Labour force participation and family situation of married women

In this article we shall primarily discuss relationships between the labour force participation of married women and their family situation. The analysis is based on a theory of choice approach and the framework of such a theory on this approach is outlined. We indicate some special theoretical problems in the analysis of the labour force participation of married women, and comment upon some main types of variables which are assumed to influence this participation. It is customary to assume that the size and composition of the household are important factors in determining the labour force participation of married women. This is confirmed both in the theoretical discussion and in some preliminary observation results from the Norwegian Labour Force Sample Surveys. In the empirical part of this article only one background variable at a time is taken into account; this represents a limitation since it must be assumed that there is an interaction among the different variables included. In the final section we discuss briefly some of the problems concerning the simultaneous treatment of labour force status and number of children

Analyzing the Correlation in the Behavior of Batteries in IoT Nodes, Powered by Solar Energy

In the technological world we live in today, Internet of Things (IoT) isbecoming more prominent. IoT uses sensor nodes in order to perform theintended task, and these sensor nodes need power. When powering IoTnodes, the usage of rechargeable batteries is the most common method.Batteries that are rechargeable, charges and discharges several timesduring their life cycle. This charging and discharging is for this projectconsidered to be the behavior of the battery. For this master theses theobject is to analyze the correlation in the behavior of batteries. To see ifthere is any correlation, and if there is, if this behavior can be predicted. The experimenting conducted in this master thesis is testing whethermachine learning models may be used to predict the behavior of thebatteries in IoT nodes. Eight sensor nodes were placed outside on theroof, and these sensors were sending measurements at constant intervals.The sensor nodes are powered by batteries that are connected to solarpower panels. These solar power panels are responsible for the chargingof the batteries. There exists many machine learning models, so thereforthe first the task was to figure out which of these models could be usedfor the problem at hand. Six machine learning models were chosen forthe testing. The testing was done by creating the models with the help ofprogramming code, and then running this code in the computer terminal.As a basis for the testing, large datasets with measurements from each ofthe batteries was used. These large datasets were created into trainingsets for the machine learning models to learn from in order to makepredictions. After all the models had made their prediction, the task wasto analyze these predictions to see if any of the models could be utilizedfor this type of problem. From analyzing the data sent from the batteries, it was evident thatthere can be a correlation between the behavior in batteries. This ishowever dependent on which way the solar panel for the battery is facing.For northern places where the weather is unreliable, the panels have to befacing south in order for the batteries to charge correctly. Using machinelearning models to predict the future behavior of batteries also proved tobe plausible. Even though all the models did not work for the purposeintended, some of the models matched the actual data very well. Tosum up, there is a correlation in the behavior of batteries if the batteriesare charged at an even rate. This charging can be obtained if the solarpanels are facing the correct way. Machine learning is a very good toolfor predicting future behavior of batteries, if the right model is chosen

Is it safe to die at home?

SK15

"Denne fasen er jo nesten viktigere enn selve prosjektet, tenker jeg" En kvalitativ studie med tre norsklæreres erfaringer om motivasjon i førskrivingsfasen i 3.-4.klasse

