Enten går det bra, eller så går det over! Arbeid med elevers psykiske helse, resiliens og livsmestring i skolen

Denne masteravhandlingen handler om psykisk helse i skolen. Oppgaven er en studie der en søker å avdekke hvordan skolen, som en svært sentral utviklingsarena, arbeider for å bidra til utvikling av resiliente barn og unge som blir i stand til å mestre livene sine. Studien tar for seg fire informanter i ulike roller i skolen, men med fellesnevneren at de arbeider med elever. Informantene arbeider ved en og samme skole, men dette er ikke av betydning i studien. Det som er av betydning er at informantene har kunnskap om de temaer og fokusområder oppgaven tar for seg, og i så måte kan bidra til å belyse forskningsspørsmålet. Datainnsamling og analyse gjøres gjennom henholdsvis delvis strukturert intervju og temasentrert analysemetode. Studiens innsikter er at gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev, som rammes inn av gode strukturer og systematisk skolebasert arbeid, er viktig i arbeid med elevers psykiske helse, resiliens og livsmestring. Videre er det av betydning at lærere har kjennskap til hensiktsmessige verktøy som kan læres bort til elevene, og bidra til at utfordrende situasjoner blir mer håndterbare for dem. Ikke minst er det viktig med tett samhandling mellom skole og hjem, slik at disse sammen kan slå ring rundt barn og unge i opp og nedturer

"Ikke for liten. Ikke for stor." En studie om unge postgravide kvinners erfaringer gjennom kroppslige endringer.

The background for this study is that we live in a society where focus on achievement and presentation in all areas is huge, and the body stands out as a continuous symbol of success and failure in life, even in phases where bodily changes are natural and can not be avoided. The focus on the pregnant and postpartum female body in terms of health, physical function and appearance is greatly increasing, and we tend to objectify the female body also in this phase of life. The aim of this master thesis is to explore the meaning of the pregnancy and postpartum period for women's experiences with and consciousness of their body. Methodologically, the study is rooted in the hermeneutic tradition, where as the methodological approach is qualitative interview with a selection of young women who have recently given birth to their first child. A phenomenological understanding of body and health, as well as cultural theory with emphasis on individualization, self-realization and self-determination, is central to the interpretation of women's experiences and thoughts. This study brings knowledge about the feelings the women have about their body as their own, and as a mothers body; an ambivalent relationship where the goal is to fulfill the claims of motherhood, take care of themselves and look good. The women describe the ideal pregnant body to be slim and beautiful, with a small and perfect belly, and the postpartum body to quickly return to the way it used to look before pregnancy. The women describe a strongly objectification of their own body during this phase, and an experience of it being difficult not being in control of their body. They also give insight in a society that promotes and cultivates perfection, and the exposure of others happiness affect them in many ways. At the same time, they experience motherhood as a new identity, that releases them from social pressure. In summary, the study emphasizes how complex health is as a phenomenon and how important it is that we that work in health professions have insight in the contextual factors that affect a persons health.Bakgrunnen for denne studien er at vi lever i et samfunn hvor fokus på prestasjon og presentasjon på alle områder er økende, og hvor kroppen er et gjennomgående symbol for alt vi lykkes og ikke lykkes med i livet, selv i faser hvor kroppslige endringer er naturlige og selvfølgelige. Fokuset på den gravide og postgravide kvinnekroppen hva gjelder helse, fysisk funksjon og utseende er sterkt økende, og vi ser en tendens til objektivering av kroppen også i denne fasen av kvinners liv. Hensikten med denne studien er å utforske hvilken betydning graviditeten og spedbarnsfasen har for kvinners erfaringer med og tanker om egen kropp. Metodologisk er studien forankret i den hermeneutiske tradisjon, mens den metodiske tilnærminger er kvalitative intervju med et utvalg unge kvinner som nylig har født sitt første barn. En fenomenologisk forståelse av kropp og helse, samt kulturteori med vekt på individualisering, selvrealisering og iscenesettelse av seg selv står sentralt i tolkning av studiens empiri. Denne studien bringer kunnskap om kvinnenes forhold til egen kropp og morskroppen, et ambivalent forhold hvor målet er å oppfylle og mestre morsrollens krav, og samtidig ivareta seg selv og fremstå bra utad. Informantene beskriver at idealet for gravide er å være slank og vakker med en liten kul på magen, og for postgravide at kroppen raskt kommer tilbake til utgangspunktet. Studien beskriver en sterk objektivering av egen kropp i denne fasen, og hvor utfordrende det oppleves å miste kontroll over kroppen sin. Kvinnene beskriver et samfunn som fremmer og dyrker det perfekte, og det å eksponeres for andre lykke påvirker hvordan de selv har det. Samtidig viser de til morsrollen som en ny identitet, som også frigjør dem fra deler av samfunnspresset. Oppsummert peker studien på hvor sammensatt helse som fenomen er, og hvor viktig det er at vi som jobber med mennesker har kompetanse og innsikt i alle kontekstuelle faktorer som virker inn på hvordan en person har det.Masteroppgave i fysioterapivitenskapFYST39

