Integrert plantevern hos norske kornbønder. Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern

-Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig

Integrert plantevern hos norske kornbønder. Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern

Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig

Towards inclusive innovation praxis in forest-based bioenergy

In this paper, we apply grounded innovation platforms (GRIPs) as a tool for inclusive innovation in relation to forest-based bioenergy in Norway. We use cases studied in the Triple Bottom Line Outcomes for Bioenergy Development and Innovation in Rural Norway research project. We review the notion of GRIPs and classify them. We analyse forms of GRIPs and the hypothesis that forms of GRIP affect ‘triple bottom line’ outcomes of sustainable development. We relate our findings to the debates on inclusive innovation, which we argue is not simply an issue for ‘developing countries’. Development, being understood to be different from economic growth, is concerned with inclusion and exclusion, and, in a world of growing inequalities, is a universal issue everywhere.publishedVersio

Colic in horses- with focus on preventative measures, risk factors and refeeding in clinic

Kolikk er en vanlig og alvorlig lidelse hos hest, som det kan ligge en rekke ulike årsaker bak. I denne oppgaven har vi sett nærmere på forebyggende tiltak og risikofaktorer i forhold til kolikk samt fôring av kolikkpasienter, med hovedfokus på oppfôring på klinikk. Målet var å få en bedre forståelse for hvordan ernæring påvirker hestens fordøyelsessystem og tilegne seg kunnskap om risikofaktorer, forebyggende tiltak og vanlige behandlingsmetoder for kolikk. Ved å tilegne seg mer kunnskap om dette vil dyrepleieren være en stor ressurs i klinikken for å ivareta pasienten under klinikkoppholdet, samt rådgi eier ved hjemsendelse. Å videreføre kunnskap til eier om forebyggende tiltak mot kolikk vil være en sentral rolle for dyrepleieren. Vi har tatt utgangspunkt i 92 journaler fra 2022 på NMBU Dyresykehuset Hest, hvor vi har undersøkt fôringsregimet av kolikkpasienter. Gjennom informasjon i litteraturen, og funnene i journalene fra NMBU Dyresykehuset Hest og intervjuet med Bjerke Dyrehospital, fant vi at oppfôringen av kolikkpasienter varierer ut ifra kolikktype og alvorlighetsgrad, men at det er generelle prinsipper å forholde seg til

Norske gårdbrukeres vurderinger av biokull og andre klimatiltak

Formålet med denne rapporten har vært å undersøke gårdbrukeres holdninger til ulike klimatiltak, og særlig biokull. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i 2021 med 896 respondenter. Det var mest sannsynlig at gårdbrukerne ville gjennomføre klimatiltaket drenering, etterfulgt av bedre utnytelse av mineralgjødsel og bruk av fangvekster. For klimatiltak som bare er aktuelle for husdyrprodusenter, var friskere dyr det mest sannsynlige tiltaket de ville gjennomføre, etterfulgt av bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre grovfôrkvalitet. Bekymring for globale klimagassutslipp, kjennskap til klimaavtalen, ingen eller lav stillingsprosent utenfor gårdsbruket og lav alder økte sannsynligheten for å gjennomføre tiltak. De aller fleste gårdbrukerne var svært enige i at det er viktig at klimatiltak i landbruket ikke slår beina under andre goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder og at klimatiltak i landbruket ikke må redusere norsk matproduksjon. De aller fleste var uenige i at landbruket må redusere klimagassutslippene sine ved å ha færre drøvtyggere. Litt over halvparten av gårdbrukerne var interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene. Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, etterfulgt av at det innføres tilskuddsordninger, at de får betalt for å binde karbon i jorda og at de får økt kunnskap om ulike bruksmåter og agronomiske effekter.Norske gårdbrukeres vurderinger av biokull og andre klimatiltakpublishedVersio

Philosophical bias is the one bias that science cannot avoid

Scientists seek to eliminate all forms of bias from their research. However, all scientists also make assumptions of a non-empirical nature about topics such as causality, determinism and reductionism when conducting research. Here, we argue that since these 'philosophical biases' cannot be avoided, they need to be debated critically by scientists and philosophers of science.Philosophical bias is the one bias that science cannot avoidpublishedVersio

Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge. Kost-effekt vurderinger

Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer

Effekter av ulik jordarbeiding i korn

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP)

Effekter av ulik jordarbeiding i korn

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP)

Precaution or Integrated Responsibility Approach to Nanovaccines in Fish Farming? A Critical Appraisal of the UNESCO Precautionary Principle

Nanoparticles have multifaceted advantages in drug administration as vaccine delivery and hence hold promises for improving protection of farmed fish against diseases caused by pathogens. However, there are concerns that the benefits associated with distribution of nanoparticles may also be accompanied with risks to the environment and health. The complexity of the natural and social systems involved implies that the information acquired in quantified risk assessments may be inadequate for evidence-based decisions. One controversial strategy for dealing with this kind of uncertainty is the precautionary principle. A few years ago, an UNESCO expert group suggested a new approach for implementation of the principle. Here we compare the UNESCO principle with earlier versions and explore the advantages and disadvantages by employing the UNESCO version to the use of PLGA nanoparticles for delivery of vaccines in aquaculture. Finally, we discuss whether a combined scientific and ethical analysis that involves the concept of responsibility will enable approaches that can provide a supplement to the precautionary principle as basis for decision-making in areas of scientific uncertainty, such as the application of nanoparticles in the vaccination of farmed fish