Best available techniques in the fertilizer production industry: A Review

Treatment and disposal of emission gases used for fertilizer production are among the most pressing issues in the modern fertilizer industries. Associations such as the European Manufacturer Association are developing new techniques, i.e., best available techniques, to resolve such problems. Best available techniques have been developed by the European Manufacturer Association to standardize the solutions to common problems encountered in the fertilizer industry, such as optimization of pH, pressure, temperature, nitrogen content, and fertilizer particle size. The best available techniques aim at minimizing greenhouse gas emissions in the fertilizer industry as well as wastewater treatment and waste management. The high operation and investment costs in the fertilizer industry have prompted manufacturers to consider the application of the best available techniques

Identification and Description of the Key Molecular Components of the Egg Strings of the Salmon Louse (Lepeophtheirus salmonis)

The salmon louse Lepeophtheirus salmonis is a parasite of Atlantic salmon and other salmonids. Every year, it causes high costs for the Norwegian aquaculture industry. While the morphology of the female genital tract has been described, knowledge of the molecular basis of reproduction is very limited. We identified nine genes which are expressed exclusively in the female cement gland, the organ responsible for cement production, which is used to hold the eggs together and keep them attached to their mother in egg strings. Six of these genes encode proteins with signal peptides and probably form the main component of the cement. Two other genes are peroxidases, which are probably important in the cement formation. The last gene is not similar to any known protein, but contains a transmembrane domain. A knockdown of all these genes leads to missing or deformed egg strings, preventing reproduction of the lice. The correct assemblage of the cement in the cement gland is essential for successful reproduction of salmon lice. Similar proteins seem to be present in other copepod species, as well.publishedVersio

Evolution and differential expression of a vertebrate vitellogenin gene cluster

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The multiplicity or loss of the vitellogenin (<it>vtg</it>) gene family in vertebrates has been argued to have broad implications for the mode of reproduction (placental or non-placental), cleavage pattern (meroblastic or holoblastic) and character of the egg (pelagic or benthic). Earlier proposals for the existence of three forms of vertebrate <it>vtgs </it>present conflicting models for their origin and subsequent duplication.</p> <p>Results</p> <p>By integrating phylogenetics of novel <it>vtg </it>transcripts from old and modern teleosts with syntenic analyses of all available genomic variants of non-metatherian vertebrates we identify the gene orthologies between the Sarcopterygii (tetrapod branch) and Actinopterygii (fish branch). We argue that the vertebrate <it>vtg </it>gene cluster originated in proto-chromosome m, but that <it>vtg </it>genes have subsequently duplicated and rearranged following whole genome duplications. Sequencing of a novel fourth <it>vtg </it>transcript in labrid species, and the presence of duplicated paralogs in certain model organisms supports the notion that lineage-specific gene duplications frequently occur in teleosts. The data show that the <it>vtg </it>gene cluster is more conserved between acanthomorph teleosts and tetrapods, than in ostariophysan teleosts such as the zebrafish. The differential expression of the labrid <it>vtg </it>genes are further consistent with the notion that neofunctionalized Aa-type <it>vtgs </it>are important determinants of the pelagic or benthic character of the eggs in acanthomorph teleosts.</p> <p>Conclusion</p> <p>The vertebrate <it>vtg </it>gene cluster existed prior to the separation of Sarcopterygii from Actinopterygii >450 million years ago, a period associated with the second round of whole genome duplication. The presence of higher copy numbers in a more highly expressed subcluster is particularly prevalent in teleosts. The differential expression and latent neofunctionalization of <it>vtg </it>genes in acanthomorph teleosts is an adaptive feature associated with oocyte hydration and spawning in the marine environment.</p

The More Things Change, the More They Stay the Same : Innføring av ny militærordning og dens effekt på turnoverintensjon hos teknikere i Luftforsvaret

