Drømmen om Damanhur : En religionssosiologisk studie av Damanhur i Nord-Italia

Abstract

Sammendrag Oppgaven er en religionssosiologisk studie av Damanhur, et New Age samfunn i de italienske Alper. Studien er basert på kvalitativt materiale innsamlet i Damanhur våren 2004. Damanhur er et voksende trossamfunn bestående av om lag ni hundre fastboende medlemmer. Gitt trossamfunnets røtter i det som av Colin Campbell definerer som et kultiske miljø preget av kortlivete kulter, synes det overraskende at Damanhur fortsatt eksisterer. Gjennom en analyse av trossamfunnets særtrekk belyser jeg hvorfor Damanhur fortsatt eksisterer og antyder deres videre eksistens. Jeg viser at den holistiske troslæren bidrar til skapelsen av en sterk, meningsbærende baldakin som omfatter alle aspekter ved medlemmenes liv. Videre presenterer jeg Damanhurs utvikling fra oppstarten i 1975 frem til i dag, og peker på strukturelle faktorer som jeg mener har fungert og vil fungere opprettholdende på trossamfunnet. Samfunnsstrukturens utvikling analyseres ved hjelp av Turners communitas-begrep og Webers klassiske teorier om prest, profet og karismatisk autoritet. I lys av Webers teorier presenterer jeg hvordan Damanhurs grunnlegger, Oberto Airaudi, sin makt er legitimert i hans karisma. Samtidig belyser jeg hvordan han tilsynelatende har gitt avkall på makt ved å i tillegg etablere et rasjonelt-legalt herredømme. Med dette viser jeg hvordan Airaudi har lykkes i å institusjonalisere endring, som er et viktig element i trossamfunnets lære. I tillegg til troslæren og samfunnsstrukturen ser jeg på initieringsprosessen og forestillingen om det åndelige folk som viktige, samfunnsopprettholdende faktorer. Den lange og krevende initieringsprosessen, troen på egen guddommelighet og forståelsen av seg selv som bærere av en esoterisk skjult kunnskap gir medlemmene en følelse av å være utvalgte som igjen medfører en sterk inngruppe mentalitet: Individene definerer seg selv i forhold til gruppens tros- og verdisystem. I tillegg vektlegger jeg det at de ikke har brutt totalt med det italienske samfunn som en ytterlig opprettholdende faktor