Factors & Risks Associated with Adolescents Late Entry into Prenatal Care

Prenatal care is a type of preventative health care for pregnant women that is typically initiated in the first trimester. However, when prenatal care is inadequate, initiated past the first trimester or missed, the mother and fetus experience an increased risk for preterm delivery. Adolescents are apart of a specific subgroup of pregnant women that are at a higher risk for adverse outcomes during pregnancy due to knowledge deficits. Therefore, adolescents are especially likely to receive inadequate prenatal services. Numerous studies have been conducted to discover the result of inadequate prenatal care; however, not as many studies explore the factors associated with late entry or lack of entry into prenatal care for adolescents. These factors need to be identified so care providers can accurately identify pregnant adolescents who are at the greatest risk for receiving inadequate care so that they can attempt to prevent preterm births.https://scholar.dominican.edu/ug-student-posters/1071/thumbnail.jp

Tilrettelegging av språkmiljø for elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon på tilrettelagte avdelinger og i ordinær skole.

Denne oppgaven har til hensikt å belyse problemstillingen «Hvordan kan man tilrettelegge for gode språkmiljø i skolen for elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon?». Metodisk tilnærming Masterprosjektet har en kvalitativ metodisk tilnærming. Studien bygger på 6 semistrukturerte intervju med ansatte i grunnskolen med flere års erfaring med tilrettelegging av språkmiljø for elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Resultater Funnene i dette prosjektet viser at det er flere faktorer som påvirker tilretteleggingen av språkmiljø for elever med behov for ASK. Intervjupersonene trekker spesielt fram dette som faktorer som påvirker språkmiljøet: • Skoleleders holdninger til ASK kan virke hemmende eller fremmende for språkmiljøet. • Kompetanse og ferdigheter i ASK hos kommunikasjonspartnerne er viktig for å få til en god kommunikasjon. • Evnen til å kunne være gode språkmodeller og vise hvordan eleven kan bruke kommunikasjonsløsningen sin. • Viktigheten av å ha kommunikasjonsmaterialet tilgjengelig for eleven til enhver tid. Intervjupersonene trekker fram disse faktorene som hemmende for utvikling av gode språkmiljø: • Det er vanskelig å få alle ansatte på skolen til å ta i bruk ASK. • Intervjupersonene savner tid til å samarbeide med andre ansatte rundt eleven, blant annet kontaktlærer og assistenter. • Intervjupersonene føler seg alene om ansvaret for eleven som bruker ASK

To ulike utdanninger for skolens mellomtrinn. Er det samsvar mellom planverk og praksislæreres erfaringer med studentenes kompetanser på 1-7 og 5-10 utdanningene?

I 2010 ble det ved UiT Norges arktiske universitet startet opp et nasjonalt pilotprosjekt (Pilot i Nord) med 5-årige integrerte masterutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. I denne kvalitative sammenligningsstudien har vi intervjuet åtte praksislærere på mellomtrinnet (trinn 5-7) med veiledningserfaring fra begge disse utdanningene og undersøkt om de opplever kompetanseforskjeller mellom studentgruppene. For å belyse eventuelle forskjeller, har vi også gjort en sammenligning av utdanningene og en dokumentanalyse av emneplanene for pedagogikkfaget i begge utdanningene. Analysene viser at utdanningene var ulike blant annet når det gjaldt antall og omfang av skolefag og størrelse på pedagogikkfaget. Utdanningen for trinn 1-7 har et sterkt fokus mot pedagogikk og elevkunnskap, mens 5-10 utdanningen fokuserer mer på fag og fagdidaktikk. Praksislærerne erfarer fra praksisopplæringen at studentene ved 5-10 utdanningen har høyere faglig kompetanse, interesse for og identitet til sine valgte fag sammenlignet studenter fra 1-7 utdanningen. Studentene ved 1-7 utdanningen derimot oppleves å ha noe bedre teoretisk grunnlag i pedagogikk og elevkunnskap, og de fokuserer mer på pedagogiske prinsipper i praksisopplæringen. Praksislærerne erfarer også at det er forskjell i holdninger mellom studentgruppene til å undervise i fag i praksisopplæringen som de ikke har fått undervisning i på campus. Studentene ved 5-10 utdanningen er mer motvillige til dette. Studien viser at det er samsvar mellom oppbygging og innhold i de to utdanningene og hvilke kompetanser praksislærerne erfarer at studentene har. Denne artikkelen er i så måte et bidrag i debatten knyttet til hvordan ulike lærerutdanningsmodeller bidrar til studentenes kompetanser

