Miljøtilstanden i Tvedestrands kystområder før igangsetting av nytt renseanlegg. Oksygenforhold, hardbunnsorganismer og bløtbunnfauna

Undersøkelser av oksygeninnhold, hardbunnsorganismer og bløtbunnsfauna ble gjennomført i Tvedestrandsfjorden og Oksefjorden i 1996 og 1997 for å kartlegge dagens tilstand. Oksygen, temperatur og saltholdighet ble målt fire ganger på tre stasjoner i løpet av høsten 1996. Hardbunnsorganismer i strandsonen (0-1 meters dyp) ble registrert på 9 stasjoner fra innerst til ytterst i fjorden, mens bløtbunnsfauna ble samlet fra 5 stasjoner med en 0,1 m² van Veen grabb. Undersøkelsene viste at indre del av fjorden hadde meget dårlig tilstand i dypvannet (klasse V), med høyt innhold av hydrogensulfid og livløse bunnsedimenter. Utskiftning av bassengvannet skjer trolig med 2-3 års mellomrom. Tilstanden i ytre del av fjorden var bedre, men bunnvannet hadde også her lave oksygenkonsentrasjoner (tilstandsklasse mindre god -dårlig) og mye organisk materiale (tilstandsklasse meget dårlig). Oksygeninnholdet ved Bota synes å være noe redusert fra forrige undersøkelse. Algevegetasjonen i strandsonen var i indre deler av fjorden preget av mange hurtigvoksende arter som stimuleres av stor næringstilgang. I de ytre deler av fjorden var algevegetasjonen frisk, men også her var der forholdsvis mange påvekstalger som kan tyde på gode næringsforhold

Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH i strandsnegl og strandsoneundersøkelser, 2004-2007

Årsliste 2008Foreliggende rapport omfatter undersøkelser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i strandsnegl (Littorina littorea) i tillegg til strandsoneundersøkelser (fastsittende alger og dyr på grunt vann) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Formålet med undersøkelsen har vært å gi en oppdatering av tilstanden i området. Resultatene viser at PAH-innholdet i snegl fra utslippstedet i Husebybukta har blitt ytterligere redusert siden forrige prøverunde i 2002-2003. Konsentrasjonene målt i 2007 var de laveste siden målingene i strandsnegl startet i 1985, men er fremdeles i tilstandsklasse markert til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse III-V). Resultatene av strandsoneundersøkelsen viser at det var flest arter og høyest diversitet på den ytterste stasjonen på Tjuvholmen mens Storskjær nærmest utslippet hadde færrest arter og lavest diversitetsmål. Mange av artene som forsvant ved oppstart av bedriften, begynner nå å komme tilbake. I tillegg har det vært en positiv utvikling i algesammensetningen med stadig mindre hurtigvoksende forurensningstolerante arter og noe større mengder tang og tare. Dette er et resultat av tiltakene som er gjennomført for å begrense utslippene.Elkem Aluminium ANS Lista

Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Aust-Agder. Fase 1 - Miljøtilstand,

Rapporten omhandler første fase av tiltaksplan for forurensede sedimenter i Aust-Agder. De tre utvalgte områdene i Aust-Agder er Tvedestrand på innsiden av Sagesund, Arendal havneområde med Tromøysund og Vikkilen i Grimstad. I dette arbeidet er det gjort en gjennomgang av eksisterende data med kartpresentasjon av miljøstatus for de ulike miljøgiftene i hvert tiltaksområde. Videre er det gitt en oversikt over aktuelle og mulige kilder til forurensning i nedbørfeltet og høyrisikoområder er foreslått. Data fra indre Tvedestrandsfjord har vist høye konsentrasjoner av både PAH og TBT (tilstandsklasse IV-V) slik at flere grunne områder er definert som mulige høyrisikoområder. Det er imidlertid behov for å ta prøver i grunne farvann for å kunne fastslå dette. I Arendal er spesielt havneområdene og området rundt Eydehavn forurenset av miljøgifter, men også småbåthavner og andre områder er sterkt forurenset. I likhet med Tvedestrand er det også her lite data fra grunne områder som er mest utsatt for spredning. Indre del av Vikkilen er foreslått som høyrisikoområde på grunn av høye PAH-verdier og ekstremt høye TBT-verdier. Det er behov for å ta prøver som verifiserer nivåene og gir opplysning om omfang