Denne studien har undersøkt hvilke erfaringer tre norsklærere har med å motivere elevene i førskrivingsfasen i 3.- 4. klasse. Valg av tema henger tett sammen med setningen Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om, som er et kjent utsagn hos mange barn. Gjennom egne erfaringer fra praksisfeltet, har jeg selv erfart at flere elever mangler motivasjon for å komme i gang å skrive. Som fremtidig norsklærer ønsket jeg derfor å undersøke nærmere hva andre norsklærere gjør i slike skrivesituasjoner. Studiens problemstilling ble derfor slik: Hva er norsklærerens erfaringer med å motivere elevene i førskrivingsfasen i 3.-4. klasse? For å belyse følgende problemstilling har jeg undersøkt hvordan førskrivingsfasen påvirker elevens motivasjon for videre skrivearbeid, hvilke arbeidsmåter norsklærere har gode erfaringer med å bruke i førskrivingsfasen, og hva norsklærere gjør dersom de opplever at elevene mangler motivasjon for å komme i gang med å skrive. Denne studien har et kvalitativt forskningsdesign og metoden som ble brukt var semi-strukturert intervju. Det finnes lite tidligere forskning som undersøker direkte på lærerens erfaringer om motivasjon i førskrivingsfasen på småtrinnet. Jeg håper derfor at denne studien kan bidra positivt inn i forskningslandskapet, og at andre lærere kan hente inspirasjon til egen undervisning. Analysen viser at norsklærerne i denne studien mener førskrivingsfasen er viktig for elevens motivasjon for videre skrivearbeid. Bakgrunnen for dette er at skriveprosessen er krevende, og det kan derfor være avgjørende for elevens prestasjon at de er motiverte fra starten av. Læreres erfaringer i denne studien viser at elevens motivasjon kan gjenspeiles i resultatet på sluttproduktet. I tillegg påpeker de om elevene skal bli motiverte for skriving er det betydningsfullt at de får positive opplevelser. Lærerne i denne studien erfarer at det å sette elevene i gang uten særlig forarbeid fungerer svært dårlig. De mener det kan være en årsak for at flere av elevene sier setningen Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Arbeidsmåter som de har gode erfaringer med å bruke er: modellering, samtaler, hente fram bakgrunnskunnskaper og tenkeskriving. Et funn fra analysen viser hvor avgjørende det er for elevenes motivasjon at skriveoppgaven har et formål og en reel mottaker. Norsklærerne i denne studien opplever at flere elever blir motiverte om de vet hva teksten deres skal brukes til, og om noen andre skal lese den. Andre faktorer som norsklærne la hovedvekt på var at elevene bør få en forståelse for hvorfor de skal skrive den spesifikke oppgaven, tid til å ferdigstille tekstene deres, og knytte skriveoppgavene til elevens interesser. Summary: This study has examined which experiences three Norwegian teachers have to motivate student`s in prescribing phase in 3rd. and 4th grade. Choice of topic as background with the sentence I don’t know what to write about, which is a common saying for many children. Through my own experience in my praxis, I have experienced that many student`s lack motivation to get started with writing. As future Norwegian teacher I therefore wanted to examine what other Norwegian teachers do in such writing situations. The research question of the study became as follows: What are Norwegian teachers experiences to motivate the students in prescribing phase in 3rd. and 4th grade? To illuminate the following research question, I have examined how prescribing phase affect the student’s motivation for further writing work, which working methods Norwegian teachers have good experiences to use in prescribing phase, and what Norwegian teachers do when they experience that their student`s lack motivation to start writing. This study has a qualitatively research design and the method that is used is semi-structured interview. There is little previous research who directly examines the teacher’s experiences about motivation in prescribing phase in primary school. I hope this study can contribute positively into body of research, and that other teachers can get inspired to their own teaching. The analysis indicates that the Norwegian teachers in this study, believe that the prescribing phase is significant for the student’s motivation for further writing work. The reason is that the writing process is demanding, and it can therefore be essential for the student’s achievement that they are motivated from the start. The teacher’s experiences in this study reveals that student’s motivation can reflect the result. Furthermore, the teachers point out the importance of positive experiences, for the student’s motivation. The teachers in this study, consider that to let the students start writing without preparation, is deficient. They believe that it can cause that the students claim the sentence I don’t know what to write about. The work methods with good experiences are modeling, conversation, background knowledge, mind-maps and thinking writing. A discovery in the analysis indicates that it is critical for student`s motivation that the writing task has a purpose and a real receiver. Norwegian teachers in this study encounter that several students become motivated if they know what their text will be used to, and if someone else should read it. However, additional factors, which the teachers key emphasize is that the students should get a comprehension why they shall write specifically this task, get enough time to complete their texts and connect their writing tasks to the students’ interests

