Interleukin 20 regulates dendritic cell migration and expression of co-stimulatory molecules

BACKGROUND: Psoriasis is an inflammatory disease characterized by leukocyte skin infiltration. Interestingly, recent works suggest that the migration of dendritic cells (DCs) is abnormal in psoriatic skin. DCs have significant role in regulating the function of T lymphocytes, at least in part influenced by the local environment of cytokines. In psoriatic skin lesions the expression of IL-20 is highly up-regulated. It is unclear if this cytokine has any influence on DCs. METHODS: Here, we investigated the influence of IL-20 in monocyte-derived dendritic cell (MDDCs) in vitro. This work addressed IL-20 effects on DC maturation, receptor expression and signaling. By use of extra cellular matrix components mimicking the skin environment, we also studied the functional effects of IL-20 on the chemotactic migration of DCs. Based on the recent finding that CD18 integrin are shed during migration of myeloid leukocytes, the concentration of these adhesion molecules was measured in MDDCs culture supernatants post migration. RESULTS: Following stimulation with IL-20, immature human MDDCs enhanced the expression of the co-stimulatory molecule CD86, further enabling activation of the p38 MAPK, but not the STAT3, pathway. IL-20 increased the migration of MDDCs in a biphasic response narrowly controlled by the interleukin concentration. A concomitant change in the shedding of CD18 integrins suggested that these adhesion molecules play a role in the migration of the MDDCs through the extracellular matrix layer. CONCLUSION: Taken together, our findings points to a possible, yet subtle, role of IL-20 in DCs migration. The biphasic response suggests that the aberrant IL-20 expression in psoriasis impedes DC migration, which could be a part of the processes that precipitates the dysregulated inflammatory response associated with this disease

ALKBH3 partner ASCC3 mediates P-body formation and selective clearance of MMS-induced 1-methyladenosine and 3-methylcytosine from mRNA

BACKGROUND: Reversible enzymatic methylation of mammalian mRNA is widespread and serves crucial regulatory functions, but little is known to what degree chemical alkylators mediate overlapping modifications and whether cells distinguish aberrant from canonical methylations. METHODS: Here we use quantitative mass spectrometry to determine the fate of chemically induced methylbases in the mRNA of human cells. Concomitant alteration in the mRNA binding proteome was analyzed by SILAC mass spectrometry. RESULTS: MMS induced prominent direct mRNA methylations that were chemically identical to endogenous methylbases. Transient loss of 40S ribosomal proteins from isolated mRNA suggests that aberrant methylbases mediate arrested translational initiation and potentially also no-go decay of the affected mRNA. Four proteins (ASCC3, YTHDC2, TRIM25 and GEMIN5) displayed increased mRNA binding after MMS treatment. ASCC3 is a binding partner of the DNA/RNA demethylase ALKBH3 and was recently shown to promote disassembly of collided ribosomes as part of the ribosome quality control (RQC) trigger complex. We find that ASCC3-deficient cells display delayed removal of MMS-induced 1-methyladenosine (m CONCLUSIONS: Our findings conform to a model in which ASCC3-mediated disassembly of collided ribosomes allows demethylation of aberrant

Comparison of Bone and Renal Effects In HIV-infected Adults Switching to Abacavir or Tenofovir Based Therapy in a Randomized Trial

