There is little evidence that Norway has undergone a process of ‘presidentialisation’, but power has become more concentrated in Norwegian cabinets.

The notion that some European parliamentary democracies might have become more ‘presidentialised’, with power focused around a Prime Minister, has received significant attention in certain countries, such as the UK. Ahead of the Norwegian elections in September, Kristoffer Kolltveit assesses how convincing this account is in the case of Norway. He notes that while there is little evidence that Norway has become presidentialised during the government of Jens Stoltenberg, power does appear to have become more concentrated in Norwegian cabinets

New directions in contemporary fiddle playing in Norway

Publisher PD

Relationship Between Crude Oil Composition and Physical-Chemical Properties

Improving oil recovery by low salinity waterflooding has been of interest in both laboratories and fields in recent years. Understanding how the underlying mechanism affects the final recovery is necessary in order to optimize waterflooding and chemical injection. A physical-chemical investigation of the crude oil/brine/reservoir rock system, and correlation with crude oil composition, is the focus of this thesis. Three crude oils from different fields in the North Sea have been investigated. Interactions between the crude oils and brine were investigated by studies of interfacial tension and zeta potentials. Contact angles were studied to examine the wettability behaviour in the crude oil/brine/rock system. The interactions were studied as a function of brine pH and ionic strength. A decrease in interfacial tension and zeta potential with increasing pH and ionic strength, was observed for all crude oils. A presence of small amounts of divalent calcium cations were found to increase the interfacial tension at pH 11, but decrease the interfacial tension at pH 9. It proved difficult to identify any trends in the contact angle measurements, however one of the crude oils appeared to have higher contact angles than the others. The crude oil with lowest acidity, was found to have the highest interfacial activity. The lowest interfacial activity was observed for the crude oil with the highest asphaltene content.MAMN-KJEMKJEM39

Introduction to the Volume : The Archaeology of Sound, Acoustics and Music

This book arose from an international symposium in Honour of Cajsa S. Lund that took place in 2016 at Linnaeus University’s Department of Music and Art, in Växjö, Sweden. The symposium was organized by Nordic music archaeologists Gjermund Kolltveit (Oslo) and Riitta Rainio (Helsinki), with Cornelius Holtorf and Karin Hallgren as local contributors at Linnaeus University. It was funded by the Swedish Research Council, the Nordic Culture Fund and Musik i Syd. The book is edited by Gjermund Kolltveit and Riitta Rainio, and published in Berlin by Ekho Verlag. The contributors are Cornelius Holtorf, Iain Morley, Catherine Homo-Lechner, Emiliano Li Castro, Rupert Till, Frances Gill, Annemies Tamboer, Graeme Lawson, Stefan Hagel, Timo Leisiö, Anders Söderberg, Dorota Popławska, Andrzej Janowski, Stanisław Mazurek, Simon Wyatt, Raquel Jiménez Pasalodos, Riitta Rainio, John Purser, Joachim Schween and Cajsa S. Lund.Non peer reviewe

Frafall i videregående opplæring. : Hvordan kan skolen møte denne utfordringen?