"Secondary school teachers understanding of creative processes, and adjustments for development of creative competence in arts and crafts”

Navn på masterprogrammet: MGUKH550 Fakultet/Institutt/program: Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI)Kreativitet og prosesser som tilknyttes kreativitet i dagens læreplan i kunst og håndverk, LK20, er mange og utbredt. Jeg har i dette masterarbeidet forsøkt å finne svar på hvordan kreativitet forstås, særlig med tanke på hvordan lærere i kunst og håndverk på ungdomstrinnet forstår og tilpasser opplæringen mot å utvikle kreativ kompetanse blant elever. Jeg forespurte mange ungdomsskoler om deltagelse i masterarbeidet, og endte opp med to godt kompetente lærere i kunst og håndverk på ungdomstrinnet som informanter for å belyse forståelser rundt temaet. Datainnsamlingen i forhold til temaet har foregått ved kvalitativ metode hvor jeg har gjennomført: 1) summativ innholdsanalyse (Hsieh & Shannon, 2005, s. 1277) av læreplanen i kunst og håndverk, med særlig fokus på kjerneelementet «Kunst- og designprosesser», 2) halvstrukturerte intervjuer med kompetente informanter som senere ble presentert gjennom tekstkondensasjon (Malterud, 2018, s. 98), og 3) undersøkelse av innhold i informantenes oppgavetekster og kondensasjon av dette. Noe som var viktig for meg i inngangen til dette masterarbeidet var å poengtere viktigheten av at kroppen er vårt fremste apparat for opplevelser, og at hjernen vår er utgangspunktet for at vi lærer av opplevelsene som vi gjennomgår. Masterarbeidet har ved dette gitt innblikk i at kreativitet kan læres og kan brukes som metode for læring. Lærere i kunst og håndverk har i dette en stor oppgave i å legge til rette for utviklingen av kreativ kompetanse blant elever. Funn i masterarbeidet som har vært belysende i denne sammenheng er at lærernes kompetanse og forståelse av hva prosesser og kreativitet er, er avgjørende for hvordan den aktuelle læreren fører frem undervisning som skal fordre kreativitet blant elever.MGUKH55

Legitimizing the International Energy Agency (IEA): An Authoritative Voice on Global Energy Policy

When an international organization gains authority and becomes more prominent in the public sphere, contestation rise and the need to legitimize its exercise of authority grows. Although legitimation processes of international organizations is a topic of growing interest, very few scholars have done a detailed study on the legitimation process employed by an epistemic IO authority in the global governance system. The aim of this study is to investigate how an epistemic IO authority such as the International Energy Agency (IEA) legitimize its authority in the global governance system despite inherent legitimation issues. To answer the specific research questions, I have performed two separate analysis. First, a qualitative in-depth analysis of the IEA to reveal how institutional qualities of the IEA can shape legitimacy beliefs towards the organization. Next, a combined quantitative/qualitative media content analysis to learn more about the role of media in IEA’s legitimation process during the last ten years. Data was obtained from one center-left and one center-right quality newspaper in three IEA member countries. The results showed that the IEA has been actively engaged in legitimation processes at many levels, using various institutional sources of legitimation that are linked to the technocratic narrative. The results also revealed that there has been very little criticism of the IEA in the media during the selected ten-year period. These results suggest that the IEA might have succeeded in becoming a trusted IO authority and therefore managed to curb contestation. Another plausible explanation might be that the world has become so complex these past decades that we recognize the limits of rationality and therefore also realize the need for epistemic expert organizations such as the IEA.Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskapAORG350MASV-AOR

Hvordan benytte samtaletrekk i matematikkfaget for å få frem elevers matematiske resonnement.

Sammendrag Velkommen til en kvalitativ casestudie i matematikkdidaktikk. Studiet har til hensikt å undersøke hvordan elevene resonnerer og hvordan deres resonnement kan komme til uttrykk ved bruk av samtaletrekk som redskap for de matematiske samtalene. Faktorer i undersøkelsen er konkretiseringsmateriell, repetisjon av tidligere oppgaver, åpne oppgaver, resonneringsstruktur, samtaletrekk, orkestrering og organisering av undervisning. Undersøkelsene gir studien data der jeg analyserer hvilke tanker og begrunnelser elevene bruker i arbeid med matematikken. Til slutt drøfter jeg hvordan språket kommer til uttrykk i ulike kontekster og i ulike oppgavetyper og hvordan elevenes resonnering styrker de matematiske samtalene. Hva kjennetegner ulike resonnement? Kan man lykkes i å få frem resonnement fra elevene ved å bruke samtaletrekk? Oppgaven vil undersøke hvordan den matematiske samtalen kan skapes og styrkes ved å ta i bruk samtaletrekk som redskap, for blant annet å understreke, utdype, forklare og tilføye. Undersøkelsen vil vise hvordan samtaletrekkene kan gi læreren større innsikt i elevenes matematiske tenkning, fremgangsmåter, svar og forklaringer. Kan orkestrering og samtaletrekk hjelpe en matematikklærer å koble sammen elevenes resonnement, det hverdagslige språket med et mer matematisk språk ? Målet bør være at samtalene skal hjelpe den enkelte elev å finne riktig strategi til bruk fra oppgave til konklusjon og at strategiene blir flere og tydeligere før neste møte med en lignende oppgave. Masteroppgaven sitt forskningsspørsmål er: Hvordan kan bruk av samtaletrekk få frem elevenes matematiske resonnement? Studiets funn vil vise at faktorene i undersøkelsen kan bidra til å forstå hvordan elevene lærer seg å resonnere i matematikk og hvordan dette igjen kan bidra til produktive matematiske samtaler. Valg av såkalte LIST-oppgaver med flere mulige fremgangsmåter, kan gjøre at elever blir sittende med sin egen unike og logiske tankerekke. Lykkes man å få deres tanker løftet frem for fellesskapet, vil det kunne gi mulighet for at flere kan ta del i samtalen mot undervisningens innhold og mål. Undervisningen ble organisert slik at elevene først skulle jobbe med oppgavene individuelt, før fremgangsmåten ble delt med læringspartner. Da fikk alle en mulighet til å rette opp eventuelle uklarheter, upresise formuleringer og/eller misoppfatninger før diskusjon i plenum. Undervisningen skulle gi alle elevene i klasserommet mulighet til muntlig aktivitet, uansett forutsetning i matematikk. I studiet ble prosessen fra individuelt arbeid til klassediskusjon gjort med bakgrunn i teori fra «five practices for orchestrating productive mathematics discussions» (Smith & Stein, 2011) og «Intentional talk: How to structure and lead productive matematical discussions» (Hintz & Kazemi, 2014). I studiet ble undervisningen analysert med bakgrunn i teori fra «learning mathematics by creative or imitative reasoning» (Lithner, 2008) og «samtaletrekk – redskap i matematiske diskusjoner» (Wæge, 2015).Abstract Welcome to a qualitative case study in mathematics didactics. The study aims to investigate how students’ reason and how their reasoning can be expressed by using conversational features as a tool for the mathematical conversations. Factors in the survey are concretization material, repetition of previous assignments, open assignments, reasoning structure, conversational features, orchestration , and organization of teaching. The surveys give the study data where I analyze what thoughts and reasons the students use in working with mathematics. Finally, I discuss how language is expressed in different contexts and in different types of assignments and how students' reasoning strengthens the mathematical conversations. What characterizes different reasoning? Can one succeed in eliciting reasoning from the students by using conversational features? The assignment will investigate how the mathematical conversation can be created and strengthened by using conversational features as a tool, to emphasize, elaborate, explain, and add. The survey will show how the conversational features can give the teacher greater insight into the students' mathematical thinking, procedures, answers, and explanations. Can orchestration and conversational moves help a math teacher connect students' reasoning, everyday language with a more mathematical language ? The goal should be that the conversations should help the individual student to find the right strategy for use from task to conclusion and that the strategies become more and clearer before the next meeting with a similar task. The master's research question is: How can the use of conversational features bring out the students' mathematical reasoning? The study's findings will show that the factors in the study can help to understand how students learn to reason in mathematics and how this in turn can contribute to productive mathematical conversations. The choice of so-called LIST tasks with several possible procedures can make students sit with their own unique and logical train of thought. If one succeeds in having their thoughts raised before the community, it will be possible for more people to take part in the conversation towards the content and goals of the teaching. The teaching was organized so that the students first had to work on the assignments individually before the procedure was shared with the learning partner. Then everyone got an opportunity to correct any ambiguities, imprecise formulations and / or misconceptions before discussion in plenary. The teaching should give all students in the classroom the opportunity for oral activity, regardless of the prerequisite in mathematics. In the study, the process from individual work to class discussion was done on the basis of theory from "five practices for orchestrating productive mathematics discussions" (Smith & Stein, 2011) and "Intentional talk: How to structure and lead productive mathematical discussions" (Hintz & Kazemi, 2014). In the study, the teaching was analyzed based on theory from «learning mathematics by creative or imitative reasoning» (Lithner, 2008) and «conversational features - tools in mathematical discussions» (Wæge, 2015)

Sammen?

Å besøke hellige hus Det siste året har jeg lest en god del forskning på ekskursjoner innenfor religionsundervisning. Noen finner store læringseffekter ved å besøke et hellig hus og møte trosrepresentanter, og det framstår i hovedsak som en verdsatt undervisningsaktivitet som legger til rette for at elever kan utvikle ulike former for kunnskap. Europarådets retningslinjer for religionsundervisning (2014) anbefaler ekskursjoner og besøk av trosrepresentanter, og med større vekt på møter med levd religion i et fornyet KRLE-fag, kan ekskursjoner bli en enda mer aktuell arbeidsform. Samtidig peker de fleste forskerne på fallgruver og utfordringer, og ulike didaktikklærebøker vurderer arbeidsmåten ulikt. Så langt jeg kan se, gir ekskursjoner læringsmuligheter som vanskelig finnes i et klasserom, men lærere må vise klokskap når de legger opp til det – og det er et felt som svært gjerne kan forskes mer på. I dette nummeret av Prismet gir Tove Nicolaisen et bidrag til feltet. «Ekskursjoner utvider læringsrommet når elever erfarer at de forstår levende og materiell religion bedre. Da har de forstått noe av andres perspektiver», skriver Nicolaisen i artikkelen Religionenes kunst i klasserom og hellige rom. Hun har erfart at (K)RLE-ekskursjoner har bidratt stort til læring, men peker også blant annet på at møter med noe som oppleves som svært fremmed kan føre til «avvisning, andregjøring og eksotisering av andres visuelle uttrykk og praksiser». I artikkelen presenterer hun perspektiver og begreper som er nyttige for å bidra til bedre ekskursjoner og møter med religiøs kunst for elever

Mikrobiologi og behandlingssuksess ved periprostetiske infeksjoner i hofte og kne

