Gender Essentialism at Work? The Case of Norwegian Childcare Workers

publishedVersio

How early and how long?

Day care centres have become a normal part of Norwegian childhood, even among quite small children. In 1970 less than 3 per cent of Norwegian children of pre-school were enrolled. At the end of 2009 as much as 70 per cent of children aged 12 to 24 months were enrolled and for 90 per cent of them a full day stay had been arranged. Norwegian children with small children opt for an early start at a day care centre. However, the day care centre employees do not share the same views as the users of the services they provide. Only one third of them express the opinion that children may start at the age of one and have a full day stay at this age. The article discusses this discrepancy between the users and providers of public financed day care

Selvmord

Dette temanummeret er viet selvmord. Ãrlig dør flere mennesker for egen hånd enn for andres hånd, både nasjonalt og internasjonalt, og Verdens Helseorganisasjon anslår at selvmord er blant de tre ledende dødsårsakene i alle land for folk i alderen 15â34 år (WHO 2012). I Norge ble det begått 17 selvmord per 100 000 menn og 6 per 100 000 kvinner i 2011 (Folkehelseinstituttet 2012). Over tid har det vært svingninger i disse ratene, men norske selvmordsrater er relativt lave i en internasjonal sammenheng. For eksempel var selvmordsratene i 2009 for menn og kvinner i Litauen henholdsvis 61,3 og 10,4, og i Sør-Korea 39,9 og 22,1 (WHO 2012)

Norskhet

Nasjonale identiteter og nasjonale selvforståelser har aldri vært fastlagt og gitt. Iblant blir innholdet og grensene endret nesten umerkelig, iblant oppstår det angst, uro og konflikt som reaksjoner på forespeilet endring. Flukt og migrasjon til Europa har skapt en trang til å definere noen felles verdier, og å favne om bestemte nasjonale identiteter og symboler i europeiske samfunn. Kampen om hva som skal utgjøre norskhetens innhold og grenser, er blitt mer eksplisitt. Politikere og folk flest uttaler seg stadig om hva som er typisk norsk og hva som ikke er det, mens det har vært påfallende stille fra sosiologer og samfunnsforskere â selv om vi utvilsomt har mye å bidra med i debatten. En målsetning med dette temanummeret er derfor å presentere noe av forskningen som har befattet seg med å undersøke norskhetens mange betydninger

Sosiologi om intimitet

Tema for dette nummeret av Sosiologi i dag er intimitet. De siste par tiår er begrepet intimitet blitt mer og mer sentralt i sosiologisk forskning om vår tids sosiale liv og relasjoner (f.eks. Gabb 2010). Hva intimitet skal bety er imidlertid ikke gitt. I dagligtale handler intimitet om inderlighet og fortrolighet, følelser av nærhet og fellesskap, knyttet til det sosiologer betegner som primære relasjoner. Ordet har positive konnotasjoner og assosieres med familie, parforhold og vennskap â og i all hovedsak det private rom. I forskning kan det være problematisk å likestille intimitet og det nære og private. Jessica Mjöberg (2009) påpeker at intimitet da blir gjort til et fenomen som eksisterer innenfor et bestemt felt; i institusjonaliserte relasjoner, som familien, parforholdet og vennskapet. En slik likestilling er også problematisk fordi intimiteten ikke egentlig blir utforsket: âIntimacy is not something to be found in these relationships, but rather is that specific relationshipâ (s. 13). Et alternativ Mjøberg foreslår er å se intimitet som en distinkt kvalitet ved sosiale relasjoner. Intimitet kan dermed bli studert i et bredere spekter av relasjoner, og for eksempel i profesjonelle kontekster og på offentlige arenaer. Forstått som en kvalitet er intimitet dessuten noe som både kan oppstå og forsvinne i en relasjon. Perspektivet er med andre ord prosessuelt

Taking the initiative: determinants of parental self-referral to the Norwegian Child Welfare Services

This study investigates determinants of self-referral to the Child Welfare Services among parents in Norway. Increasing the rates of self-referral can ensure earlier intervention and assistance to more children and parents in need. Despite this, few studies have investigated such rates. The present study uses registry data, consisting of everyone receiving assistance from the Child Welfare Services between 2008 and 2010. Of particular interest is migration background and poverty, as recent literature find that these are factors pertinent to the interaction between, and perceptions of, the Child Welfare Services and parents. The main finding is that Norwegian-born parents who receive measures more often self-refer. One explanation discussed is whether this difference is due to different levels of trust in the Child Welfare Services

