Fra oppdrett er det kjent at aluminium (Al) i brakkvann kan drepe laks. Det var mer usikkert om utvandrende vill laksesmolt ville påvirkes og om Al i brakkvann dermed kunne ha effekt på sjøoverlevelse. Forsøk utført i perioden 2003 til 2010 påviste at Al på reaktiv form mobiliseres og akkumuleres på laksesmoltens gjeller når saltnivået er innenfor intervallet >1 til <10 psu. Telemetriundersøkelser har vist at smoltutvandring hemmes i brakkvann, uten at man fra de dataene kunne konkludere med bestandseffekter. I 2009 og 2010 ble utvandrende laksesmolt merket med passive integrerte transpondere (PIT-merker). Disse merkene vil påvises automatisk når fisken tilbakevandrer til vassdraget. Resultater basert på gjenfangster av voksen laks tyder på at Al i brakkvann kan halvere sjøoverlevelse. Bestandseffektene avhenger av Al-konsentrasjon samt hvordan konsentrasjonen endres over tid om våren. Mens smolt som ankom fjorden i mai 2009 opplevde ugunstige forhold utover hele juni, økte saliniteten i overgangen mai/juni i 2010 til nivåer som ikke påvirket fisken. Til tross for at denne smolten opplevde Al i brakkvann i mai, ble fisken ikke påvirket i juni. Samlet tyder resultatene på at Al i brakkvann kan påvirke antall som overlever fra smolt til laks, men at effekten vil variere mellom år, og hvor variasjon i respons kan knyttes til de hydrologiske forholdene.Direktoratet for naturforvaltnin