"Ikke for liten. Ikke for stor." En studie om unge postgravide kvinners erfaringer gjennom kroppslige endringer.

The background for this study is that we live in a society where focus on achievement and presentation in all areas is huge, and the body stands out as a continuous symbol of success and failure in life, even in phases where bodily changes are natural and can not be avoided. The focus on the pregnant and postpartum female body in terms of health, physical function and appearance is greatly increasing, and we tend to objectify the female body also in this phase of life. The aim of this master thesis is to explore the meaning of the pregnancy and postpartum period for women's experiences with and consciousness of their body. Methodologically, the study is rooted in the hermeneutic tradition, where as the methodological approach is qualitative interview with a selection of young women who have recently given birth to their first child. A phenomenological understanding of body and health, as well as cultural theory with emphasis on individualization, self-realization and self-determination, is central to the interpretation of women's experiences and thoughts. This study brings knowledge about the feelings the women have about their body as their own, and as a mothers body; an ambivalent relationship where the goal is to fulfill the claims of motherhood, take care of themselves and look good. The women describe the ideal pregnant body to be slim and beautiful, with a small and perfect belly, and the postpartum body to quickly return to the way it used to look before pregnancy. The women describe a strongly objectification of their own body during this phase, and an experience of it being difficult not being in control of their body. They also give insight in a society that promotes and cultivates perfection, and the exposure of others happiness affect them in many ways. At the same time, they experience motherhood as a new identity, that releases them from social pressure. In summary, the study emphasizes how complex health is as a phenomenon and how important it is that we that work in health professions have insight in the contextual factors that affect a persons health

"Vi gleder oss til mandag!" Om drivkrefter og prosesser i en skoles utvikling av organisatorisk identitet og omdømme

Denne masteroppgaven handler om organisasjon, identitet og omdømme. Oppgaven er en studie der en søker å kartlegge hvilke drivkrefter og prosesser som ligger til grunn for utvikling av organisatorisk identitet og omdømme i en ny organisasjon, et nytt bygg, et nytt personale og ny pedagogisk tenkning. Forskningen er en studie ev en enkelt skole, som med sitt utgangspunkt og sine rammefaktorer fikk en annen type oppstart enn en del andre orgaanisasjoner, og av den grunn er verdt et dypdykk i. Skolens oppstart var et resultat av et politisk vedtatt pedagogisk organisasjonskonsept med utgangspunkt i reform-ideer fra Sverige, kalt "Skola 2000" prosjektet. Dette innebar en gjennomgripende og ny måte å tenke skole på, med tanke på bygg, organisering, ledelse, lærerrolle og organisering av elevene. Dette ble bakgrunnen for denne skolens utvikling av organisatorisk identitet og omdømme. Før skolens personale skulle i gang med denne store implementeringsprosessen, hadde reform-ideen være oversatt og konkretisert av en tverrfaglig gruppe, ledet av skoleeier, det neste steget var det det nye personalet som skulle ta. Avgjørelsen om innføring av denne reform-ideen var omdiskutert, både blant politikere og erfarne skolefolk. Det var lite teori og relevant forskning som lå til grunn, som kunne gi legitimitet for forventet suksess. I denne masteroppgaven diskuteres utviklingsprosessen denne skolen har gjennomgått for å finne sin organisatoriske identitet og sitt omdømme. Hovedfokus er på hvilke interne og eksterne drivkrefter som fikk betydning i denne prosessen. Masteroppgaven baserer seg på kvalitative dokumentstudier og kvalitative forskningsintervju