Hovedtema for denne oppgaven er frafallet i videregående opplæring. Målet med oppgaven har vært å få kunnskap om hvordan den videregående skolen kan møte denne utfordringen. Jeg har ønsket å skrive en oppgave som er relevant for PP – tjenesten, og har derfor rettet fokus mot de faktorene i skolen som kan knyttes til læreren og læringsmiljøet. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan kan videregående skoler jobbe for å redusere frafall? For å svare på denne problemstillingen har jeg gjort en gjennomgang av relevant forskning på feltet. Denne gjennomgangen viser at selv om individuelle faktorer som elevenes hjemmebakgrunn og tidligere skoleprestasjoner øker sjansen for å falle fra, er det også faktorer i skolen som påvirker elevenes avgjørelse. I den sammenheng fremstår relasjonen til læreren som en betydningsfull faktor. Flere studier finner en sammenheng mellom elevenes oppfatning av denne relasjonen, og deres avgjørelse om å slutte i skolen (Pommeroy 1999, Croninger og Lee 2001, Lee og Burkham 2003). Dette er i tråd med annen skoleforskning som også vektlegger denne relasjonens betydning for elevers læring og trivsel i skolen (Nordenbo m. fl. 2008, Hattie 2009). På bakgrunn av dette fremstår relasjonsutvikling som en viktig del av det pedagogiske arbeidet i den videregående skolen. Lærere som legger vekt på å utvikle gode relasjoner til sine elever kan bidra til at flere elever gjennomfører. Dette arbeidet fremstår som spesielt viktig overfor de elevene som har økt risiko for å slutte. Det er disse elevene som har mest å tjene på at relasjonen til læreren er god, og mest å tape hvis denne relasjonen er dårlig (Lee og Burkham 2003). For disse elevene kan det ha avgjørende betydning at læreren tilbyr støtte i de faglige og sosiale utfordringene de møter. Noen videregående skoler forsøker å redusere frafallet ved å gi lærerne bedre muligheter til å utvikle gode relasjoner til sine elever. Dette gjøres blant annet ved å styrke lærernes relasjonskompetanse og redusere antall elever per kontaktlærer (Udir.no 2012). Det er imidlertid knyttet noen utfordringer til dette arbeidet, blant annet fordi mange lærere i videregående først og fremst har et faglig fokus i møte med sine elever (Davis 2003, Aasen og Kostøl 2011). På bakgrunn av studiene i denne oppgaven fremstår imidlertid arbeid med relasjoner som et viktig bidrag i den omfattende debatten om hvordan den videregående skolen kan forbedres slik at flere elever gjennomfører skolen

Tråden mellom hjertene. Jakten på det gode samliv: Hva er lykke?

denne studien har jeg ønsket å belyse hvordan par som mener de har et godt samliv vil beskrive samlivet sitt. Problemstillingen har vært: ”Jakten på det gode samliv: Hva er lykke”. Forskningsspørsmålet har vært ”Hvordan vil par som mener de har et godt samliv, beskrive det gode samliv

Tråden mellom hjertene. Jakten på det gode samliv: Hva er lykke?

denne studien har jeg ønsket å belyse hvordan par som mener de har et godt samliv vil beskrive samlivet sitt. Problemstillingen har vært: ”Jakten på det gode samliv: Hva er lykke”. Forskningsspørsmålet har vært ”Hvordan vil par som mener de har et godt samliv, beskrive det gode samliv

Hvordan påvirker utformingen av Hillevåg og Madla bydelssentrum bruken av de omkringliggende offentlige rom?

Bydelssentrummene i Stavanger skal ifølge kommunen være mobilitetspunkt og byrom som støtter opp under det kortreiste hverdagsliv med nødvendige funksjoner. Bydelssentrummene er derfor viktige byrom og møteplasser i bydelene. Fra litteraturen finner man at utformingen påvirker bruk av byrom, som leder til problemstillingen: Hvordan påvirker utformingen av Hillevåg og Madla bydelssentrum bruken av de omkringliggende offentlige rom? For å svare på problemstillingen brukes metodene litteraturstudie, stedsanalyse og adferdskartlegging. Metodene gir innsikt i bakgrunn for utforming og bruk av byrom generelt, hvordan Hillevåg og Madla bydelssentrum er utformet, den faktiske bruken og til slutt sammenhengen mellom utforming og bruk i Hillevåg og Madla bydelssentrum. Funnene fra metodene viser at utformingen består av fasadetersklene, veinett, uteparkering og de mindre elementene i byrommet. Sammen påvirker de bruken etter hvordan og i hvilken grad de aktiviserer med brukeren. Fasadetersklene påvirker igjennom graden de aktiviserer eller ikke aktiviserer med brukeren. Hvordan veinettet prioriteres og plasseres påvirker hvor brukeren kan bevege seg og opplevelsen av trygghet. De mindre elementene brukes til forskjellige oppholdsplasser og tilrettelegge for forskjellige aktiviteter, men må plasseres på en gjennomtenkt måte i byrommet etter ønsket bruk. Typen funksjoner i Hillevåg og Madla bydelssentrum påvirker også bruken i form av antall brukere, hvor og når man i byrommet får bevegelsesmønstre. Dette indikerer at plassering av funksjoner også bør tas hensyn til i planlegging og utvikling av bydelssentrum. Høyere grad av tilrettelegging for ønsket bruk og brukere, gir høyere forekomst. Det er forbedringspotensial for begge bydelssentrum når det gjelder utforming som tilrettelegger for variert bruk. Det fremstår i tråd med planer å øke fokuset på å lage bydelssentrummene til gode møteplasser, men det er også av den grunn overraskende lite fokus på løsninger for utforming med tanke på bruk fra før. Fra kunnskap om byrom i metodene kan man si at Hillevåg og Madla bydelssentrum trenger større grad av gjennomtenkt utforming som tar hensyn til en stor variasjon av brukere og aktiviteter. Dette for å gi rom til mangfoldig bruk, slik at byrommet blir en møteplass for alle

Jo flere vi er sammen. Fortellinger om endring i flerfamiliegrupper i møte med vold i nære relasjoner

Tema for denne studien er flerfamiliegrupper som arbeidsform i møte mod vold i nære relasjoner. Familiekontoret i Kristiansand har, i nært samarbeid med ABUP, Sørlandet sykehus, opparbeidet seg flere års erfaring med flerfamiliegrupper som terapiform i sitt i møte med denne problematikken. Jeg har derfor valgt å forholde meg til flerfamiliearbeid som tar utgangspunkt i prinsippene de legger til grunn for sitt arbeid, såkalt Traumebevisst flerfamiliearbeid. Jeg var særlig interessert hva disse mødrene tenkte om denne behandlingsformen og hvordan eventuelle endringer skapes i en slik gruppe. Problemstillingen ble derfor som følger; «Hvilke fortellinger om endring kommer til uttrykk blant mødre som har deltatt i flerfamiliearbeid rettet mot vold i nære relasjoner?

Veien mot det digitale kontrollsamfunnet: Digital teknologi og makt i Gilles Deleuzes kontrollsamfunn

Denne oppgaven handler om kontrollsamfunnet som vokste fram omtrent etter slutten av andre verdenskrig. Deleuze utvikler idéen om kontrollsamfunnene i en forlengelse av Foucaults historiske periodisering som var basert på makt. Makt blir dermed et grunnleggende tema i denne oppgaven. For det første tar oppgaven for seg kontrollsamfunnet i forbindelse med den historiske utviklingslinjen av maktutøvelse fra suverenitetssamfunnet og fram til kontrollsamfunnet. Maktutøvelsen Foucault beskriver i de såkalte disiplineringssamfunnene var bundet til konkrete rom og preget av blant annet rigide tidsrammer – og skal sees i sammenheng med kapitalismens masseproduksjons- og ekspanderingsbehov på 1700- og 1800-tallet. For det andre handler oppgaven om sammenhengen mellom kontrollsamfunnet og digital teknologi. Det er nyttig å bruke begrepet digital teknologi, fordi det kaprer noe vesentlig både ved datamaskinene Deleuze hadde å forholde seg til på starten av nittitallet, og dagens stadig mer avanserte digitale maskiner, som bærbare PC-er og smartklokker. Flere kommentatorer, blant annet James Brusseau, har skapt tankevekkende diskusjoner om forskjellen på teknologien på nittitallet og teknologien drøye tretti år senere; samtidens forhold til avanserte, digitale maskiner aktualiserer momenter i Deleuzes kontrollsamfunn bedre enn noensinne.Filosofi mastergradsoppgaveFILO350MAHF-FIL