Lav inntekt, økonomiske problemer og lavt utdanningsnivå som risiko for utvikling av kronisk smertesyndrom i en norsk befolkning. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Bakgrunnen for denne masteroppgaven var at flere i en lavere sosioøkonomisk klasse ser ut til å bli rammet av fibromyalgi, og mye tyder på en økende forekomst. Formålet var å beregne kumulativ insidens over ti år i en norsk befolkning. Analysere om lav inntekt, økonomiske problemer og lavt utdanningsnivå kan ha noen betydning på risiko for å utvikle fibromyalgi. Materiale er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Inntektsdata er levert av Skattedirektoratet via Statistisk Sentralbyrå. Inkludert i denne studien ble en kohort som ikke hadde fibromyalgi i HUNT 2 og som hadde deltatt i HUNT 3, ti år etter. Totalt ble 30 857 inkludert i studien, hvorav 16 259 kvinner og 14 598 menn. Krysstabell og logistisk regresjon ble benyttet som statistiske metoder. Kumulativ insidens ble beregnet til 1.5%, for kvinner 2.5% og for menn 0.4%. Deltakere som rapporterte "økonomiske problemer ofte" i HUNT 2, justert for utdanning, hadde en signifikant økt odds ratio på 1.86 K.I.= (1.20, 2.88), for å utvikle fibromyalgi i HUNT 3, sammenlignet med det å ikke ha økonomiske problemer. Lav utdannelse justert for inntekt ga også en signifikant økt odds for fibromyalgi, med en odds ratio på 3.21 K.I= (1.84, 5.60) for de med grunnskole, sammenlignet med mer enn fire år høyere utdannelse. Inntekt justert for udannelse ga ingen signifikant assosiasjon. Konklusjonen var at det er en sosioøkonomisk gradient i risiko for å utvikle fibromyalgi. Mekanismene er ikke godt nok utforsket. Det er også vel kjent at fibromyalgi er et kvinnesyndrom, men årsaken til dette er heller ikke fullt ut forstått. Dette bær være i fokus ved videre forskning

Cultural participation and all-cause mortality, with possible gender differences: an 8-year follow-up in the HUNT Study, Norway

publishedVersionPaid Open Acces

Helsehjelp til eldre

Reformen Leve hele livet presenteres og beskrives i St.meld 15 (2017-2018)(Helse- og omsorgsdepartementet, 2018a). Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning laget denne kunnskapsoppsummeringen om helsehjelp for personer som er i målgruppa for kvalitetsreformen Leve hele livet. Den presenterer faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for temaet, og den identifiserer, omtaler og oppsummerer forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til utfordringer og tiltak med relevans for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse forsknings- og utviklingsarbeidene som er utgitt i perioden 2008–2019, har i hovedsak empiri fra en norsk og/eller nordisk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk

Lav inntekt, økonomiske problemer og lavt utdanningsnivå som risiko for utvikling av kronisk smertesyndrom i en norsk befolkning. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Bakgrunnen for denne masteroppgaven var at flere i en lavere sosioøkonomisk klasse ser ut til å bli rammet av fibromyalgi, og mye tyder på en økende forekomst. Formålet var å beregne kumulativ insidens over ti år i en norsk befolkning. Analysere om lav inntekt, økonomiske problemer og lavt utdanningsnivå kan ha noen betydning på risiko for å utvikle fibromyalgi. Materiale er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Inntektsdata er levert av Skattedirektoratet via Statistisk Sentralbyrå. Inkludert i denne studien ble en kohort som ikke hadde fibromyalgi i HUNT 2 og som hadde deltatt i HUNT 3, ti år etter. Totalt ble 30 857 inkludert i studien, hvorav 16 259 kvinner og 14 598 menn. Krysstabell og logistisk regresjon ble benyttet som statistiske metoder. Kumulativ insidens ble beregnet til 1.5%, for kvinner 2.5% og for menn 0.4%. Deltakere som rapporterte "økonomiske problemer ofte" i HUNT 2, justert for utdanning, hadde en signifikant økt odds ratio på 1.86 K.I.= (1.20, 2.88), for å utvikle fibromyalgi i HUNT 3, sammenlignet med det å ikke ha økonomiske problemer. Lav utdannelse justert for inntekt ga også en signifikant økt odds for fibromyalgi, med en odds ratio på 3.21 K.I= (1.84, 5.60) for de med grunnskole, sammenlignet med mer enn fire år høyere utdannelse. Inntekt justert for udannelse ga ingen signifikant assosiasjon. Konklusjonen var at det er en sosioøkonomisk gradient i risiko for å utvikle fibromyalgi. Mekanismene er ikke godt nok utforsket. Det er også vel kjent at fibromyalgi er et kvinnesyndrom, men årsaken til dette er heller ikke fullt ut forstått. Dette bær være i fokus ved videre forskning

