Computational Complexity of Computing a Quasi-Proper Equilibrium

We study the computational complexity of computing or approximating a quasi-proper equilibrium for a given finite extensive form game of perfect recall. We show that the task of computing a symbolic quasi-proper equilibrium is $\mathrm{PPAD}$-complete for two-player games. For the case of zero-sum games we obtain a polynomial time algorithm based on Linear Programming. For general $n$-player games we show that computing an approximation of a quasi-proper equilibrium is $\mathrm{FIXP}_a$-complete.Comment: Full version of paper to appear at the 23rd International Symposium on Fundamentals of Computation Theory (FCT 2021

Customer journey analysis in the telecommunications industry

Hensikten med denne studien er å avdekke i hvilken grad digitalisering av tjenester gjennom heldigitale kundereiser skaper verdi for bedriften. Problemstillingen som studien skal besvare er i hvilken grad heldigitale selvbetjeningsløsninger bidrar til økt lønnsomhet og mindre kundefrafall. Sammenhengen undersøkes gjennom en kvantitativ tilnærming, hvor vi har utformet og testet fire hypoteser, hvor to av hypotesene går på lønnsomhet og to går på kundefrafall. For å besvare problemstillingen har vi benyttet et kausalt forskningsdesign, ved bruk av en tverrsnittsundersøkelse. Våre funn indikerer at det er en signifikant og positiv sammenheng mellom kundenes bruk av digitale plattformer og bedriftens lønnsomhet, men vi finner ikke støtte for våre hypoteser relatert til selvbetjening og dens effekt på lønnsomhet og kundefrafall. Studiets begrensninger, som vi diskuterer diskusjonsdelen, har betydning for videre forskning, som å benytte et mer omfattende og utvidet datasett for å undersøke årsakssammenhengene mellom digitale plattformer og selvbetjening med lønnsomhet og kundefrafall på en forklarende måte. Dataen skulle gjerne hatt andre forklarende variabler som kunne hatt virkning på undersøkelsen. Studiets praktiske implikasjoner omfatter konkrete tiltak og forslag basert på undersøkelsens funn og resultater. Dette er vurdert for å optimalisere den heldigitale kundereisen i fremtiden for selskap i telekommunikasjonsbransjen

LPS Counter Regulates RNA Expression of Extracellular Proteases and Their Inhibitors in Murine Macrophages

Besides their evident importance in host defense, macrophages have been shown to play a detrimental role in different pathological conditions, including chronic inflammation, atherosclerosis, and cancer. Regardless of the exact situation, macrophage activation and migration are intimately connected to extracellular matrix degradation. This process is accomplished by multiple proteolytic enzymes, including serine proteases and members of the matrix metalloproteinase family. In this study, we have utilized qPCR arrays to simultaneously analyze the temporal expression pattern of a range of genes involved in extracellular matrix metabolism in the mouse derived-macrophage cell line RAW 264.7 following stimulation with LPS. Our results revealed that LPS induces the expression of matrix metalloproteinases while at the same time decreased the expression of matrix metalloproteinase inhibitors. The opposite scenario was found for the genes encoding serine proteases, which were downregulated while their inhibitors were upregulated. In addition, intergenic comparison of the expression levels of related proteases revealed large differences in their basal expression level. These data highlight the complexity of the gene expression regulation implicated in macrophage-dependent matrix degradation and furthermore emphasize the value of qPCR array techniques for the investigation of the complex regulation of the matrix degradome

Bevara eller riva? - Ein studie av historiebruk i to byggjesaker i Stavanger og Sandnes, 2012-2019

