CFD-simulations of wave-wind interaction

Apart from solar energy, wind energy is the renewable energy which has the greatest potential. Offshore wind power is expected to have an annual growth of approximately 30 % in the decade to come. Even though the offshore wind industry tends to use larger turbines than over land, the standards used in designs, for the rotor-nacelle assembly, are similar to those used for onshore wind turbines. Recent studies by Kalvig et al. and Obhrai et al. (2012) reveal weaknesses in the simplifications made regarding the marine boundary layer (MBL) in the governing industry guidance and standards. Precise knowledge of wind speed is generally important for wind farm design and operations such as design basis, wind site assessment, energy yield assessment and power prediction. Wind profile and turbulence characteristics depend on the wave state, but this is usually ignored and the surface thought of as level and smooth. Field experiments and numerical simulations by Sullivan et al. (2008) and Smedman and Semedo et al. (2009) show that wave state need to be taken into account. The goal of this study was to develop and use OpenFOAM to improve the understanding of the interactions between atmospheric wind field and surface waves. A Reynold’s averaging Navier Stokes (RANS) standard k-ε model with the capability to resolve a moving sinusoidal wave at its lower boundary was implemented. It was set up as a 2-dimensional and grid independent case. It was used as a basis for testing several boundary conditions and averaging procedures. Since a transient model is used it is important to know what to do when interpreting the results. What can one get out of snapshots, what should be averaged and how is the averaging done? Interesting patterns in the velocity profile and the turbulence characteristics were looked for in sensitivity studies where different input parameters on the wind speed and wave state were used., A comparison with the LES experiments of Sullivan et al.’s (2008) was performed in order to investigated if the wave modified wind field will be captured with the simpler CFD code? In order to answer the questions in Kalvig’s PhD work to some extent the following research question was defined: “In which way does the sea state influence the wind field in the MBL?” The answer to this is that surface waves impact the flow field and “footprints” are visible in the whole height of the domain. A “knee” is present as a result of speed up over the wave trough, supported by measurements from Smedman et al. (1999, 2009) and simulations from Sullivan et al. (2008). A good way of averaging was found as there is a need for averaging when studying varying wave parameters and when examining high wind speeds and rough wave states. Wind opposed with the wave propagation is decelerated close to the surface in accordance with Sullivan et al. (2008) and Smedman et al. (1999) and Kudryavtsev and Makin (2004). This implies highest vertical wind and resulting in the highest turbulent kinetic energy in an opposed situation. Although the LES experiment gives the most precise picture, the k-ɛ model used highlights many of the same features. Using OpenFOAM requires a steep learning curve but the hard work pays off as there are no expensive licenses which other similar programs have. With the results from the sensitivity studies and comparisons with Sullivan et al. (2008) the interdependence of wave and winds, and the ability of the former to influence the flow field, are reflected. This can be used by wind park developers, professionals involved in the offshore industry, and last not least in the further PhD work of Kalvig

Prostate Cancer, Phytochemicals, Long-Chain Omega-3 Fatty Acids and Oxidative Stress

Oksidativt stress kan være forbundet med kreft. I denne masteroppgaven har man studert biomarkører for oksidativt stress og antioksidant status hos en gruppe prostatakreftpasienter (PC) og sammenlignet dem med en gruppe friske menn. Resultatene indikerer høyere nivå av oksidativt stress blant PC pasientene. Epidemiologiske studier har vist at kosthold kan influere risiko for PC. Behandling med mat og stoffer som finnes i mat, som gir minimale bivirkninger, for å forebygge, forsinke eller reversere utviklingen av PC kan være attraktivt som et tillegg eller alternativ til konvensjonell PC behandling. Dette arbeidet presenterer foreløpige resultater (27 av 102 pasienter) av en klinisk studie som undersøker om lokalisert, diagnostisert PC kan ha nytte av en kostintervensjon. Studien heter Prostate cancer, phytochemical and PUFA intervention study (PFPI). PC pasienter ble randomisert til gruppene tomat, multidiett og kontroll. Pasientene i tomatgruppen fikk 200 250 gram tomatprodukter daglig, mens multidiettdeltakerne fikk granateplejuice, druejuice, grønn og sort te, selentilskudd, omega-3 og soya i tillegg til samme mengde tomat som tomatgruppen. Intervensjonen varte i 3 uker. Prostataspesifikt antigen (PSA) og andre oksidativt stress relaterte biomarkører ble målt i urin og blod før og etter intervensjonen. Compliance ved intervensjonen var svært god. Biomarkørene viste ingen effekt av intervensjonen på oksidativt stress. I tomatgruppen fikk man en ikke-signifikant nedgang i PSA sammenlignet med kontrollgruppen (p=0.072). Multidiettgruppen viste en noe svakere tendens til reduksjon (p=0.114), mens en sammenligning av begge intervensjonsgruppene opp mot kontrollgruppen viste en statistisk signifikant PSA reduksjon (p=0.045) etter tre ukers intervensjon

