Rett hjelp til rett tid: Kunnskapsgrunnlag for rusmelding, Oslo kommune

Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap. Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng. Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer, beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern. Kommunens ressurser innen rusfeltet bør målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig. Flere tjenester skal gis av bydel, og det må sikres at ressurser og kompetanse fordeles slik at dette blir ivaretatt. God livskvalitet forutsetter at grunnleggende behov er oppfylt. Alle har behov for et trygt sted å bo, meningsfullt innhold i hverdagen i form av arbeid, aktivitet og sosialt samvær. Det er avgjørende at alle opplever å være en del av fellesskapet og får mulighet til å bruke sine ressurser i nærmiljøet, på arbeidsplassen og i fritiden. Bydelene og de byomfattende etater må legge til rette for et strukturert samarbeid mellom kommunale aktører, frivillige og ideelle organisasjoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner for å sikre tilstrekkelig arbeids- og aktivitetstilbud. Det må legges til rette for brukermedvirkning, der brukers egne ressurser støttes under hele forløpet på en slik måte at livskvalitet bedres og tilbudene tilpasses brukers behov. Alle brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester skal tilbys koordinator. Andre brukere bør få tilbud om fast kontaktperson i bydel for å sikre tilstrekkelig og koordinert oppfølging. Koordinator og kontaktperson har ansvar for å motivere for, og utarbeide individuell plan sammen med bruker og andre aktuelle samarbeidspartnere. Elektronisk individuell plan bør benyttes som verktøy. Pårørende, og da særlig barn som pårørende til personer med rus eller psykiske helseutfordringer, har risiko for utvikling av helserelaterte problemer. Tilbudet til pårørende må styrkes, og det må være enklere for pårørende å få informasjon om eksisterende tilbud. Hvordan man blir møtt når man blir tilbudt eller oppsøker hjelp er avgjørende. For å få koordinert hjelp må flere instanser samordne og samarbeide om innsatsen. Det er derfor viktig at brukere, pårørende og fagfolk har oppdatert informasjon om rettigheter og tjenestetilbud. Å bli møtt med forståelse og tillit, der tjenestemottaker og tjenesteapparatet er på «samme lag» og man selv er med på å bestemme retning er ifølge brukere og pårørende viktig for å etablere gode relasjoner. Dette gjelder også for barn og unge. Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og/eller å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. I saker som gjelder barn og unge er det viktig at det er tydelig hvem og hvilken instans som har ansvaret slik at man forhindrer oppfølgingsbrudd. Bydelene bør ha en samhandlingsmodell og organisere seg på en slik måte at ansvar tydeliggjøres og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Barnehage, helsestasjon og skole er tjenester alle barn og unge og deres foreldre er i kontakt med. Disse kan i mange tilfeller være første instans som kan se og intervenere tidlig. Krenkelser i barndommen gir økt risiko for sykdom og andre problemer i voksen alder. Alle som jobber med barn og unge trenger kompetanse/kunnskap om hvordan man håndterer bekymring. Det er gode erfaringer med å tilby tjenester med lav terskel innenfor begynnende psykisk helse og rusproblematikk hos barn og unge. Bydelene og skolene må samarbeide tett om rusforebygging i nærmiljøet og i skolen. Ansatte i skolen og bydelene må ha tett dialog og kjennskap til hverandre og barn og unges utfordringer i skolemiljøet, og der de bor. Foresatte skal være en del av skolens rusforebyggende arbeid. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring og blir stående utenfor opplæring og arbeid over tid, har økt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det svært viktig å forebygge skolefrafall, og ha gode metoder for oppfølging hvis frafall er et faktum. Alle bydeler/sektorer bør ha ambulante/oppsøkende tjenester for barn og unge. Spesialisthelsetjenesten og bydelene må samarbeide om dette. Alle bydeler bør ha varierte fritidstilbud for barn og unge, der alle uavhengig av sosial bakgrunn og økonomi kan delta. Eldre er en særlig sårbar gruppe, og bydelene bør videreutvikle kompetanse om eldre, alkohol og legemidler. Tidlig intervensjon og screening er hensiktsmessige verktøy. Flere må få tilbud om egnet bolig med tilpasset booppfølging. Det må være lik tilgang til bolig uavhengig av bydelstilhørighet. Mange som er i behandling TSB eller i fengsel har ikke bolig stående klar når de er ferdig behandlet eller er ferdig med soning. Dette er svært uheldig og øker risikoen for tilbakefall. Det må sikres at brukeren får rett behandling til rett tid ut fra den enkeltes behov og ønsker. Overganger mellom ulike tjenester må koordineres bedre. Overgang mellom tilbud i spesialisthelsetjenesten, fengsel og bydelene er for mange en sårbar fase. Det er viktig å følge personer tettere opp i disse fasene. Tjenesteapparatet i kommunen må være involvert under behandling i spesialisthelsetjenesten. Bruker og brukerens behov må legge føringer for hvilke tilbud som tilbys, og tjenestene bør organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Det bør utformes operative samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å sikre likere og mer forutsigbar samhandling. Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten må være likeverdige samarbeidspartnere for å sikre at alle får rett hjelp til rett tid. Antall kommunale institusjonsplasser skal reduseres, og tilpasses personer med særskilte problemer og utfordringer. Prioriterte grupper vil være personer med dobbeltdiagnoser, eldre med somatiske tilleggsproblemer. I tillegg må det omfatte akutt- og korttidsplasser. Tilbudene må tilrettelegges slik at det er egne tilbud til kvinner, og det bør opprettholdes antall institusjonsplasser tilpasset unge/unge voksne med omfattende utfordringer og etablert rusproblem. Sentrumsarbeidet bør videreføres, og samarbeidet mellom bydelene og instansene som arbeider i sentrum må styrkes. Det må etableres møteplasser, felles forståelse for arbeidsmetoder og konkret samarbeid rundt den enkelte bruker. Aktørene i sentrum må bidra til at brukerne i større grad mottar helhetlige og langsiktige ordinære tjenester i bydel. Tilskuddsordningen bør brukes som virkemiddel for å koordinere tjenestene. Søknader om tilskudd knyttet til desentraliserte tilbud, som for eksempel arbeids- og aktivitetstilbud bør i denne sammenheng prioriteres. Personer som har et ønske om rusfrihet bør ha egne tilbud, og utvalgte tilbud bør desentraliseres. Dette kan gjerne være i et samarbeid mellom flere bydeler, og i samarbeid med frivillige- og ideelle organisasjoner. Oslo kommune bør videreutvikle overdoseforebyggende arbeid, med særlig fokus på yngre brukere av narkotiske stoffer. De yngste er vanskeligere å nå gjennom nåværende lavterskeltiltak for personer med rusmiddelproblemer. Dette kan blant annet gjøres gjennom en utvidelse av Ungdom og Rus ved Legevakten, og ved utvidelse av overdoseforebyggende arbeid blant oppsøkende tjenester i Oslo sentrum. Kommunen bør ha en overordnet plan for det overdoseforebyggende arbeidet, der satsingene integreres i bydelenes planverk

