Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2019 - Framdriftsrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til begynnelsen av august. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjøørret fra Sørlandet til Nordmøre i 2019. Resterende og kvalitetssikrede data fra hele kysten vil bli presentert i en sluttrapport i løpet av høsten 2019. I årets NALO økes innsatsen på overvåking av laks ytterligere. Dette gjøres ved å sette inn et ekstra fartøy til tråling etter utvandrende laks og ved testing av nye passive lakseruser i to fjordsystemer. Innsatsen på rusefangst av sjøørret reduseres samtidig noe i tid og konsentreres i perioden under og like etter forventet smoltutvandring fra elvene i området. Samtidig opprettes helårig overvåking av sjøørret på enkelte stasjoner på Vestlandet og i Troms. Foreløpige data fra laks og sjøørret i 2019 indikerer et generelt lavt smittepress på Sørlandet, men med en økning i området rundt Flekkefjord. I Rogaland og Hardanger indikerer de foreløpige data et lavt til moderat smittepress på utvandrende laks og beitende sjøørret. I Nordhordland og Sogn og Fjordane indikerer de foreløpige data på høyt smittepress på både utvandrende laks og beitende sjøørret. Videre nordover er data tilgjengelig noe seinere, men indikerer et moderat til høyt smittepress på vill laksefisk i Romsdalsfjorden.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2018 - Sluttrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2018 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet. Det var like stor vekt på utvandrende laksesmolt som i 2017, men økt innsats på sjøørret, med fiske i alle de 13 produksjonsområdene i to runder på to uker. Feltarbeidet i NALO startet 30. april i Sør-Norge og ble avsluttet 12. august i Finnmark. I ca. fire uker ble det utført pelagisk tråling etter utvandrende laksesmolt i henholdsvis; Rogaland, Hardanger, Sognefjorden, Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og Altafjorden. Grunnet sen smoltutvandring ble tråling i Alta forskjøvet med vel en uke. Ruse/garnfangst av sjøørret ble gjennomført i to perioder på en rekke stasjoner langs hele kysten. Første periode ble gjennomført kort tid etter forventet utvandringstidspunkt for laksesmolt i området, og hadde som mål å kartlegge smittepresset av lakselus i dette tidsrommet. Videre ble periode to gjennomført omtrent en uke etter at første periode ble avsluttet. Det ble i tillegg benyttet vaktbur i en eller flere perioder i flere av de samme fjordsystemene som ble undersøkt med tråling, og i tillegg i ytre Namsenfjord/Vikna. Det er gjort en foreløpig vurdering av effekten på villfisk ved å bruke grensen mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt hos fisken som indikasjon på begynnende negativ fysiologisk effekt. En har benyttet begrepene lite, moderat og mye for å vurdere mengden lakselus registrert på villfisk i de ulike områdene. Resultatene og vurderingene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene.publishedVersio

Environmentally modulated repeat evolution of polymorphic Arctic charr life history traits

Sympatric Arctic charr, Salvelinus alpinus (L. 1758), morphs have flexible but repeated life history strategies tested across five Norwegian lakes. In several Scandinavian polymorphic Arctic charr populations differentiated by their diet and habitat use, a large littoral omnivorous (LO) morph commonly cooccurs with a smaller profundal spawning (PB/PZ) morph. A third, large piscivorous (PP) morph is also known to occur within a portion of Arctic charr populations in the profundal habitat along with the PB/PZ individuals. Life history traits, such as age at maturity, growth, and diet are known to differ among coexisting morphs. Notably, the PP morph was the longest morph with the oldest age at maturity while the PB/PZ morph showed the shortest lengths overall and youngest age with LO morph being intermediate in both traits. Growth parameters differed across all the morphs. When examining growth within morph groups, the LO morph was found to have different growth across all lakes, while similar reproductive investments and different energy acquisition patterns were seen within the PB/PZ and PP morphs. These results suggest repeat evolution in several life history strategies of reproductively isolated Arctic charr sympatric morphs, notably for the first time in the PP morph, while also highlighting the importance of the local environment in modulating life history traits

Contrasting patterns in trophic niche evolution of polymorphic Arctic charr populations in two subarctic Norwegian lakes

Parallelism in trophic niches of polymorphic populations of Arctic charr was investigated in two similar subarctic lakes, Tårnvatn and Skøvatn, in northern Norway. Analysis of eleven microsatellite loci confirmed, respectively, the existence of three and two genetically differentiated morphs. Three methods were used to describe their trophic niches: habitat choice and stomach contents for the recent feeding behaviour, and trophically transmitted parasites and stable isotopes (δ13C and δ15N) as proxies for the longer term trophic niche differences. The results showed a distinct segregation in trophic resource utilization of the different morphs. Tårnvatn has three morphs: a littoral omnivorous (LO), a small-sized profundal benthivorous (PB), and a large-sized profundal piscivorous (PP). In contrast, a novel Arctic charr morph was discovered in Skøvatn: a small-sized profundal zooplanktivorous-morph (PZ), which when compared to the sympatric LO-morph, had distinct stable isotope values and a contrasting parasite community. A parallelism in habitat choice and external morphology was found among the small-sized, deep-water morphs and between the upper-water, omnivorous LO-morphs in both lakes. There was a no parallel pattern in diet choice between the PB- and the PZ-morphs. These findings show how evolution can produce diverse outcomes, even among systems with apparently similar environmental and ecological conditions