Barnehagen i møte med barn som har erfaringer fra væpnet konflikt og/eller flukt. : En kvalitativ intervjuundersøkelse

Hvert år søker barn beskyttelse i Norge. Felles for dem er en historie preget av tap, oppbrudd, ustabilitet og ofte traumatiske erfaringer. Som en konsekvens av det de har vært gjennom, får flere av barna betydelige psykososiale problemer. Mange av barna i førskolealder begynner i barnehage, og det blir da svært viktig at de møter fagpersoner som har kompetanse på hvordan traumatiske erfaringer påvirker barn, og forståelse for hva som ligger bak barnets atferd og eventuelle vansker. Dette vil være avgjørende for kvaliteten på den omsorg og hjelp barnet får i barnehagen. Sosial støtte og tidlig intervensjon vil være viktige faktorer for å begrense og motvirke en eventuell fremvekst av posttraumatiske problemer. På bakgrunn av dette ønsket jeg å finne ut hvordan barnehagen best kan møte og ivareta disse barna og utarbeidet følgende problemstilling: Hva kan barnehagen gjøre for å ivareta nylig ankomne barn med opplevelser fra væpnet konflikt og/eller flukt på en best mulig måte? For å utdype dette valgte jeg følgende forskningsspørsmål: - Hva kjennetegner barn som har opplevd væpnet konflikt og/eller flukt? - Hva kjennetegner barnehagenes arbeid i møte med disse barna, og hvilke utfordringer møter de på? Oppgaven har et spesialpedagogisk fokus, og det er derfor vektlagt teori som kan danne et grunnlag for forståelsen av traumatiske hendelser og deres påvirkning på barn. Hva en traumatisk hendelse er, reaksjoner og ettervirkninger samt hva som kan virke beskyttende og utgjøre en risiko er alle elementer som blir vektlagt. Hvordan barnehagen kan være et traumeinformert system, og hva som da vil være viktig å fokusere på i møte med barna, er også viktige element i oppgaven. Jeg har valgt et salutogenetisk perspektiv, og Antonovskys (2012) sense of coherence (opplevelse av sammenheng) blir knyttet til undersøkelsens funn. For å belyse problemstillingen tok jeg utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming med individuelle forskningsintervju av fem pedagoger i tre mottaksbarnehager. Jeg ønsket å få innsikt i informantenes opplevelser og tanker omkring arbeidet med barn som har erfart væpnet konflikt og/eller flukt, og det ble da naturlig med en fenomenologisk tilnærming til prosjektet. Jeg tok utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide med på forhånd bestemte tema som var utgangspunkt for den senere analysen. Underveis i kodingsprosessen dukket det også opp nye tema som var med på å belyse problemstillingen. Dette medførte en abduktiv tilnærming til metode og analyse. I analysen av datamaterialet har jeg også tatt utgangspunkt i et hermeneutisk perspektiv, dette for å se datamaterialet i en større, teoretisk sammenheng. Betydningen av å tilrettelegge for trygghet og trygge relasjoner kommer frem som svært sentralt i barnehagenes arbeid. Årsaken er at flere av barna har manglet dette grunnet flukt og uroligheter. Å støtte opp om barnas identitet ved å innlemme kulturelt mangfold som en ressurs og berikelse, understreker barnehagenes vektlegging og positive fokus på mangfold. Lek som en form for bearbeiding, ble vektlagt hos alle informantene. Hvordan det best kan tilrettelegges for dette var derimot flertallet av informantene usikre på, spesielt i møte med det informantene kalte en veldig ekstrem krigslek og traumatisert lek. Flere reflekterte her over balansegangen mellom terapi og pedagogikk. Foreldresamarbeid og foreldrestøtte er andre sentrale funn. Et utvidet foreldresamarbeid hvor foreldrene får støtte i form av tett oppfølging og veiledning, blir sterkt vektlagt hos flere av informantene. Dette kommer av at informantene ser et behov hos mange av foreldrene for ekstra støtte til å bli kjent med hva som forventes av foreldre i en norsk kontekst og behov for støtte i foreldrefunksjonen. Resultatene viser at mange barn strever på grunn av det de har opplevd. Et velfungerende samarbeid med eksterne faginstanser blir viktig for at barna skal få den hjelpen de trenger, men kompetansen i og samarbeidet med eksterne faginstanser er varierende. Det er et ønske hos informantene om mer kompetanse både i egne barnehager og i faginstansene rundt. Det fremkommer ulike faktorer knyttet til opplevde utfordringer i arbeidet. Disse omhandler blant annet lite stabilitet i barnegruppene, kommunikasjon i hverdagen og egen kompetanse. Flere av informantene kjenner også på utfordringer knyttet til det at de opplever å være bekymret for mange av barna i barnegruppene. Det å ikke involvere seg for mye, men beholde profesjonaliteten i møte med barn og familier uttrykker noen av informantene som krevende