Professional Boundaries. The Case of Childcare Workers in Norway PhD

This thesis explores professionalism among Norwegian daycare workers by two questions: 1) Do the attitudes of daycare workers express boundaries of professionalism? 2) Are there divisions of work among daycare workers that can be described as professional boundaries? The professionalism of daycare workers has received little attention, and this thesis seeks to correct that by four papers and an overarching analysis. All four papers analyze survey data from a comprehensive study of Norwegian daycare workers. The four papers focus on different aspects of daycare work and daycare workers. The different themes come together under an analytical umbrella consisting of the theoretical terms boundaries and jurisdiction, with an additional focus on gender as a potentially boundary-producing dimension. Paper 1 investigates the attitudes of daycare workers on the best perceived enrollment age and daily length of stay of children enrolled in daycare. The findings are that professionals are more accepting of the children starting younger and staying more hours per day than nonprofessionals are. Likewise, younger workers are more accepting than older workers of an earlier start age and more hours of stay per day. Of main interest here is the fact that the two occupational groups differ in their expressed attitudes. Furthermore, seen through the lens of jurisdictional boundary work, the expressed attitudes of the professional group does not reconcile with a notion of a professional group struggling to expand its jurisdiction. In conclusion, the authors propose suggestions as to why the professionals express these attitudes. Paper 2 explores divisions of work tasks and attitudes toward these tasks between professional daycare workers and nonprofessionals, in addition to differences on other dimensions – such as tenure, age and subjective experiences of e.g. competence. The findings are that the groups agree on the general direction – meaning which tasks are suited for whom - , that no tasks are considered better suited for nonprofessionals and that there is a discrepancy between expressed attitudes and self-reported work task participation frequency. In regard to boundary work, of main interest is the fact that despite differences in work tasks participation being apparent, the professionals do not seize this opportunity to distance their group from the nonprofessionals. Paper 3 investigates emotional exhaustion (EE) among daycare workers. EE arises as a response to prolonged work related stress, originating from factors such as coworker relationships, total work load and diversity of work load. The findings are that position (as professional or nonprofessional) is correlates with higher levels of EE until the inclusion of work tasks, indicating that certain tasks –either by themselves or by being interlinked with other work tasks – are emotionally taxing for the daycare workers. The identification of such an effect indicate that the professionals have a different emotional experience than the nonprofessionals due to their different work responsibilities. Paper 4 examines if and how gender is important in daycare work by asking whether daycare workers are gender traditionalists. Previous literature often find that gender is of importance to the organization of work and that daycare workers report gender traditional attitudes. These findings are not reproduced in this analysis, where the attitudes and work task participation of daycare workers are investigated. Gender does not appear to be a prominent boundary in daycare work – despite a gender-skewed work force. Empirically, the findings from these papers in sum indicate that professional boundaries do exists in the Norwegian daycare sector. The group of nonprofessionals does not appear as a distinct group of equal professional standing to that of those employed as such. The answer to the first question of whether the attitudes of the workers express boundaries of professionalism is that they do. The group of professionals is acknowledged as such. In contrast, the group of nonprofessionals is not considered as having distinctive jurisdictional responsibilities or claims of such. The answer to the second question, whether there are divisions of work among daycare workers that can be described as professional boundaries or not, is also yes – although a question to be explored in future research is whether there is a hierarchy of professionalism within the group employed as professionals. The group of professionals does appear to have specific responsibilities, and these responsibilities are - to some extent - emotionally taxing. Theoretically, the framework of jurisdictional boundaries developed in this analysis is one of synthesis. It has proved to be fruitful in the sense that the topic of interest – whether boundaries of professionalism exists in the attitudes or work task division of Norwegian daycare workers – has been explored. However, as the group of professionals does – at least in this analysis and in the factors investigated here – appear to take part in a jurisdictional struggle, the theoretical framework fail to capture how these jurisdictional boundaries came about or are maintained. For these factors, we need to look at the history of the sector and the societal context within which it is placed

Førskolelærerstudentenes praksis – øvingslærerne og øvingsbarnehagene

Denne rapporten omhandler øvingslærerne i førskolelærerutdanningen, altså de som arbeider i barnehagene og har som del av jobben sin å følge opp den delen av førskolelærerutdanningen som foregår i barnehagene. Øvingslæring i barnehage er en lovfestet del av utdanningen som førskolelærer, og utgjør totalt 20 uker av en treårig førskolelærerutdanning. Øvingslærerne har dermed ansvar for en stor og viktig del av førskolelærerutdanningen. I rapporten undersøkes øvingslærerne og deres vurderinger av ulike aspekter ved førskolelærerstudentenes praksisopplæring, samt øvingsbarnehagen som ramme for øvingslærernes og førskolelærerstudentenes arbeid med praksis