Our objective was to compare the bone and renal effects among HIV-infected patients randomized to abacavir or tenofovir-based combination anti-retroviral therapy.In an open-label randomized trial, HIV-infected patients were randomized to switch from zidovudine/lamivudine (AZT/3TC) to abacavir/lamivudine (ABC/3TC) or tenofovir/emtricitabine (TDF/FTC). We measured bone mass density (BMD) and bone turnover biomarkers (osteocalcin, osteocalcin, procollagen type 1 N-terminal propeptide (P1NP), alkaline phosphatase, type I collagen cross-linked C-telopeptide (CTx), and osteoprotegerin). We assessed renal function by estimated creatinine clearance, plasma cystatin C, and urinary levels of creatinine, albumin, cystatin C, and neutrophil gelatinase-associated lipocalin (NGAL). The changes from baseline in BMD and renal and bone biomarkers were compared across study arms.Of 40 included patients, 35 completed 48 weeks of randomized therapy and follow up. BMD was measured in 33, 26, and 27 patients at baseline, week 24, and week 48, respectively. In TDF/FTC-treated patients we observed significant reductions from baseline in hip and lumbar spine BMD at week 24 (-1.8% and -2.5%) and week 48 (-2.1% and -2.1%), whereas BMD was stable in patients in the ABC/3TC arm. The changes from baseline in BMD were significantly different between study arms. All bone turnover biomarkers except osteoprotegerin increased in the TDF/FTC arm compared with the ABC/3TC arm, but early changes did not predict subsequent loss of BMD. Renal function parameters were similar between study arms although a small increase in NGAL was detected among TDF-treated patients.Switching to TDF/FTC-based therapy led to decreases in BMD and increases in bone turnover markers compared with ABC/3TC-based treatment. No major difference in renal function was observed.Clinicaltrials.gov NCT00647244

Kadettveilederen – En pedagogisk tilnærming for en yrkesrelevant profesjonsutdanning i Hæren

Sammendrag Problemområde Jeg har i denne oppgaven undersøkt en ny pedagogisk praksis i emnet virksomhets- og utdanningsledelse1 ved Krigsskolen, Hærens profesjonsutdanning. Her blir medstudenter fra samme studienivå brukt som veiledere for læringsgrupper i en erfaringsbasert studiemodell (en student på Krigsskolen blir kalt kadett). Bakgrunnen for denne praksisen er et ønske om å bygge opp kadettenes autonomi og selvstendighet slik at de er bedre forberedt på hverdagen som profesjonell yrkesutøver. Litteraturen jeg har brukt i denne studien henviser ofte til begrepet praksissjokk. Begrepet handler om den opplevelsen mange nyutdannede profesjonsutøvere får i møte med yrkeslivet, der profesjonsutdanningen ikke gjenspeiler den virkeligheten de møter. En mer yrkesrelevant profesjonsutdanning kan trolig bidra til å redusere dette praksissjokket. Denne tematikken ønsket jeg å belyse med følgende overordnede problemstilling: Hvordan påvirker kadettveilederen læringskonteksten som en yrkesrelevant lederutviklingsarena? METODE Kadettveilederen- en pedagogisk tilnærming for en yrkesrelevant profesjonsutdanning i Hæren er en eksplorerende og kvalitativ studie med et sosiokulturelt perspektiv. Dette perspektivet vektlegger det observerbare samspillet mellom aktørene og tilgjengelige verktøy i læringskonteksten, som et viktig grunnlag for å analysere og forstå læreprosessene. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom to fokusgruppeintervjuer, med seks kadetter som har veiledet læringsgruppene, og seks kadetter som har erfart å bli veiledet av medkadetter. 1 I studiehåndboken til Krigsskolen (2012) er virksomhets- og utdanningsledelse to selvstendige emner. I emneplanen (2014) blir disse to emnene beskrevet i samme emneplan fordi de er så tett integrert. Jeg har derfor valgt å omtale dette som et emne i studien. iii HOVEDFUNN Oppgaven konkluderer med at kadettveilederen bidrar konstruktivt til kadettenes lederutvikling. Informantene sier at kadettveilederen bidrar til at de får tilbakemelding på sitt reelle lederskap. Studien viser at det primært er to grunner til at kadettveilederen klarer å påvirke læringskonteksten positivt som lederutviklingsarena. Den ene faktoren er at kadettveilederen er til stedet hele veien, i motsetning til hva en instruktør er2. Et annet forhold er den likeverdige relasjonen mellom kadettveileder og gruppe, noe som påvirker læringskonteksten på flere måter: Relasjonen gjør at tilbakemeldingene blir oppfattet som formative og ikke som en vurdering knyttet til karakterer. Da står gruppen og den enkelte kadett fritt til å forkaste eller akseptere tilbakemeldingene. Kadettveilederen påvirker ikke lederatferden til medkadettene på samme måte som det en instruktør vil gjøre. Kadettene får dermed tilbakemeldinger på sitt reelle lederskap. Kadettveilederen har ikke en ekspertrolle i gruppenes meningsforhandlinger, noe som bygger opp under kadettenes autonomi og selvstendighet. Det er også andre årsaker til at kadettveilederen klarer å påvirke læringsgruppen til tross for sin likeverdige relasjon. Studien viser at kadettveiledere har tilgang til hensiktsmessige støtteressurser som stabsstudiemetodikk3 og gruppekontrakter. Disse har en viktig rolle ved å strukturere arbeids- og gruppeprosessene, og de bevisstgjør hvordan man kommuniserer innenfor disse prosessene. Disse støtteressursene gir dermed kadettveilederen et grunnlag for å veilede, noe som gjør veiledningsprosessen lettere. Samtidig viser studien at kadettveilederen, som en medstudent, har faglige begrensninger innenfor sentrale fagområder i emnet utdannings- og virksomhetsledelse. Kadettveilederen klarer derfor ikke i å bidra til at læringsgruppen tilegner seg den ønskede faglige dybdekunnskapen. Denne faglige mangelen blir heller ikke kompensert i tilstrekkelig grad av de andre støtteressursene som Krigsskolen tilfører læringskonteksten