Helsehjelp til eldre

Reformen Leve hele livet presenteres og beskrives i St.meld 15 (2017-2018)(Helse- og omsorgsdepartementet, 2018a). Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning laget denne kunnskapsoppsummeringen om helsehjelp for personer som er i målgruppa for kvalitetsreformen Leve hele livet. Den presenterer faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for temaet, og den identifiserer, omtaler og oppsummerer forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til utfordringer og tiltak med relevans for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse forsknings- og utviklingsarbeidene som er utgitt i perioden 2008–2019, har i hovedsak empiri fra en norsk og/eller nordisk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk

Cultural participation and all-cause mortality, with possible gender differences: an 8-year follow-up in the HUNT Study, Norway

Background Cultural activities can promote health and longevity, but longitudinal studies examining a broad spectrum of participation are scarce. This study investigated the gender-specific association between all-causes of mortality and participation in single types of cultural activities, amount and participation frequency. Methods We used cohort data from the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT Study), Norway (2006–2008), resulting in 35 902 participants, aged 20 and above. Cultural participation in receptive and creative activities was measured. HRs were reported for partially and fully adjusted models. Results A total of 1905 participants died during the median 8-year follow-up. Mortality risk was higher for non-participants in any receptive or creative activities, except sport event attendees. Gender association was also evaluated: among men, we found similar results as above except for parish work, while women increased their longevity only through creative activity participation. When a number of receptive activities was associated with all-cause mortality, reduced risk occurred with attendance in 2 or 3–4 activities (21% and 31%, respectively). Risk was reduced through creative activities, with participation in 3–5 activities (43%). Gender-specific analyses showed a clear gradient of protective effect in creative activity participation: for men, 28%, 44% and 44% reduction with 1, 2 or 3–5 activities, respectively, and a 28%, 35% and 44% reduction for women. Conclusion Frequently attending at least one cultural activity influenced longevity. Creative activities lowered mortality in both genders, while receptive activity benefits were mostly found for men. Thus, promoting and facilitating engaged cultural lifestyles are vital for longevity

Association between engagement in cultural activities and use of general practitioner consultations: 7-year follow-up of adults from the HUNT study, Norway.

Objective Assess whether engagement in a range of cultural activities, both ‘passive’ and ‘active’ (ie, receptive and creative) participation, is associated with later demand for general practitioner (GP) consultations.Design Longitudinal prospective cohort study.Setting Data from the population-based the third Survey of Trøndelag Health Study (2006–2008) in Norway was linked to an administrative register including service information from all GP offices nationwide.Participants This study included 17 396 (54.6%) women and 14 451 (45.4%) men aged 30–79 years.Main outcome measures Multilevel negative binomial regression models assessed the relationship between cultural engagement and GP consultations, and reported as rate ratios.Results A mean of 3.57 GP visits per patient was recorded during the 7 years of follow-up. Participation in creative activities and a combination of both receptive and creative activities was associated with lower number of GP consultation. Gender-specific analyses suggest that these effects were attributable to men. The rate ratio of GP consultations among men taking part in creative activities less than once, twice and more than twice (<9 times) per week is 0.90, 0.89 and 0.87 times lower, respectively, compared with non-participants. Whereas weekly frequency of receptive and creative activity engagement showed a 0.92, 0.87 and 0.83 times lower rate ratio among engaged men. The variety of activities shows a similar pattern and participation in creative activities lowers the rate ratio among men. Engagement in a wide range/variety of activities, compared with non-engagement, was associated with lower numbers of GP consultations in men, but not women.Conclusions Engagement in creative or combined receptive and creative cultural activities was associated with lower numbers of GP consultations among men. Thus, facilitating and promoting a culturally engaged lifestyle, particularly in men, may affect primary healthcare use. However, this study design gives no evidence of a causal relationship between cultural engagement and use of GP consultations

Kjerneområder i Leve hele livet-reformen. En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse

Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet