Cost-effectiveness of ranibizumab in treatment of diabetic macular oedema (DME) causing visual impairment : evidence from the RESTORE trial

Background/aims To evaluate the cost-effectiveness of ranibizumab as either monotherapy or combined with laser therapy, compared with laser monotherapy, in the treatment of diabetic macular oedema (DME) causing visual impairment from a UK healthcare payer perspective. Methods A Markov model simulated long-term outcomes and costs of treating DME in one eye (BCVA <= 5 letters) based on data from the RESTORE Phase III trial. Outcomes measured in quality-adjusted life-years (QALYs) were simulated for a 15-year time horizon based on 12-month follow-up from RESTORE and published long-term data. Costs included treatment, disease monitoring, visual impairment and blindness (at 2010 price levels). Results Ranibizumab monotherapy resulted in a 0.17 QALY gain at an incremental cost of 4191 pound relative to laser monotherapy, yielding an incremental cost-effectiveness ratio (ICER) of 24 pound 028. Probabilistic sensitivity analysis showed a 64% probability of being cost-effective at a threshold of 30 pound 000 per QALY. Combined ranibizumab and laser therapy resulted in a 0.13 QALY gain at an incremental cost of 4695 pound relative to laser monotherapy (ICER 36 pound 106; 42% probability of ICER <30 pound 000). Conclusions Based on RESTORE 1-year follow-up data, ranibizumab monotherapy appears to be cost-effective relative to laser monotherapy, the current standard of care. Cost-effectiveness of combination therapy is less certain. Ongoing studies will further inform on disease progression and the need for additional ranibizumab treatment

Lærebøger i skoleidræt – på vej mod ”idræt som undervisning”?

Behovet for at tydeliggøre uddannelsesdimensionen i skoleidræt og inddrage teori i den daglige undervisning er øget markant med indførelsen af vidensmål og en prøve i faget.Udviklingen skaber et behov for at flytte idrætsfaget fra at tage sig ud som idræt som træning til i højere grad at fremstå som idræt som undervisning.Artiklen præsenterer potentialer, som didaktiske læremidler til eleverne har, med henblik på at inddrage teori i idrætsundervisning i udskolingen – og dermed understøtte udviklingen henimod idræt som undervisning

Mathematical modelling of SARS-CoV-2 variant outbreaks reveals their probability of extinction

When a virus spreads, it may mutate into, e.g., vaccine resistant or fast spreading lineages, as was the case for the Danish Cluster-5 mink variant (belonging to the B.1.1.298 lineage), the British B.1.1.7 lineage, and the South African B.1.351 lineage of the SARS-CoV-2 virus. A way to handle such spreads is through a containment strategy, where the population in the affected area is isolated until the spread has been stopped. Under such circumstances, it is important to monitor whether the mutated virus is extinct via massive testing for the virus sub-type. If successful, the strategy will lead to lower and lower numbers of the sub-type, and it will eventually die out. An important question is, for how long time one should wait to be sure the sub-type is extinct? We use a hidden Markov model for infection spread and an approximation of a two stage sampling scheme to infer the probability of extinction. The potential of the method is illustrated via a simulation study. Finally, the model is used to assess the Danish containment strategy when SARS-CoV-2 spread from mink to man during the summer of 2020, including the Cluster-5 sub-type. In order to avoid further spread and mink being a large animal virus reservoir, this situation led to the isolation of seven municipalities in the Northern part of the country, the culling of the entire Danish 17 million large mink population, and a bill to interim ban Danish mink production until the end of 2021

Aeolus Toolbox for Dynamics Wind Farm Model, Simulation and Control

This paper presents the wind farm simulation model developed in the EU-FP7 project, AEOLUS. The idea is to provide a publicly available simulation package for researchers developing farm level con-trol solutions. With the software it is possible to auto generate a wind farm simulation model in Mat-lab/Simulink based on turbine parameters and farm geometry. The input to the farm simulator is power set points of individual turbines. Outputs from the farm simulation are power production, nacelle wind speed and fatigue loads (damage equivalent loads) of each turbine.