Underernæring hos kreftpasienter

Sammendrag Bakgrunn En stor andel kreftpasienter opplever underernæring i løpet av behandlingsforløpet. Dette kan ha en rekke negative innvirkninger på den enkelte pasient. Sykepleiere står i en viktig posisjon i forhold til ivaretakelse av underernærte kreftpasienter. Hensikt Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvordan sykepleier kan ivareta underernærte kreftpasienter. Metode En integrativ litteraturoversikt benyttes som metode i denne oppgaven, hvor fem kvantitative forskningsartikler ble analysert. Bakgrunnsteori, analyse av resultatene og egne refleksjoner ligger til grunne for oppgavebesvarelsen. Resultater Resultatene indikerer manglende kompetanse blant sykepleiere og viktigheten av tidlig screening. Dette illustrerer et økt behov for opplæring og et tverrfaglig samarbeid i behandling av underernærte kreftpasienter. Diskusjon Kompetanse blant sykepleiere er en forutsetning for ivaretakelse av den underernærte kreftpasienten. En ser derimot en rekke mangler og behov for opplæring i forhold til ernæring blant sykepleiere. Samtidig ser en at screening av pasienter kan bidra til å fange opp underernæring på et tidligere tidspunkt. Videre kan sykepleiere sørge for ivaretakelse ved å tilstrebe tilstrekkelig med informasjon til pasienten, samt inkludere et tverrfaglig team. Nøkkelord: Sykepleie, underernæring, ernæring, kreftpasienter, screening, tverrfaglig samarbeid, informasjon, kunnskap, veiledning og faglig forsvarlighet

Hvorfor er ikke norsk politi generelt bevæpnet?