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2019 - Framdriftsrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til begynnelsen av august. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjøørret fra Sørlandet til Nordmøre i 2019. Resterende og kvalitetssikrede data fra hele kysten vil bli presentert i en sluttrapport i løpet av høsten 2019. I årets NALO økes innsatsen på overvåking av laks ytterligere. Dette gjøres ved å sette inn et ekstra fartøy til tråling etter utvandrende laks og ved testing av nye passive lakseruser i to fjordsystemer. Innsatsen på rusefangst av sjøørret reduseres samtidig noe i tid og konsentreres i perioden under og like etter forventet smoltutvandring fra elvene i området. Samtidig opprettes helårig overvåking av sjøørret på enkelte stasjoner på Vestlandet og i Troms. Foreløpige data fra laks og sjøørret i 2019 indikerer et generelt lavt smittepress på Sørlandet, men med en økning i området rundt Flekkefjord. I Rogaland og Hardanger indikerer de foreløpige data et lavt til moderat smittepress på utvandrende laks og beitende sjøørret. I Nordhordland og Sogn og Fjordane indikerer de foreløpige data på høyt smittepress på både utvandrende laks og beitende sjøørret. Videre nordover er data tilgjengelig noe seinere, men indikerer et moderat til høyt smittepress på vill laksefisk i Romsdalsfjorden

Atteintes sexuelles sans violence sur mineurs de 15 ans (art. 227-26)

International audienc

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2019 : Sluttrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) ble i 2019 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet. Innsatsen ble noe økt på utvandrende postsmolt laks sammenlignet med tidligere år. Samtidig ble innsatsen på sjøørret/sjørøye mer konsentrert rundt tidspunktet for forventet smoltutvandring. Det er gjort undersøkelser med én eller flere metoder i samtlige 13 produksjonsområder langs kysten. Feltarbeidet i NALO startet 29. april i Sør-Norge og ble avsluttet 4. august i Finnmark. I ca. fire uker ble det utført pelagisk tråling etter utvandrende postsmolt laks i henholdsvis; Rogaland, Hardanger, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Altafjorden i Finnmark. I 2019 ble det også forsøkt fanget postsmolt laks med ruser ved enkelte stasjoner. Ruse/garnfangst av sjøørret/sjørøye ble hovedsakelig gjennomført i en perioder på tre sammenhengende uker på en rekke stasjoner langs hele kysten. Fangsten ble gjennomført kort tid etter forventet utvandringstidspunkt for smolt i området, og hadde som mål å kartlegge smittepresset av lakselus i dette tidsrommet. Ved noen stasjoner ble det også gjennomført en utvidet undersøkelse både i tiden før og etter perioden for smoltutvandring. Det ble i tillegg benyttet vaktbur i en eller flere perioder i flere av de samme fjordsystemene som ble undersøkt med tråling. I 2019 ble det funnet store forskjeller i de observerte påslagene av lakselus på vill laksefisk i både tid og rom. De største påslagene ble observert i området fra Vestlandet til Trøndelag. På Sørlandet og i Nord-Norge var påslagene generelt mindre selv om det det også var en del lokal variasjon i disse områdene. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer for de 13 produksjonsområder fra sør til nord. I tillegg er mer detaljerte resultater oppgitt i tabeller i et eget appendiks til rapporten. Den etablerte grensen for begynnende negativ fysiologisk effekt fra lakselus er på 0,1 lus per gram kroppsvekt, og er illustrert i de fleste figurer. I oppsummeringen er det gjort en helhetlig vurdering av lusesituasjonene på vill laksefisk langs hele kysten både i 2019 og i et litt lengre perspektiv. Det er ikke gjort noen forsøk på vurdering risiko for vill laksefisk i denne rapporten. Begrepene lite, moderat og mye benyttes for å illustrere forskjeller i tid og rom og er derfor ikke definert kvantitativt i denne rapporten. Resultatene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene, mens oppsummeringen er mer generell

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2018 - Sluttrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2018 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet. Det var like stor vekt på utvandrende laksesmolt som i 2017, men økt innsats på sjøørret, med fiske i alle de 13 produksjonsområdene i to runder på to uker. Feltarbeidet i NALO startet 30. april i Sør-Norge og ble avsluttet 12. august i Finnmark. I ca. fire uker ble det utført pelagisk tråling etter utvandrende laksesmolt i henholdsvis; Rogaland, Hardanger, Sognefjorden, Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og Altafjorden. Grunnet sen smoltutvandring ble tråling i Alta forskjøvet med vel en uke. Ruse/garnfangst av sjøørret ble gjennomført i to perioder på en rekke stasjoner langs hele kysten. Første periode ble gjennomført kort tid etter forventet utvandringstidspunkt for laksesmolt i området, og hadde som mål å kartlegge smittepresset av lakselus i dette tidsrommet. Videre ble periode to gjennomført omtrent en uke etter at første periode ble avsluttet. Det ble i tillegg benyttet vaktbur i en eller flere perioder i flere av de samme fjordsystemene som ble undersøkt med tråling, og i tillegg i ytre Namsenfjord/Vikna. Det er gjort en foreløpig vurdering av effekten på villfisk ved å bruke grensen mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt hos fisken som indikasjon på begynnende negativ fysiologisk effekt. En har benyttet begrepene lite, moderat og mye for å vurdere mengden lakselus registrert på villfisk i de ulike områdene. Resultatene og vurderingene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene