Barn, menneskehandel og nærliggende utnyttingsformer

Menneskehandel med barn er en alvorlig form for kriminalitet. Sakene i rettsvesenet som gjelder barn og menneskehandel, omfatter nesten utelukkende utenlandske barn. Tvang, vold og utnytting er også del av barns erfaringer med vinningskriminalitet, tvangsekteskap og nettovergrep. Disse behandles vanligvis som egne innsatsfelt, omfatter hovedsakelig bosatte barn og har egne etablerte kanaler for oppfølging og egne straffebestemmelser. Rapporten undersøker disse overlappende problemområdene og spør om man trenger alternative tilnærminger for å sikre barnets rettsvern og barnets beste. Rapporten består av to delstudier: en litteraturgjennomgang av nyere internasjonale studier om barn som er utnyttet gjennom menneskehandel, og en sosiologisk studie av menneskehandel og nærliggende utnyttingsformer.RedigerpublishedVersio

Protection Seekers’ Lived Experience of Vulnerability in Times of Stricter Migration Policy: The Case of Norway

publishedVersio

Vulnerable Protection Seekers in Norway: Regulations, Practices, and Challenges

This research report presents some of the intermediate research results of the VULNER project, based on the first phase of the project, which consisted of mapping out the vulnerability assessment mechanisms developed by state authorities in Norway, including how they are implemented on the ground through the practices of the public servants in charge. The following research questions are addressed: What do the relevant domestic legislation, case-law, policy documents, and administrative guidelines reveal about how “vulnerabilities” are being assessed and addressed in the countries under study? Do the relevant state and/or aid agencies have a legal duty to assess migrants’ vulnerabilities, and if yes, using which procedures, when and how? Following which legal and bureaucratic criteria? How do decision-makers (street-level bureaucrats) understand and perceive the ‘vulnerabilities’ of the migrants they meet on a daily basis? How do they address these ‘vulnerabilities’ through their everyday practices? What is their stance on existing legal requirements towards ‘vulnerable’ migrants? Which loopholes do they identify? To that end, the objective of the legal enquiry was to analyse and reflect upon how ‘vulnerability’ is being developed as a legal and bureaucratic concept in the Norwegian regulations. Legal sources include national laws and regulations related to immigration and welfare (health, child welfare, and social security), as well as more than a hundred administrative guidelines. The main policy documents included in the analysis consist of white papers, resolution proposals, and written political interventions.publishedVersio

Hva med 2017? Første delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Dette er første rapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016). Evalueringen strekker seg over hele planperioden og utføres på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hensikten er å bistå myndighetene i å implementere planens mål, gjennom kartlegging, analyse og anbefalinger. Følgeforskningen skal undersøke og vurdere om tiltakene i handlingsplanen, og planen som sådan, har ønsket effekt, samt gi innspill og anbefalinger til gjennomføringen. Denne første rapporten har fokus på hvordan implementeringen av handlingsplanen er organisert, og om denne strukturen er egnet og effektiv i forhold til å nå planens overordnede mål.publishedVersio

Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel – følgeevaluering av oppstart og innretning

Menneskehandel med barn er en alvorlig form for kriminalitet. Sakene som barnevernet håndterer, er ofte komplekse og vanskelige å identifisere. De som utnytter mindreårige, har gjerne en relasjon til barnet, for eksempel som forelder, nær familie, kjæreste, ektefelle eller reisefølge. I denne rapporten evaluerer vi oppstarten og innretningen av Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel. Veiledningsfunksjonen ble opprettet i 2019 etter politisk initiativ og lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Veiledningsfunksjonens arbeid i denne perioden har særlig handlet om kompetanseheving i barnevernet og andre instanser. Siden oppstarten har funksjonen veiledet i 20 enkeltsaker, som er svært forskjellige med hensyn til hvilke forhold som førte til henvendelsen. De har også revidert rundskrivet og veilederen for barnevernstjenestens arbeid. Periodens sammenfall med covid-19-pandemien har påvirket innretningen av veiledningsfunksjonens arbeid, og følgelig også følgeevalueringen. Institutt for samfunnsforskning anbefaler at Bufdir øker synligheten til og informasjonen om veiledningsfunksjonen på nettsider og gjennom skriftlige kanaler til barnevernstjenestene. Vi anbefaler også at veiledningsfunksjonens plass og ansvar i organiseringen av innsatsen på menneskehandelfeltet avklares, og at innholdet i mandatet utdypes.publishedVersio

Årsaker til mye covid-19-smitte i enkelte innvandrergrupper. En sammenligning av grupper i tre byområder i Norge

Hva er årsakene til at noen innvandrergrupper i Norge ble rammet hardere enn andre av koronapandemien i 2020–2022? I denne rapporten søker vi etter svaret på dette spørsmålet ved å undersøke smittespredningen i syv innvandrerbefolkninger fordelt på Bergen kommune, Drammen kommune og Stovner bydel i Oslo. Prosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. Rapporten bygger på 65 intervjuer med representanter for de utvalgte landgruppene, med representanter i bydelen og kommunene, samt med representanter fra frivillige organisasjoner. Datainnsamlingen ble gjennomført våren og høsten 2021. Studien tar utgangspunkt i det informantene selv så som årsaker til forskjellene i smittetrykk mellom gruppene. Blant årsakene som ble diskutert, er kommunikasjon, tillit, tradisjoner, familieliv, sosiale relasjoner, helse og helseforståelse, etterlevelse av smittevernråd, ulikheter i organiseringsgrad, reisevirksomhet, stigma og matchingen mellom lokale tiltak og gruppenes behov. Til sammen tar vi utgangspunkt i 13 ulike typer årsaker. Disse diskuteres og suppleres utover i rapporten og illustreres med sitater fra de ulike gruppene informanter

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg

Denne rapporten tar for seg samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Vi ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike grupper foreldre. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012 gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemente

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?

I denne rapporten analyseres endringer i barns bosted i tiden 2002 til 2012 blant foreldre som bor hver for seg, og hvorvidt det var andre grupper som valgte en ordning med delt bosted, eller en ordning der barnet bodde hos far, i 2012 enn tidligere. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002, Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 og Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?

I denne rapporten presenteres en del resultater om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg blir det gitt en oversikt over hvor mange av dem som har mye kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012 gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen». Prosjektet er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway

In many countries, dual residence is increasingly common for children when parents separate. This works well for many children, but opinions differ on whether or not it should be the norm. In analysing interviews with 35 nineto 19-year-olds with dual-residence experience in Norway, undertaken in 2018, we find clear traces of prevailing discourses in society. Claims of equality and fairness and claims of children's rights both emerge, the latter being particularly visible in the participants' recommendations to other children. Children value spending much time with both parents, but may still want more flexibility than their parents realise.publishedVersio