Sammendrag Innledning Dette prosjektet har som mål å beskrive hvem som får proteseinfeksjon (PJI) ved St. Olavs hospital, og hvilken behandling de har fått i perioden 2010-2019. Det er viktig å vite kjennetegnene for proteseinfeksjon i det kliniske arbeidet, for å kunne stille diagnosen tidlig og sikre adekvat behandling. Metode Prosjektet er en deskriptiv fremstilling av pasienter i det interne kvalitetsregisteret ved St. Olavs hospital som har blitt registrert med dyp infeksjon etter protesekirurgi. Pasientgruppen er definert som de som er operert med elektiv primær eller revisjonsprotese i hofte eller kne ved St Olavs hospital i perioden 2010-2019, og som har fått dyp infeksjon innen 1 år etter operasjonen. Pasientene har blitt klassifisert etter type infeksjon, og det er registrert kliniske opplysninger og data om risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og effekt av behandling. Resultater Insidens av PJI innen ett år etter primær hofte og kneprotesekirurgi var 1,6% i dette materialet. Insidens etter revisjonsprotese i hofte var 1,8% og for revisjonsprotese i kne 3,0%. De fleste infeksjonene var tidlig postoperative infeksjoner, som utgjorde 77% av infeksjonene etter primærprotese, og 67% etter revisjonsprotese. De fleste pasientene var mellom 60 og 79 år gamle. For alle typer infeksjoner er behandlingssuksessen med valgte behandlingsmetode >75%, og samlet for hele materialet ble 86% av infeksjonene vurdert som sanert etter 2 år. Den vanligste mikroben var S. aureus, som stod for 60% av de med infeksjon i primær kneprotese, og stafylokokker som gruppe var vanligst for alle typer infeksjoner. Omtrent 20% av de med hofteinfeksjon hadde funn av streptokokker, mens ingen hadde streptokokkinfeksjon etter operasjon med primær kneprotese. Blant stafylokokkinfeksjonene ble det i 13 av 89 tilfeller funnet resistens mot meticillin. Konklusjon Forekomst av PJI etter elektiv protesekirurgi i dette materialet var på nivå med insidens publisert andre steder. Det første året etter indeksoperasjon dominerte tidlig postoperative infeksjoner som årsak, og stafylokokker er hovedagens. 86% av infeksjonene ble vurdert som sanert 2 år etter behandling.Abstract Introduction This project aims to describe who gets prosthetic infection (PJI) at St. Olav's hospital, and what treatment they have received in the period 2010-2019. It is important to know the characteristics of prosthetic infection in the clinical work, in order to be able to make the diagnosis early and ensure adequate treatment. Method The project is a descriptive representation of patients in the internal quality register at St. Olavs hospital, who have been registered with a deep infection after prosthetic surgery. The patient group is defined as those who have undergone elective primary or revision prosthesis in the hip or knee at St Olavs hospital in the period 2010-2019, and who have contracted a deep infection within one year after the operation. The patients have been classified according to the type of infection, and clinical information and data on risk factors, symptoms, course, treatment and effect of treatment have been registered. Results The incidence of PJI within one year after primary hip and knee replacement surgery was 1.6% in this material. Incidence after revision prosthesis in the hip was 1.8% and for revision prosthesis in the knee 3.0%. Most infections were early postoperative infections, which accounted for 77% of infections after primary prosthesis and 67% after revision prosthesis. Most patients were between 60 and 79 years old. For all types of infections, the treatment success with the chosen treatment method is >75%, and in total for the entire material, 86% of the infections were assessed as eradicated after 2 years. The most common microbe was S. aureus, which accounted for 60% of those with infection in the primary knee prosthesis, and staphylococci as a group were most common for all types of infections. Approximately 20% of those with hip infection had been diagnosed with streptococci, while none had streptococcal infection after primary knee replacement surgery. Among the staphylococcal infections, resistance to methicillin was found in 13 of 89 cases. Conclusion The incidence of PJI after elective prosthesis surgery in this material was comparable with the incidence published elsewhere. The first year after index surgery, early postoperative infections dominated as the cause, and staphylococci are the main agent. 86% of the infections were considered to have been cured two years after treatment

Mikrobiologi og behandlingssuksess ved periprostetiske infeksjoner i hofte og kne