Samandrag Denne masteroppgåva i historie tar del i fleire fagfelt innanfor historiefaget, sjølv om det må poengterast at nokre av fagfelta er tverrfaglege i sin natur. Blant anna fagfelta historiebruk, bygningsvern, og byutvikling vert utforska. Problemstillinga i oppgåva lyd som følgande: Kva slags historie vert nytta av dei ulike partane i ei lokalpolitisk sak om riving eller bevaring av eit bygg? Og kan ein seia noko om korleis denne bruken av historie påverka utfallet av saka? For å utforska denne problemstillinga har eg gjort ein historisk tekstanalyse av alle politiske dokument som omhandlar byggjesakene 12/5770 om Kirkegata 22 i Stavanger, og 19/07885 om Havnegata 4 i Sandnes, og alle mediekjeldene eg kunne finna som omhandlar byggjesakene. Her har eg forsøkt å finna og tolka alt som går under historiebruk og bruk av historie. I konklusjonen til oppgåva argumenterer eg for å ha avdekt ein forskjell i korleis partane som ville bevara og partane som ville riva eit bygg nytta historie i sine argument i to lokale byggjesaker i Stavanger og Sandnes. Dei som ville bevara bygg fokuserte mest på fortida og korleis ein må ta vare på den i dag, mens dei som ville riva fokuserte mest på framtida og vidare utvikling av byen. Kanskje kan dette også vera ein del av svaret på kvifor begge byggjesakene enda med riving, og dermed nederlag for dei som ville bevara bygga. Dette er iallfall eit spennande spørsmål som ein treng meir forsking på.Abstract This Master thesis in the subject of history takes part in many fields of the subject, though it must be said that some of these fields are naturally interdisciplinary. Among the fields explored are historical use, building conservation and urban development. The thesis statement is as follows: What type of history is used by the participants in a local political case about demolition or conservation of a building? And can this be used to say something about how the use of history affected the results of the political cases? To explore this thesis further, I did a historical text analysis of all the political documents regarding building case 12/5770 about Kirkegata 22 in Stavanger, and case 19/07885 about Havnegata 4 in Sandnes, and all the documents from the media that regards said building cases. I have in this work tried to find and interpret everything that can be called use of history. In the conclusion of my thesis, I argue that I have shown a difference in the ways history is used by the participants in a local political debate regarding demolition or conservation of a building. The difference is that participants who wish to conserve the building, mostly focus on the city’s and building’s past, and how to preserve it and its history in the future, while participants wanting to demolish the building focus more on the future and the further development of the city. Can this also be a part of the reason why the political cases ended as they did, with demolition of the buildings and defeat for those in favor of conservation? One thing is certain: this is an interesting subject with opportunities for a lot more research

Nye roller og opgaver på arbejdspladsen, hvis indflydelsen skal højnes

Indflydelse associeres i arbejdsmiljøforstand ofte med forhold i den enkeltes arbejde: I hvilken grad har man indflydelse på, hvordan og hvornår man kan udføre sit arbejde? Nogle gange associeres det også med, om man har indflydelse over arbejdsforholdene på arbejdspladsen. Og om man har indflydelse på den mere overordnede udvikling af arbejdspladsen. Høj indflydelse som tegn på et godt arbejdsmiljø er veldokumenteret (Hvid 2009), men hvordan praktiseres høj indfl ydelse? Afsættet for denne artikel er IDA Arbejdsmiljøs konference d. 28. oktober 20201, hvor forskere, arbejdsmiljøfolk, ledere, og studerende mødtes for at gøres status på indflydelsen. I artiklen diskuterer vi indflydelse, som den blev fremlagt på konferencen, og de perspektiver, vi kan se i forhold til roller og opgaver – for ledere, medarbejderrepræsentanter og medarbejderne selv. Vi udfolder tre niveauer for indflydelse og diskuterer dem op imod en af præsentationerne på konferencen, nemlig Job-, Aktivitets- og Kompetencecenteret i Gentofte Kommune (JAC). JAC er flere år i træk udnævnt som Danmarks og Europas bedste offentlige arbejdsplads, og vi finder det interessant at diskutere, hvordan indflydelsen udfolder sig på denne roste, offentlige arbejdsplads, og de implikationer, vi kan ane i forhold til roller, opgaver og arbejdsmiljø. Det forskningsmæssige afsæt for at diskutere indflydelse er Karasek og Theorells velkendte krav/kontrol-model, som placerer kravene i arbejdet i den ene dimension, og graden af kontrol i/over arbejdet i den anden dimension. Deres studier viste, at det ikke entydigt er de høje krav, som konstituerer kvaliteten af arbejdsmiljøet, men at graden af kontrol er afgørende for, om høje krav opleves som belastende eller som et travlt og godt arbejdsmiljø. Kontrol i/over arbejdet dækker et samspil mellem vilkår i det ydre arbejdsmiljø og en subjektiv oplevelse af at have kontrol over egen arbejdssituation