Generell bevæpning av politiet har vært et tema som har engasjert mange aktører, deriblant politiet, politikere, eksperter innen terror og enkeltindivider i det norske samfunn. Norge er et av få land i verden hvor politiet er ubevæpnet i ordinær tjeneste. Etter flere runder med midlertidig bevæpning av politiet, og etter at en mann ble skutt og drept av politiet i en dramatisk aksjon på Bislett i Oslo 9 november 2021, ble bevæpningsdebatten dagsaktuell igjen. Denne avhandlingen tar for seg argumenter fra sentrale dokumenter om hvorfor norsk politi ikke er generelt bevæpnet sett opp mot beredskaps- og sikkerhetsmessige aspekter. Bestående av bevæpningsutvalgets rapport om politi og bevæpning med tilhørende høringssvar fra Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet og Politiets fellesforbund. Det er hovedsakelig på bakgrunn av disse dokumentene selve analysen og drøftelsen skal foretas. Annen supplerende statistikk med antall bevæpnede oppdrag, bruk av skytevåpen, og politiets holdninger til våpen i tjeneste legges også til grunn under drøftelsen. Hvor også to hendelser som har hendt etter 2017 når dokumentene for analysen er skrevet, vil bli brukt for å drøfte spørsmålet om bevæpning. Argumentasjonen som er fremtredende er rettet mot samfunns- kriminalitets og terrorutvikling. Her blir det stilt spørsmål om hvorvidt nye trusselbilder gir grunnlag for et generelt bevæpnet politi. Det er store uenigheter, og tre av de fire analyserte dokumentene taler for at dagens trusselbilde krever en endring i dagens bevæpningsmodell. Neste argument som blir diskutert i dokumentene går på beredskap, spesielt sett opp mot responstid, og spørsmålet om generell bevæpning kan utgjøre en forskjell i akutte situasjoner. Der bevæpningsutvalget mener dagens ordning med fremskutt lagring har fungert bra i en årrekke, argumenteres det i de andre høringssvarene at dagens ordning ikke er tilstrekkelig. De påpeker at generell bevæpning av politiet vil styrke politiets beredskap. Når det gjelder utfordringer knyttet til bevæpning blir risiko for uønskede hendelser diskutert. Blant annet vådeskudd, fratakelse av skytevåpen i tjeneste og endret oppdragsløsning i negativ forstand. Bevæpningsutvalget og Politidirektoratet ser begge tydelige utfordringer med stort skadepotensial her, og konkluderer med at de ikke ønsker en generell bevæpning. Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets fellesforbund fokuserer på fordelene, og ser ikke på faren tilknyttet de nevnte hendelsene som avgjørende. Ved å analysere fire sentrale dokumenter i spørsmålet om bevæpning, samt supplerende forskning, fremkom det tydelige uenigheter mellom partene. De største forskjellene handler om hvordan de forstår og vurderer dagens trusselbilde, og dermed også hvilke tiltak som bør iverksettes ut ifra denne forståelsen. Ulikt kunnskapsgrunnlag, ståsted og forståelse gjør at det blir stort sprang dem imellom når de vurderer dagens samfunn-, kriminalitet-, og terrorutvikling. Dette gjør at vurderingen av trusselbilde sett i forhold til bevæpning blir diskutert på ulike hold i alle dokumentene. Disse uenighetene videreføres når dokumentene da skal anbefale tiltak som skal dimensjonere beredskapen. Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets fellesforbund ønsker generell bevæpning som et tiltak for å møte dagens trusler og styrke politiets beredskap. Bevæpningsutvalget ønsker å fortsette med dagens løsning med fremskutt lagring som har vist seg å fungere godt, også under akutte situasjoner. Politidirektoratet ønsker en løsning som ligger mellom fremskutt lagring og generell bevæpning, men som åpner for mer bevæpning i særskilte områder. Det er tydelig at det er store kontraster, sterke meninger og utfordringer med avgjørelser når det kommer til ett så stort og betydningsfullt spørsmål for både norsk politi, men også det norske folk

Underernæring hos kreftpasienter

Sammendrag Bakgrunn En stor andel kreftpasienter opplever underernæring i løpet av behandlingsforløpet. Dette kan ha en rekke negative innvirkninger på den enkelte pasient. Sykepleiere står i en viktig posisjon i forhold til ivaretakelse av underernærte kreftpasienter. Hensikt Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvordan sykepleier kan ivareta underernærte kreftpasienter. Metode En integrativ litteraturoversikt benyttes som metode i denne oppgaven, hvor fem kvantitative forskningsartikler ble analysert. Bakgrunnsteori, analyse av resultatene og egne refleksjoner ligger til grunne for oppgavebesvarelsen. Resultater Resultatene indikerer manglende kompetanse blant sykepleiere og viktigheten av tidlig screening. Dette illustrerer et økt behov for opplæring og et tverrfaglig samarbeid i behandling av underernærte kreftpasienter. Diskusjon Kompetanse blant sykepleiere er en forutsetning for ivaretakelse av den underernærte kreftpasienten. En ser derimot en rekke mangler og behov for opplæring i forhold til ernæring blant sykepleiere. Samtidig ser en at screening av pasienter kan bidra til å fange opp underernæring på et tidligere tidspunkt. Videre kan sykepleiere sørge for ivaretakelse ved å tilstrebe tilstrekkelig med informasjon til pasienten, samt inkludere et tverrfaglig team. Nøkkelord: Sykepleie, underernæring, ernæring, kreftpasienter, screening, tverrfaglig samarbeid, informasjon, kunnskap, veiledning og faglig forsvarlighet