Failure to increase insulin secretory capacity during pregnancy-induced insulin resistance is associated with ethnicity and gestational diabetes

Objective To assess changes in insulin resistance and β-cell function in a multiethnic cohort of women in Oslo, Norway, from early to 28 weeks' gestation and 3 months post partum and relate the findings to gestational diabetes mellitus (GDM). Method Population-based cohort study of 695 healthy pregnant women from Western Europe (41%), South Asia (25%), Middle East (15%), East Asia (6%) and elsewhere (13%). Blood samples and demographics were recorded at mean 15 (V1) and 28 (V2) weeks' gestation and 3 months post partum (V3). Universal screening was by 75 g oral glucose tolerance test at V2, GDM with modified IADPSG criteria (no 1-h measurement): fasting plasma glucose (PG) ≥5.1 or 2-h PG ≥8.5 mmol/l. Homeostatic model assessment (HOMA)-β (β-cell function) and HOMA-IR (insulin resistance) were calculated from fasting glucose and C-peptide. Result Characteristics were comparable across ethnic groups, except age (South Asians: younger, P<0.001) and prepregnant BMI (East Asians: lower, P=0.040). East and South Asians were more insulin resistant than Western Europeans at V1. From V1 to V2, the increase in insulin resistance was similar across the ethnic groups, but the increase in β-cell function was significantly lower for the East and South Asians compared with Western Europeans. GDM women compared with non-GDM women were more insulin resistant at V1; from V1 to V2, their β-cell function increased significantly less and the percentage increase in β-cell function did not match the change in insulin resistance. Conclusion Pregnant women from East Asia and South Asia were more insulin resistant and showed poorer HOMA-β-cell function than Western Europeans