Denne studien hadde til hensikt å undersøke hvorvidt turnoverintensjonen hos militære teknikere i Luftforsvaret har blitt påvirket av den pågående innføringen av ny militærordning. Majoriteten av personellet tilhørende teknisk bransje vil i den nye ordningen gå over fra å være offiserer (OF), til å bli en del av spesialistkorpset/other ranks (OR). Dette er interessant i et turnoverperspektiv, da flere av hovedelementene i den nye ordningen treffer et sett med «drivere» som påvirker turnoverintensjon hos denne personellgruppen. Disse driverne og deres forhold til organisasjonsforpliktelse, som påvirker turnoverintensjon - ble identifisert gjennom en større analyse utført av konsulentselskapet Steria i 2014, på oppdrag fra Luftforsvaret. I denne studien ble undersøkelsen som ble benyttet i 2014 gjentatt, for å se hvorvidt endringer i turnoverintensjon har forekommet, og en vurdering av om dette kunne tilskrives innføringen av ny militærordning ble gjort. Undersøkelsen ble gjennomført på fire vedlikeholdsavdelinger i Luftforsvaret. Avdelingene ble inndelt i to kategorier basert på hvorvidt avdelingen skal legges ned eller videreføres i den pågående omstillingen av Luftforsvaret, som går parallelt med innføringen av ny militærordning – dette for å ta høyde for eventuelle forskjeller som kunne tilskrives den øvrige omstillingen. Studien avdekket at det var ingen statistisk signifikant endring i turnover fra 2014 til 2016. Dette til tross for at personellet var svært negativt innstilt til innføringen av den nye ordningen, og at en rekke tiltak ble iverksatt av Luftforsvaret etter den første analysen i 2014. Studien avdekket også en rekke andre forhold relatert til innføringen av den nye ordningen, som må sees i sammenheng med teori om mostand mot endring. Disse funnene viser at Luftforsvaret potensielt kan få utfordringer relatert til den videre implementeringen av den nye ordningen for teknisk bransje

Poly[(μ5-5-amino­isophthalato)aqua­barium]

In the title compound, [Ba(C8H5NO4)(H2O)]n, the BaII ion is eight-coordinated by six O atoms and one N atom from five 5-amino­isophthalate ligands and one water mol­ecule in a distorted dodeca­hedral geometry. The BaII ions are connected via the ligands into a layer parallel to (011). The layers are linked by N—H⋯O hydrogen bonds. The coordinated water mol­ecule is involved in intra­layer O—H⋯O hydrogen bonds

Endringsprosesser i det grønne skiftet : En casestudie av hvordan Statsbygg oppnår sine klimamål

Verden står midt i en klimakrise. Derfor er det et stort behov for å redusere klimagassutslipp, noe som gjelder alle sektorer. Å implementere klimatiltak krever endringer i store deler av virksomheten. De prosessene som igangsettes på vei mot det grønne skiftet krever mobilisering og samhandling. Tidligere studier viser til et behov for ytterligere forskning på dette området. En bransje som står for en stor andel av klimagassutslippene i Norge er bygg-, anlegg-, og eiendomsbransjen. Denne masterutredningen vil derfor undersøke hvordan Statsbygg, som en sentral aktør i denne bransjen, implementerer endringsprosesser for å nå sine klimamål. Hensikten er å finne faktorer i endringsprosessen som er av betydning for måloppnåelse. Teorigrunnlaget baserer seg på forskning om bærekraft og endringsteori, herunder Kotters åttestegs modell for endring. Basert på teorien er det utarbeidet en forskningsmodell. For å besvare problemstillingen er det benyttet en enkel casestudie av Statsbygg, med analyse av semistrukturerte intervjuer og interne dokumenter. Studien avdekker flere interessante funn. Utarbeidelsen av et helhetlig klimagassregnskap for Statsbygg, med prognoser for fremtidige år, var viktig for å oppdage manglende progresjon mot klimamålet. Dette bidro til å igangsette en endringsprosess for å snu utviklingen. Videre finner vi at endringsagenter i en prosjektgruppe spiller en betydningsfull rolle for endringsprosessen, blant annet gjennom bred, intern kommunikasjon i virksomheten. I tillegg kan lover og krav bidra til å fjerne barrierer for gjennomføring av klimatiltak. Vi avdekker også viktigheten av å benytte bærekraftsrapport som internt styringsverktøy, samt for intern og ekstern kommunikasjon. Et annet funn er den nødvendige tilpasningen av Kotters endringsmodell, ettersom det oppdages at to av trinnene har mindre betydning for klimaarbeidet. Vi finner at det er mindre viktig for Statsbygg å selv etablere en følelse av at endring haster og en visjon for endringen, fordi dette i stor grad kommer naturlig av klimakrisen. Utredningen viser at flere faktorer påvirker hvordan endringsprosesser i virksomheter bidrar til oppnåelse av klimamål. Basert på teorigrunnlaget og de empiriske funnene, presenterer vi en revidert forskningsmodell som bidrag til tidligere studier. Avslutningsvis gis det også forslag til videre forskning.nhhma