"Vi har problem, men vi er ikke gal" : når psykisk uhelse skal forebygges i eksil - unge enslige flyktninger i kreative samtalegrupper

Master's thesis MIKA, VID Specialized University, Stavanger, May 2018Studien tar utgangspunkt i et utvalg eritreiske flyktningeungdommers deltagererfaringer fra kreative samtalegrupper retrospektivt og underveis i prosessen. I fellesskap dikter de en historie om en ungdom med liknende livsløp. Hva opplever ungdommene å ha tatt del i, og hvordan påvirker gruppeerfaringen deres helseforståelse- og adferd i nytt helseomsorgssystem? Det redegjøres for kunnskapsstatus rundt liknende kreative (samtale)gruppeintervensjoner og annen relevant forskning. Kritisk medisinsk antropologi - herunder sykdomsnarrativer og perspektiver fra brukermedvirkningfeltet og tolkevirket utgjør studiens teoretiske rammeverk. Casestudiens metodiske verktøy var deltagende observasjon og relasjonell tilnærming i fokusgruppe- og individuelle intervjuer med og uten bistand fra tolk. Feltarbeidet ble gjennomført på egen arbeidsplass. Etiske refleksjoner rundt feltrelasjonene generelt og ungdomsgruppen situasjon spesielt står sentralt. Det er anvendt tematisk analyse av dataene. Det kommer frem at eksternaliserte narrativer – likt selve metoden kreative samtalegrupper– ofte benyttes av ungdommene i samtaler om forebygging, sykdom og behandling. Ungdommene forteller om å ha tapt sin collective medicine – familien og hjemmet. Varierende grad av tilhørighet i og støtte fra diasporamiljøene veier i praksis ikke tilstrekkelig opp for dette tapet, som tilskrives større negativ påvirkning på helsen enn flukterfaringen - uavhengig av dens karakter. Ungdommene er seg bevisste egen og familiemedlemmers forebygging av bekymring og stress ved kun å «fortelle positivt» og «kaste ting bak seg». De relaterer seg i varierende grad til religiøse- og tradisjonelle (be)handlinger. Oppfattelser av sykdom som ´synlig vs. usynlig´ modereres i navigeringen i nytt helseomsorgssystem og eksemplifiseres i gruppesammenheng. Gjennom psykoedukasjon og presentasjon av en firedelt helsemodell tematiserer gruppelederne ungdommens risiko for å utvikle plager som følge av potensielt traumatiserende erfaringer i flukt- og eksiltilværelse. Mareritt, gjenopplevelser og andre posttraumatiske plager vurderes likevel ikke som aktuelt å søke lindret i det norske helsevesenet slik ungdommene kjenner det. I «Ungdommenes brosjyre» oppfordres fremtidige gruppedeltagere til å dele fyldigere og sannere erfaringer i grupper á max 6 deltagere. Gruppelederne bes i sin tur om å forstå og ta initiativ til å drøfte hvordan ungdommenes diasporamiljø- og relasjoner preges av spenninger 4 knyttet til hjemlandets government. Tolken som landsmann spiller i så henseende en avgjørende rolle i samskaping av gruppens felles narrativ. Ungdommene føler eierskap til den ferdige historien og anser den av verdi for norske jevnaldrende med mål om at de skal få kjennskap til (positive) aspekter ved hjemlandet så vel som ungdommenes grunnlag for å ha søkt om beskyttelse i Norge. Studien konkluderer med at forebyggende gruppetiltak må utformes med de største hensyn til språk, makt og mangfold i helseverdener- og forklaringsmodeller. Dette utfordrer allerede komplekse statuspar som (gruppe)leder/deltaker, majoritet/minoritet og behandler/pasient. Med utgangspunkt i studiens teoretiske rammeverk trekkes linjer fra både klinikeres og forskeres potensial som tidsvitner, gjennom faktiske menneskemøter, for den urett og sykdomsbyrde flyktningeungdommer lever med.submittedVersionMV 17 S

