HbA1c in the diagnosis of type 2 diabetes

Source at https://www.fhi.no/publ/2013/hba1c-som-diagnostisk-kriterium-for-diabetes-type-2-/.Hovedbudskap I denne hurtigoversikten har vi formidlet og kvalitetsvurdert to systematiske oversikter som er benyttet som dokumentasjonsgrunnlag for to anbefalinger. Den ene er Verdens helseorganisasjon (WHO) sin anbefaling fra 2011 vedrørende HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes, og den andre er National Institute for Health and Care Excellence (NICE) sin anbefaling fra 2012 om bruk av HbA1c i risikovurdering for å forebygge diabetes type 2 eller påvise såkalt “prediabetes”. Begge oversiktene er vurdert til å ha høy kvalitet, det vil si at de sannsynligvis ikke er påvirket av metodologiske svakheter. Vi har ikke undersøkt hvordan WHO og NICE har tolket og vektlagt resultatene fra oversiktene i sine anbefalinger. Vi har heller ikke tatt standpunkt til om anbefalingene fra WHO og NICE er overførbare til norske forhold. Vedrørende bruk av HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2, konkluderer de to systematiske oversiktene følgende: HbA1c med en terskelverdi på 6,5 % har en treffsikkerhet for påvisning av mikrovaskulære komplikasjoner (retinopati) som er sammenlignbar med oral glukosetoleransetest og test av fastende blodsukker, men det er usikkerhet knyttet til resultatene fra de enkelte studiene. HbA1c med en terskelverdi på 5,8 % for europeere og 6,0 % for asiater har en relativ god treffsikkerhet med hensyn til å identifisere “prediabetes” eller økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Treffsikkerheten ved bruk av HbA1c er sammenlignbar med test av fastende blodsukker for å påvise “prediabetes”. Ingen konklusjoner kan trekkes med hensyn til bruk av HbA1c alene for å diagnostisere “prediabetes”, men usikkerheten reduseres ved at risikofaktorer fastslås først (alder, blodtrykk, midjestørrelse osv.), videre fulgt av mål av HbA1c-nivå (eller fastende blodsukker eller oral glukosetoleransetest).</li

Forebygging av fall hos eldre i sykehus og sykehjem

Hurtigoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i fht kunnskapsgrunnlaget for effekt av tiltak for å forhindre fall hos eldre pasienter i sykehus og sykehjem.Bakgrunn: En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av innsatsområder og tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget for effekt av tiltak for å forhindre fall hos eldre pasienter i sykehus og sykehjem. Oppdrag: Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011. Hovedkonklusjoner: • Trening gir trolig ingen reduksjon i antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller • Sammensatte tiltak organisert av tverrfaglige team kan redusere antall fall blant eldre, antall eldre som faller og antall hoftebrudd blant eldre i sykehjem • Sammensatte tiltak av ulike typer kan redusere antall fall blant eldre og antall eldre som faller i sykehus • Vitamin D tilskudd kan redusere antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, men trolig ikke antall eldre som faller • Legemiddelgjennomgang kan redusere antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, men trolig ikke antall eldre som faller • Det er usikkert om veiledet trening eller fysiske tiltak i bomiljøet alene kan forhindre fall hos eldre i sykehjem og sykehus • Hoftebeskyttere kan forhindre antall hoftebrudd, men trolig ikke antall benbrudd generelt eller dødelighet. Konklusjonene ble trukket etter gjennomgang av to Cochrane-oversikter og en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

A propriedade sem registro : o contrato e aquisição da propriedade imóvel na perspectiva civil-contitucional

Orientador : Prof. Dr. Eroulths Cortiano JuniorTese (doutorado) - Universidade Federal do Paraná, Setor de Ciências Jurídicas, Programa de Pós-Graduação em Direito. Defesa: Curitiba, 12/08/2014Inclui referênciasResumo: Esta tese objetiva uma releitura da obrigatoriedade do registro nas aquisições da propriedade imóvel, a partir do reconhecimento do contrato como dotado de função social, que realiza, igualmente, a função social como liberdade de acesso aos bens. A propriedade imobiliária no Direito Civil brasileiro está qualificada como direito real, conforme o art. 1225, I, do Código Civil, e sua transferência negocial se orienta pelo sistema da separação parcial dos planos dos direitos obrigacionais e reais, o qual prevê a necessidade do contrato de transmissão (compra e venda, doação ou permuta) com posterior registro no Cartório Imobiliário, nos termos do art. 1245 e seguintes. A Constituição Federal de 1988 garante o direito de propriedade, que deve atender à sua função social, considerando-a como direito fundamental (art. 5.o, XXII e XXIII) e como princípio geral da ordem econômica (art. 170, II e III). A necessária interação entre o Direito Civil e a Constituição, sob a supremacia hierárquica desta, conduz a entender que o direito de propriedade atual, para além da literalidade do Código Civil, deve nortear-se pela sintonia entre ambos os diplomas legais, mas a partir da observação dos princípios e dos valores constitucionais. O Direito Civil-Constitucional surge, então, como uma opção de desenvolvimento do pensamento jurídico, que visa oferecer espaço de reflexão que supere a dogmática unicamente codificada, pois, com fundamento nos princípios e na axiologia constitucional, auxilia na ressignificação de institutos clássicos, como a propriedade e o contrato. O acesso à propriedade, então, pode ser considerado para além da letra da lei, o que permite relevar o registro, com a funcionalização do contrato que, a partir de sua teleologia, da solidariedade, da alteridade e da boa-fé, pode ser o elemento constitutivo da propriedade, com base no caso concreto. A aplicação direta e imediata da Constituição nas relações interprivadas favorece a ressignificação do contrato, que alçará significado de título suficiente para garantir o direito à propriedade (acesso). A complexidade e a pluralidade das relações sociais conduzem a uma transição do modelo abstrato e individualista da propriedade para o da propriedade concreta, que se constrói na funcionalização como liberdade(s) com vistas à realização das necessidade da pessoa concretamente considerada.Abstract: The aim of this thesis is to re-read the mandatory registration on acquisition of immovable property, from the social function of contract's recognition, which also performs its social function as freedom of access to assets. The immovable property in the Brazilian Civil Law is qualified as a real right, according to art. 1225, I, Civil Code, and its negotiating transferring is guided by the partial separation between obligations and real rights, which predicts the registration of transmission's contract (sale, donation or exchange) with the state registration authority, according to art. 1245 and on Civil Code. The 1988 Federal Constitution guarantees the right to property, which must meet its social function, considering it as a fundamental right (art. 5, XXII and XXIII) and as a general principle of economic order (art. 170, II and III). The necessary interaction between the civil law and the Constitution, under the hierarchical supremacy of this leads to understand that the current property law, beyond its literal meaning of the Civil Code, shall be guided by the line between the two enactments, but from the observation of constitutional principles and values.The Civil-constitutional Law arises, then, as an option for legal thinking development, which aims to provide a reflection space that overcomes the consolidated dogmatic, therefore, on the basis of principles and the constitutional axiology, assists in reframing classical institutes, as property and contract. The access to the property can then be considered beyond the letter of the law, which allows to release the register, with the functionalization's contract which, from its teleology, solidarity, alterity and good faith, may be the constituent element of the property, based on the case. The direct and immediate constitutional applying in privates relations cooperate to the contract redefinition, which obtain the sufficient title to guarantee the right to property (access). The complexity and plurality of social relations lead to a transition from abstract and individualistic model of property to concrete one which is constructed on functionalization as freedom (s) to intending to accomplish persons needs concretely considered

Comparison of broad range 16S rDNA PCR and conventional blood culture for diagnosis of sepsis in the newborn: a case control study

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Early onset bacterial sepsis is a feared complication of the newborn. A large proportion of infants admitted to the Neonatal Intensive Care Unit (NICU) for suspected sepsis receive treatment with potent systemic antibiotics while a diagnostic workup is in progress. The gold standard for detecting bacterial sepsis is blood culture. However, as pathogens in blood cultures are only detected in approximately 25% of patients, the sensitivity of blood culture is suspected to be low. Therefore, the diagnosis of sepsis is often based on the development of clinical signs, in combination with laboratory tests such as a rise in C – reactive protein (CRP). Molecular assays for the detection of bacterial DNA in the blood represent possible new diagnostic tools for early identification of a bacterial cause.</p> <p>Methods</p> <p>A broad range 16S rDNA polymerase chain reaction (PCR) without preincubation was compared to conventional diagnostic work up for clinical sepsis, including BACTEC blood culture, for early determination of bacterial sepsis in the newborn. In addition, the relationship between known risk factors, clinical signs, and laboratory parameters considered in clinical sepsis in the newborn were explored.</p> <p>Results</p> <p>Forty-eight infants with suspected sepsis were included in this study. Thirty-one patients were diagnosed with sepsis, only 6 of these had a positive blood culture. 16S rDNA PCR analysis of blinded blood samples from the 48 infants revealed 10 samples positive for the presence of bacterial DNA. PCR failed to be positive in 2 samples from blood culture positive infants, and was positive in 1 sample where a diagnosis of a non-septic condition was established. Compared to blood culture the diagnosis of bacterial proven sepsis by PCR revealed a 66.7% sensitivity, 87.5% specificity, 95.4% positive and 75% negative predictive value. PCR combined with blood culture revealed bacteria in 35.1% of the patients diagnosed with sepsis. Irritability and feeding difficulties were the clinical signs most often observed in sepsis. CRP increased in the presence of bacterial infection.</p> <p>Conclusion</p> <p>There is a need for PCR as a method to quickly point out the infants with sepsis. However, uncertainty about a bacterial cause of sepsis was not reduced by the PCR result, reflecting that methodological improvements are required in order for DNA detection to replace or supplement traditional blood culture in diagnosis of bacterial sepsis.</p

Saliva sample for testing SARS-CoV-2 infection, 1st update on diagnostic accuracy

Key messages The aim of this review was to investigate the diagnostic accuracy of reverse transcription real time polymerase chain reaction (rRT-PCR) for detection of SARS-CoV2 in saliva specimens compared to upper airway samples. We performed a systematic literature search focusing on COVID-19 and saliva. The search provided 501 titles and abstracts, from which we inspected 70 records in full text and included 23 studies. From the included studies, we extracted data from 27 sets of comparative analysis of in total 7065 paired samples to calculate sensitivity1 and specificity2. • In five studies with a total of 4299 paired samples from screening a mainly asymptomatic population, we found that sensitivity in the analysis ranged from 61% to 100 % (GRADE certainty of the evidence3 moderate, ⨁⨁⨁◯). The specificity, ranged from 95% to 100% (GRADE certainty of the evidence high, ⨁⨁⨁⨁). • In 11 studies with a total of 1612 paired samples from screening mainly symptomatic persons, we found variable, but predominantly good concordance between saliva samples and upper airway samples. Due to risk of bias we have low confidence in estimates based on these studies (GRADE certainty of evidence low ⨁⨁◯◯). • In 9 studies with a total of 1154 paired samples from re-testing patients with known Covid-19 status, we likewise found variable, but predominantly good concordance. Due to high risk of bias, we have very low confidence in estimates based on these studies(GRADE certainty of evidence very low ⨁◯◯◯). The results indicate that the diagnostic accuracy of rRT-PCR on saliva samples, compared to upper airway samples, probably is somewhat lower regarding sensitivity, but high regarding specificity. Variations between the analysis may be related to publication bias (more positive results published), risk of bias in the included studies, technical and clinical factors. The studies do not allow conclusions to be made about what factor may have the largest impact on the results

SARS-CoV-2 Reinfeksjon - hurtig oppsummert

I dette notatet formidler vi den nyeste oppsummerte forskningen om reinfeksjon med SARS-CoV-2. I tillegg gir vi en oversikt over registrerte pågående og planlagte studier som har oppgitt reinfeksjon som utfallsmål. Oppdraget ble gitt etter forslag fra utbruddsgruppen tilknyttet Covid-19 ved Folkehelseinstituttet. Notatet er ment som informasjon til rådgivning og for å planlegge hvordan spørsmål knyttet til reinfeksjon kan følges opp videre. Basert på et systematisk søk utført 12. februar 2021, gjennomgikk vi de tre mest oppdaterte relevante systematiske oversiktene om temaet. Siste søk etter primærstudier i oversiktene var fra 20.november 2020. I tillegg fant vi 18 relevante registrerte studier, for en av disse fant vi en publikasjon. På bakgrunn av funnene trekker vi følgende konklusjoner: • Reinfeksjon bekreftet med helgenomsekvensering ble i en systematisk oversikt med søk fra 23.september 2020 rapportert i ti studier med totalt 14 sannsynlige tilfeller og tre mulige tilfeller av reinfeksjon. Ni av studiene var «case rapporter» • Per 20 november 2020 forelå det bare resultater om reinfeksjon fra studier som hadde fulgt deltagere i inntil 142 dager. • I interim resultater fra en registrert kohortstudie av helsearbeidere fra Storbritannia, rapporterer forfatterne om to tilfeller av sannsynlig reinfeksjon bekreftet med helgenomsekvensering (kumulativ insidens på 0,3 per 1000) og 42 tilfeller av mulig reinfeksjon bekreftet med PCR (kumulativ insidens 6,7 per 1000). Resultatet er basert på median fem måneders oppfølging av deltakerne. Til sammenlikning var den kumulative insidensen av førstegangsinfeksjon bekreftet med PCR i samme tidsrom 22,4 tilfeller per 1000. På bakgrunn av oppsummert forskning og resultater av de identifiserte registrerte studiene kan vi foreløpig ikke konkludere med hensyn til alvorlighetsgrad av sykdom ved reinfeksjon sammenlignet med førstegangsinfeksjon. Tallene for insidens av reinfeksjon rapportert så langt er lave, men usikre. Flere planlagte og pågående studier vil i løpet av våren kunne gi bedre grunnlag til å konkludere. Dette notatet er ikke en fullstendig systematisk oppsummering eller vurdering av forskning, og det er sannsynlig at det foreligger flere relevante studier publisert etter 20. november 2020. Takk til følgende for hjelp til å avgrense spørsmålene og kommentere et utkast av notatet: Lisbeth Meyer Næss, Fredrik Oftung, Elisabet Hafstad, Gerd Flodgren, og Lene Juvet, Folkehelseinstituttet. Alle søk er utført av forskningsbibliotekar Elisabet Hafsta