Lower cerebrospinal fluid/plasma fibroblast growth factor 21 (FGF21) ratios and placental FGF21 production in gestational diabetes

Objectives: Circulating Fibroblast Growth Factor 21 (FGF21) levels are increased in insulin resistant states such as obesity, type 2 diabetes mellitus and gestational diabetes mellitus (GDM). In addition, GDM is associated with serious maternal and fetal complications. We sought to study human cerebrospinal fluid (CSF) and corresponding circulating FGF21 levels in women with gestational diabetes mellitus (GDM) and in age and BMI matched control subjects. We also assessed FGF21 secretion from GDM and control human placental explants. Design: CSF and corresponding plasma FGF21 levels of 24 women were measured by ELISA [12 GDM (age: 26–47 years, BMI: 24.3–36.3 kg/m2) and 12 controls (age: 22–40 years, BMI: 30.1–37.0 kg/m2)]. FGF21 levels in conditioned media were secretion from GDM and control human placental explants were also measured by ELISA. Results: Glucose, HOMA-IR and circulating NEFA levels were significantly higher in women with GDM compared to control subjects. Plasma FGF21 levels were significantly higher in women with GDM compared to control subjects [234.3 (150.2–352.7) vs. 115.5 (60.5–188.7) pg/ml; P<0.05]. However, there was no significant difference in CSF FGF21 levels in women with GDM compared to control subjects. Interestingly, CSF/Plasma FGF21 ratio was significantly lower in women with GDM compared to control subjects [0.4 (0.3–0.6) vs. 0.8 (0.5–1.6); P<0.05]. FGF21 secretion into conditioned media was significantly lower in human placental explants from women with GDM compared to control subjects (P<0.05). Conclusions: The central actions of FGF21 in GDM subjects maybe pivotal in the pathogenesis of insulin resistance in GDM subjects. The significance of FGF21 produced by the placenta remains uncharted and maybe crucial in our understanding of the patho-physiology of GDM and its associated maternal and fetal complications. Future research should seek to elucidate these points

Precision Newborn Screening for Lysosomal Disorders

Purpose: The implementation of newborn screening for lysosomal disorders has uncovered overall poor specificity, psychosocial harm experienced by caregivers, and costly follow-up testing of false-positive cases. We report an informatics solution proven to minimize these issues. Methods: The Kentucky Department for Public Health outsourced testing for mucopolysaccharidosis type I (MPS I) and Pompe disease, conditions recently added to the recommended uniform screening panel, plus Krabbe disease, which was added by legislative mandate. A total of 55,161 specimens were collected from infants born over 1 year starting from February 2016. Testing by tandem mass spectrometry was integrated with multivariate pattern recognition software (Collaborative Laboratory Integrated Reports), which is freely available to newborn screening programs for selection of cases for which a biochemical second-tier test is needed. Results: Of five presumptive positive cases, one was affected with infantile Krabbe disease, two with Pompe disease, and one with MPS I. The remaining case was a heterozygote for the latter condition. The false-positive rate was 0.0018% and the positive predictive value was 80%. Conclusion: Postanalytical interpretive tools can drastically reduce false-positive outcomes, with preliminary evidence of no greater risk of false-negative events, still to be verified by long-term surveillance

Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study

Objective The International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups (IADPSG) recently proposed new criteria for diagnosing gestational diabetes mellitus (GDM). We compared prevalence rates, risk factors, and the effect of ethnicity using the World Health Organization (WHO) and modified IADPSG criteria. Methods This was a population-based cohort study of 823 (74% of eligible) healthy pregnant women, of whom 59% were from ethnic minorities. Universal screening was performed at 28±2 weeks of gestation with the 75 g oral glucose tolerance test (OGTT). Venous plasma glucose (PG) was measured on site. GDM was diagnosed as per the definition of WHO criteria as fasting PG (FPG) ≥7.0 or 2-h PG ≥7.8 mmol/l; and as per the modified IADPSG criteria as FPG ≥5.1 or 2-h PG ≥8.5 mmol/l. Results OGTT was performed in 759 women. Crude GDM prevalence was 13.0% with WHO (Western Europeans 11%, ethnic minorities 15%, P=0.14) and 31.5% with modified IADPSG criteria (Western Europeans 24%, ethnic minorities 37%, P< 0.001). Using the WHO criteria, ethnic minority origin was an independent predictor (South Asians, odds ratio (OR) 2.24 (95% confidence interval (CI) 1.26–3.97); Middle Easterners, OR 2.13 (1.12–4.08)) after adjustments for age, parity, and prepregnant body mass index (BMI). This increased OR was unapparent after further adjustments for body height (proxy for early life socioeconomic status), education and family history of diabetes. Using the modified IADPSG criteria, prepregnant BMI (1.09 (1.05–1.13)) and ethnic minority origin (South Asians, 2.54 (1.56–4.13)) were independent predictors, while education, body height and family history had little impact. Conclusion GDM prevalence was overall 2.4-times higher with the modified IADPSG criteria compared with the WHO criteria. The new criteria identified many subjects with a relatively mild increase in FPG, strongly associated with South Asian origin and prepregnant overweigh