Resipientovervåkning i Kristiansandsfjorden. Korsvikfjorden 2008 - strandsone og bløtbunnsfauna

Årsliste 2008I Korsvikfjorden har Kristiansand kommune et renseanlegg som mottar avløpsvann fra ca. 18.000 personer. Renset avløpsvann føres i ledning ut på ca. 40 m dyp i ytre del av Korsvikfjorden. Undersøkelsen beskriver miljøtilstanden i resipienten og vurderer eventuelle utviklingstendenser i forhold til tidligere undersøkelser. I strandsonen (fire stasjoner) var det normalt artsrike organismesamfunn med små forskjeller mellom stasjonene og små forskjeller til referansestasjoner (fire stasjoner) utenfor Korsvikfjorden, men det ble registrert færre arter enn ved undersøkelse i 1992-93. Det var en liten nedgang i andel av hurtigvoksende alger. En stasjon innerst i fjorden var trolig lokalt påvirket fra en båthavn. På bløtbunn (en stasjon) var det friskt bunnsediment med normalt organisk innhold og artsrik bunnfauna. På basis av artssammensetningen karakteriseres tilstanden som ’meget god’ eller ’god’ etter SFTs miljøkvalitetskriterier og kvalitetssystemet som er under utvikling til EUs vanndirektiv. Endringer i sammensetningen av bunnfaunaen over tid kan tyde på at utslippene påvirket bunnfaunaen etter etablering i 1978, men at påvirkningen senere har avtatt. Generelt viser undersøkelsen at tilstanden i respienten var god. Undersøkelsen har ikke kunnet påvise effekter av dagens utslipp av avløpsvann fra renseanlegget.Kristiansand kommune, Ingeniørvesene

Undersøkelse av Østeråbukta, Tvedestrand, i 2012 Vurdering av utvidet båthavn

Undersøkelse av miljøgiftinnholdet i sedimenter fra fem stasjoner i Østeråbukta, Tvedestrand, ble gjennomført i 2012 for å oppdatere tilstandsstatus etter utvidelser av båthavna. Analyseresultatene viste at alle stasjonene ved både det gamle og nye bryggeanlegget i Østeråbukta var meget sterkt forurenset av tributyltinn (TBT) og sterkt forurenset av PAH, kobber og bly. Konsentrasjonen av TBT og PAH hadde økt siden 2004 og kan tyde på fortsatt aktive kilder enten fra land eller gjennom stadig resuspensjon av forurensede sedimenter. Konsentrasjonen av kobber, bly og kvikksølv var litt lavere i 2012 enn i 2004 ved det eldste bryggeanlegget, mens konsentrasjonene hadde økt i ytre del av Østeråbukta. Det konkluderes med at det fortsatt er svært forurensede sedimenter i Østeråbukta og at det synes å være en svak forverring i området.Østerå Eiendom AS og Tvedestrand Motorbåtforenin

Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH og metaller i strandsnegl, 1999-2001

Årsliste 2002Rapporten omfatter undersøkelser av metaller og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i strandsnegl (Littorina littorea) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen) var ubetydelig til lite forurenset (tilstandsklasse I) mht. konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber og kvikksølv i strandsnegl og moderat forurenset (tilstandsklasse II) mht. krom. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen og st. 2 Haugestrand) var fremdeles meget sterkt forurenset (tilstands-klasse V) mht. PAH. Konsentrasjonene av PAH i strandsneglen varierer signifikant med årstiden med 5-10x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober -november) enn om sommeren (juni-august). Stasjon 3 Havik (3 km unna) var moderat til markert forurenset. Stasjon 4 Litlerauna (referansestasjon 10 km unna) var ubetydelig-lite forurenset dvs. at strandsneglene inneholdt konsentrasjoner under grenseverdien satt for antatt høyt naturlig bakgrunnsnivå.Elkem Aluminium ANS List