Intensjon til å spare i aksjer og fond

De lave rentene som koronapandemien førte med seg, har ført til et ytterligere økt fokus på aksje- og fondssparing. Det kan gjøre det mer aktuelt å foretrekke annen sparing fremfor bank. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge hvilke faktorer som påvirker individers intensjon til å spare i aksjer og fond. For å besvare problemstillingen valgte vi å ta utgangspunktet i teorien om planlagt atferd (Ajzen, 1991). Vår modell ble utvidet med å inkludere individuelle forhold som mulige årsaker til holdning og intensjon. Enkelte personlighetstrekk og personlige verdier, samt individets evne til å ta hensyn til fremtidige konsekvenser er argumentert inn i en analysemodell. Modellen ble også utvidet med to faktorer knyttet til kontroll, kunnskap om aksjer og fond og mestring. Bakgrunnen for valg av teori og utvidelse av modell tok utgangspunkt i tidligere studier på temaet individers motiver for sparing fra et sosialpsykologisk perspektiv. Resultatene fra vår studie viste at holdning og (atferds)kontroll hadde sterkest forklaringskraft til intensjon til å spare i aksjer og fond. Videre viste resultatene at kunnskap hadde sterk påvirkning på kontroll. Av personlighetstrekkene var det risikotilbøyelighet som hadde størst påvirkning på holdning, mens planmessighet og optimisme viste en svakere sammenheng. Blant verdisettene var det trygghetsfølelse som hadde sterkest påvirkning på holdning, mens materialisme hadde en negativ effekt på holdning til å spare i aksjer og fond. Funnene i oppgaven bekrefter ikke teorien om planlagt atferd fult ut, ved at sosiale normer ikke viste signifikant sammenheng med intensjon. Til tross for dette kan studien støtte opp om eksisterende litteratur omkring sparing, og hvilke faktorer som påvirker individets sparevalg

The northern sector of the last British ice sheet : maximum extent and demise

Strongly divided opinion has led to competing, apparently contradictory, views on the timing, extent, flow configuration and decay mechanism of the last British Ice Sheet. We review the existing literature and reconcile some of these differences using remarkable new sea-bed imagery. This bathymetric data provides unprecedented empirical evidence of confluence and subsequent separation of the last British and Fennoscandian Ice Sheets. Critically, it also allows a viable pattern of ice-sheet disintegration to be proposed for the first time. Covering the continental shelf around the northern United Kingdom, extensive echosounder data reveals striking geomorphic evidence – in the form of tunnel valleys and moraines – relating to the former British and Fennoscandian Ice Sheets. The pattern of tunnel valleys in the northern North Sea Basin and the presence of large moraines on the West Shetland Shelf, coupled with stratigraphic evidence from the Witch Ground Basin, all suggest that at its maximum extent a grounded ice sheet flowed from SE to NW across the northern North Sea Basin, terminating at the continental-shelf edge. The zone of confluence between the British and much larger Fennoscandian Ice Sheets was probably across the northern Orkney Islands, with fast-flowing ice in the Fair Isle Channel focusing sediment delivery to the Rona and Foula Wedges. This period of maximum confluent glaciation (c. 30–25 ka BP) was followed by a remarkable period of large-scale ice-sheet re-organisation. We present evidence suggesting that as sea level rose, a large marine embayment opened in the northern North Sea Basin, as far south as the Witch Ground Basin, forcing the two ice sheets to decouple rapidly along a north–south axis east of Shetland. As a result, both ice sheets rapidly adjusted to new quasi-stable margin positions forming a second distinct set of moraines (c. 24–18 ka BP). The lobate overprinted morphology of these moraines on the mid-shelf west of Orkney and Shetland indicates that the re-organisation of the British Ice Sheet was extremely dynamic — probably dominated by a series of internally forced readvances. Critically, much of the ice in the low-lying North Sea Basin may have disintegrated catastrophically as decoupling progressed in response to rising sea levels. Final-stage deglaciation was marked by near-shore ice streaming and increasing topographic control on ice-flow direction. Punctuated retreat of the British Ice Sheet continued until c. 16 ka BP when, following the North Atlantic iceberg-discharge event (Heinrich-1), ice was situated at the present-day coastline in NW Scotlan