Effects of early pregnancy BMI, mid-gestational weight gain, glucose and lipid levels in pregnancy on offspring’s birth weight and subcutaneous fat: a population-based cohort study

Background Maternal glucose and lipid levels are associated with neonatal anthropometry of the offspring, also independently of maternal body mass index (BMI). Gestational weight gain, however, is often not accounted for. The objective was to explore whether the effects of maternal glucose and lipid levels on offspring’s birth weight and subcutaneous fat were independent of early pregnancy BMI and mid-gestational weight gain. Methods In a population-based, multi-ethnic, prospective cohort of 699 women and their offspring, maternal anthropometrics were collected in gestational week 15 and 28. Maternal fasting plasma lipids, fasting and 2-hour glucose post 75 g glucose load, were collected in gestational week 28. Maternal risk factors were standardized using z-scores. Outcomes were neonatal birth weight and sum of skinfolds in four different regions. Results Mean (standard deviation) birth weight was 3491 ± 498 g and mean sum of skinfolds was 18.2 ± 3.9 mm. Maternal fasting glucose and HDL-cholesterol were predictors of birth weight, and fasting and 2-hour glucose were predictors of neonatal sum of skinfolds, independently of weight gain as well as early pregnancy BMI, gestational week at inclusion, maternal age, parity, smoking status, ethnic origin, gestational age and offspring’s sex. However, weight gain was the strongest independent predictor of both birth weight and neonatal sum of skinfolds, with a 0.21 kg/week increased weight gain giving a 110.7 (95% confidence interval 76.6-144.9) g heavier neonate, and with 0.72 (0.38-1.06) mm larger sum of skinfolds. The effect size of mother’s early pregnancy BMI on birth weight was higher in non-Europeans than in Europeans. Conclusions Maternal fasting glucose and HDL-cholesterol were predictors of offspring’s birth weight, and fasting and 2-hour glucose were predictors of neonatal sum of skinfolds, independently of weight gain. Mid-gestational weight gain was a stronger predictor of both birth weight and neonatal sum of skinfolds than early pregnancy BMI, maternal glucose and lipid levels