Enten går det bra, eller så går det over! Arbeid med elevers psykiske helse, resiliens og livsmestring i skolen

Denne masteravhandlingen handler om psykisk helse i skolen. Oppgaven er en studie der en søker å avdekke hvordan skolen, som en svært sentral utviklingsarena, arbeider for å bidra til utvikling av resiliente barn og unge som blir i stand til å mestre livene sine. Studien tar for seg fire informanter i ulike roller i skolen, men med fellesnevneren at de arbeider med elever. Informantene arbeider ved en og samme skole, men dette er ikke av betydning i studien. Det som er av betydning er at informantene har kunnskap om de temaer og fokusområder oppgaven tar for seg, og i så måte kan bidra til å belyse forskningsspørsmålet. Datainnsamling og analyse gjøres gjennom henholdsvis delvis strukturert intervju og temasentrert analysemetode. Studiens innsikter er at gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev, som rammes inn av gode strukturer og systematisk skolebasert arbeid, er viktig i arbeid med elevers psykiske helse, resiliens og livsmestring. Videre er det av betydning at lærere har kjennskap til hensiktsmessige verktøy som kan læres bort til elevene, og bidra til at utfordrende situasjoner blir mer håndterbare for dem. Ikke minst er det viktig med tett samhandling mellom skole og hjem, slik at disse sammen kan slå ring rundt barn og unge i opp og nedturer

Response to neoadjuvant treatment in rectal cancer surgery

Rectal cancer is one of the three most common malignancies in Sweden with an annual incidence of about 2000 cases. Current treatment consists of surgical resection of the rectum including the loco-regional lymph nodes in the mesorectum. In advanced cases, neoadjuvant chemo-radiotherapy (CRT) prior to the operative treatment reduces local recurrences and enables surgery. The neoadjuvant treatment can also eradicate the tumour completely, i.e. complete response. This research project was designed to investigate the effects of preoperative radiotherapy/ CRT and analyze methods to predict response to CRT. Study I investigated the expression of the FXYD-3 protein with immunohistochemistry in rectal cancer, with or without preoperative radiotherapy. The results from the total cohort showed that, strong FXYD-3 expression was correlated to infiltrative tumour growth (p = 0.02). In the radiotherapy group, strong FXYD-3 expression was related to an unfavourable prognosis (p = 0.02). Tumours with strong FXYD-3 expression had less tumour necrosis (p = 0.02) after radiotherapy. FXYD-3 expression in the primary tumour was increased compared to normal mucosa (p=0.008). We concluded that FXYD-3 expression was a prognostic factor in patients receiving preoperative radiotherapy for rectal cancer. Study II investigated FXYD-3 expression in tumours that developed local recurrences following surgery and compared this with expression in tumours that did not develop local recurrences. There was no difference in the expression of FXYD-3 between the group that developed local recurrences and the group that did not develop local recurrences. There was no difference in survival between those with strong or weak FXYD-3 expression. We concluded that this study could not confirm the findings from study 1 i.e. that FXYD-3 expression has prognostic significance in rectal cancer. Study III was a register-based study on the incidence and effects of complete response to neoadjuvant treatment. Eight per cent of the patients with adequate CRT to achieve complete response also had a complete histological response of the luminal tumor in the resected bowel. Sixteen per cent of that group had remaining lymph node metastases in the operative specimen. Chemotherapy together with radiotherapy doubled the chance of complete response in the luminal tumour. Patients with remaining lymph node metastases had a lower survival rate compared to those without. We concluded that residual nodal involvement after neoadjuvant treatment was an important factor for reduced survival after complete response in the luminal tumour. Study IV followed up the results from the previous study by re-evaluating magnetic resonance imaging (MRI)- images in patients with complete tumour response. Two experienced MRI radiologists performed blinded re-staging of post CRT MR- images from patients with complete response in the luminal tumour. One group with lymph node metastases and another one without were studied and the results compared with the pathology reports. The sensitivity, specificity, and positive and negative predicted values for correct staging of positive lymph nodes was 37%, 84%, 70% and 57%. The size of the largest lymph node (4.5 mm, p=0.04) seemed to indicate presence of a tumour positive lymph node. We concluded that MRI couldn’t correctly stage patients for lymph node metastases in patients with complete response to CRT in the luminal tumour

Feedback som verktøy for fremtidige yrkesutøvere

Etter å ha lest Guro Øiestads bok om feedback har dette vært et tema som har opptatt oss begge, og som har dannet bakgrunn for og innfallsvinkel til vår masteroppgave. Vi ønsket å rette fokuset mot at ungdommer i yrkesutdanningen skulle få lære og erfare bruk av spesifisert feedback til hverandre og videre se hvilken effekt dette kunne ha og om dette kunne være et godt verktøy å ta med seg ut i praksisfeltet som kommende yrkesutøvere. Dette ble konkretisert til følgende problemstilling: Hvordan gjøre elevene på utdanningsprogrammet Service og samferdsel, mer bevisst på det å gi og motta feedback, og hva gjør dette med elevene og deres fellesskapsfølelse? Vi har støttet oss til Robert Yins forskingstilnærming og benyttet et enkelt casedesign, med flere innebygde analyseenheter. Våre fire analyseenheter omfatter opplæring av elever, gjennomføring av ulike øvelser, innhenting av refleksjonsnotater og produserte feedbacker samt gjennomføring av et fokusgruppeintervju. Alle data ble innhentet fra den samme konteksten og ga oss utfyllende kvalitative data for å belyse vår problemstilling. Vi har benyttet kategorier som kjennetegner god feedback, som struktur i opplæringen og i datainnsamlingen. Vår analyse og presentasjon av resultater gjøres etter samme struktur. Kategoriene vi har benyttet er det å evne å benytte positive briller, det å kunne spesifisere feedback, kunne være ærlig, evne å verdsette ulikheter og det å unngå overdrivelser i feedback. I tillegg har vi kategorisert etter det å gi og motta feedback og hvordan det påvirket fellesskapsfølelsen. Vårt datamateriale viser at elevene behersket å benytte verktøyet de hadde blitt introdusert for, etter endt opplæring. Det viste seg at alle elevene hadde en god opplevelse av det å gi og motta spesifisert feedback fra medelever og at vi hadde lykkes med den bevisstgjøringen vi hadde til hensikt å oppnå. Hva fellesskapsfølelsen angår, viste det seg å være vanskelig for elevene å sette ord dette. Det fremkommer at det de har vært med på påvirker fellesskapsfølelsen positivt, men vi har ikke lykkes med å få vite på hvilken måte dette vil gjøre seg gjeldene. Vi så tydelig at det å benytte positive briller og det å spesifisere sin feedback var en enkel oppgave for elevene. De benytter til daglig en stor grad av uspesifisert feedback i form av hjerter og likes på sosiale medier, men har nå fått erfare verdien av en spesifisert feedback. De har opplevd at selvfølelse og tiltro til seg selv har blitt positivt påvirket, og har blitt bevisstgjorte på den synergien de kan oppnå ved å være rause med spesifisert feedback. Vi ble oppmerksomme på at elevene har en annen språklig sjargong enn oss selv, og at kategorien å unngå overdrivelser derfor var vanskelig å ivareta, sett med våre øyne. En gjennomgående faktor som viste seg å være av stor betydning i arbeidet med feedback, var relasjonen mellom feedbackgiver og mottaker. Det er enklere å gi feedback til de man har en tett relasjon med. Dette bevisstgjorde oss på viktigheten av å øve på å gi og motta feedback, for å evne å gjøre dette også til de man ikke har så tett relasjon med. Med dette mener vi at det er viktig å trene på det å gi og motta feedback, for å sikre overførbarheten til et yrkesliv hvor man skal evne å verdsette hverandre, uavhengig av hvor tett den personlige relasjonen måtte være. Arbeidet vi har lagt ned i denne oppgaven er tuftet på vår yrkesdidaktiske tenkning. Vi har bestrebet oss på å fremstille dette på en ærlig og forståelig måte, som gjør at du som leser kan få innblikk i og ta del i disse opplevelsene. Etter endt arbeid er vi av den oppfatning av at dette temaet bør få et større fokus i yrkesopplæringen, for å utdanne fremtidige yrkesutøvere som evner å se hverandre, verdsette hverandre og som kan bidra til en sterk fellesskapsfølelse på sin fremtidige arbeidsplas

The impact of adjuvant chemotherapy on survival in mucinous and non-mucinous rectal adenocarcinoma patients after TME surgery.