Water quality limits for Atlantic salmon (<i>Salmo salar</i> L.) exposed to short term reductions in pH and increased aluminum simulating episodes

International audienceAcidification has caused the loss or reduction of numerous Atlantic salmon (Salmo salar L.) populations on both sides of the North Atlantic. Acid deposition peaked in the 1980's and resulted in both chronically and episodically acidified rivers. At present, water quality is improving in all affected rivers due to reduced acid deposition. However, spring snow melt, heavy rainfall and sea salt episodes can still cause short term drops in pH and elevated concentrations of bioavailable aluminum. Technical malfunction in lime dozers will cause short termed episodic spates in the limed rivers. The current situation has prompted a need for dose-response relationships based on short term exposures of Atlantic salmon to assess the potential population effects of episodic acidification. Water quality guidelines for salmon have been lacking, despite a large number of experiments, all demonstrating dose-response relationships between water chemistry and fish health. We have summarized results from 347 short-term (+ and Al) and as Carlin-tagged smolt releases after preexposure to moderately acidic waters. The results from the various bioassays are compared to water quality limits proposed on basis of the relationship between water quality and population status/health in Norwegian rivers. The focus of this article is placed on chemical-biological interactions that can be drawn across experiments and exposure protocols. We propose dose-response relationships for acid neutralizing capacity (ANC), pH, cationic Al and gill accumulated Al, versus mortality in freshwater, effects on hypo-osmoregulatory capacity in seawater challenge tests and on smolt to adult survival in release experiments. The "no effect" dose depends on the life history stage tested and on the sensitivity of the biomarkers. Parr are more tolerant than smolt. Concentrations of Al that have no significant impact on freshwater life history stages can still have major population effects if they occur prior to smolt migration. While smolt can survive in freshwater for a prolonged period of time (>10 days) at an Al dose resulting in a gill Al concentration of up to 300 µg Alg?1 dw, a 3 day exposure resulting in a gill Al accumulation in the range of 25 to 60 µg Alg?1 dw reduces smolt to adult survival in a dose related manner by 20 to 50%. For smolt to adult survival, the biological significant response is delayed relative to the dose and occurs first after the fish enters the marine environment. In addition to exposure intensity and timing, exposure duration is important for the setting of critical limits

Utprøving av fangstfelle for laksesmolt i Tovdalselva

Under nedvandring forbi Boenfossen i Tovdalselva kan laksesmolt velge mellom tre ulike nedvandringsveier: Det opprinnelige fossefallet, gjennom kraftverket og via et sideløp (rømningsvei) like ved kraftverksinntaket. I år med høy vannføring fanges det ikke smolt i sideløpet fordi de fleste vandrer over fossen. Av fisk som likevel vandrer inn mot kraftverket, vil hovedandelen velge sideløpet. En fangstfelle i sideløpet dokumenterer at tiltaket fungerer som en alternativ rømningsvei, men det er også observert forhold som begrenser bruken av sideløpet. Det er viktig å presisere at ut fra et tiltaksperspektiv, er det antagelig best for smolten å vandre over fossen, dernest gjennom sideløpet, mens ruten med lavest overlevelse er gjennom turbinløpet. I denne undersøkelsen har det likevel vært ønskelig at flest mulig smolt vandrer inn mot kraftverket og ut via sideløpet slik at de kan fanges i fella. Det ble påvist en god sammenheng mellom smoltutvandringstidspunkt og elvetemperatur i årene 2004-2011 og i 2013. Dette bør vektlegges i forbindelse med fastsettelsen av periodisk høyere kalkingsmål (pH-mål) i elva under smoltutvandringen. Det er ikke økologisk relevant å basere pH-målet på eksakte forhåndsbestemte datoer, slik det i mange tilfeller gjøres i dag. For Tovdalselva vil passering av 6 grader i elva om våren være et godt starttidspunkt for høyere kalkingsmål. For et bedre økologisk og økonomisk resultat anbefales det derfor å undersøke sammenhengen mellom utvandringstidspunkt og miljøforhold i samtlige kalka elver, slik at en i større grad kan styre perioden med forhøyet kalkingsmål i forhold til tidsforløpet av smoltutvandringenFylkesmannen i Vest-Agde