Professional Boundaries

The Case of Childcare Workers in Norway. PhD thesis. Centre of the Study of Professions. Utgivelsesdata Tittel:Professional BoundariesForfatter(e):Mette LøvgrenSerie:HiOA avhandlingerIssn:1893-0476Nr:2014 nr 3Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:SPSSider:143Pris:260,– ISBN-print:978-82-93208-76-

Identifisering og forhandling : Somaliske jenter i Norge

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan unge norsk-somaliske jenter forvalter hybridisert praksis innenfor de sosiale og normative rammene som utgjøres av en etnisk somalisk identitet og tilhørighet til et somalisk miljø. Jeg har gjort kvalitative intervjuer med 9 norsk-somaliske jenter, som tilbringer fritiden i Oslo sentrum. Noen av jentene har erfaring med alkohol, hasj og røyk. Noen har seksuelle forhold utenfor ekteskap. De fleste er med i den samme omgangskretsen, også de som er avholdende når det gjelder rusmidler og sex. Noen bruker et lite sjal som dekker håret, andre går uten – ei bruker skjørt, mens resten bruker bukser. Dette er jenter som har praksiser som tilsvarer praksisene til jevnaldrende etnisk norske ungdommer, men som samtidig forholder seg til det som ansees for å være somaliske og muslimske verdier og normer – som at jenter skal bruke dekkende klær, ikke ha kjæreste eller være seksuelt aktive og avstå fra å bruke rusmidler. Første del av analysen i denne oppgaven handler om ulike former for identifisering i relasjon til identitetskategoriene norsk, somalisk og muslim. Jentene som er intervjuet her, vokste opp i områder med få andre somaliere. De forteller at i barndommen så de seg selv som norske eller nesten norske, men da de begynte på ungdomsskole eller videregående fikk de sine første somaliske venninner. På intervjutidspunktet beskriver flertallet av jentene at de ser seg selv som somaliere; somalisk er deres språk og de hører til blant andre somaliere. Denne ”identitetsreisen” fra nesten norsk til somalisk henger blant annet sammen med opplevelser av å bli identifisert som somaliere av omgivelsene, og opplevelser av å bli ekskludert fra en identitet som norsk. I tillegg til at opplevelsen av at en identitet som somalier gjøres lett tilgjengelig for dem av omgivelsene, bringer identifisering som somalier med seg en følelse av tilhørighet. Tilhørighet til et somalisk immigrantmiljø i Norge gjør at jentene må forholde seg til og blir vurdert etter normative forestillinger om hvordan unge somaliske og muslimske jenter bør leve. Slike normative forestillinger skapes blant annet gjennom distinksjoner til etnisk norske jenter. Konstruksjoner av slike forestillinger henger sammen med hvordan verdien av islam og kvinners ærbarhet understrekes i diaspora. Den sosiale kontrollen er til dels sterk i et immigrantmiljø som er relativt lite og preget av hvordan familiens anseelse henger sammen med jentenes rykte som ærbare somaliske og muslimske jenter. I første del av analysen viser jeg altså hvordan en etnisk identitet blir aktualisert og oppleves som viktig og sentral for mange av jentene som har blitt intervjuet. I andre del av analysen beskriver jeg hvordan disse jentene forhandler seg fram til en hybridisert praksis mens de forsøker å ivareta en etnisk identitet som somalier i deres somaliske omgivelsers øyne. I noen tilfeller innebærer det å ivareta en etnisk identitet som somalier å skjule sine handlinger, som å ikke la noen få kjennskap til at man er seksuelt aktiv. I andre tilfeller kan jevnaldrende sammen redefinere forståelsesrammene for normbrudd, slik at det å ha et langvarig og intimt forhold forståes innenfor rammene av forlovelse og fremtidig ekteskap. Dette er en form for legitimering som fungerer innenfor miljøet av jevnaldrende. I de tilfellene hvor jenta pådrar seg et dårlig rykte, kan hun forsøke å rehabilitere ryktet sitt gjennom for eksempel et lengre opphold i Somalia, England eller andre land der familien har slektninger som kan ta vare på henne for en periode. Min konklusjon blir at begrensningene i tilgjengelige sosiale identiteter setter rammer for disse jentenes handlingsrom. På ulike vis forsøker de å finne måter å leve med tilnærmet ”norsk” praksis, innenfor et miljø hvor verdier og normer står i motsetning til de praksisene som jentene ønsker å ha. Manglende alternative tilgjengelige identiteter og sosial kontroll bidrar til jentenes motivasjon for å opprettholde en etnisk identitet som somalier i sine somaliske omgivelsers øyne