Sammendrag Innledning Dette prosjektet har som mål å beskrive hvem som får proteseinfeksjon (PJI) ved St. Olavs hospital, og hvilken behandling de har fått i perioden 2010-2019. Det er viktig å vite kjennetegnene for proteseinfeksjon i det kliniske arbeidet, for å kunne stille diagnosen tidlig og sikre adekvat behandling. Metode Prosjektet er en deskriptiv fremstilling av pasienter i det interne kvalitetsregisteret ved St. Olavs hospital som har blitt registrert med dyp infeksjon etter protesekirurgi. Pasientgruppen er definert som de som er operert med elektiv primær eller revisjonsprotese i hofte eller kne ved St Olavs hospital i perioden 2010-2019, og som har fått dyp infeksjon innen 1 år etter operasjonen. Pasientene har blitt klassifisert etter type infeksjon, og det er registrert kliniske opplysninger og data om risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og effekt av behandling. Resultater Insidens av PJI innen ett år etter primær hofte og kneprotesekirurgi var 1,6% i dette materialet. Insidens etter revisjonsprotese i hofte var 1,8% og for revisjonsprotese i kne 3,0%. De fleste infeksjonene var tidlig postoperative infeksjoner, som utgjorde 77% av infeksjonene etter primærprotese, og 67% etter revisjonsprotese. De fleste pasientene var mellom 60 og 79 år gamle. For alle typer infeksjoner er behandlingssuksessen med valgte behandlingsmetode >75%, og samlet for hele materialet ble 86% av infeksjonene vurdert som sanert etter 2 år. Den vanligste mikroben var S. aureus, som stod for 60% av de med infeksjon i primær kneprotese, og stafylokokker som gruppe var vanligst for alle typer infeksjoner. Omtrent 20% av de med hofteinfeksjon hadde funn av streptokokker, mens ingen hadde streptokokkinfeksjon etter operasjon med primær kneprotese. Blant stafylokokkinfeksjonene ble det i 13 av 89 tilfeller funnet resistens mot meticillin. Konklusjon Forekomst av PJI etter elektiv protesekirurgi i dette materialet var på nivå med insidens publisert andre steder. Det første året etter indeksoperasjon dominerte tidlig postoperative infeksjoner som årsak, og stafylokokker er hovedagens. 86% av infeksjonene ble vurdert som sanert 2 år etter behandling.Abstract Introduction This project aims to describe who gets prosthetic infection (PJI) at St. Olav's hospital, and what treatment they have received in the period 2010-2019. It is important to know the characteristics of prosthetic infection in the clinical work, in order to be able to make the diagnosis early and ensure adequate treatment. Method The project is a descriptive representation of patients in the internal quality register at St. Olavs hospital, who have been registered with a deep infection after prosthetic surgery. The patient group is defined as those who have undergone elective primary or revision prosthesis in the hip or knee at St Olavs hospital in the period 2010-2019, and who have contracted a deep infection within one year after the operation. The patients have been classified according to the type of infection, and clinical information and data on risk factors, symptoms, course, treatment and effect of treatment have been registered. Results The incidence of PJI within one year after primary hip and knee replacement surgery was 1.6% in this material. Incidence after revision prosthesis in the hip was 1.8% and for revision prosthesis in the knee 3.0%. Most infections were early postoperative infections, which accounted for 77% of infections after primary prosthesis and 67% after revision prosthesis. Most patients were between 60 and 79 years old. For all types of infections, the treatment success with the chosen treatment method is >75%, and in total for the entire material, 86% of the infections were assessed as eradicated after 2 years. The most common microbe was S. aureus, which accounted for 60% of those with infection in the primary knee prosthesis, and staphylococci as a group were most common for all types of infections. Approximately 20% of those with hip infection had been diagnosed with streptococci, while none had streptococcal infection after primary knee replacement surgery. Among the staphylococcal infections, resistance to methicillin was found in 13 of 89 cases. Conclusion The incidence of PJI after elective prosthesis surgery in this material was comparable with the incidence published elsewhere. The first year after index surgery, early postoperative infections dominated as the cause, and staphylococci are the main agent. 86% of the infections were considered to have been cured two years after treatment