Studenten som veileder - erfaringer fra Krigsskolens lederutdanning : innledning og forskningsspørsmål

Erfaringsbasert undervisning fremheves ofte som godt egnet i praksisorienterte profesjonsutdanninger, fordi studenten utfordres til aktivt å vurdere hvordan fag knyttes til yrkesrelevante situasjoner. En utfordring med denne undervisningen er at studenten opplever læringsarbeidet som sammensatt og komplekst. Denne kompleksiteten blir ofte håndtert ved å trekke inn fagstøtte i form av faglig erfarne veiledere. På krigsskolens lederutdanning har denne veilederstøtten blitt håndtert ved å implementere medstudentveiledning. Denne medstudentveiledningen praktiseres i det avsluttende året på profesjonsstudiet, der ansatte veiledere erstattes med en medstudent fra samme studienivå. Artikkelen dokumenterer hvordan denne ordningen fungerer, hvilke utfordringer studentene støter på og hvilke sider av denne ordningen som fremstår som spesielt konstruktive. Det empiriske materialet i artikkelen er basert på fokusgruppeintervjuer som dekker både studentveilederes og medstudenters perspektiv. Funnene fra analysen viser at samtlige parter opplever ordningen positiv og særlig fruktbar hva angår yrkesrelevant ledelsestrening. En utfordring med ordningen er at medstudentveiledere og studenter i liten grad er forberedt på de spesifikke utfordringene som ligger i å veilede medstudenter og personer på samme faglige nivå

Attachment and stroop

Capital and liquidity requirements for Norwegian banks are being gradually tightened. This paper presents the alternatives Norwegian banks have for complying with stricter capital regulation and the forthcoming LCR. Norwegian banks have so far primarily used retained earnings to strengthen their capital and this is also the likely future adjustment choice. The relationship between the level of bank equity and the cost of equity is important for banks’ adjustment decisions. It may be reasonable to expect that large Norwegian banks in a steady state will have a cost of equity of about 10 percent and ROE of about 12 percent. We also look into Norwegian banks’ current holdings of liquid assets, and strategies that may be used to comply with the LCR. Studies show that the impact on lending margins from complying with the LCR is low and negligible for Norway