Rett hjelp til rett tid: Kunnskapsgrunnlag for rusmelding, Oslo kommune

Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap. Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng. Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer, beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern. Kommunens ressurser innen rusfeltet bør målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig. Flere tjenester skal gis av bydel, og det må sikres at ressurser og kompetanse fordeles slik at dette blir ivaretatt. God livskvalitet forutsetter at grunnleggende behov er oppfylt. Alle har behov for et trygt sted å bo, meningsfullt innhold i hverdagen i form av arbeid, aktivitet og sosialt samvær. Det er avgjørende at alle opplever å være en del av fellesskapet og får mulighet til å bruke sine ressurser i nærmiljøet, på arbeidsplassen og i fritiden. Bydelene og de byomfattende etater må legge til rette for et strukturert samarbeid mellom kommunale aktører, frivillige og ideelle organisasjoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner for å sikre tilstrekkelig arbeids- og aktivitetstilbud. Det må legges til rette for brukermedvirkning, der brukers egne ressurser støttes under hele forløpet på en slik måte at livskvalitet bedres og tilbudene tilpasses brukers behov. Alle brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester skal tilbys koordinator. Andre brukere bør få tilbud om fast kontaktperson i bydel for å sikre tilstrekkelig og koordinert oppfølging. Koordinator og kontaktperson har ansvar for å motivere for, og utarbeide individuell plan sammen med bruker og andre aktuelle samarbeidspartnere. Elektronisk individuell plan bør benyttes som verktøy. Pårørende, og da særlig barn som pårørende til personer med rus eller psykiske helseutfordringer, har risiko for utvikling av helserelaterte problemer. Tilbudet til pårørende må styrkes, og det må være enklere for pårørende å få informasjon om eksisterende tilbud. Hvordan man blir møtt når man blir tilbudt eller oppsøker hjelp er avgjørende. For å få koordinert hjelp må flere instanser samordne og samarbeide om innsatsen. Det er derfor viktig at brukere, pårørende og fagfolk har oppdatert informasjon om rettigheter og tjenestetilbud. Å bli møtt med forståelse og tillit, der tjenestemottaker og tjenesteapparatet er på «samme lag» og man selv er med på å bestemme retning er ifølge brukere og pårørende viktig for å etablere gode relasjoner. Dette gjelder også for barn og unge. Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og/eller å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. I saker som gjelder barn og unge er det viktig at det er tydelig hvem og hvilken instans som har ansvaret slik at man forhindrer oppfølgingsbrudd. Bydelene bør ha en samhandlingsmodell og organisere seg på en slik måte at ansvar tydeliggjøres og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Barnehage, helsestasjon og skole er tjenester alle barn og unge og deres foreldre er i kontakt med. Disse kan i mange tilfeller være første instans som kan se og intervenere tidlig. Krenkelser i barndommen gir økt risiko for sykdom og andre problemer i voksen alder. Alle som jobber med barn og unge trenger kompetanse/kunnskap om hvordan man håndterer bekymring. Det er gode erfaringer med å tilby tjenester med lav terskel innenfor begynnende psykisk helse og rusproblematikk hos barn og unge. Bydelene og skolene må samarbeide tett om rusforebygging i nærmiljøet og i skolen. Ansatte i skolen og bydelene må ha tett dialog og kjennskap til hverandre og barn og unges utfordringer i skolemiljøet, og der de bor. Foresatte skal være en del av skolens rusforebyggende arbeid. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring og blir stående utenfor opplæring og arbeid over tid, har økt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det svært viktig å forebygge skolefrafall, og ha gode metoder for oppfølging hvis frafall er et faktum. Alle bydeler/sektorer bør ha ambulante/oppsøkende tjenester for barn og unge. Spesialisthelsetjenesten og bydelene må samarbeide om dette. Alle bydeler bør ha varierte fritidstilbud for barn og unge, der alle uavhengig av sosial bakgrunn og økonomi kan delta. Eldre er en særlig sårbar gruppe, og bydelene bør videreutvikle kompetanse om eldre, alkohol og legemidler. Tidlig intervensjon og screening er hensiktsmessige verktøy. Flere må få tilbud om egnet bolig med tilpasset booppfølging. Det må være lik tilgang til bolig uavhengig av bydelstilhørighet. Mange som er i behandling TSB eller i fengsel har ikke bolig stående klar når de er ferdig behandlet eller er ferdig med soning. Dette er svært uheldig og øker risikoen for tilbakefall. Det må sikres at brukeren får rett behandling til rett tid ut fra den enkeltes behov og ønsker. Overganger mellom ulike tjenester må koordineres bedre. Overgang mellom tilbud i spesialisthelsetjenesten, fengsel og bydelene er for mange en sårbar fase. Det er viktig å følge personer tettere opp i disse fasene. Tjenesteapparatet i kommunen må være involvert under behandling i spesialisthelsetjenesten. Bruker og brukerens behov må legge føringer for hvilke tilbud som tilbys, og tjenestene bør organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Det bør utformes operative samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å sikre likere og mer forutsigbar samhandling. Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten må være likeverdige samarbeidspartnere for å sikre at alle får rett hjelp til rett tid. Antall kommunale institusjonsplasser skal reduseres, og tilpasses personer med særskilte problemer og utfordringer. Prioriterte grupper vil være personer med dobbeltdiagnoser, eldre med somatiske tilleggsproblemer. I tillegg må det omfatte akutt- og korttidsplasser. Tilbudene må tilrettelegges slik at det er egne tilbud til kvinner, og det bør opprettholdes antall institusjonsplasser tilpasset unge/unge voksne med omfattende utfordringer og etablert rusproblem. Sentrumsarbeidet bør videreføres, og samarbeidet mellom bydelene og instansene som arbeider i sentrum må styrkes. Det må etableres møteplasser, felles forståelse for arbeidsmetoder og konkret samarbeid rundt den enkelte bruker. Aktørene i sentrum må bidra til at brukerne i større grad mottar helhetlige og langsiktige ordinære tjenester i bydel. Tilskuddsordningen bør brukes som virkemiddel for å koordinere tjenestene. Søknader om tilskudd knyttet til desentraliserte tilbud, som for eksempel arbeids- og aktivitetstilbud bør i denne sammenheng prioriteres. Personer som har et ønske om rusfrihet bør ha egne tilbud, og utvalgte tilbud bør desentraliseres. Dette kan gjerne være i et samarbeid mellom flere bydeler, og i samarbeid med frivillige- og ideelle organisasjoner. Oslo kommune bør videreutvikle overdoseforebyggende arbeid, med særlig fokus på yngre brukere av narkotiske stoffer. De yngste er vanskeligere å nå gjennom nåværende lavterskeltiltak for personer med rusmiddelproblemer. Dette kan blant annet gjøres gjennom en utvidelse av Ungdom og Rus ved Legevakten, og ved utvidelse av overdoseforebyggende arbeid blant oppsøkende tjenester i Oslo sentrum. Kommunen bør ha en overordnet plan for det overdoseforebyggende arbeidet, der satsingene integreres i bydelenes planverk

