Fiskebestandane i Syndle og Vigelandsvatn, Aust-Agder - frå sterkt forsuringskadde til tette bestander etter kalking

Årsliste 2004Innsjøane Syndle (6,04 km²) og Vigelandsvatn (1,56 km²) ligg i det forsura Rorevassdraget i Grimstad i Aust-Agder. Forsuring medførte at mange fiskebestandar i vassdraget døde ut på 1960- og 1970-tallet. Kalking frå 1985 har heva pH-verdiane i vassdraget opp mot eller over pH 6,0 og det har ført til reetablering av fleire fiskebestandar i seinare år. Syndle er prøvefiska i 1991, 1994 og 1999. På prøvefisket i 1999 vart det fanga 445 tryter, 1 sik og 2 gjedder. Tryta var i aldersgruppene 0+ - 7+. Veksten stagnerte i underkant av 20 cm. Frå 1994 til 1999 minka veksten hhv. 1,4, 2,6, 4,7 og 7,0 cm for kvar av dei fire fyrste åra. Som følgje av kalkinga auka fangst pr. innsats frå 0,5 tryte i 1991 til 41,2 i 1994 og 48,2 i 1999. Vigelandsvatn er prøvefiska i 1991, 1995 og 2000. Fangsten på prøvefisket i 2000 var 32 aure og 314 tryter. Det var aure i aldersgruppene 1+, 3+ og 6+. Veksten var ganske god, og låg på same nivået som i 1991. Under prøvefisket i 1995 var veksten derimot markert dårlegare enn i 1991 og 2000. Fangst pr. innsats av aure gjekk ned, frå 6,0 i 1991, til 4,1 i 1995 og 3,6 i 2000. I Vigelandsvatn vart det gjennomført uttynningsfiske i 1998-2002, i 1998-2000 med garn og teiner, og i 2001-2002 med storruse. Det vart tatt ut hhv. 88,8 kg, 635,7 kg og 105,0 kg fisk i 1998-2000, tilsvarande 0,57, 4,08 og 0,67 kg/ha/år. I storrusa vart det i 2001-2002 tatt ut 355,0 kg og 374,2 kg, eller 2,28 og 2,40 kg/ha/år. Tryte i aldersgruppe 1+ hadde 2,5 cm betre vekst i Vigelandsvatn i forhold til i Syndle. Ei sannsynleg forklaring er at utfiskinga i 1998-2002 har hatt ein positiv effekt på fisken i Vigelandsvatnet. For å få ein god vekstrespons på fisken i Vigelandsvatn trengst det anslagsvis eit uttak på 1-2 kg/ha/år av aure og 2-3 kg/ha/år av tryte.Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelinge

Prøvefiske i 2005 i Grindheimsvannet, Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet, Vest-Agder, i samband med kalking

Årsliste 2007I 1982 vart Grindheimsvatnet, Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet i Audnedal kommune i Vest-Agder prøve-fiska i samband med foreståande kalking. Da var Øvre og Ytre Øydnavatnet markert påverka av forsuring. I 2005 vart innsjøane prøvefiska på nytt for å fastslå stoda for fiskebestandane, særleg korleis det var med røyra. Prøvefisket vart gjennomført med Nordiske garn etter standardisert opplegg. Grindheimsvatnet: Fangsten av aure var under middels. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var relativt dårleg med 0,93. Fangsten av skjebbe var låg. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var 1,24 (utanom ei stor skjebbe). Øvre Øydnavatnet: Fangsten av aure var middels. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var relativt dårleg med 0,95. Ytre Øydnavatnet: Fangsten av aure var under middels. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var middels med 0,99. Fangsten av røyr var svært låg. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var dårleg med 0,79. Skjebbe hadde ikkje vandra ned frå Grindheimsvatn og reetablert seg i Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet. Røyra i Ytre Øydnavatnet har overlevd forsuringa, truleg på grunn av kalking. Det er i dag ein tunn, men tilsynelatande ung bestand av røyr i innsjøenDirektoratet for naturforvaltnin

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Molands- og Langangsvassdraget i Aust-Agder - næringsstofftilførsler, vannkvalitet, plankton og fiskebestander

Molands- og Langangsvassdraget er undersøkt i 1994-1996 mht. vannkvalitet, plankton, fiskebestander og næringssalttilførsler. I følge SFTs klassifiseringssystem må vannkvaliteten på de ulike stasjonene i vassdragene karakteriseres som "mindre god " til "dårlig" mht virkninger av næringssalter, "mindre god " til "nokså dårlig "mht. tarmbakterier, og "god " til "nokså dårlig" mht surhet. Sedimentene i Molandsvatn så ut til å ha meget høye konsentrasjoner av disykliske aromatiske hydrokarboner som er indikator på oljeforurensning. Det er beregnet en fosfortilførsel til Molandsvatn og Langangsvatn på hhv 730 og 1040 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til omkring 65%. De totale nitrogentilførslene er beregnet til 23,1 tonn for Molandsvatn og 32,7 tonn for Langangsvatn. Nitrogenbidraget fra lokale kilder er anslått til 40 %. Under elektrofiske i tilløpsbekker til Molandsvatn under tørrværsperioden i august 1995 ble det registrert fisk i Tveitebekken, Skjulestadbekken, Brekkeelva, Moenbekken og Våjebekken. Ved prøvefiske av Molandsvatn i september 1995 ble det fanget 6 aure, 821 tryte(abbor) og 49 suter. Det ble dermed fanget færre aure, men flere tryter (abbor) og suter enn ved prøvefisket i 1985/86.Arendal kommun

Active management of marine values in the coastal zone

The report gives an overview of activities, methods and preliminary results for the two municipalities involved, Tvedestrand and Lindesnes. The Ministry for Fisheries and Coastal affairs proclaimed 20.06.2012 the establishment of four zones for conservation and one no-catch zone in the municipality of Tvedestrand. Through test fishing during the last 3 years, there are now a good documentation of the chosen key-species (cod and lobster). Some documentation of biodiversity, specially on fish, has been performed using photo- and video-systems. There will be done a survey of flat oysters in 2013. After a local hearing, the municipality of Lindesnes this autumn sent a suggestion of establishing a conservation zone for lobster by Kleppeskjær

Biologiske undersøkelser i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2000. Kalkingseffekter, vannkvalitet, fiskebestander, vegetasjon, bunndyr og dyreplankton

Årsliste 2001Biologiske undersøkelser er utført i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane. Alle innsjøene med unntak av Kvangrøvatnet i Fjaler kommune er kalket eller påvirket av oppstrøms kalking. Undersøkelsene omfattet prøvefiske i 15 av innsjøene, og videre vannkjemisk prøvetaking, bunndyr og dyreplankton. I åtte av innsjøene ble det gjort kartlegging av vannvegetasjonen med spesiell vekt på krypsiv. Målsetningen med prosjektet var å vurdere kjemiske og biologisk effekter av kalkingen, og komme med forslag til eventuelle endringer i kalkingsstrategien. Vannkvaliteten, representert ved utløpsprøver, var relativt god i de undersøkte innsjøene. Ingen av innsjøene hadde pH under 5,5 - de fleste hadde pH 6,0 - 6,5. Samtlige innsjøer hadde ANC-verdier over 10 µekv/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 1 - 15 µg/l. Det er viktig å merke seg at vannprøvene ble tatt i en periode på året hvor vannkvaliteten vanligvis er relativt god. Det ble fanget aure i samtlige av de prøvefiskede innsjøene - i Dingjevatnet og Brossvikvatnet i Gulen kommune ble det i tillegg fanget røye. Auretetthetene varierte en del, men var jevnt over gode. Kun seks av de undersøkte innsjøene hadde aurebestander med under middels tetthet: Atlevatnet, Fismavatnet, Krokevatnet, Kvangrøvatnet, Fagredalsvatnet og Bergsvatnet. På innløp Atlevatnet, innløp Fagredalsvatnet og utløpet av Bergsvatnet skilte fisken seg ut med forhøyede konsentrasjoner av gjellealuminium (snittverdier 131, 153 og 76 µg Al/g). For Torevatnet i Fjaler kommune og Skilbreida i Høyanger kommune anbefaler en å avslutte innsjøkalkingen, men fortsette med kalking av gytebekkene For de øvrige innsjøene anbefaler en at dagens kalkingsstrategi fortsetter.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinge

Total Catch of a Red-Listed Marine Species Is an Order of Magnitude Higher than Official Data

Accurate information on total catch and effort is essential for successful fisheries management. Officially reported landings, however, may be underestimates of total catch in many fisheries. We investigated the fishery for the nationally red-listed European lobster (Homarus gammarus) in south-eastern Norway. Probability-based strip transect surveys were used to count buoys in the study area in combination with catch per unit effort data obtained independently from volunteer catch diaries, phone interviews, and questionnaires. We estimate that recreational catch accounts for 65% of total catch in the study area. Moreover, our results indicate that only a small proportion (24%) of lobsters landed commercially were sold through the legal market and documented. Total estimated lobster catch was nearly 14 times higher than reported officially. Our study highlights the need for adequate catch monitoring and data collection efforts in coastal areas, presents a clear warning to resource managers that illegal, unreported and unregulated (IUU) fisheries in coastal areas should not be ignored, and shows the potential impact of recreational fisheries

Routing of western Canadian Plains runoff during the 8.2 ka cold event

The collapse of the Laurentide Ice Sheet over Hudson Bay ∼8.47 ka allowed the rapid drainage of glacial Lake Agassiz into the Labrador Sea, an event identified as causing a reduction in Atlantic meridional overturning circulation (AMOC) and the 8.2 ka cold event. Atmosphere-ocean models simulations based on this forcing, however, fail to reproduce several characteristics of this event, particularly its duration. Here we use planktonic foraminifera U/Ca records to document the routing of western Canadian Plains runoff that accompanied ice-sheet collapse. Geochemical modeling of the ∼7 nmol/mol increase in U/Ca at the opening of Hudson Bay indicates an increase in freshwater discharge of 0.13 ± 0.03 Sverdrups (106 m3 s−1) from routing, a sufficient magnitude to cause an AMOC reduction. We suggest that this routing event suppressed AMOC strength for several centuries after the drainage of Lake Agassiz, explaining multi-centennial climate anomalies associated with the 8.2 ka cold event

The role of clathrin in post-golgi trafficking in toxoplasma gondii

Apicomplexan parasites are single eukaryotic cells with a highly polarised secretory system that contains unique secretory organelles (micronemes and rhoptries) that are required for host cell invasion. In contrast, the role of the endosomal system is poorly understood in these parasites. With many typical endocytic factors missing, we speculated that endocytosis depends exclusively on a clathrin-mediated mechanism. Intriguingly, in Toxoplasma gondii we were only able to observe the endogenous clathrin heavy chain 1 (CHC1) at the Golgi, but not at the parasite surface. For the functional characterisation of Toxoplasma gondii CHC1 we generated parasite mutants conditionally expressing the dominant negative clathrin Hub fragment and demonstrate that CHC1 is essential for vesicle formation at the trans-Golgi network. Consequently, the functional ablation of CHC1 results in Golgi aberrations, a block in the biogenesis of the unique secretory microneme and rhoptry organelles, and of the pellicle. However, we found no morphological evidence for clathrin mediating endocytosis in these parasites and speculate that they remodelled their vesicular trafficking system to adapt to an intracellular lifestyle