Sjøoverlevelse til smolt eksponert for aluminium i brakkvann -oppvandring av laks i Storelva i 2012

Fra oppdrett er det kjent at aluminium (Al) i brakkvann kan drepe laks. Det var mer usikkert om utvandrende vill laksesmolt ville påvirkes og om Al i brakkvann dermed kunne ha effekt på sjøoverlevelse. Forsøk utført i perioden 2003 til 2010 påviste at Al på reaktiv form mobiliseres og akkumuleres på laksesmoltens gjeller når saltnivået er innenfor intervallet >1 til <10 psu. Telemetriundersøkelser har vist at smoltutvandring hemmes i brakkvann, uten at man fra de dataene kunne konkludere med bestandseffekter. I 2009 og 2010 ble utvandrende laksesmolt merket med passive integrerte transpondere (PIT-merker). Disse merkene vil påvises automatisk når fisken tilbakevandrer til vassdraget. Resultater basert på gjenfangster av voksen laks tyder på at Al i brakkvann kan halvere sjøoverlevelse. Bestandseffektene avhenger av Al-konsentrasjon samt hvordan konsentrasjonen endres over tid om våren. Mens smolt som ankom fjorden i mai 2009 opplevde ugunstige forhold utover hele juni, økte saliniteten i overgangen mai/juni i 2010 til nivåer som ikke påvirket fisken. Til tross for at denne smolten opplevde Al i brakkvann i mai, ble fisken ikke påvirket i juni. Samlet tyder resultatene på at Al i brakkvann kan påvirke antall som overlever fra smolt til laks, men at effekten vil variere mellom år, og hvor variasjon i respons kan knyttes til de hydrologiske forholdene.Direktoratet for naturforvaltnin

Sjøoverlevelse til smolt eksponert for aluminium i brakkvann -oppvandring av laks i Storelva i 2012

Fra oppdrett er det kjent at aluminium (Al) i brakkvann kan drepe laks. Det var mer usikkert om utvandrende vill laksesmolt ville påvirkes og om Al i brakkvann dermed kunne ha effekt på sjøoverlevelse. Forsøk utført i perioden 2003 til 2010 påviste at Al på reaktiv form mobiliseres og akkumuleres på laksesmoltens gjeller når saltnivået er innenfor intervallet >1 til <10 psu. Telemetriundersøkelser har vist at smoltutvandring hemmes i brakkvann, uten at man fra de dataene kunne konkludere med bestandseffekter. I 2009 og 2010 ble utvandrende laksesmolt merket med passive integrerte transpondere (PIT-merker). Disse merkene vil påvises automatisk når fisken tilbakevandrer til vassdraget. Resultater basert på gjenfangster av voksen laks tyder på at Al i brakkvann kan halvere sjøoverlevelse. Bestandseffektene avhenger av Al-konsentrasjon samt hvordan konsentrasjonen endres over tid om våren. Mens smolt som ankom fjorden i mai 2009 opplevde ugunstige forhold utover hele juni, økte saliniteten i overgangen mai/juni i 2010 til nivåer som ikke påvirket fisken. Til tross for at denne smolten opplevde Al i brakkvann i mai, ble fisken ikke påvirket i juni. Samlet tyder resultatene på at Al i brakkvann kan påvirke antall som overlever fra smolt til laks, men at effekten vil variere mellom år, og hvor variasjon i respons kan knyttes til de hydrologiske forholdene.Direktoratet for naturforvaltnin