Ethnic differences in neonatal body composition in a multi-ethnic population and the impact of parental factors: a population-based cohort study

Background: Neonates from low and middle income countries (LAMIC) tend to have lower birth weight compared with Western European (WE) neonates. Parental height, BMI and maternal parity, age and educational level often differ according to ethnic background, and are associated with offspring birth weight. Less is known about how these factors affect ethnic differences in neonatal body composition. Objectives: To explore differences in neonatal body composition in a multi-ethnic population, and the impact of key parental factors on these differences. Methods: A population-based cohort study of pregnant mothers, fathers and their offspring, living in Oslo, Norway. Gender- and gestational-specific z-scores were calculated for several anthropometric measurements, with the neonates of WE ethnic origin as reference. Mean z-scores for neonates with LAMIC origin, and their parents, are presented as outcome variables. Results: 537 singleton, term neonates and their parents were included. All anthropometric measurements were smaller in neonates with LAMIC origin. Abdominal circumference and ponderal index differed the most from WE (mean z-score: -0.57 (95% CI:-0.69 to -0.44) and -0.54 (-0.66 to -0.44), and remained so after adjusting for parental size. Head circumference and skin folds differed less, and length the least (-0.21 (-0.35 to -0.07)). These measures became comparable to WEs when adjusted for parental factors. Conclusions: LAMIC origin neonates were relatively “thin-fat”, as indicated by reduced AC and ponderal index and relatively preserved length and skin folds, compared with neonates with WE origin. This phenotype may predispose to type 2 diabetes. © 2013 Egge et al. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited

Predicting who fails to meet the physical activity guideline in pregnancy: a prospective study of objectively recorded physical activity in a population-based multi-ethnic cohort

Background A low physical activity (PA) level in pregnancy is associated with several adverse health outcomes. Early identification of pregnant women at risk of physical inactivity could inform strategies to promote PA, but no studies so far have presented attempts to develop prognostic models for low PA in pregnancy. Based on moderate-to-vigorous intensity PA (MVPA) objectively recorded in mid/late pregnancy, our objectives were to describe MVPA levels and compliance with the PA guideline (≥150 MVPA minutes/week), and to develop a prognostic model for non-compliance with the PA guideline. Methods From a multi-ethnic population-based cohort, we analysed data from 555 women with MVPA recorded in gestational week (GW) 28 with the monitor SenseWear™ Pro3 Armband. Predictor variables were collected in early pregnancy (GW 15). We organized the predictors within the domains health, culture, socioeconomic position, pregnancy, lifestyle, psychosocial factors, perceived preventive effect of PA and physical neighbourhood. The development of the prognostic model followed several steps, including univariate and multiple logistic regression analyses. Results Overall, 25 % complied with the PA guideline, but the proportion was lower in South Asians (14 %) and Middle Easterners (16 %) compared with Westerners (35 %). Among South Asians and Middle Easterners, 35 and 28 %, respectively, did not accumulate any MVPA minutes/week compared with 18 % among Westerners. The predictors retained in the prognostic model for PA guideline non-compliance were ethnic minority background, multiparity, high body fat percentage, and perception of few physically active friends. The prognostic model provided fair discrimination between women who did vs. did not comply with the PA guideline. Conclusion Overall, the proportion who complied with the PA guideline in GW 28 was low, and women with ethnic minority background, multiparity, high body fat percentage and few physically active friends had increased probability of non-compliance. The prognostic model showed fair performance in discriminating between women who did comply and those who did not comply with the PA guideline