IntroductionThe value of adjuvant chemotherapy for rectal cancer patients is debated and varies in different subgroups. One such subgroup is mucinous adenocarcinoma (MAC), which is more treatment resistant compared to non-mucinous adenocarcinoma (NMAC). To date, mucinous histology is not taken into account when deciding on adjuvant treatment strategy. This is the first study to exclusively include patients with rectal cancer, then separate MAC and NMAC and compare the survival in patients that had or did not have adjuvant chemotherapy.Material and methodsThe study included retrospective register data from 365 Swedish patients with stage II-IV rectal adenocarcinoma, 56 patients with MAC and 309 patients with NMAC. All patients were considered curative, had surgery with total mesorectal excision in 2004-2013, and were followed up until death or 2021.ResultsPatients with MAC that had adjuvant chemotherapy had better overall survival (OS, HR 0.42; CI 95%: 0.19-0.93; p = 0.032) and a trend towards better cancer-specific survival (CSS, HR 0.41 CI 95%: 0.17-1.03; p = 0.057) compared to patients without chemotherapy (HR 0.42; CI 95%: 0.19-0.93; p = 0.032). The difference in OS was still significant even after adjusting for sex, age, stage, differentiation, neoadjuvant chemotherapy and preoperative radiotherapy (HR 0.40; CI 95%: 0.17-0.92; p = 0.031). There was no such difference in the NMAC patients except in the stage-by-stage subgroup analyses where patients in stage IV had better survival after adjuvant chemotherapy.ConclusionsThere may be a difference in treatment response to adjuvant chemotherapy between MAC and NMAC patients. Patients with MAC could possibly benefit from adjuvant chemotherapy in stages II-IV. Further studies are however needed to confirm these results

“I often feel it falls on my shoulders to be the one who takes responsibility”: Perspectives of Autistic Adults, Parents, and Professionals on Cross-neurotype Communication in Educational and Healthcare Settings

Autistic people often experience difficulties in social communication, which have traditionally been explained by autism-related deficits in social cognition and behaviour, with less focus on the role of the contextual factors and communicative partners in effective communication. Here, we investigated the perspectives of autistic adults, parents, and professionals on communication breakdowns between autistic people and nonautistic educational- and healthcare professionals. This study was anchored in the Double Empathy Problem theoretical framework. Through Reflective Thematic Analysis three main themes were constructed:1) Cross-neurotype communication breakdowns are common and multifactorial; 2) Both autistic and nonautistic people can take responsibility for effective communication; and 3) Autism knowledge and understanding matters. Differences in communication styles, the feeling of being different and autism knowledge among professionals have been found to be associated with effective communication. Our findings provide insights which can help to improve communication in educational- and healthcare settings and, thus, contribute to improve the support provided to autistic people

MRI Lymph Node Evaluation for Prediction of Metastases in Rectal Cancer

Aim: To explore whether the size and characteristics of the largest regional lymph node in patients with rectal cancer, based on magnetic resonance imaging (MRI), following neoadjuvant therapy and before surgery, is able to identify patients at high risk of developing metachronous metastases. Patients and Methods: A retrospective case–control study with data from the Swedish Colo-Rectal Cancer Registry. Forty patients were identified with metachronous metastases (M+), and 40 patients without metastases (M0) were matched as controls. Results: Patients with M+ disease were more likely to have a regional lymph node measuring ≥5 mm than patients with M0. (87% vs. 65%, p=0.02). There was also a significant difference between the groups regarding the presence of an irregular border of the largest lymph node (68% vs. 40%, p=0.01). Conclusion: Lymph nodes measuring ≥5 mm with/without displaying irregular borders at MRI performed after neoadjuvant therapy emerged as risk factors for metachronous metastases in patients with rectal cancer. Intensified follow-up programmes may be indicated in these patients