Endringer i lærerstudenters kompetanser? En casestudie fra en ny lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet

From 2017 the Norwegian teacher education in primary and lower secondary school will be a five-year master education. UiT - The Norwegian Arctic University started a master education already in 2010. The main differences between the old and new program are: increased credits in both pedagogy and the master subject, more emphasize on pedagogical content knowledge (PCK) and more focus on the master subject early in the education. In this case study, teacher supervisors evaluate students’ knowledge in their school practice. All teacher supervisors in the study with practice from both former and new education, experienced that the master students had increased subject matter knowledge and PCK. These changes in preservice teacher knowledges can possibly be explained by changes in the education program. Our results show that early emphasize on subject, increased focus on PCK and subject matter knowledge are important features in the development of the pre-service teachers’ professional knowledge

Quality of beginner pre-service teachers’ science instruction

Abstract Teachers’ instructional quality is important for students’ learning outcomes, but re­search on beginner middle school pre-service teachers’ (PSTs’) instructional quality and development is limited. In this case study, we investigated the quality of science instruction for beginner PSTs. All the 21 science lessons of six PSTs during the school practicum in their first year in a teacher education program were video-recorded. Video data were analyzed using categories from the Linking Instruction in Science and Student Impact observation manual. Our analysis focused on crucial aspects of quality science instruction: cognitive activation, discourse features, instructional clarity, and scientific inquiry. Studied as one case, the six PSTs showed surprisingly high scores for categories related to student-centered teaching and practical activities with connections to science concept learning. However, the PSTs only challenged students intellectually to a moder­ate degree and rarely performed inquiry-based teaching. In addition, their represen­tations of science content varied greatly in terms of quality. The results are discussed and implications for teacher education are outlined.Læreres undervisningskvalitet er viktig for elevers læringsutbytte, men det finnes lite forskning på lærerstudenters undervisning tidlig i utdanningsløpet og utvikling av denne. I denne kasusstudien undersøkte vi kvaliteten på lærerstudenters naturfagunder­visning tidlig i utdanningen. Vi filmet alle de 21 naturfagtimene til seks lærerstudenter som var i praksis i sitt første studieår. Videodata ble analysert med kategorier fra LISSI-prosjektets (Linking Instruction in Science and Student Impact) observasjonsmanual. Analysene fokuserte på sentrale aspekter av undervisningskvalitet i naturfag: kognitiv aktivering, tilrettelegging for diskusjon, tydelig undervisning og naturfaglig utforsking. Sett som ett kasus viste de seks lærerstudentene overraskende høye skårer for kategorier relatert til elevsentrert undervisning, og gjennomførte praktiske aktiviteter som var koblet til læring av naturfagbegreper. Lærerstudentene utfordret likevel elevene bare i middels grad og gjennomførte sjelden utforskende undervisning. Det var også stor variasjon i kvaliteten på representasjoner av fagstoff. I artikkelen er resultatene diskutert og vi drar slutninger for lærerutdanning

Studying the quality of inquiry-based teaching in science classrooms. A systematic video study of inquiry-based science teaching in primary and lower-secondary schools

A large body of research has studied the role and potential ofinquiry to increase the quality of teaching in science education.While much of this existing research is based on internationallarge-scale assessment studies, we still lack a clear understandingof the factors that influence the quality of inquiry-based scienceteaching in actual classroom practices. In this paper, weoperationalise teaching quality through an observation manual,and we drew on this manual to systematically analyse video dataof instructional practices in 20 Norwegian science classrooms atthe primary and lower-secondary school level (73 observedlessons and about 450 students). We identified varying quality inthe individual inquiry phases and differences between primaryand lower-secondary schools. We observed that primary-schoolstudents collected and documented data more systematicallythan lower-secondary students and that consolidations wereslightly more emphasised and of higher quality at the lower-secondary than at the primary level. Moreover, ourfindingsindicate that inquiry-based teaching gave students more freedomto make their own choices and increased the quality of studentparticipation in the classroom. Based on ourfindings, we discusshow teachers can improve the quality of inquiry-based instructionand empower students in the classroo