Verdsettelse av SAS AB

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2012Denne oppgaven er basert på problemstillingen: “Hva er verdien av det børsnoterte selskapet SAS AB?” Den 14. mai 2012 var SAS AB notert på Stockholm stock exchange med en aksjekurs på SEK 7,05. Det gir en selskapsverdi på 2 319 450 000 sek. Vi har gjennomført strategiske analyser og analyser av nøkkeltall, for å prøve å forstå hva som skaper verdi i selskapet. Vi har tatt den kunnskapen vi fikk gjennom analysene til anvendelse, sammen med ulike verdsettelsesmodeller for å finne det vi mener er ”riktig” selskapsverdi. Vi har valgt å basere vår verdsettelse hovedsakelig på DCF-modellen. For å kunne benytte denne modellen har vi regnet oss frem til et avkastningskrav på egenkapitalen og et avkastningskrav på totalkapitalen. Vi har benyttet CAPM-modellen for å komme frem til et avkastningskrav til egenkapitalen på 6,7663 %. Videre har vi benyttet oss av WACC-modellen for å fastsette avkastningskravet til totalkapitalen som vi fant å være 4,57 %. Avkastningskravet til totalkapitalen ble så brukt til å neddiskontere de fremtidige kontantstrømmene vi fant ved å sette opp et fremtidsregnskap. Ved å neddiskontere de fremtidige kontantstrømmene kom vi frem til at selskapet på verdsettelsesdatoen 14. mai i være øyne er verdt 6,45 sek. Det gir en selskapsverdi på SEK 2 122 050 000. Vi kan da se at vi har kommet frem til en verdi som ligger på 91,4 % av børskursen 14. mai. Det betyr en nedside på 8,6 %. Denne verdien har vi valgt å støtte opp med en sensitivitets analyse og en rimelighetsvurdering ved hjelp av flere ulike multiplikatormodeller. Dog støtter vi synet av at verdsettelse ikke er noen eksakt vitenskap, i tillegg er vår verdsettelse basert på store mengder subjektive antakelser. Dette gjør at vi ikke vil komme med noen kjøps- eller salgsanbefaling basert på denne oppgaven

1872

Der er almindelige og sjældne og næsten usandsynlige stormfloder. Vandstandene i den vestlige Østersø nåede nærmest vanvittige højder under stormfloden den 12.-13.november 1872 og forårsagede oversvømmelser langs mange danske kyster. Selvom det er længe siden, og der gennem tiden er skrevet meget om netop denne stormflod, har den stadig stor betydning. For hvad vil en tilsvarende stormflod have af konsekvenser i dag, og hvor stor er sandsynligheden for, at den indtræffer? Hvis stormflodens sandsynlighed ganges med dens konsekvenser, kan vi tale om en oversvømmelsesrisiko;en risiko, der kan opgøres økonomisk ud fra de skader, den forvolder tillige med fx tab af menneskeliv, som vi ikke i Danmark har tradition for at værdisætte. Når vi som kystsamfund, lokalt eller nationalt, vælger at beskytte os mod fremtidige stormfloder til et vist niveau, træffer vi også et valg om ”at løbe en risiko”. Vi oplevede det under Egon, under Bodil, 1.-2. November 2006 og ved andre lejligheder, at huse og heleboligkvarterer blev oversvømmet. Det vil ske igen. Mens vandstandene under de nævnte hændelser tilsyneladende var ekstreme i flere af de berørte områder, viser historien også, at skaderne selvfølgelig langt hen ad vejen forårsages af, at vi har valgt at bo og leve i lavtliggende kystområder. I forhold til enkeltejendomme er det måske de almindelige og halvsjældne stormfloder, der skal ydes beskyttelse imod, mens der i forhold til større byområder og infrastruktur som motorveje, jernbaner og metrolinjerbør gøres helt andre overvejelser om konsekvenserne af de næsten usandsynligestormfloder. Og hvor usandsynlig eller sjælden var 1872 stormfloden egentlig? Me dudgangspunkt i 1872 stormfloden diskuteres, hvordan vi – ikke mindst set i lyset af klimaændringer og havstigninger, kan øge videngrundlaget forud for de næste næstenusandsynlige hændelser og håndtere denne udfordring