Bærekraftsrapportering i den digitale verden : En casestudie om hvordan digitalisering kan bidra til b¾rekraftsrapportering hos smOE og mellomstore bedrifter

I 2023 vil EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning bli en del av norsk lov. Loven vil sette nye krav til bærekraftsrapportering for store norske virksomheter. I praksis vil de nye reguleringene få konsekvenser for langt flere, og i lys av dette pekes det på at ny lovgivning også vil berøre små og mellomstore bedrifter. Videre ser man at virksomheter i dag stadig retter seg mot å ta i bruk nyere teknologi i arbeidet mot et mer ansvarlig næringsliv.Med dette som utgangspunkt, formulerte vi følgende problemstilling: Hvordan kan digitalisering bidra til bærekraftsrapportering hos små og mellomstore bedrifter? Hensikten med studien har vært å øke forståelsen for hvordan små og mellomstore bedrifter kan imøtekomme kommende krav til rapportering på bærekraft, hvor digitalisering adresseres som et verktøy for bærekraftsrapportering. Studien fokuserer på miljøaspektet ved bærekraft, og innhenting av data tilknyttet miljømessige faktorer: miljødata. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi studert de tre norske aktørene Carrot, Varig og Terravera sine digitale løsninger, som har til hensikt å kartlegge, innhente og omregne miljødata. Studiens funn er basert på åpne intervju ogjevnlig kontakt med til sammen syv representanter fra aktørene, samt semistrukturerte dybdeintervju med syv representanter fra et utvalg av deres kunder. I tillegg har vi fått tilgang til verdifullt dokumentmateriell fra aktørene for ytterligere innsikt. I lys av Bygstad (2020) sine digitale anvendelser for bærekraft, finner vi at tingenes internett, plattformløsninger og kunstig intelligens spiller en viktig rolle i å samle data til bruk i bærekraftsrapportering. Studien avdekker at verdien av programvare forsterkes av tilkobling til annen programvare, andre plattformer og industrielt utstyr, men også at det synes å foreligge et behov for en bedre samordning av miljødata. Det viser seg at markedskrav, samt antakelsen om fremtidige lover og reguleringer er sterke drivere for bærekraftsrapportering hos små og mellomstore bedrifter. Videre synes innsamling og sammenstilling av miljødata å gi et faktagrunnlag, slik at små og mellomstore bedrifter kan fatte mer miljøvennlige beslutninger. I tillegg finner vi at digitalisering forenkler prosesser og frigjør ressurser. Slik indikerer studien at digitalisering i seg selv bidrar til å muliggjøre bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter. Vi finner imidlertid standardisert innhenting og rapportering av miljødata, kultur for datadeling, og ny kompetanse som avgjørende. Avslutningsvis avdekker vi samarbeid i et digitalt økosystem som en forutsetning for å lykkes med digitalisering av bærekraftsrapportering hos små og mellomstore bedrifter.nhhma

Cystine urolithiasis in Norwegian dogs: risk factors with regard to signalment and diet

Cystinuri skyldes en insuffisiens i proksimal tubulær reabsorpsjon av de dibasiske aminosyrene cystin, ornitin, lysin og arginin (COLA). Det er beskrevet 3 former for cystinuri hos hund. Type I og II er arvelige med kjent patogenese og mutasjoner lokalisert til spesifikke gener. Type III cystinuri er antatt androgenavhengig med ukjent patogenese. Cystinuri trenger ikke gi dannelse av cystinurolitter, og patogenesen for urolittdannelse er også delvis ukjent. Man vet at cystinurolitter har en tendens til å dannes i acidotisk urin. Urinens pH-verdi kan delvis reguleres gjennom fôring, der et lavt innhold av animalsk protein vil gi en høyere pH. I Norge har det blitt dokumentert en gradvis økning i antall cystinurolitter mellom 2010 og 2019. Vi mistenker at det har vært en økning i salg av hundefôr markedsført som “høyproteinfôr” i samme periode. Dette er en retrospektiv studie hvor vi har undersøkt type fôring hos hunder diagnostisert med cystinurolitter mellom 2018 og 2021 ved NMBU Veterinærhøgskolen Dyresykehuset smådyr og Evidensia Oslo dyresykehus. Data fra friske hunder ble samlet inn for sammenligning. Vi har totalt 42 hunder i kasusgruppen og 87 hunder i kontrollgruppen