted through pregnancy, and for a smaller subset, it lasted even longer. Non-invasive prenatal testing (NIPT) is currently not offered in Iceland, aside from the rare exceptional case. Given the extremely low false-positive rates of NIPT, we believe NIPT is worth considering as Iceland's standard first-tier screening method for trisomy 13, 18, and 21. We believe the findings of this study are beneficial not only for Iceland but also for other countries where FTS is the first-tier prenatal screening method or the only offered test. Additionally, only 21% of participants in our study reported that they had heard of NIPT, which emphasizes the need for comprehensive NIPT pretest information to be available prior to its uptake to ensure informed and autonomous decision-making.Department of Genetics and Molecular Medicine at Landspitali University Hospita

Vurdering av klinisk sluttkompetanse

Bakgrunn Rammeplan for sykepleieutdanning (2008) seier at nyutdanna sjukepleiarar skal vere sjølvstendige, reflekterte og ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte yrkesutøvarar med handlingskompetanse og -beredskap i sjukepleieutøvinga. Studiar viser at nyutdanna sjukepleiarar har begrensa klinisk vurderingskompetanse i akutte og kompliserte situasjonar . For å kvalitetssikre at studentar sin sluttkompetanse er i tråd med rammeplanen, er piloten «Vurdering av klinisk sluttkompetanse» gjennomført i 6. semester med sjukepleiestudentar ved HVL, Stord/ Haugesund. Vurderingsforma bygger på Objektive Structured Clinical Examination (OSCE) der vurdering av studenten skal vera objektiv, strukturert og ha samanheng mellom mål og kompetansekrav. Hensikta: Hensikta med pilotundersøkinga var å få kunnskap om vurderingsforma når det gjeld fagleg innhald, relevans og gjennomføring. Opphavleg målsetting var å gjennomføre ordninga frå 2018. Vurderingsordninga må sjåast i samanheng med ny studiemodell for bachelor sjukepleie i HVL. Design og metode: Utviklingsarbeidet er designa med utgangspunkt i aksjonsforsking. Studentar i avgangskulla ved nærregion Stord/ Haugesund fekk informasjon om vurderingsordninga og oppgåveeksempel. I undersøkinga deltok 15 studentar og 9 lærarar. Det vart gjennomført fokusgruppeintervju med både studentar og lærarar etter gjennomføring av piloten. Foreløpige resultat: Oppgåvesløyfene, som bygde på pasientforløp i ulike kontekstar, vart oppfatta av studentane som fagleg relevante, praksisnære og gav dei meistringsoppleving. Studentane gav positiv tilbakemelding på organisering og struktur. Spørsmålsstillingar i nokre oppgåver var ikkje tydleg formulert, og dette utfordra objektiviteten. Ressursbruk ved vurderingsordninga ser lærarar på som ei utfordring. Diskusjon: I kva grad er vurderingsforma objektiv, fagleg relevant og nyttig i eit læringsperspektiv for studentar og utdaningsinstitusjon

Hjertefrisk-algoritmen - Hvordan kan hjertefrisk-algoritmen implementeres hos unge med alvorlig psykisk lidelse som foreskrives antipsykotika på Groruddalen DPS?

Tema/problemstilling: Pasienter med psykiske lidelser har 15-20 års kortere forventet levetid enn resten av befolkningen, hvorav 10-15 av de reduserte leveårene kan tilskrives hjerte- og karsykdom. Hjertefrisk er en algoritme for systematisk utredning og oppfølging av kardiometabolsk helse og en del av det nasjonale pakkeforløpet for psykisk helse og rus. I dag foregår det ingen systematisk oppfølging av somatisk helse ved Groruddalen DPS. I dette kvalitetsforbedringsprosjektet ønsker vi å vurdere hvorvidt screening av kardiometabolske risikofaktorer, i tråd med Hjertefrisk-algoritmen, bør innføres hos unge som foreskrives antipsykotika på Groruddalen DPS. Kunnskapsgrunnlag: Gjennom systematiske og usystematiske søk har vi funnet artikler som redegjør for at pasienter med psykiske lidelser har økt kardiometabolsk risiko, og for at intervensjon mot risikofaktorer har effekt. Ingen artikler dokumenterer effekten av Hjertefrisk-algoritmen som helhet. Hjertefrisk-algoritmen viser til nasjonale retningslinjer mot kardiometabolske risikofaktorer. Vi har kritisk vurdert pakkeforløpet som Hjertefrisk-algoritmen inngår i, samt anbefalingen om vektreduksjon. Tiltak og kvalitetsindikator: Vi ønsker å innføre algoritmen gjennom tiltakene internundervisning, standardfrase i journal, monitorering og evaluering. Vi har valgt prosessindikatoren screening som vi mener er en reliabel og valid kvalitetsindikator. Gjennomført screening registreres på en enkel måte og brukes i evaluering av prosjektet. Ledelse og organisering: Kvalitetsforbedringsprosjektet bør ledes av en arbeidsgruppe. Arbeidet organiseres i en fire ukers forberedelsesfase, åtte ukers planleggingsfase og en utførelsesfase i 12 måneder. Arbeidet evalueres hver 6. uke noe som gir rom for endringer underveis. Konklusjon: Vi mener at kardiometabolsk helse hos personer med psykiatrisk lidelse er et viktig tema med stor potensiell helsegevinst. Hjertefrisk-algoritmen er systematisk og enkel å forstå. Med foreslåtte tiltak mener vi det er realistisk å innføre algoritmen på Groruddalen DPS. Vi anbefaler derfor at prosjektet gjennomføres

Researcher-researched relationship in qualitative research: Shifts in positions and researcher vulnerability

Background: The researcher role is highly debated in qualitative research. This article concerns the researcher-researched relationship. Methods: A group of health science researchers anchored in various qualitative research traditions gathered in reflective group discussions over a period of two years. Results: Efforts to establish an anti-authoritarian relationship between researcher and researched, negotiation of who actually ‘‘rules’’ the research agenda, and experiences of shifts in ‘‘inferior’’ and ‘‘superior’’ knowledge positions emerged as central and intertwined themes throughout the discussions. The dual role as both insider and outsider, characteristic of qualitative approaches, seemed to lead to power relations and researcher vulnerability which manifested in tangible ways. Conclusion: Shifting positions and vulnerability surfaced in various ways in the projects. They nonetheless indicated a number of similar experiences which can shed light on the researcher-researched relationship. These issues could benefit from further discussion in the qualitative health research literature

Researcher–researched relationship in qualitative research: Shifts in positions and researcher vulnerability

Background: The researcher role is highly debated in qualitative research. This article concerns the researcher-researched relationship. Methods: A group of health science researchers anchored in various qualitative research traditions gathered in reflective group discussions over a period of two years. Results: Efforts to establish an anti-authoritarian relationship between researcher and researched, negotiation of who actually “rules” the research agenda, and experiences of shifts in “inferior” and “superior” knowledge positions emerged as central and intertwined themes throughout the discussions. The dual role as both insider and outsider, characteristic of qualitative approaches, seemed to lead to power relations and researcher vulnerability which manifested in tangible ways. Conclusion: Shifting positions and vulnerability surfaced in various ways in the projects. They nonetheless indicated a number of similar experiences which can shed light on the researcher-researched relationship. These issues could benefit from further discussion in the qualitative health research literature